LukasKapittel 10

Vis lignelsenHvem er min neste?

Lignelsen om den barmhjertige samaritan er Jesu svar på spørsmålet «Hvem er min neste?» Den utfordrer alle religiøse grenser og viser at kjærligheten ikke spør etter etnisitet eller religion - bare etter nød.

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Det største budetMML

Elsk Gud og din neste.

34Då farisearane fekk høyra at han hadde fått saddukearane til å teia, samla dei seg.

35Ein av dei, ein lovkunnig, ville setja han på prøve og spurde:

36«Meister, kva bod er det største i lova?»

37Han svara: «'Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit.'

38Dette er det største og første bodet.

39Men det andre er likt det: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.'

40Heile lova og profetane kviler på desse to boda.»

28Ein av dei skriftlærde kom bort til han. Han hadde høyrt ordskiftet og sett at Jesus svara dei godt. Han spurde han: «Kva bod er det første av alle?»

29Jesus svara: «Det første er: 'Høyr, Israel! Herren vår Gud, Herren er éin.

30Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit og av all di kraft.'

31Det andre er dette: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.' Det finst ikkje noko anna bod som er større enn desse.»

32Den skriftlærde sa til han: «Godt, meister! Det er sant det du seier, at han er éin, og at det ikkje finst nokon annan enn han.

33Og å elska han av heile hjarta og av all forstand og av all kraft, og å elska nesten sin som seg sjølv – det er meir verdt enn alle brennoffer og slaktoffer.»

34Då Jesus såg at han svara forstandig, sa han til han: «Du er ikkje langt frå Guds rike.» Og ingen våga å spørja han meir.

Lukas(du leser)

25Då stod ein lovkunnig opp og ville setja han på prøve. Han sa: «Meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

26Jesus sa til han: «Kva står skrive i lova? Korleis les du?»

27Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all krafta di og av alt vitet ditt, og nesten din som deg sjølv.»

28Jesus sa til han: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»

Etter dette peika Herren ut syttito andre òg, og sende dei ut to og to føre seg til kvar by og kvar stad han sjølv skulle koma.
Han sa til dei: «Hausten er stor, men arbeidarane er få. Be difor haustens herre om å senda ut arbeidarar til hausten sin.»
Ber ikkje med dykk pengepung, ikkje veske og ikkje skor, og hels ikkje på nokon langs vegen.
Når de kjem inn i eit hus, så sei først: 'Fred vere med dette huset!'
Og dersom det bur eit fredens barn der, skal freden dykkar kvila over han. Viss ikkje, skal han venda attende til dykk.
Bli verande i det same huset, og et og drikk det dei byd dykk, for arbeidaren er verd løna si. Flytt ikkje frå hus til hus.
Og når de kjem til ein by og dei tek imot dykk, så et det som blir sett fram for dykk.
Læk dei sjuke der, og sei til dei: 'Guds rike er kome nær til dykk.'
Men når de kjem til ein by og dei ikkje tek imot dykk, så gå ut på gatene og sei:
'Til og med støvet frå byen dykkar som har festa seg på føtene våre, tørkar vi av mot dykk. Men det skal de vita: Guds rike er kome nær.'
Eg seier dykk: Det skal gå Sodoma meir tolleg på den dagen enn den byen.
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hadde dei mektige gjerningane som har vorte gjorde hos dykk, hendt i Tyros og Sidon, så hadde dei for lenge sidan vendt om og sete i sekkestrie og oske.
Men Tyros og Sidon skal det gå meir tolleg på domedag enn dykk.
Og du, Kapernaum, skal du opphøgast til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støytast ned.
Den som høyrer på dykk, høyrer på meg. Den som avviser dykk, avviser meg. Og den som avviser meg, avviser han som har sendt meg.
Dei syttito kom tilbake med glede og sa: «Herre, til og med dei vonde åndene lyder oss i ditt namn!»
Han sa til dei: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit lyn.»
Sjå, eg har gjeve dykk makt til å trakka på ormar og skorpionar og over all krafta til fienden, og ingenting skal skada dykk.
Men gled dykk ikkje over at åndene underkastar seg dykk. Gled dykk heller over at namna dykkar er skrivne i himmelen.»
I same stunda jubla han i Den heilage ande og sa: «Eg prisar deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi du har løynt dette for vise og forstandige og openberra det for dei små. Ja, Far, for slik var din gode vilje.»
Alt er overgjeve til meg av Far min. Ingen veit kven Sonen er utan Faderen, og ingen veit kven Faderen er utan Sonen og den som Sonen vil openberra det for.»
Så vende han seg til læresveinane og sa til dei i einrom: «Sæle er dei auga som ser det de ser.
For eg seier dykk: Mange profetar og kongar ville sjå det de ser, men fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, men fekk ikkje høyra det.»
Då stod ein lovkunnig opp og ville setja han på prøve. Han sa: «Meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
Jesus sa til han: «Kva står skrive i lova? Korleis les du?»
Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all krafta di og av alt vitet ditt, og nesten din som deg sjølv.»
Jesus sa til han: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»
Men han ville rettferdiggjera seg sjølv og sa til Jesus: «Og kven er så nesten min?»
Jesus svara og sa: «Ein mann var på veg ned frå Jerusalem til Jeriko og fall i hendene på røvarar. Dei drog av han kleda, slo han og gjekk sin veg og lét han liggja att halvdød.
Så hende det at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekk forbi på andre sida.
Like eins kom ein levitt til staden. Han såg han og gjekk forbi på andre sida.
Men ein samaritan som var på reise, kom dit han låg. Då han såg han, fekk han inderleg medkjensle.
Han gjekk bort til han, helte olje og vin på såra hans og batt dei. Så lyfte han han opp på lastdyret sitt, førte han til eit herberge og stelte med han.
Dagen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: 'Stell med han, og det du legg ut meir, skal eg betala deg når eg kjem att.'
Kven av desse tre meiner du viste seg som ein neste for han som fall i hendene på røvarane?»
Han sa: «Den som viste miskunn mot han.» Då sa Jesus til han: «Gå du og gjer like eins.»
Medan dei var på vegen, kom han til ein landsby. Der tok ei kvinne som heitte Marta, imot han.
Ho hadde ei syster som heitte Maria. Ho sette seg ned ved føtene til Jesus og lydde på orda hans.
Men Marta var oppteken med alt som skulle stellast til. Ho kom bort og sa: «Herre, bryr du deg ikkje om at syster mi har late meg vera åleine om å tena? Sei til henne at ho skal hjelpa meg!»
Men Herren svara henne: «Marta, Marta, du gjer deg uro og strev med så mykje.
Men eitt er naudsynt. Maria har valt den gode delen, og den skal ikkje takast frå henne.»