LukasKapittel 10
Vis lignelsenHvem er min neste?
Lignelsen om den barmhjertige samaritan er Jesu svar på spørsmålet «Hvem er min neste?» Den utfordrer alle religiøse grenser og viser at kjærligheten ikke spør etter etnisitet eller religion - bare etter nød.
1
Den lovkyndiges spørsmål
v.252
3
4
Hvem er min neste?
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
v.295
6
7
8
9
10
11
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Det største budetMML
Elsk Gud og din neste.
MatteusMatt 22:34-40
34Då farisearane fekk høyra at han hadde fått saddukearane til å teia, samla dei seg.
35Ein av dei, ein lovkunnig, ville setja han på prøve og spurde:
36«Meister, kva bod er det største i lova?»
37Han svara: «'Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit.'
38Dette er det største og første bodet.
39Men det andre er likt det: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.'
40Heile lova og profetane kviler på desse to boda.»
MarkusMark 12:28-34
28Ein av dei skriftlærde kom bort til han. Han hadde høyrt ordskiftet og sett at Jesus svara dei godt. Han spurde han: «Kva bod er det første av alle?»
29Jesus svara: «Det første er: 'Høyr, Israel! Herren vår Gud, Herren er éin.
30Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit og av all di kraft.'
31Det andre er dette: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.' Det finst ikkje noko anna bod som er større enn desse.»
32Den skriftlærde sa til han: «Godt, meister! Det er sant det du seier, at han er éin, og at det ikkje finst nokon annan enn han.
33Og å elska han av heile hjarta og av all forstand og av all kraft, og å elska nesten sin som seg sjølv – det er meir verdt enn alle brennoffer og slaktoffer.»
34Då Jesus såg at han svara forstandig, sa han til han: «Du er ikkje langt frå Guds rike.» Og ingen våga å spørja han meir.
Lukas(du leser)
25Då stod ein lovkunnig opp og ville setja han på prøve. Han sa: «Meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
26Jesus sa til han: «Kva står skrive i lova? Korleis les du?»
27Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all krafta di og av alt vitet ditt, og nesten din som deg sjølv.»
28Jesus sa til han: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»
Etter dette peika Herren ut syttito andre òg, og sende dei ut to og to føre seg til kvar by og kvar stad han sjølv skulle koma.Skriv manuskript om dette verset
Μετὰ δὲ ταῦτα ἀνέδειξεν ὁ κύριος ⸀καὶ ἑτέρους ἑβδομήκοντα ⸀δύο καὶ ἀπέστειλεν αὐτοὺς ἀνὰ δύο ⸁δύο πρὸ προσώπου αὐτοῦ εἰς πᾶσαν πόλιν καὶ τόπον οὗ ἤμελλεν αὐτὸς ἔρχεσθαι.
Ingen orddata tilgjengelig
4Mos 11:16-17Moses valgte sytti eldste i Israel som fikk del i Ånden for å hjelpe ham – et mulig forbilde for Jesu utvelgelse av de sytti (to).2Mos 24:1Herren ba Moses komme opp med Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste. Tallet sytti knyttes til lederskap i Israel og kan ligge bak Jesu valg av sytti (to) utsendinger.1Mos 10:1-32Folkelistene i 1. Mosebok 10 nevner sytti (eller syttito) nasjoner, noe som kan peke mot at de syttito ble sendt ut som et tegn på evangeliets universelle rekkevidde.Luk 9:1-6Jesus sendte ut de tolv apostlene med fullmakt til å forkynne og helbrede – en tidligere parallell til utsendelsen av de syttito i Lukas 10.Mark 6:7Jesus sendte ut de tolv to og to, det samme mønsteret ('ἀνὰ δύο δύο') som brukes ved utsendelsen av de syttito.Luk 9:52Jesus sendte budbærere foran seg ('πρὸ προσώπου αὐτοῦ') til en samaritansk landsby for å forberede hans komme, et nært parallelluttrykk til Lukas 10:1.Mal 3:1Malaki profeterer: 'Se, jeg sender min budbærer foran meg for å rydde vei.' Uttrykket 'πρὸ προσώπου' brukes om forløpere som sendes i forveien, slik de syttito ble sendt forut for Jesus.Jes 40:3En røst roper om å rydde vei for Herren – et profetisk forbilde for tanken om utsendinger som går foran Herren for å forberede hans komme.Luk 10:17De syttito vender tilbake med glede og rapporterer at demonene underkaster seg i Jesu navn – den direkte oppfølgingen av utsendelsen i Lukas 10:1.Apg 13:2-3Den Hellige Ånd instruerer menigheten om å sende ut Barnabas og Saulus til misjonsarbeid – en fortsettelse av prinsippet om at Herren sender ut arbeidere parvis til forkynnelse.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Han sa til dei: «Hausten er stor, men arbeidarane er få. Be difor haustens herre om å senda ut arbeidarar til hausten sin.»Skriv manuskript om dette verset
ἔλεγεν ⸀δὲ πρὸς αὐτούς· Ὁ μὲν θερισμὸς πολύς, οἱ δὲ ἐργάται ὀλίγοι· δεήθητε οὖν τοῦ κυρίου τοῦ θερισμοῦ ὅπως ⸂ἐργάτας ἐκβάλῃ⸃ εἰς τὸν θερισμὸν αὐτοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 9:37-38Parallellsted i Matteus der Jesus sier nøyaktig det samme: «Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Dette er den nærmeste parallellen til Lukas 10:2.Joh 4:35-38Jesus bruker høstmetaforen i samtale med disiplene ved Sykars brønn: «Løft blikket og se på markene, de står alt hvite mot høst!» Han sender dem ut for å høste der andre har sådd, som utfyller bildet av den store høsten.Joel 3:13Joel bruker høstbildet eskatologisk: «Sving sigden, for grøden er moden!» Bildet av en stor høst som venter på arbeidere har røtter i det gammeltestamentlige profetiske språket om Guds dom og innhøsting.Ord 10:5Ordspråkene taler om den som samler om sommeren som en klok sønn, mens den som sover i høsttiden volder skam. Dette understreker det presserende ved høsten – arbeiderne må ikke være få eller sene.Luk 10:1Den umiddelbare konteksten: Jesus utpekte sytti(-to) andre og sendte dem ut to og to foran seg til alle byer og steder han selv ville komme til. Vers 2 er begrunnelsen for denne utsendelsen.Matt 9:36Bakgrunnen for høstutsagnet i Matteus: Jesus så folkemengdene og fikk medynk med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Dette viser motivasjonen bak bønnen om flere arbeidere.1Kor 3:6-9Paulus bruker jordbruksmetaforen om misjonsarbeidet: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst … vi er Guds medarbeidere, dere er Guds åkerland.» Arbeiderne i høsten er et gjennomgående bilde for evangeliets tjenere.Mark 6:7Jesus sendte de tolv ut to og to og ga dem myndighet over urene ånder. Parallell til utsendelsen i Lukas 10, der flere arbeidere sendes ut i høsten.2Tim 2:15Paulus formaner Timoteus til å være «en arbeider som ikke skammer seg, en som rett framlegger sannhetens ord.» Begrepet 'arbeider' (ἐργάτης) knyttes direkte til tjenesten i Guds rike, slik Jesus bruker det i Lukas 10:2.Rut 2:1-7Ruts innhøstingsscene er en bakgrunn for høstmetaforen: Rut ber om å få sanke aks etter høstfolkene. Bildet av innhøsting av mennesker bygger på den rike gammeltestamentlige høsttradisjonen.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Gå av stad! Sjå, eg sender dykk ut som lam midt blant ulvar.Skriv manuskript om dette verset
ὑπάγετε· ⸀ἰδοὺ ἀποστέλλω ὑμᾶς ὡς ἄρνας ἐν μέσῳ λύκων.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 11:6Jesaja profeterer om en fremtid der ulven skal bo sammen med lammet – en kontrast til Jesu bilde av disipler som lam midt blant ulver.Esek 2:3Esekiel blir sendt til et opprørsk folk, parallelt med at Jesus sender ut disiplene til et potensielt fiendtlig miljø.Matt 10:16Jesus bruker nøyaktig samme bilde når han sender ut de tolv: «Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver.» Dette er den nærmeste parallellen til Lukas 10:3.Joh 10:12Jesus taler om ulven som kommer og sprer fårene – samme billedbruk med sauer/lam og ulver som i utsendelsen av de sytti.Apg 20:29Paulus advarer om at «glupske ulver» skal komme inn blant menigheten – samme billedbruk om ulver som truer flokken.Matt 7:15Jesus advarer mot falske profeter som kommer i fåreklær, men innvendig er glupske ulver – samme ulv-sau-metaforikk.1Mos 49:27Benjamin beskrives som en ulv som river i stykker – et tidlig eksempel på ulven som bilde på fiendtlighet og fare, som gir bakgrunn for Jesu metafor.
Ingen manuskripter for dette verset
Ber ikkje med dykk pengepung, ikkje veske og ikkje skor, og hels ikkje på nokon langs vegen.Skriv manuskript om dette verset
μὴ βαστάζετε βαλλάντιον, μὴ πήραν, ⸀μὴ ὑποδήματα, καὶ μηδένα κατὰ τὴν ὁδὸν ἀσπάσησθε.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:9-10Jesus gir lignende instruksjoner til de tolv disiplene om ikke å ta med gull, sølv, kopper, veske, to kjortler, sandaler eller stav – parallell til instruksjonene til de sytti i Lukas 10:4.Luk 9:3Da Jesus sendte ut de tolv, ga han tilsvarende instruksjoner om ikke å ta med stav, veske, brød, penger eller ekstra klær – en nær parallell i Lukasevangeliet selv.Mark 6:8-9Markus' versjon av utsendelsen av de tolv inneholder lignende formaninger om å ikke ta med brød, veske eller penger, og å ha sandaler på seg – beslektet med reiseinstruksjonene i Lukas 10:4.Luk 22:35-36Jesus viser tilbake til utsendelsen og spør disiplene om de manglet noe da han sendte dem ut uten pung, veske og sko – en direkte tilbakevisning til Lukas 10:4.2Kong 4:29Elisja sender Gehasi og sier at han ikke skal hilse på noen han møter underveis – parallelt med Jesu befaling om ikke å hilse på noen langs veien.Luk 10:1Konteksten for verset: Jesus sender ut de sytti (eller syttito) to og to foran seg til hver by og hvert sted han selv ville komme til.Fil 4:6Paulus oppfordrer til ikke å bekymre seg for noe – lignende tillit til Guds forsørgelse som ligger bak Jesu instruksjoner om ikke å bære med seg pung og veske.Matt 6:25Jesu ord om ikke å bekymre seg for mat, drikke eller klær uttrykker det samme prinsippet om tillit til Guds omsorg som ligger bak instruksjonene i Lukas 10:4.
Ingen manuskripter for dette verset
Når de kjem inn i eit hus, så sei først: 'Fred vere med dette huset!'Skriv manuskript om dette verset
εἰς ἣν δʼ ἂν ⸂εἰσέλθητε οἰκίαν⸃ πρῶτον λέγετε· Εἰρήνη τῷ οἴκῳ τούτῳ.
Ingen orddata tilgjengelig
1Sam 25:6David instruerer sine menn om å hilse med fred («Shalom») når de kommer inn i et hus, noe som gjenspeiler den samme fredshilsenen Jesus befaler disiplene å gi.Jes 57:19Gud erklærer «Fred, fred» over den som er fjern og den som er nær. Dette er bakgrunnen for den messianske fredshilsenen som Jesus sender disiplene ut med.Matt 10:12-13Jesus gir tilsvarende instruksjoner til de tolv disiplene om å hilse huset med fred når de går inn, og at freden skal vende tilbake til dem hvis huset ikke er verdig. Paralleltekst til Lukas 10:5-6.Luk 10:6Fortsettelsen av verset: Hvis en fredens sønn er der, skal freden hvile over ham; hvis ikke, skal den vende tilbake til disiplene.Luk 9:4Jesus gir lignende instruksjoner ved utsendelsen av de tolv: de skal bli i det huset de går inn i. Samme mønster for misjonspraksis.4Mos 6:26Den aronittiske velsignelsen inkluderer at Herren skal gi fred, noe som danner grunnlaget for den bibelske praksisen med å velsigne med fred.Sal 122:7-8Salmisten ber om fred over Jerusalem og ønsker fred innenfor murene og lykke i borgene – den bibelske tradisjonen med å ønske fred over et sted og dets beboere.2Kor 13:11Paulus avslutter brevet med en formaning om å hilse hverandre, og sier «fredens Gud skal være med dere» – den apostoliske praksisen med fredshilsen som gjenspeiler Jesu oppdrag.1Pet 5:14Peter avslutter brevet med «Hils hverandre med kjærlighetens kyss. Fred være med dere alle som er i Kristus.» Fredshilsenen i den tidlige kirken har sin rot i Jesu instruksjon i Lukas 10:5.
Ingen manuskripter for dette verset
Og dersom det bur eit fredens barn der, skal freden dykkar kvila over han. Viss ikkje, skal han venda attende til dykk.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐὰν ⸂ᾖ ἐκεῖ⸃ υἱὸς εἰρήνης, ἐπαναπαήσεται ἐπʼ αὐτὸν ἡ εἰρήνη ὑμῶν· εἰ δὲ μήγε, ἐφʼ ὑμᾶς ἀνακάμψει.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 10:5Den foregående verset gir konteksten: disiplene skal si «Fred over dette huset!» – verset 6 forklarer hva som skjer med denne fredshilsenen avhengig av om en «fredens sønn» er der.Matt 10:13Jesus gir lignende instruksjoner i Matteus' utsendelsestale: dersom huset er verdig, skal freden komme over det, og hvis ikke, skal freden vende tilbake til disiplene. Samme prinsipp om fredens tilbakevending.Matt 10:12Konteksten for fredshilsenen ved inntreden i et hus i Matteus' versjon av utsendelsestalen.2Kong 4:26Elisja sender Gehasi med hilsenen «Fred være med deg!» – et eksempel på en fredshilsen som sendes til et hus, med tanken om at freden enten mottas eller ikke.Jes 55:11Guds ord skal ikke vende tomt tilbake, men fullføre det han sender det til. Parallell til tanken om at freden enten hviler på mottakeren eller vender tilbake til avsenderen.Sal 35:13Salmisten ber for andre, og bønnen vender tilbake til hans eget bryst om den ikke mottas – en parallell til at freden vender tilbake til disiplene dersom den ikke mottas.Luk 19:42Jesus gråter over Jerusalem og sier at det som tjener til fred, nå er skjult for deres øyne – et eksempel på at fredens tilbud ikke blir mottatt.Apg 13:46Paulus og Barnabas sier at Guds ord først måtte forkynnes for jødene, men siden de avviser det, vender apostlene seg til hedningene. Parallell tanke: budskapet tilbys, og avvisning fører til at det går videre.Apg 18:6Paulus rister støv av klærne sine og sier at ansvaret hviler på tilhørernes eget hode – lignende prinsipp om at forkynnerens ansvar opphører ved avvisning.
Ingen manuskripter for dette verset
Bli verande i det same huset, og et og drikk det dei byd dykk, for arbeidaren er verd løna si. Flytt ikkje frå hus til hus.Skriv manuskript om dette verset
ἐν αὐτῇ δὲ τῇ οἰκίᾳ μένετε, ἐσθίοντες καὶ πίνοντες τὰ παρʼ αὐτῶν, ἄξιος γὰρ ὁ ἐργάτης τοῦ μισθοῦ ⸀αὐτοῦ. μὴ μεταβαίνετε ἐξ οἰκίας εἰς οἰκίαν.
Ingen orddata tilgjengelig
5Mos 24:14-15Moses' lov påbyr at en arbeider skal få sin lønn samme dag – prinsippet om at arbeideren er verdig sin lønn, som Jesus her anvender på evangeliets forkynnere.3Mos 19:13Budet om ikke å holde tilbake en arbeiders lønn over natten reflekterer det samme prinsippet Jesus uttaler: arbeideren er sin lønn verdig.Matt 10:10-11I Matteus' utsendelsestale gir Jesus lignende instruksjoner til disiplene om å bli i det huset de kommer til og at arbeideren er sin mat verdig.1Kor 9:4-14Paulus argumenterer for at de som forkynner evangeliet har rett til å leve av evangeliet, og bruker prinsippet om at arbeideren fortjener sin lønn.1Tim 5:18Paulus siterer direkte dette utsagnet fra Jesus: «Arbeideren er sin lønn verdig», som et skriftord ved siden av 5 Mos 25:4.Luk 9:4Ved den første utsendelsen av de tolv ga Jesus lignende instruksjoner: «Bli i det huset dere kommer inn i, og dra ikke videre derfra» – parallelt med instruksjonen her.1Kor 10:27Paulus' råd om å spise det som settes frem for dere gjenspeiler Jesu instruksjon til disiplene om å spise og drikke det vertskapet tilbyr.5Mos 25:4«Du skal ikke binde munnen på oksen som tresker» – et prinsipp som underbygger Jesu utsagn om at arbeideren er verdig sin lønn, brukt av Paulus i 1 Tim 5:18 og 1 Kor 9:9.
Ingen manuskripter for dette verset
Og når de kjem til ein by og dei tek imot dykk, så et det som blir sett fram for dykk.Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἰς ἣν ἂν πόλιν εἰσέρχησθε καὶ δέχωνται ὑμᾶς, ἐσθίετε τὰ παρατιθέμενα ὑμῖν,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 10:4Tidligere i samme utsendelsestale sier Jesus at disiplene ikke skal hilse på noen underveis, noe som understreker den samme hastigheten og fokuset i oppdraget som ligger bak instruksjonen om å spise det som blir satt frem.Luk 10:5-7Jesus instruerer disiplene om å bli i det huset som tar imot dem og spise og drikke det de får, fordi arbeideren er sin lønn verdt. Vers 8 utvider dette fra hus til by – prinsippet om å ta imot det som tilbys gjelder også når en hel by tar imot dem.Luk 10:10-11Kontrastvers som beskriver hva disiplene skal gjøre når en by ikke tar imot dem – de skal gå ut og riste støvet av føttene. Dette er motsetningen til vers 8, der byen tar imot dem.Luk 9:4I utsendelsen av de tolv gir Jesus en lignende instruksjon om å bli i det huset de kommer til, noe som gjenspeiler den samme gjestfrihetspraksisen som i 10:8.1Kor 10:27Paulus gir råd om å spise det som settes frem uten å stille spørsmål av samvittighetshensyn. Prinsippet om å spise det som tilbys uten å være kresen har en parallell til Jesu instruksjon i Lukas 10:8.Matt 10:11I Matteus' versjon av utsendelsestalen gir Jesus lignende instruksjoner om å finne en verdig person i byen og bli der. Konteksten om å bli tatt imot i en by er den samme.1Mos 18:5Abraham tilbyr gjestfrihet til de tre gjestene og sier de kan styrke seg med mat. Å ta imot det som settes frem av en gjestfri vert er et gammeltestamentlig prinsipp for gjestfrihet.Matt 10:8Jesus sender ut de tolv og sier at de har fått for intet og skal gi for intet – prinsippet om gjensidighet i tjeneste og mottak ligger bak instruksjonen om å ta imot gjestfrihet.1Kong 17:10-11Enken i Sarepta setter frem det lille hun har for Elia, og han spiser det som tilbys. Profetens mottak av gjestfrihet er en gammeltestamentlig parallell til Jesu instruksjon.
Ingen manuskripter for dette verset
Læk dei sjuke der, og sei til dei: 'Guds rike er kome nær til dykk.'Skriv manuskript om dette verset
καὶ θεραπεύετε τοὺς ἐν αὐτῇ ἀσθενεῖς, καὶ λέγετε αὐτοῖς· Ἤγγικεν ἐφʼ ὑμᾶς ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:7-8Jesus gir de tolv disiplene samme oppdrag: å helbrede syke og forkynne at himmelriket er kommet nær, parallelt med utsendelsen av de sytti(-to) i Lukas 10.Luk 9:2Da Jesus sendte ut de tolv, ga han dem i oppdrag å forkynne Guds rike og helbrede syke – samme doble oppdrag som her i utsendelsen av de sytti(-to).Luk 10:11Neste vers gjentar budskapet om at Guds rike er kommet nær, men nå som en dom over de byene som avviser disiplene.Matt 3:2Johannes døperen forkynte det samme budskapet: «Himmelriket er kommet nær!» – det sentrale eskatologiske budskapet som Jesus og disiplene videreførte.Matt 4:17Jesus begynte sin offentlige tjeneste med å forkynne: «Himmelriket er kommet nær.» Disiplene i Lukas 10:9 forkynner det samme budskapet.Mark 1:15Markus' sammenfatning av Jesu forkynnelse: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær» – det samme kjernebudskapet disiplene skal forkynne.Luk 10:1Konteksten for utsendelsen: Jesus sender ut sytti(-to) disipler, to og to, for å forberede stedene han selv skulle komme til.Apg 28:8Paulus helbredet syke på Malta, en fortsettelse av det helbredende oppdraget Jesus ga disiplene i forbindelse med forkynnelsen av Guds rike.Jes 35:5-6Jesajas profeti om at de blindes øyne skal åpnes og de lamme skal springe – en messiansk forventning som oppfylles gjennom helbredelsene knyttet til Guds rikes komme.Luk 9:11Jesus selv talte til folkemengden om Guds rike og helbredet dem som trengte det – disiplene gjentar hans mønster med forkynnelse og helbredelse.Matt 12:28Jesus sier at dersom han driver ut onde ånder ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet til dem – helbredelse og Guds rike henger uløselig sammen.Luk 4:43Jesus erklærer at han er utsendt for å forkynne evangeliet om Guds rike – dette er selve kjerneoppdraget som disiplene nå får del i.
Ingen manuskripter for dette verset
Men når de kjem til ein by og dei ikkje tek imot dykk, så gå ut på gatene og sei:Skriv manuskript om dette verset
εἰς ἣν δʼ ἂν πόλιν ⸀εἰσέλθητε καὶ μὴ δέχωνται ὑμᾶς, ἐξελθόντες εἰς τὰς πλατείας αὐτῆς εἴπατε·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:5Jesus gir lignende instruksjoner til de tolv disiplene: dersom folk ikke tar imot dem, skal de ryste støvet av føttene og dra videre. Lukas 10:10 gjentar dette prinsippet for de sytti.Luk 10:11Det påfølgende verset utdyper handlingen som skal gjøres når en by ikke tar imot dem: de skal ryste av seg støvet fra byen som et vitnesbyrd mot den.Matt 10:14I Matteus' utsendelsestale gir Jesus tilsvarende instruksjon: dersom noen ikke tar imot disiplene eller hører deres ord, skal de gå ut av huset eller byen og ryste støvet av føttene.Apg 13:51Paulus og Barnabas rystet støvet av føttene mot innbyggerne i Antiokia i Pisidia da de ble avvist, i tråd med Jesu befaling om å forlate byer som ikke tar imot budskapet.Apg 18:6Paulus rystet støvet av klærne sine som en symbolsk handling da jødene i Korint motsatte seg ham, en handling som gjenspeiler Jesu instruksjon om å vitne mot dem som avviser evangeliet.Neh 5:13Nehemja rystet ut kappens fold som en symbolsk handling – en gammeltestamentlig parallell til den symbolske handlingen med å ryste av seg støv som tegn på dom og avvisning.Mark 6:11Markus' parallell til utsendelsen: Jesus instruerer disiplene om å ryste støvet av føttene som et vitnesbyrd mot det stedet som ikke tar imot dem.
Ingen manuskripter for dette verset
'Til og med støvet frå byen dykkar som har festa seg på føtene våre, tørkar vi av mot dykk. Men det skal de vita: Guds rike er kome nær.'Skriv manuskript om dette verset
Καὶ τὸν κονιορτὸν τὸν κολληθέντα ἡμῖν ἐκ τῆς πόλεως ὑμῶν ⸂εἰς τοὺς πόδας⸃ ἀπομασσόμεθα ὑμῖν· πλὴν τοῦτο γινώσκετε ὅτι ⸀ἤγγικεν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:5Jesus gir lignende instruksjoner til de tolv disiplene om å riste støvet av føttene som et vitnesbyrd mot dem som ikke tar imot dem.Apg 13:51Paulus og Barnabas ristet støvet av føttene mot innbyggerne i Antiokia i Pisidia, i tråd med Jesu befaling om å gjøre dette som et tegn på dom.Apg 18:6Paulus ristet støvet av klærne sine som et vitnesbyrd mot jødene i Korint som motsto ham, en handling med samme symbolske betydning.Matt 10:14-15I Matteus' parallellberetning gir Jesus de tolv beskjed om å riste støvet av føttene når de forlater en by som ikke tar imot dem, og advarer om dommen som venter.Mark 6:11Markus' parallell der Jesus instruerer disiplene om å riste støvet av føttene som et vitnesbyrd mot dem som avviser budskapet.Luk 10:9Den foregående instruksjonen i samme tale der disiplene skal forkynne at Guds rike er kommet nær – samme budskap som gjentas i vers 11 som en advarsel.Matt 3:2Johannes døperen forkynte det samme budskapet: «Guds rike er kommet nær», som her gjentas som en advarsel til de som avviser disiplene.Matt 4:17Jesus selv begynte sin forkynnelse med ordene «Guds rike er kommet nær», det samme budskapet disiplene nå skal forkynne også til dem som avviser dem.Luk 10:12Det påfølgende verset utdyper dommen som venter byen som avviser disiplenes budskap, og sier det skal gå Sodoma bedre på den dagen.
Ingen manuskripter for dette verset
Eg seier dykk: Det skal gå Sodoma meir tolleg på den dagen enn den byen.Skriv manuskript om dette verset
λέγω ὑμῖν ὅτι Σοδόμοις ἐν τῇ ἡμέρᾳ ἐκείνῃ ἀνεκτότερον ἔσται ἢ τῇ πόλει ἐκείνῃ.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 19:24-25Ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra med ild og svovel fra Herren, som Jesus refererer til som sammenligningsgrunnlag for dommen over byer som avviser evangeliet.Matt 10:15Jesu parallelle utsagn i Matteus der han sier at det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den byen som ikke tar imot disiplene.Matt 11:24Jesus sier at det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn Kapernaum, som ikke omvendte seg til tross for Jesu kraftige gjerninger.Luk 10:10-11Den umiddelbare konteksten der Jesus instruerer disiplene om hva de skal gjøre når en by ikke tar imot dem – de skal gå ut på gatene og si at selv støvet skal vitne mot byen.Luk 10:14Jesus fortsetter med å si at det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn Korasin og Betsaida, som utdyper det samme prinsippet om strengere dom for dem som har hatt større åpenbaring.1Mos 18:20-21Herren forteller Abraham om Sodomas store synd og at han vil gå ned for å se om de har gjort etter det ropet som er kommet til ham – bakgrunnen for dommen over Sodoma.Klag 4:6Profeten Jeremia sier at Jerusalems skyld er større enn Sodomas synd, noe som speiler Jesu prinsipp om at større åpenbaring fører til strengere dom.Esek 16:48-50Esekiel sier at Sodoma ikke syndet så mye som Jerusalem, og at Gud fjernet Sodoma da han så det – dette reflekterer prinsippet Jesus bruker om at byer med større privilegier møter strengere dom.2Pet 2:6Peter bruker Sodoma og Gomorra som eksempel på Guds dom over de ugudelige, i tråd med Jesu bruk av Sodoma som målestokk for dom.Jud 1:7Judas nevner Sodoma og Gomorra som eksempler som ligger der til evig straff i ild, som understreker alvoret i Jesu sammenligning.
Ingen manuskripter for dette verset
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hadde dei mektige gjerningane som har vorte gjorde hos dykk, hendt i Tyros og Sidon, så hadde dei for lenge sidan vendt om og sete i sekkestrie og oske.Skriv manuskript om dette verset
Οὐαί σοι, Χοραζίν· οὐαί σοι, Βηθσαϊδά· ὅτι εἰ ἐν Τύρῳ καὶ Σιδῶνι ⸀ἐγενήθησαν αἱ δυνάμεις αἱ γενόμεναι ἐν ὑμῖν, πάλαι ἂν ἐν σάκκῳ καὶ σποδῷ ⸀καθήμενοι μετενόησαν.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 23:1-4Jesajas profeti om Tyrus og Sidon som hedenske byer under Guds dom, som Jesus bruker som sammenligningsgrunnlag for å vise at Korasin og Betsaida er verre stilt.Esek 28:20-23Esekiels dom over Sidon. Jesus refererer til Tyrus og Sidon som byer som ble rammet av Guds dom, men som likevel ville ha omvendt seg dersom de hadde sett Jesu undergjerninger.Jona 3:5-6Ninives innbyggere omvendte seg i sekk og aske, noe Jesus her impliserer at Tyrus og Sidon også ville ha gjort dersom de hadde sett hans mektige gjerninger.Job 2:8Job satt i aske som tegn på sorg og ydmykelse – samme symbolikk som Jesus bruker om sekk og aske som tegn på omvendelse.Dan 9:3Daniel fastet i sekk og aske som uttrykk for bønn og omvendelse, det samme bildet Jesus bruker her.Matt 11:21-22Parallellteksten i Matteus der Jesus uttaler det samme veropet over Korasin og Betsaida og sammenligner dem med Tyrus og Sidon.Matt 11:23-24Fortsettelsen i Matteus der Jesus også uttaler ve over Kapernaum, som videreføres i Lukas 10:15.Luk 10:14-15Den umiddelbare fortsettelsen i Lukas der Jesus sier at det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag, og uttaler dom over Kapernaum.Jes 14:13-15Jesajas profeti om å bli styrtet ned til dødsriket, som Jesus bruker i neste vers om Kapernaum – konteksten understreker alvoret i veropet over de galiléiske byene.Joel 3:4-8Joel taler om dom over Tyrus og Sidon. Jesus bruker disse byene som eksempler på hedenske byer som likevel ville ha respondert bedre på Guds gjerninger enn de jødiske byene.Luk 9:10Betsaida nevnes som stedet der Jesus utførte undergjerninger, noe som gjør veropet over byen spesielt alvorlig – de hadde sett hans kraft men ikke omvendt seg.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Tyros og Sidon skal det gå meir tolleg på domedag enn dykk.Skriv manuskript om dette verset
πλὴν Τύρῳ καὶ Σιδῶνι ἀνεκτότερον ἔσται ἐν τῇ κρίσει ἢ ὑμῖν.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 23:1-18Jesajas profeti om dommen over Tyrus, som Jesus henspiller på når han nevner Tyrus og Sidon som eksempler på hedenske byer under Guds dom.Esek 28:20-24Esekiels profeti mot Sidon, som viser at Tyrus og Sidon var kjente eksempler på hedenske byer under Guds dom – de samme byene Jesus bruker som sammenligningsgrunnlag.Joel 3:4-8Joel taler om Tyrus og Sidon og Guds dom over dem, som bakgrunn for Jesu bruk av disse byene som eksempel på dom.Amos 1:9-10Amos' domsord over Tyrus for deres synder, som er del av den profetiske bakgrunnen for Jesu omtale av Tyrus i forbindelse med dom.Matt 11:22Parallelstedet i Matteus hvor Jesus sier nøyaktig det samme: at det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn de byene som har forkastet hans budskap.Matt 11:24Jesus fortsetter med å sammenligne Kapernaum med Sodoma og sier det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag – samme mønster med dom over byer som avviser evangeliet.Matt 12:41-42Jesus bruker et lignende argument om at hedninger (Ninives folk og dronningen fra Sør) skal stå opp i dommen og fordømme den generasjonen som forkastet ham.Luk 10:12Det foregående verset der Jesus sier at det skal gå Sodoma tåleligere enn den byen som avviser disiplene – konteksten for dommen han uttaler i vers 14.Luk 10:13Det umiddelbart foregående verset der Jesus uttaler ve-rop over Korasin og Betsaida og sier at Tyrus og Sidon ville ha omvendt seg, noe som danner grunnlaget for utsagnet i vers 14.Luk 10:15Det påfølgende verset der Jesus uttaler dom over Kapernaum, som del av den samme domssekvensen som vers 14 tilhører.
Ingen manuskripter for dette verset
Og du, Kapernaum, skal du opphøgast til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støytast ned.Skriv manuskript om dette verset
καὶ σύ, Καφαρναούμ, ⸂μὴ ἕως οὐρανοῦ ὑψωθήσῃ⸃; ἕως ⸀τοῦ ᾅδου ⸀καταβιβασθήσῃ.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 14:13-15Jesaja 14:13-15 er den direkte gammeltestamentlige bakgrunnen som Jesus alluderer til. Jesaja beskriver Babylons konge som ønsker å stige opp til himmelen men som blir styrtet ned til dødsriket (Sheol). Jesus anvender det samme bildet på Kapernaum: byen som er opphøyet, men som skal støtes ned til dødsriket.Matt 11:23Matteus 11:23 er parallellstedet i Matteusevangeliet der Jesus uttaler den samme dommen over Kapernaum med nesten identisk ordlyd: «Og du, Kapernaum, skal du bli opphøyet til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støtes ned.»Esek 26:20Esekiel 26:20 bruker lignende bildespråk om å bli styrtet ned til de som er i graven og ned i jordens dyp, noe som gjenspeiler temaet om å bli kastet ned til dødsriket som straff for hovmod.Esek 31:14-16Esekiel 31:14-16 beskriver store nasjoner og trær (symboler for mektige riker) som styrtes ned til dødsriket (Sheol), et parallelt tema til dommen over Kapernaum som blir støtt ned fra sin opphøyde posisjon.Esek 32:18Esekiel 32:18 taler om å synke ned til jordens dyp sammen med dem som farer ned i graven, og deler temaet om å bli kastet ned til dødsriket som dom.Luk 10:12Det foregående verset i konteksten der Jesus sier at det skal gå Sodoma tåleligere på dommens dag enn den byen som avviser evangeliet. Dette gir den umiddelbare konteksten for dommen over Kapernaum.Luk 10:13-14Jesus' ve-rop over Korasin og Betsaida som umiddelbart går forut for dommen over Kapernaum, og som utgjør den samme serien av domsord over galileiske byer som ikke omvendte seg tross Jesu kraftige gjerninger.Luk 4:23Jesus underviser i Kapernaum tidlig i sin tjeneste, noe som viser at Kapernaum hadde stor anledning til å høre og ta imot hans budskap, og dermed også større ansvar.1Mos 11:4Babels tårn-beretningen der menneskene forsøker å bygge et tårn opp til himmelen, og Gud griper inn. Hovmod og selvopphøyelse som blir møtt med Guds dom er et gjennomgående tema som også gjelder Kapernaum.Job 20:6Job 20:6 beskriver den ugudelige som opphøyer seg til himmelen, men som likevel skal gå til grunne, et tema parallelt med Kapernaums skjebne.Amos 1:4Amos 1:4 (og Obadja 1:4) taler om den som opphøyer seg og plasserer sin rede blant stjernene, men likevel skal styrtes ned, et bilde beslektet med Jesaja 14 og Jesu ord om Kapernaum.
Ingen manuskripter for dette verset
Den som høyrer på dykk, høyrer på meg. Den som avviser dykk, avviser meg. Og den som avviser meg, avviser han som har sendt meg.Skriv manuskript om dette verset
Ὁ ἀκούων ὑμῶν ἐμοῦ ἀκούει, καὶ ὁ ἀθετῶν ὑμᾶς ἐμὲ ἀθετεῖ· ὁ δὲ ἐμὲ ἀθετῶν ἀθετεῖ τὸν ἀποστείλαντά με.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:40Jesus sier at den som tar imot dere, tar imot meg – samme prinsipp om at å motta Jesu utsendinger er å motta ham selv.Matt 18:5Den som tar imot ett slikt lite barn i Jesu navn, tar imot Jesus – igjen knyttet til representasjon og mottak av Kristus gjennom hans utsendinger.Joh 13:20Jesus sier at den som tar imot den han sender, tar imot ham, og den som tar imot ham, tar imot den som har sendt ham – direkte parallell til prinsippet i Lukas 10:16.Joh 12:44-45Jesus sier at den som tror på ham, tror ikke bare på ham, men på ham som har sendt ham – kjeden av representasjon mellom Faderen og Sønnen.Joh 5:23Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen som har sendt ham – å forkaste Sønnen er å forkaste Faderen, samme prinsipp som å forkaste Jesus er å forkaste den som sendte ham.1Tess 4:8Paulus skriver at den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud – samme prinsipp om at å avvise Guds budbærere er å avvise Gud selv.1Sam 8:7Herren sier til Samuel at folket ikke har forkastet ham, men Herren selv – GT-parallell til prinsippet om at å forkaste Guds representant er å forkaste Gud.2Mos 16:8Moses sier at Israels knurring ikke er rettet mot ham og Aron, men mot Herren – å avvise Guds utsendte er å avvise Gud selv.Luk 9:48Jesus sier at den som tar imot dette barnet i hans navn, tar imot ham, og den som tar imot ham, tar imot den som har sendt ham – nær parallell i Lukas' eget evangelium.Mark 9:37Den som tar imot ett slikt barn i Jesu navn, tar imot ham, og den som tar imot ham, tar imot den som har sendt ham – Markus' versjon av samme prinsipp.4Mos 14:2Israels knurring mot Moses og Aron var i realiteten knurring mot Herren – å forkaste Guds utvalgte ledere er å forkaste Gud.Gal 4:14Paulus sier at galaterne ikke foraktet ham til tross for hans svakhet, men tok imot ham som en Guds engel, som Kristus Jesus selv – å ta imot apostelen var å ta imot Kristus.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei syttito kom tilbake med glede og sa: «Herre, til og med dei vonde åndene lyder oss i ditt namn!»Skriv manuskript om dette verset
Ὑπέστρεψαν δὲ οἱ ἑβδομήκοντα ⸀δύο μετὰ χαρᾶς λέγοντες· Κύριε, καὶ τὰ δαιμόνια ὑποτάσσεται ἡμῖν ἐν τῷ ὀνόματί σου.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 10:1Jesus sender ut de sytti(to) disiplene, som er bakgrunnen for at de nå vender tilbake med glede i vers 17.Luk 9:1Jesus ga de tolv disiplene makt og myndighet over alle onde ånder, en parallell til at de syttito nå opplever at demonene er dem underlagt.Mark 6:7-13Markus' beretning om utsendelsen av de tolv, der de blant annet drev ut mange onde ånder – en parallell til de syttitos erfaring.Mark 16:17Jesus lover at de som tror skal drive ut onde ånder i hans navn, noe som samsvarer med disiplenes erfaring i Lukas 10:17.Apg 16:18Paulus driver ut en ond ånd i Jesu Kristi navn, en konkret oppfyllelse av den myndigheten som de syttito disiplene opplevde.Apg 19:13-16Beretningen om de jødiske åndemanerne som forsøkte å bruke Jesu navn til å drive ut onde ånder, noe som understreker betydningen av autoriteten bak navnet.Fil 2:9-10Gud har gitt Jesus navnet over alle navn, slik at hvert kne skal bøye seg – dette bekrefter den myndighet som ligger i Jesu navn og som disiplene erfarte.Luk 10:18-20Jesu umiddelbare svar til disiplene, der han bekrefter Satans fall, men minner dem om at den virkelige gleden bør være at navnene deres er skrevet i himmelen.Apg 8:7-8Filip driver ut urene ånder i Samaria, og det ble stor glede i den byen – en parallell til disiplenes glede over demonenes underkastelse.Luk 9:49-50En mann som ikke fulgte med disiplene drev ut onde ånder i Jesu navn, noe som viser at kraften lå i Jesu navn, ikke i personen selv.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Han sa til dei: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit lyn.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ αὐτοῖς· Ἐθεώρουν τὸν Σατανᾶν ὡς ἀστραπὴν ἐκ τοῦ οὐρανοῦ πεσόντα.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 14:12-15Jesajas profeti om Satans fall fra himmelen: «Å, at du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn!» – en direkte parallell til Jesu visjon om Satan som falt fra himmelen som et lyn.Esek 28:14-17Esekiels profeti om kjeruben som ble kastet ut fra Guds fjell på grunn av hovmod, noe som tradisjonelt forstås som en beskrivelse av Satans fall fra sin opphøyde stilling.Åp 12:7-9Johannes' åpenbaring beskriver krigen i himmelen der Satan (den store dragen, den gamle slangen) ble kastet ned til jorden – en eskatologisk parallell til Jesu ord om å se Satan falle fra himmelen.Åp 20:1-3Satan blir bundet og kastet i avgrunnen – en videreføring av temaet om Satans endelige fall og maktesløshet som Jesus ser begynne gjennom disiplenes tjeneste.Joh 12:31Jesus sier at «denne verdens fyrste skal kastes ut» – en parallell til Satans fall fra himmelen i Lukas 10:18, der Satans makt brytes gjennom Jesu virke.Åp 9:1En stjerne som var falt fra himmelen til jorden, som fikk nøkkelen til avgrunnsbrønnen – bildet av et fall fra himmelen knyttet til demonisk makt.Luk 10:17Den umiddelbare konteksten: de sytti kom glade tilbake og fortalte at til og med de onde åndene var dem lydige i Jesu navn – som gir anledning til Jesu utsagn om Satans fall.Luk 10:19-20Jesus gir videre kontekst til visjonen om Satans fall ved å gi disiplene makt til å trå på slanger og skorpioner og over all fiendens makt.Job 1:6-12Satan har tilgang til himmelen og Guds trone i Jobs bok, men Jesu utsagn i Lukas 10:18 viser at denne tilgangen nå er i ferd med å opphøre.1Mos 3:15Protoevangeliet – løftet om at kvinnens ætt skal knuse slangens hode. Satans fall fra himmelen er en oppfyllelse av dette løftet om seier over den onde.Joh 16:11Jesus sier at denne verdens fyrste er dømt – noe som korresponderer med Satans fall fra himmelen som tegn på at hans makt er brutt.Kol 2:15Paulus skriver at Kristus avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue – en teologisk parallell til Satans fall og tap av makt.
Ingen manuskripter for dette verset
Sjå, eg har gjeve dykk makt til å trakka på ormar og skorpionar og over all krafta til fienden, og ingenting skal skada dykk.Skriv manuskript om dette verset
ἰδοὺ ⸀δέδωκα ὑμῖν τὴν ἐξουσίαν τοῦ πατεῖν ἐπάνω ὄφεων καὶ σκορπίων, καὶ ἐπὶ πᾶσαν τὴν δύναμιν τοῦ ἐχθροῦ, καὶ οὐδὲν ὑμᾶς οὐ μὴ ⸀ἀδικήσῃ.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 3:15Protoevangeliet: Guds løfte om at kvinnens ætt skal knuse slangens hode – bakgrunnen for myndigheten til å trå på slanger.5Mos 8:15Gud ledet Israel gjennom ørkenen med giftige slanger og skorpioner – samme ordpar (slanger og skorpioner) brukes her.Sal 91:13«Over løve og slange skal du skride, du skal tråkke på ungløve og orm» – direkte parallell til å trå på slanger og farlige skapninger.1Mos 3:1Slangen som fienden – her introduseres slangen som Guds motstander, noe som ligger til grunn for at «fienden» i Lukas 10:19 identifiseres med slangen/Satan.Jes 11:8-9I det messianske riket skal spebarnet leke ved ormens hule – bilde på fullstendig beskyttelse mot slangenes makt.Mark 16:17-18Jesus lovte at de troende skal ta opp slanger og ikke ta skade – parallell til løftet om myndighet over slanger og at ingenting skal skade dem.Mark 6:7Jesus ga de tolv myndighet (ἐξουσία) over urene ånder – samme type fullmaktsoverføring til disiplene.Luk 9:1Jesus ga de tolv kraft og myndighet over alle onde ånder – direkte forløper i Lukasevangeliet til den myndigheten som gis til de sytti i 10:19.Apg 28:3-5Paulus ble bitt av en giftig slange på Malta, men tok ikke skade – konkret oppfyllelse av løftet om at «ingenting skal skade dere».Rom 16:20«Fredens Gud skal snart knuse Satan under føttene deres» – parallell til å tråkke fienden under fot med Guds myndighet.Ef 1:21-22Kristus er satt over all makt og myndighet – den overordnede autoriteten som også gir grunnlaget for den myndighet disiplene mottar.Ef 6:11-12De troendes kamp er mot ondskapens åndehær – «fiendens kraft» i Lukas 10:19 peker på de samme åndelige motstanderne.Åp 12:9Den gamle slangen, som kalles djevelen og Satan – identifiserer slangen med fienden som disiplene har myndighet over.Åp 9:3-5Skorpioner nevnes som bilde på demonisk plage – parallell til skorpionene nevnt i Lukas 10:19.1Joh 5:18«Den onde rører ham ikke» – parallell til løftet om at ingenting skal skade de troende.
Ingen manuskripter for dette verset
Men gled dykk ikkje over at åndene underkastar seg dykk. Gled dykk heller over at namna dykkar er skrivne i himmelen.»Skriv manuskript om dette verset
πλὴν ἐν τούτῳ μὴ χαίρετε ὅτι τὰ πνεύματα ὑμῖν ὑποτάσσεται, χαίρετε δὲ ὅτι τὰ ὀνόματα ὑμῶν ⸀ἐγγέγραπται ἐν τοῖς οὐρανοῖς.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 32:32-33Moses ber Gud om å bli slettet fra hans bok hvis han ikke tilgir folket – en tidlig referanse til Guds bok der navn er skrevet, som tilsvarer det å ha sitt navn skrevet i himmelen.Jes 4:3Jesaja taler om de som er «skrevet opp til liv i Jerusalem», noe som gjenspeiler tanken om at navnene til de rettferdige er innskrevet hos Gud.Dan 12:1Daniel taler om at de som er skrevet i boken, skal bli frelst – parallell til tanken om å ha sitt navn skrevet i himmelen.Sal 69:29Salmisten taler om å bli strøket ut av livets bok og ikke bli oppskrevet blant de rettferdige – en bakgrunn for bildet om navn skrevet i himmelen.Luk 10:17-19Den umiddelbare konteksten: Disiplene gleder seg over at åndene adlyder dem, og Jesus gir dem myndighet. Jesus korrigerer dem i vers 20 og sier at den egentlige grunnen til glede er at navnene deres er skrevet i himmelen.Fil 4:3Paulus nevner sine medarbeidere «som har navnene sine i livets bok», noe som direkte tilsvarer det å ha sitt navn skrevet i himmelen.Hebr 12:23Hebreerbrevet taler om «de førstefødte som er oppskrevet i himmelen», en direkte parallell til Jesu ord om navn som er skrevet i himmelen.Åp 3:5Jesus lover den som seirer at hans navn ikke skal bli strøket ut av livets bok – tilsvarende bildet om navn skrevet i himmelen.Åp 13:8Åpenbaringen taler om Lammets livets bok der navn er skrevet fra verdens grunnvoll ble lagt – en utdypning av tanken om himmelske navnebøker.Åp 20:12-15Den endelige dommen skjer ut fra det som er skrevet i bøkene, og den som ikke finnes i livets bok, kastes i ildsjøen – en eskatologisk utfoldelse av å ha sitt navn skrevet i himmelen.Åp 21:27Bare de som er skrevet opp i Lammets livets bok, får komme inn i det nye Jerusalem – den endelige oppfyllelsen av løftet om navn skrevet i himmelen.
Ingen manuskripter for dette verset
I same stunda jubla han i Den heilage ande og sa: «Eg prisar deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi du har løynt dette for vise og forstandige og openberra det for dei små. Ja, Far, for slik var din gode vilje.»Skriv manuskript om dette verset
Ἐν αὐτῇ τῇ ὥρᾳ ἠγαλλιάσατο ⸀τῷ πνεύματι ⸂τῷ ἁγίῳ⸃ καὶ εἶπεν· Ἐξομολογοῦμαί σοι, πάτερ κύριε τοῦ οὐρανοῦ καὶ τῆς γῆς, ὅτι ἀπέκρυψας ταῦτα ἀπὸ σοφῶν καὶ συνετῶν, καὶ ἀπεκάλυψας αὐτὰ νηπίοις· ναί, ὁ πατήρ, ὅτι οὕτως ⸂εὐδοκία ἐγένετο⸃ ἔμπροσθέν σου.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 11:25-26Parallelstedet i Matteus der Jesus sier nøyaktig det samme: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige.»Sal 8:3Salme 8:3 taler om at Gud har grunnlagt en lovsang fra munnen til barn og spedbarn, noe som gjenspeiler temaet om at Gud åpenbarer sin sannhet for de umyndige fremfor de vise.Jes 29:14Jesaja profeterer at de vises visdom skal forgå og de forstandiges forstand bli skjult – dette korresponderer med at Gud har skjult disse ting for vise og forstandige.1Kor 1:19-21Paulus siterer og utlegger temaet om at Gud gjør verdens visdom til dårskap og har valgt å frelse ved det som de vise anser for dårskap, noe som speiler Jesu lovsang om at Gud skjuler sannheten for de vise.1Kor 2:6-8Paulus taler om en visdom som denne verdens herskere ikke kjente, fordi Gud har skjult den – et tema som direkte knytter an til Jesu ord om at Faderen har skjult disse ting for de vise.Sal 136:1-2«Pris Herren, for han er god» – uttrykket ἐξομολογοῦμαί σοι (jeg priser deg) gjenspeiler den gammeltestamentlige lovprisnings- og bekjennelsestradisjonen overfor Gud.1Mos 14:19Melkisedek velsigner Abram ved «Gud Den Høyeste, himmelens og jordens Herre» – tiltalen «Herre over himmelen og jorden» er en gammel tittel på Gud som Jesus her bruker om sin Far.Luk 10:17-20Den umiddelbare konteksten: De sytti kommer tilbake med glede over at demonene er dem underlagt. Jesus responderer med denne lovsangen, som viser at Guds åpenbaring gis til de enkle disiplene.Matt 16:17Jesus sier til Peter at «kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen» – det er Faderen som åpenbarer sannheten for dem han vil, ikke menneskelig visdom.Matt 13:11-16Jesus forklarer at det er gitt disiplene å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men ikke de andre – dette utdyper temaet om at Gud åpenbarer sine sannheter for de utvalgte og skjuler dem for andre.Sal 103:1-2Davids lovprisning «Lov Herren, min sjel» speiler den jubel og lovprisning i Ånden som Jesus gir uttrykk for i dette verset.Ef 1:5-6Paulus taler om at Gud etter sin viljes frie rådslutning har forutbestemt oss – uttrykket «slik var det ditt gode behag» (εὐδοκία) knytter an til Guds suverene vilje i frelsesplanen.Jes 44:18Jesaja taler om at Gud blinder øynene og lukker hjertet på mennesker – dette viser at det er Guds suverene handling å skjule og åpenbare sannhet.
Ingen manuskripter for dette verset
Alt er overgjeve til meg av Far min. Ingen veit kven Sonen er utan Faderen, og ingen veit kven Faderen er utan Sonen og den som Sonen vil openberra det for.»Skriv manuskript om dette verset
⸀πάντα μοι παρεδόθη ὑπὸ τοῦ πατρός μου, καὶ οὐδεὶς γινώσκει τίς ἐστιν ὁ υἱὸς εἰ μὴ ὁ πατήρ, καὶ τίς ἐστιν ὁ πατὴρ εἰ μὴ ὁ υἱὸς καὶ ᾧ ⸀ἐὰν βούληται ὁ υἱὸς ἀποκαλύψαι.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 11:27Parallellstedet i Matteus der Jesus sier nøyaktig det samme: «Alt er overgitt meg av min Far, og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, og ingen kjenner Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»Matt 28:18Jesus erklærer at all makt i himmel og på jord er gitt ham, noe som svarer til «alt er overgitt meg av min Far» i Lukas 10:22.Joh 3:35Johannes vitner om at Faderen elsker Sønnen og har gitt alt i hans hånd, som stemmer med at alt er overgitt Jesus av Faderen.Joh 13:3Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, noe som gjenspeiler den samme overgivelsen av alt fra Faderen til Sønnen.Joh 17:2Faderen har gitt Sønnen makt over alle mennesker, noe som understreker at alt er overgitt ham av Faderen.Joh 1:18Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønnen som er i Faderens favn, har forklart ham – dette svarer til at ingen kjenner Faderen uten Sønnen og den Sønnen vil åpenbare det for.Joh 10:15Jesus sier «slik Faderen kjenner meg, kjenner jeg Faderen», som uttrykker det gjensidige, eksklusive kjennskapet mellom Far og Sønn som beskrives i Lukas 10:22.Joh 6:46Ingen har sett Faderen uten den som er fra Gud – han har sett Faderen. Dette understreker Sønnens unike kjennskap til Faderen.Joh 14:9Jesus sier til Filip: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» Sønnen åpenbarer Faderen for dem han vil, slik Lukas 10:22 beskriver.1Kor 15:27Paulus skriver at Gud har lagt alt under Kristi føtter, noe som knytter seg til at alt er overgitt Sønnen av Faderen.Joh 17:25-26Jesus sier at verden ikke har kjent Faderen, men han har kjent ham, og han har gjort Faderens navn kjent for disiplene – dette svarer til Sønnens rolle som den eneste som kjenner og åpenbarer Faderen.Dan 7:14Menneskesønnen får herredømme, ære og rike av Den gamle av dager, noe som peker fremover mot at alt er overgitt Sønnen av Faderen.Matt 16:17Jesus sier til Peter at det ikke er kjøtt og blod som har åpenbart dette for ham, men Faderens åpenbaring gjennom Sønnen, som knytter seg til at Sønnen åpenbarer for hvem han vil.Ef 1:20-22Gud reiste Kristus opp og satte ham over alle makter og la alt under hans føtter, noe som understreker at alt er overgitt Sønnen av Faderen.
Ingen manuskripter for dette verset
Så vende han seg til læresveinane og sa til dei i einrom: «Sæle er dei auga som ser det de ser.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ στραφεὶς πρὸς τοὺς μαθητὰς κατʼ ἰδίαν εἶπεν· Μακάριοι οἱ ὀφθαλμοὶ οἱ βλέποντες ἃ βλέπετε.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 13:16-17Jesu parallellord i Matteus: «Salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. For sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige lengtet etter å se det dere ser, og fikk ikke se det.» Dette er den nærmeste parallellen til Lukas 10:23-24.Jes 6:9-10Jesaja profeterer om et folk som ser, men ikke forstår – en kontrast til disiplenes salige øyne som virkelig ser og forstår det de er vitne til i Jesu gjerning.1Mos 3:5-7I Edens hage ble øynene åpnet for å se – men til synd og skam. I kontrast velsigner Jesus disiplenes øyne som ser Guds frelsesverk.Luk 2:29-32Simeon sier at hans øyne har sett Guds frelse. Tematisk parallell: å se oppfyllelsen av Guds løfter med egne øyne er en velsignelse.1Pet 1:10-12Peter skriver at profetene gransket og undersøkte den frelsen som disiplene nå har fått se og oppleve – de lengtet etter å se det disiplene fikk se, slik Jesus sier her.Hebr 11:13Troens helter i GT så løftene langt borte og hilste dem, men opplevde ikke oppfyllelsen. Disiplene derimot fikk se oppfyllelsen med egne øyne.Joh 8:56Jesus sier at Abraham gledet seg til å se Jesu dag, og han så den og frydet seg. Knyttet til temaet om at patriarker og profeter lengtet etter å se Messias' komme.Luk 10:21-22Den umiddelbare konteksten: Jesus jubler i Den Hellige Ånd over at Faderen har åpenbart disse ting for de umyndige. Disiplenes salige øyne er et resultat av denne guddommelige åpenbaringen.Jes 52:7-10Jesajas profeti om dem som ser at Herren vender tilbake til Sion – «de ser for sine øyne». Disiplene er vitner til Guds frelsesverk i Jesus.Ord 20:12«Øret som hører, og øyet som ser – Herren har skapt dem begge.» Disiplenes evne til å se og forstå er en gave fra Gud, noe som understreker saligprisningen i Lukas 10:23.
Ingen manuskripter for dette verset
For eg seier dykk: Mange profetar og kongar ville sjå det de ser, men fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, men fekk ikkje høyra det.»Skriv manuskript om dette verset
λέγω γὰρ ὑμῖν ὅτι πολλοὶ προφῆται καὶ βασιλεῖς ἠθέλησαν ἰδεῖν ἃ ὑμεῖς βλέπετε καὶ οὐκ εἶδαν, καὶ ἀκοῦσαι ἃ ἀκούετε καὶ οὐκ ἤκουσαν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 13:16-17Parallellstedet i Matteus 13:16-17, der Jesus sier de samme ordene om at mange profeter og rettferdige ønsket å se det disiplene ser, men ikke fikk se det. Matteus bruker 'rettferdige' der Lukas bruker 'konger'.1Pet 1:10-12Peter skriver at profetene gransket og forsket når de profeterte om den nåde som skulle komme, og at det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente. Dette bekrefter Jesu ord om at profetene lengtet etter å se det som nå var åpenbart for disiplene.Hebr 11:13Hebreerbrevet beskriver at troens forbilder i den gamle pakt ikke oppnådde det som var lovet, men så det og hilste det fra det fjerne – de lengtet etter oppfyllelsen som disiplene nå fikk oppleve.Hebr 11:39-40Troens vitner i den gamle pakt fikk ikke oppfyllelsen av løftet, fordi Gud hadde noe bedre i vente for de troende i den nye pakt. Dette understreker Jesu poeng om at profeter og konger ønsket å se det disiplene fikk se.Jes 6:9-10Jesaja profeterer om at folket skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke skjønne. Jesus kontrasterer dette med disiplenes privilegium: de både ser og hører det profetene lengtet etter.1Mos 22:18Abrahams løfte om at alle jordens folk skulle velsignes gjennom hans ætt, peker frem mot det disiplene nå fikk oppleve i Jesu komme – noe Abraham selv lengtet etter å se.Joh 8:56Jesus sier at Abraham frydet seg over å skulle se hans dag, og han så den og gledet seg. Dette viser at patriarkene og profetene lengtet etter å se Messias' komme.
Ingen manuskripter for dette verset
Då stod ein lovkunnig opp og ville setja han på prøve. Han sa: «Meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ἰδοὺ νομικός τις ἀνέστη ἐκπειράζων ⸀αὐτὸν λέγων· Διδάσκαλε, τί ποιήσας ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσω;
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 22:35-36En lovkyndig stiller Jesus et spørsmål for å sette ham på prøve, akkurat som i Lukas 10:25. Matteus bruker også ordet «lovkyndig» (νομικός) og beskriver motivet som å friste/prøve Jesus.Mark 12:28En skriftlærd stiller Jesus et lignende spørsmål om det største budet i loven, parallelt med den lovkyndiges spørsmål i Lukas 10:25.Matt 19:16En ung mann spør Jesus: «Hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» – nesten identisk formulering med spørsmålet i Lukas 10:25 om å arve evig liv.Mark 10:17En mann løper frem til Jesus og spør: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Samme formulering (ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσω) som i Lukas 10:25.Luk 18:18En rådsherre spør Jesus: «Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Lukas bruker samme uttrykk her som i 10:25, og dette danner en parallell innenfor Lukasevangeliet.Apg 16:30Fangevokteren i Filippi spør: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» – et eksistensielt spørsmål om frelse som ligner på den lovkyndiges spørsmål om evig liv.5Mos 6:24-25Moseloven foreskriver at man skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne for at det skal gå en vel – en bakgrunn for den lovkyndiges tankegang om å «gjøre» noe for å oppnå liv.3Mos 18:5«Den som gjør det, skal leve ved det» – et sentralt vers fra loven om å vinne liv gjennom lydighet, som Jesus selv siterer i sitt svar i Lukas 10:28.Luk 10:26-28Jesu svar til den lovkyndig leder til oppsummeringen av loven: elsk Gud og din neste. Vers 25 er direkte innledning til dette svaret.5Mos 8:2Herren prøvde Israel i ørkenen for å kjenne hva som var i deres hjerter. Parallelt med dette setter den lovkyndig Jesus på prøve (ἐκπειράζων) i Lukas 10:25.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus sa til han: «Kva står skrive i lova? Korleis les du?»Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ εἶπεν πρὸς αὐτόν· Ἐν τῷ νόμῳ τί γέγραπται; πῶς ἀναγινώσκεις;
Ingen orddata tilgjengelig
5Mos 6:4-5Jesus peker til «loven» og spør hva som står skrevet der. Den lovkyndige svarer i neste vers med å sitere Shema fra 5. Mosebok 6:4-5, som er det sentrale budet om å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel, all din kraft og all din forstand.3Mos 18:5Den lovkyndiges svar inkluderer også budet fra 3. Mosebok 18:5 om å holde Guds lover og bud og leve ved dem, noe som knytter seg til Jesu spørsmål om hva som er skrevet i loven.3Mos 19:18Den lovkyndiges svar på Jesu spørsmål inkluderer budet «Du skal elske din neste som deg selv» fra 3. Mosebok 19:18, som er den andre delen av det dobbelte kjærlighetsbudet.Matt 22:35-36I Matteus stiller en lovkyndig et lignende spørsmål om det største budet i loven. Jesus svarer selv med å sitere kjærlighetsbudet, mens i Lukas lar Jesus den lovkyndige svare på sitt eget spørsmål ved å spørre «Hva står skrevet i loven?»Luk 10:27-28Den direkte fortsettelsen av dette verset, der den lovkyndige svarer med det dobbelte kjærlighetsbudet, og Jesus bekrefter at han har svart riktig og at han skal gjøre dette for å leve.Rom 10:5Paulus refererer til 3. Mosebok 18:5 og skriver at Moses beskriver rettferdigheten av loven slik: «Det mennesket som gjør disse tingene, skal leve ved dem.» Dette knytter seg til Jesu spørsmål om hva loven sier.Gal 3:12Paulus siterer igjen prinsippet fra loven om at «den som gjør dem, skal leve ved dem», som relaterer til Jesu henvisning til loven som veiviser til evig liv.Jes 8:20Jesaja oppfordrer til å gå «til loven og til vitnesbyrdet», noe som gjenspeiler Jesu metode med å peke tilbake til Skriften for å finne svaret på den lovkyndiges spørsmål.
Ingen manuskripter for dette verset
Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all krafta di og av alt vitet ditt, og nesten din som deg sjølv.»Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπεν· Ἀγαπήσεις κύριον τὸν θεόν σου ἐξ ὅλης ⸀τῆς καρδίας σου καὶ ⸂ἐν ὅλῃ τῇ ψυχῇ⸃ σου καὶ ⸂ἐν ὅλῃ τῇ ἰσχύϊ⸃ σου καὶ ⸂ἐν ὅλῃ τῇ διανοίᾳ⸃ σου, καὶ τὸν πλησίον σου ὡς σεαυτόν.
Ingen orddata tilgjengelig
5Mos 6:5Det store budet om å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel og all din makt. Lukas 10:27 siterer direkte fra dette verset i 5. Mosebok (Shema).3Mos 19:18Budet «du skal elske din neste som deg selv» er hentet direkte fra 3. Mosebok 19:18. Den lovkyndige kombinerer dette med budet fra 5. Mosebok 6:5.5Mos 10:12En parallell til budet om å elske Herren av hele sitt hjerte og hele sin sjel, som gjentar og forsterker budskapet fra 5. Mosebok 6:5.5Mos 30:6Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel. Dette viser Guds løfte om å gjøre folket i stand til å oppfylle det store budet.Jos 22:5Josva formaner folket til å elske Herren sin Gud, vandre på alle hans veier, holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av hele sitt hjerte og hele sin sjel.Matt 22:37-40Matteus' parallellfortelling der Jesus selv svarer på spørsmålet om det største budet ved å sitere de samme to budene: å elske Gud og å elske sin neste som seg selv.Mark 12:29-31Markus' parallellfortelling der Jesus siterer Shema og budet om nestekjærlighet som de to største budene, med tillegg av «av all din forstand».Rom 13:9-10Paulus oppsummerer loven i budet «Du skal elske din neste som deg selv» og sier at kjærligheten er lovens oppfyllelse, noe som gjenspeiler den lovkyndiges svar i Lukas 10:27.Gal 5:14Paulus sier at hele loven er oppfylt i dette ene ordet: «Du skal elske din neste som deg selv.» Dette bekrefter nestekjærlighetsbudet som en sammenfatning av loven.Jak 2:8Jakob kaller «Du skal elske din neste som deg selv» for den kongelige lov, og knytter det til oppfyllelsen av Skriften, i tråd med Lukas 10:27.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Jesus sa til han: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ αὐτῷ· Ὀρθῶς ἀπεκρίθης· τοῦτο ποίει καὶ ζήσῃ.
Ingen orddata tilgjengelig
3Mos 18:5Jesus siterer direkte fra 3. Mosebok 18:5 der det står at den som gjør budene, skal leve ved dem. Uttrykket «τοῦτο ποίει καὶ ζήσῃ» (gjør dette, og du skal leve) gjenspeiler dette løftet om liv gjennom lydighet mot loven.5Mos 6:5Det dobbelte kjærlighetsbud som den lovkyndige nettopp hadde sitert (og som Jesus bekrefter som riktig svar) stammer fra 5. Mosebok 6:5 om å elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel og all din kraft.5Mos 30:15-16Moses legger livet og døden foran folket og oppfordrer dem til å velge livet ved å holde Guds bud. Dette er parallelt med Jesu ord om at den som gjør dette, skal leve.Esek 20:11Esekiel gjentar prinsippet fra 3. Mosebok 18:5 om at den som holder Guds lover og bud, skal leve ved dem.Neh 9:29Nehemja refererer til at Gud formante folket til å vende om til sin lov, og at den som gjør etter budene, skal leve ved dem.Matt 19:17I Matteus-parallellen spør en ung mann hva han skal gjøre for å få evig liv, og Jesus svarer at han skal holde budene – samme prinsipp om å gjøre for å leve.Luk 10:25-27Den umiddelbare konteksten der den lovkyndige stiller spørsmålet om hva han skal gjøre for å arve evig liv, og Jesus ber ham svare fra loven. Vers 28 er Jesu bekreftelse på at svaret var riktig.Rom 10:5Paulus siterer 3. Mosebok 18:5 og diskuterer rettferdigheten som kommer av loven: «Den som gjør dette, skal leve ved det.» Dette er det samme prinsippet Jesus henviser til.Gal 3:12Paulus siterer igjen prinsippet fra 3. Mosebok 18:5 i sin diskusjon om lov og tro: «Den som gjør dem, skal leve ved dem.» Dette belyser spenningen mellom lovgjerninger og tro som kontekst for Jesu ord.
Ingen manuskripter for dette verset
Men han ville rettferdiggjera seg sjølv og sa til Jesus: «Og kven er så nesten min?»Skriv manuskript om dette verset
Ὁ δὲ θέλων ⸀δικαιῶσαι ἑαυτὸν εἶπεν πρὸς τὸν Ἰησοῦν· Καὶ τίς ἐστίν μου πλησίον;
Ingen orddata tilgjengelig
3Mos 18:5Budet om å elske sin neste som seg selv gis i 3. Mosebok 18:5, og den lovkyndige spør Jesus om hvem som er hans neste for å rettferdiggjøre seg selv i lys av dette budet.3Mos 19:18Grunnbudet «du skal elske din neste som deg selv» stammer fra dette verset. Den lovkyndiges spørsmål «hvem er min neste?» er et forsøk på å begrense rekkevidden av dette budet.Luk 10:25-28Den foregående samtalen der den lovkyndige spør om hva han skal gjøre for å arve evig liv, og Jesus viser til loven – inkludert budet om å elske sin neste. Spørsmålet i vers 29 følger direkte av denne dialogen.Luk 16:15Jesus sier til fariseerne at de rettferdiggjør seg selv for mennesker, men Gud kjenner hjertene deres. Den lovkyndiges ønske om å «rettferdiggjøre seg selv» (δικαιῶσαι ἑαυτόν) gjenspeiler samme holdning.Luk 18:9-14Lignelsen om fariseeren og tolleren handler om selvrettferdiggjørelse versus ekte ydmykhet overfor Gud, som er det samme temaet som når den lovkyndige vil rettferdiggjøre seg selv.Rom 10:3Paulus beskriver dem som søker å etablere sin egen rettferdighet og ikke underkaster seg Guds rettferdighet – parallelt med den lovkyndiges forsøk på å rettferdiggjøre seg selv.Gal 3:11Paulus fastslår at ingen blir rettferdiggjort ved loven, noe som kaster lys over den lovkyndiges forsøk på å rettferdiggjøre seg selv gjennom en snever tolkning av lovbudet om nesten.Jak 2:8-9Jakob siterer budet om å elske sin neste som seg selv og advarer mot å gjøre forskjell på folk. Den lovkyndiges spørsmål om hvem som er hans neste berører nettopp dette: hvem som fortjener kjærlighet.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus svara og sa: «Ein mann var på veg ned frå Jerusalem til Jeriko og fall i hendene på røvarar. Dei drog av han kleda, slo han og gjekk sin veg og lét han liggja att halvdød.Skriv manuskript om dette verset
ὑπολαβὼν ⸀δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Ἄνθρωπός τις κατέβαινεν ἀπὸ Ἰερουσαλὴμ εἰς Ἰεριχὼ καὶ λῃσταῖς περιέπεσεν, οἳ καὶ ἐκδύσαντες αὐτὸν καὶ πληγὰς ἐπιθέντες ἀπῆλθον ἀφέντες ⸀ἡμιθανῆ.
Ingen orddata tilgjengelig
Jos 16:1Josva 16:1 nevner veien fra Jeriko opp mot fjellene ved Jerusalems område, den samme ruten som mannen i lignelsen reiste ned – fra Jerusalem til Jeriko.Dom 9:25I Dommerne 9:25 legger menn seg i bakhold på fjelltopper for å rane forbipasserende, noe som minner om røverne som overfalt mannen på veien.Hos 1:3Hosea 6:9 (Hosea bok-ID 28) omtaler røverbander av prester som lurer langs veien og begår forbrytelser – en parallell til røverne som overfalt den reisende.Luk 18:31-33Jesus forutsier sin egen lidelse i Jerusalem – han skal overgis, mishandles og drepes. Lignelsen om mannen som ble slått halvt i hjel kan ses i lys av Jesu egen skjebne.Luk 19:28Jesus drar opp til Jerusalem, den samme veien mellom Jerusalem og Jeriko som er bakgrunn for lignelsen om den barmhjertige samaritan.2Kor 11:26Paulus nevner farer fra røvere blant sine lidelser som apostel, noe som minner om røveroverfallets brutalitet i Jesu lignelse.Luk 10:25-29Den foregående konteksten der en lovkyndig spør Jesus om hva han skal gjøre for å arve evig liv, og Jesus stiller motspørsmålet som fører til lignelsen om den barmhjertige samaritan.Luk 10:33-35Samaritanen som viser barmhjertighet mot den halvdøde mannen, utgjør den direkte oppfølgingen av røveroverfallets konsekvenser i vers 30.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Så hende det at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekk forbi på andre sida.Skriv manuskript om dette verset
κατὰ συγκυρίαν δὲ ἱερεύς τις κατέβαινεν ἐν τῇ ὁδῷ ἐκείνῃ, καὶ ἰδὼν αὐτὸν ἀντιπαρῆλθεν·
Ingen orddata tilgjengelig
3Mos 21:1-3Regler for prester om hvem de kunne komme nær når noen var død. Presten i lignelsen kan ha unngått den skadde mannen av frykt for å bli seremonielt uren, noe som knytter an til prestenes renhetsforskrifter i Tredje Mosebok.4Mos 19:11-16Bestemmelser om urenhet ved berøring av en død kropp. Presten i lignelsen kan ha antatt at mannen var død og ønsket å unngå rituell urenhet, noe som ville hindret ham i tjenesten.Hos 6:6Hosea siterer Guds ord: «For jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer.» Presten prioriterte rituell renhet fremfor barmhjertighet, i strid med Guds egentlige vilje.Ord 21:3«Å gjøre rettferd og rett er mer verdt for Herren enn offer.» Presten forsømte rettferdighet og barmhjertighet til fordel for ytre religiøs plikt.Luk 10:32Neste vers forteller at også en levitt gikk forbi den skadde mannen, noe som forsterker poenget om at religiøse ledere sviktet i barmhjertighet.Luk 10:33-35I kontrast til presten viste den samaritanske mannen barmhjertighet, noe som er hovedpoenget i Jesu lignelse – sann nestekjærlighet overgår religiøs status.Jak 2:15-16Jakob skriver at tro uten gjerninger er død – å se en bror i nød og bare gå forbi uten å hjelpe er meningsløst, akkurat som presten som gikk forbi den skadde.1Joh 3:17Johannes skriver: «Den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød, men lukker sitt hjerte for ham – hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham?» Dette er parallelt med prestens handling.Mika 6:8Mika oppsummerer hva Herren krever: å gjøre rett, elske troskap og vandre ydmykt med Gud – det motsatte av prestens oppførsel i lignelsen.Esek 34:2-4Esekiel taler mot hyrder (ledere) i Israel som ikke tar seg av de svake, syke og skadde. Presten i lignelsen representerer en slik forsømmende leder.
Ingen manuskripter for dette verset
Like eins kom ein levitt til staden. Han såg han og gjekk forbi på andre sida.Skriv manuskript om dette verset
ὁμοίως δὲ καὶ ⸀Λευίτης κατὰ τὸν τόπον ἐλθὼν καὶ ἰδὼν ἀντιπαρῆλθεν.
Ingen orddata tilgjengelig
4Mos 1:50-53Levittene ble utpekt til å tjene ved tabernaklet og ta seg av hellige ting. I lignelsen om den barmhjertige samaritan er det ironisk at en levitt – en som var satt til religiøs tjeneste – gikk forbi den skadde mannen uten å hjelpe.4Mos 3:6-10Levis stamme ble stilt frem for Aron presten for å tjene ham og tjene ved tabernakelet. Levitten i Jesu lignelse hadde altså en spesiell kallelse til tjeneste for Gud og folket, noe som gjør hans likegyldighet i lignelsen desto mer slående.2Krøn 29:34I 2. Krønikebok bemerkes det at levittene noen ganger var mer oppriktige i hjertet enn prestene. I Lukas 10:32 handler levitten likevel ikke etter barmhjertighet, til tross for sin religiøse rolle.Luk 10:31Presten i forrige vers (Luk 10:31) oppfører seg på nøyaktig samme måte som levitten – begge ser den skadde mannen og går forbi på den andre siden. Uttrykket 'ὁμοίως' (likedan) knytter levittens handling direkte til prestens.Luk 10:33-35I kontrast til både presten og levitten som gikk forbi, stopper samaritanen opp, viser medlidenhet og tar seg aktivt av den skadde. Samaritanens handling fremhever kritikken av de religiøse ledernes manglende barmhjertighet.Hos 6:6Hosea 6:6 understreker at Gud ønsker barmhjertighet og ikke offer. Levittens forsømmelse i lignelsen illustrerer nettopp denne prioriteringen av ytre religiøsitet over sann barmhjertighet.Mika 6:8Mika 6:8 kaller mennesket til å gjøre rett, elske barmhjertighet og vandre ydmykt med Gud. Levitten i lignelsen svikter nettopp dette kallet ved å gå forbi den nødlidende.Joh 1:19Prester og levitter sendes fra Jerusalem for å spørre ut Johannes døperen. Dette viser at prester og levitter fremdeles hadde en aktiv religiøs autoritet på Jesu tid, noe som gjør levittens unnlatelse i lignelsen enda mer kritikkverdig.Jak 2:15-17Jakob understreker at tro uten gjerninger er død – å se en bror i nød og bare si 'gå i fred' uten å hjelpe, er verdiløst. Levittens handlemåte i Luk 10:32 er et praktisk eksempel på denne tomme fromheten.
Ingen manuskripter for dette verset
Men ein samaritan som var på reise, kom dit han låg. Då han såg han, fekk han inderleg medkjensle.Skriv manuskript om dette verset
Σαμαρίτης δέ τις ὁδεύων ἦλθεν κατʼ αὐτὸν καὶ ⸀ἰδὼν ἐσπλαγχνίσθη,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:52-53Samaritanene nektet å ta imot Jesus fordi han var på vei til Jerusalem. Denne bakgrunnen gjør det desto mer bemerkelsesverdig at Jesus bruker en samaritan som forbilde i lignelsen.Luk 17:16Den spedalske som kom tilbake for å takke Jesus var en samaritan, noe som viser at samaritanene kunne vise takknemlighet og barmhjertighet – et gjennomgående tema hos Lukas.Joh 4:9Den samaritanske kvinnen uttrykker overraskelse over at Jesus, som jøde, ber henne om vann, siden jøder ikke hadde omgang med samaritanere. Dette viser det spente forholdet mellom jøder og samaritanere som gjør lignelsens poeng så kraftfullt.Joh 8:48Jødene brukte ordet 'samaritan' som et skjellsord mot Jesus. Dette viser den dype fiendtligheten mellom gruppene, som gir ekstra kraft til at nettopp en samaritan er helten i lignelsen.Luk 7:13Jesus fikk 'inderlig medfølelse' (ἐσπλαγχνίσθη) med enken i Nain, det samme greske ordet som brukes om samaritanen. Det viser at samaritanens medfølelse speiler Jesu egen barmhjertighet.Matt 9:36Jesus fikk inderlig medfølelse (ἐσπλαγχνίσθη) da han så folkemengdene, det samme greske ordet som brukes om samaritanens reaksjon da han så den sårede mannen.Matt 14:14Jesus fikk inderlig medfølelse (ἐσπλαγχνίσθη) da han så den store folkemengden, og han helbredet de syke blant dem. Samme ord brukes om samaritanens medlidenhet.Matt 15:32Jesus sier 'Jeg har inderlig medfølelse med folket' (σπλαγχνίζομαι) – det samme ordet for dyp barmhjertighet som kjennetegner samaritanens reaksjon i lignelsen.Luk 15:20Faren i lignelsen om den bortkomne sønnen fikk 'inderlig medfølelse' (ἐσπλαγχνίσθη) – samme ord som om samaritanen, og viser Guds barmhjertige karakter.2Kong 17:24-29Bakgrunnen for samaritanene som folkegruppe: de var etterkommere av folkeslagene som assyrerkongen bosatte i Samaria, og de blandet sin gudsdyrkelse. Dette forklarer den jødiske forakt for samaritanere.2Krøn 28:15Samaritanere (nordrikets menn) viste barmhjertighet mot fanger fra Juda, salvet dem, kledde dem og førte dem til Jeriko – en slående parallell til den barmhjertige samaritanen på veien til Jeriko.
Ingen manuskripter for dette verset
Han gjekk bort til han, helte olje og vin på såra hans og batt dei. Så lyfte han han opp på lastdyret sitt, førte han til eit herberge og stelte med han.Skriv manuskript om dette verset
καὶ προσελθὼν κατέδησεν τὰ τραύματα αὐτοῦ ἐπιχέων ἔλαιον καὶ οἶνον, ἐπιβιβάσας δὲ αὐτὸν ἐπὶ τὸ ἴδιον κτῆνος ἤγαγεν αὐτὸν εἰς πανδοχεῖον καὶ ἐπεμελήθη αὐτοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 29:40Olje og vin brukt sammen i rituell og medisinsk sammenheng. Olje nevnes som et hellig element i Guds tjeneste.Jes 1:6Jesaja beskriver sår som ikke er forbundet eller behandlet med olje, noe som danner en kontrast til den barmhjertige samaritanens omsorg for den skadede mannens sår.Hos 6:6Hosea nevner å forbinde sår som et bilde på Guds helbredende omsorg, noe som gjenspeiles i samaritanens handling med å forbinde den skadedes sår.Ord 20:1Vin er en spotter – her brukes vin derimot som et legemiddel, til å rense sår, noe som viser vinens praktiske bruk i bibelsk tid.2Krøn 28:15I Krønikebøkene beskrives det hvordan fanger ble salvet med olje, gitt mat og drikke, kledd og satt på esler – en nær parallell til den barmhjertige samaritanens handlinger.Esek 34:16Esekiel beskriver Gud som hyrde som forbinder det som er brutt og styrker det syke, et bilde som samsvarer med samaritanens omsorg for den skadede.Esek 34:4Esekiel kritiserer hyrder som ikke forbinder det som er såret, i kontrast til samaritanen som faktisk forbinder den skadedes sår.Luk 10:33Forrige vers som beskriver samaritanens medlidenhet da han ser den skadede mannen – motivasjonen bak handlingene beskrevet i vers 34.Luk 10:35Neste vers der samaritanen betaler for videre omsorg på herberget, en fortsettelse av hans barmhjertighetshandlinger.Jak 5:14Jakob skriver om å salve den syke med olje, noe som gjenspeiler den bibelske praksisen med å bruke olje til helbredelse, slik samaritanen gjør.Åp 6:6Olje og vin nevnes som verdifulle varer som ikke skal skades, noe som viser deres betydning i bibelsk kultur – de samme elementene samaritanen bruker til å behandle sår.
Ingen manuskripter for dette verset
Dagen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: 'Stell med han, og det du legg ut meir, skal eg betala deg når eg kjem att.'Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐπὶ τὴν ⸀αὔριον ἐκβαλὼν ⸂δύο δηνάρια ἔδωκεν⸃ τῷ πανδοχεῖ καὶ ⸀εἶπεν· Ἐπιμελήθητι αὐτοῦ, καὶ ὅ τι ἂν προσδαπανήσῃς ἐγὼ ἐν τῷ ἐπανέρχεσθαί με ἀποδώσω σοι.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 10:30-34Den foregående delen av lignelsen om den barmhjertige samaritan, som gir konteksten for vers 35 der samaritanen betaler for den såredes videre omsorg.Luk 10:36-37Jesu avslutning av lignelsen der han spør hvem som var en neste for den overfalne, og oppfordrer tilhøreren til å gjøre likedan – dette følger direkte etter samaritanens omsorg i vers 35.5Mos 15:8Budet om å åpne hånden vidt for den trengende og villig låne ham det han trenger, gjenspeiler samaritanens gavmildhet i å betale for den såredes omsorg og love å dekke ytterligere utgifter.3Mos 19:18Budet «Du skal elske din neste som deg selv» er selve grunnlaget for hele lignelsen om den barmhjertige samaritan, og samaritanens praktiske kjærlighet i vers 35 er en konkret illustrasjon av dette budet.Luk 19:12-13I lignelsen om minene gir en adelsmann penger til tjenerne sine med forventning om at de forvalter dem til han kommer tilbake – et lignende mønster der noen overlater midler med ansvar til en annen person inntil sin tilbakekomst.Rom 13:8-10Paulus lærer at kjærligheten er lovens oppfyllelse, og at den som elsker sin neste har oppfylt loven – samaritanens handling i å betale for den såredes pleie er et praktisk eksempel på slik neste-kjærlighet.1Joh 3:17-18Johannes formaner om å ikke elske med ord alene, men i gjerning og sannhet – samaritanens konkrete økonomiske offer for den såredes omsorg illustrerer nettopp denne typen praktisk kjærlighet.Jak 2:15-16Jakob advarer mot å si «gå i fred» uten å gi det nødvendige for kroppen – samaritanen gjør det motsatte ved å sørge for konkret materiell hjelp og betaling for videre pleie.Ord 3:27-28«Nekt ikke den trengende din hjelp når det står i din makt å gi den» – samaritanens vilje til å betale for den såredes pleie og love å dekke mer ved sin tilbakekomst er et praktisk eksempel på denne visdommen.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Kven av desse tre meiner du viste seg som ein neste for han som fall i hendene på røvarane?»Skriv manuskript om dette verset
⸀τίς τούτων τῶν τριῶν πλησίον δοκεῖ σοι γεγονέναι τοῦ ἐμπεσόντος εἰς τοὺς λῃστάς;
Ingen orddata tilgjengelig
3Mos 19:18Budet om å elske sin neste som seg selv fra 3. Mosebok, som er bakgrunnen for Jesu spørsmål om hvem som viste seg å være en neste for den som falt blant røverne.Luk 10:27Tidligere i samme samtale siterer den lovkyndige budet om å elske sin neste som seg selv, og Jesu spørsmål i vers 36 bringer samtalen tilbake til definisjonen av 'neste'.Luk 10:29Den lovkyndiges spørsmål 'Hvem er min neste?' er det som utløser lignelsen om den barmhjertige samaritan, og Jesu spørsmål i vers 36 snur perspektivet – det handler ikke om hvem som er min neste, men hvem som viste seg som en neste.Luk 10:30-35Selve lignelsen om den barmhjertige samaritan som Jesu spørsmål i vers 36 refererer til – om mannen som falt blant røvere og de tre som gikk forbi eller hjalp.Luk 10:37Svaret på Jesu spørsmål følger umiddelbart: den lovkyndige svarer at det var den som viste barmhjertighet, og Jesus sier 'Gå du og gjør likeså'.Ord 14:21Den som forakter sin neste, synder, men salig er den som forbarmer seg over de hjelpeløse – en visdomstekst som belyser prinsippet bak Jesu spørsmål om hvem som var en sann neste.Mika 6:8Profeten Mika oppsummerer hva Herren krever: å gjøre rett, elske miskunn og vandre ydmykt – dette er kjernen i det den barmhjertige samaritan demonstrerte og som Jesu spørsmål peker mot.Jak 2:8-9Jakob omtaler den kongelige lov om å elske sin neste som seg selv, og advarer mot å gjøre forskjell på folk – noe som er relevant for Jesu poeng om at nesten ikke er begrenset til egen etnisk gruppe.
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa: «Den som viste miskunn mot han.» Då sa Jesus til han: «Gå du og gjer like eins.»Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ εἶπεν· Ὁ ποιήσας τὸ ἔλεος μετʼ αὐτοῦ. εἶπεν ⸀δὲ αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Πορεύου καὶ σὺ ποίει ὁμοίως.
Ingen orddata tilgjengelig
Mika 6:8Mika oppsummerer hva Herren krever: å gjøre rett, elske barmhjertighet (ἔλεος) og vandre ydmykt med Gud – det samme prinsippet Jesus peker på når han sier «gå og gjør likeså».Hos 6:6Hosea formidler at Gud vil ha barmhjertighet (chesed/ἔλεος) og ikke offer, noe som understreker det samme barmhjertighetsprinsippet Jesus løfter frem i lignelsen om den barmhjertige samaritan.Matt 5:7I Bergprekenen sier Jesus «Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet» – dette korresponderer med oppfordringen om å vise ἔλεος (barmhjertighet) i Lukas 10:37.Matt 9:13Jesus siterer Hosea 6:6 og sier «Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer», som underbygger det sentrale budskapet i lignelsen om den barmhjertige samaritan.Matt 22:39-40Det nest største budet – «Du skal elske din neste som deg selv» – er det budet hele lignelsen om den barmhjertige samaritan illustrerer, og som Jesu oppfordring «gå og gjør likeså» viser tilbake til.Luk 6:36Jesus sier «Vær barmhjertige, likesom deres Far er barmhjertig» – en direkte parallell til oppfordringen om å vise barmhjertighet slik samaritanen gjorde.Luk 10:25-28Den innledende dialogen mellom den lovkyndige og Jesus om å arve evig liv og elske sin neste er den konteksten som lignelsen og oppfordringen «gå og gjør likeså» svarer på.Jak 2:13Jakob skriver at dommen er ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertighet triumferer over dommen – dette understreker viktigheten av å handle som den barmhjertige samaritan.1Joh 3:17-18Johannes skriver at den som ser sin bror lide nød og lukker sitt hjerte, ikke har Guds kjærlighet i seg – en praktisk applikasjon av det samme prinsippet Jesus formidler med «gå og gjør likeså».Gal 6:10Paulus oppfordrer til å gjøre godt mot alle, noe som gjenspeiler Jesu universelle oppfordring til barmhjertighet uten grenser, slik samaritanen viste det overfor en fremmed.
Ingen manuskripter for dette verset
Medan dei var på vegen, kom han til ein landsby. Der tok ei kvinne som heitte Marta, imot han.Skriv manuskript om dette verset
⸂Ἐν δὲ⸃ τῷ πορεύεσθαι ⸀αὐτοὺς αὐτὸς εἰσῆλθεν εἰς κώμην τινά· γυνὴ δέ τις ὀνόματι Μάρθα ὑπεδέξατο ⸀αὐτὸν.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 11:1Johannes 11:1 identifiserer Betania som landsbyen til Marta og Maria, og gir kontekst for hvem denne Marta er som tok imot Jesus.Joh 11:5Johannes 11:5 understreker at Jesus elsket Marta, Maria og Lasarus, noe som bekrefter det nære vennskapsforholdet som gjenspeiles i at Marta tok imot Jesus i sitt hjem.Joh 12:1-3Johannes 12:1-3 beskriver et annet besøk i Betania hos Marta, Maria og Lasarus, der Marta igjen tjener og Maria salver Jesu føtter – en parallell til rollene beskrevet i Lukas 10.Luk 9:51-53Lukas 9:51-53 beskriver begynnelsen av Jesu reise mot Jerusalem, og Lukas 10:38 er del av denne reisen der han kommer til en landsby og blir tatt imot.1Mos 18:1-8Abraham tok imot tre gjester med gjestfrihet i 1. Mosebok 18:1-8, på lignende måte som Marta tok imot Jesus i sitt hjem – begge viser gjestfrihet overfor Guds utsendinger.2Kong 4:8-10Den sjunemittiske kvinnen i 2. Kongebok 4:8-10 tok imot profeten Elisja i sitt hjem og ordnet et rom for ham, noe som er en parallell til Martas gjestfrihet overfor Jesus.Luk 10:39-42Lukas 10:39-42 er den umiddelbare fortsettelsen, der vi møter Martas søster Maria og Jesu undervisning om å velge den gode del.Hebr 13:2Hebreerbrevet 13:2 oppfordrer til gjestfrihet og minner om at noen uten å vite det har hatt engler til gjester, noe som gjenspeiler verdien av den gjestfriheten Marta viste Jesus.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ho hadde ei syster som heitte Maria. Ho sette seg ned ved føtene til Jesus og lydde på orda hans.Skriv manuskript om dette verset
καὶ τῇδε ἦν ἀδελφὴ καλουμένη ⸀Μαριάμ, ἣ καὶ ⸂παρακαθεσθεῖσα πρὸς⸃ τοὺς πόδας τοῦ ⸀Ἰησοῦ ἤκουεν τὸν λόγον αὐτοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 8:35Maria satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord – å sitte ved noens føtter er et uttrykk for å være en disippel. Den besatte mannen fra Gerasener-landet ble funnet sittende ved Jesu føtter etter å ha blitt helbredet.Joh 11:1Johannes' evangelium identifiserer Maria og Marta som søstre fra Betania, og gir ytterligere bakgrunn for familien som Jesus besøkte.Joh 11:32Maria falt ned for Jesu føtter da hun møtte ham etter Lasarus' død, noe som viser hennes karakteristiske holdning av hengivenhet ved Jesu føtter.Joh 12:3Maria salvet Jesu føtter med kostbar nardussalve og tørket dem med håret sitt – igjen ser vi henne ved Jesu føtter i en holdning av hengivenhet og tilbedelse.Apg 22:3Paulus beskriver hvordan han ble opplært ved Gamaliels føtter, som viser den jødiske tradisjonen med å sitte ved en lærers føtter som tegn på disippelskap – den samme posisjonen Maria inntok ved Jesu føtter.5Mos 33:3Moses beskriver hvordan folket setter seg ved Herrens føtter for å motta hans ord – et bilde på den samme holdningen Maria viste da hun satte seg ved Jesu føtter for å lytte til hans undervisning.Luk 10:42Jesus forsvarer Marias valg og sier at hun har valgt den gode del som ikke skal tas fra henne – dette bekrefter verdien av å lytte til Jesu ord.Luk 2:46Den unge Jesus ble funnet i tempelet, sittende blant lærerne og lyttende til dem – et lignende bilde av å sitte og lytte for å lære.Ord 8:34Visdommen taler om den salige som lytter ved hennes dører og vokter ved hennes dørstolper – Maria valgte å lytte til Visdommen selv da hun satte seg ved Jesu føtter.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Marta var oppteken med alt som skulle stellast til. Ho kom bort og sa: «Herre, bryr du deg ikkje om at syster mi har late meg vera åleine om å tena? Sei til henne at ho skal hjelpa meg!»Skriv manuskript om dette verset
ἡ δὲ Μάρθα περιεσπᾶτο περὶ πολλὴν διακονίαν· ἐπιστᾶσα δὲ εἶπεν· Κύριε, οὐ μέλει σοι ὅτι ἡ ἀδελφή μου μόνην με ⸀κατέλειπεν διακονεῖν; ⸀εἰπὲ οὖν αὐτῇ ἵνα μοι συναντιλάβηται.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 10:38-39Den umiddelbare konteksten: Marta tok imot Jesus i sitt hjem, og søsteren Maria satte seg ved Jesu føtter for å lytte, noe som førte til Martas frustrasjon beskrevet i dette verset.Joh 11:1-5Johannes forteller om Marta, Maria og Lasarus i Betania, og bekrefter søsterforholdet og deres nære relasjon til Jesus.Joh 12:2Også her er Marta den som tjener (διακονέω) ved måltidet, mens Maria salver Jesu føtter. Dette viser det samme mønsteret med Marta i en tjenende rolle.Luk 10:41-42Jesu svar til Marta, der han sier at hun er bekymret og urolig for mange ting, men bare én ting er nødvendig — Maria har valgt den gode del.Luk 8:3Kvinner som tjente (διακονέω) Jesus med det de eide — samme ord for tjeneste brukes om Martas praktiske omsorg.Matt 6:25-34Jesu undervisning om ikke å bekymre seg, som tematisk henger sammen med Martas overdrevne bekymring for den praktiske tjenesten fremfor å lytte til Jesus.1Kor 7:32-35Paulus taler om å være opptatt av det som hører Herren til uten å bli distrahert — tematisk parallell til spenningen mellom Martas distraherte tjeneste og Marias fokus på Jesus.Apg 6:1-4Apostlene erkjenner at praktisk tjeneste (diakoni) er viktig, men prioriterer Ordets tjeneste — en lignende rangering som Jesus gjør mellom Martas og Marias valg.Fil 4:6Paulus formaner til ikke å bekymre seg for noe, men legge alt fram for Gud — tematisk parallell til Martas uro og bekymring i tjenesten.1Mos 18:6-8Abraham skyndte seg å tilberede et måltid for sine gjester (Herren og englene). Abrahams gjestfrihet og travle forberedelser minner om Martas iver etter å tjene Jesus.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Herren svara henne: «Marta, Marta, du gjer deg uro og strev med så mykje.Skriv manuskript om dette verset
ἀποκριθεὶς δὲ εἶπεν αὐτῇ ὁ ⸀κύριος· Μάρθα Μάρθα, μεριμνᾷς καὶ ⸀θορυβάζῃ περὶ πολλά,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 10:38-40Konteksten for Jesu ord til Marta – hun hadde tatt imot Jesus i sitt hjem og var opptatt med alt stellet, mens søsteren Maria satte seg ved Jesu føtter for å lytte.Matt 6:25-34Jesus taler om å ikke bekymre seg (μεριμνάω) for mat, drikke og klær. Samme greske ord for bekymring brukes her som i Lukas 10:41, der Marta bekymrer seg om mange ting.Fil 4:6-7Paulus formaner: «Vær ikke bekymret for noe» (μηδὲν μεριμνᾶτε) – samme tema om bekymring som Jesus adresserer overfor Marta.1Pet 5:7«Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» Poenget er det samme som i Jesu ord til Marta: å overlate bekymringene til Gud.Matt 13:22I lignelsen om såmannen kveler bekymring (μέριμνα) for denne verden Ordet. Jesus advarer mot den samme type bekymring som Marta viser.Luk 21:34Jesus advarer disiplene om at deres hjerter ikke må tynges av livets bekymringer (μέριμναι). Samme tema som advarselen til Marta.Luk 12:22-29Jesus sier til disiplene at de ikke skal bekymre seg (μεριμνᾶτε) for livet, hva de skal spise eller ha på seg – en parallell til advarselen til Marta om hennes mange bekymringer.Luk 8:14I Lukas' versjon av lignelsen om såmannen kveles Ordet av bekymringer (μεριμνῶν) og rikdom. Bekymring hindrer åndelig vekst, slik Martas travle stell hindret henne i å lytte til Jesus.Fork 6:9Forkynneren taler om at det øynene ser er bedre enn sjelens urolige vandring – et visdomsord som speiler temaet om bekymring over mange ting kontra å fokusere på det ene nødvendige.1Kor 7:32-35Paulus skriver om å være fri fra bekymring (ἀμέριμνος) og udelt i sin hengivenhet til Herren, uten å bli distrahert – det samme poenget som Jesus gjør overfor Marta.
Ingen manuskripter for dette verset
Men eitt er naudsynt. Maria har valt den gode delen, og den skal ikkje takast frå henne.»Skriv manuskript om dette verset
⸂ὀλίγων δέ ἐστιν χρεία ἢ ἑνός⸃· ⸂Μαριὰμ γὰρ⸃ τὴν ἀγαθὴν μερίδα ἐξελέξατο ἥτις οὐκ ἀφαιρεθήσεται ⸀αὐτῆς.
Ingen orddata tilgjengelig
Sal 27:4David uttrykker sitt ene ønske: å bo i Herrens hus alle sine levedager. Dette gjenspeiler tanken om «det ene nødvendige» som Jesus peker på – å velge fellesskapet med Gud fremfor alt annet.Sal 73:25-26Salmisten erklærer at han ikke har noen annen enn Gud i himmelen, og at ingenting på jorden kan måle seg med ham. Dette reflekterer den «gode del» Maria valgte – Guds nærvær som det høyeste gode.Luk 10:38-41Konteksten for verset: Marta tar imot Jesus og er opptatt med alt stellet, mens Maria setter seg ved Jesu føtter og lytter. Jesus irettesetter Marta og sier at Maria har valgt den gode del.Luk 8:35Den demonbesatte mannen i Gerasa ble funnet sittende ved Jesu føtter etter å ha blitt helbredet. Å sitte ved Jesu føtter symboliserer disippelskap og fellesskap med ham, slik Maria gjorde.Joh 11:1-2Maria og Marta fra Betania nevnes igjen i Johannes, der Maria salver Jesu føtter. Hennes hengivenhet til Jesus bekrefter at hun valgte «den gode del».Joh 6:27Jesus sier: «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer og gir evig liv.» Dette gjenspeiler kontrasten mellom Martas bekymring for det jordiske og Marias valg av det åndelige.Matt 6:33«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Jesus prioriterer det åndelige fremfor det materielle, akkurat som han gjør overfor Marta og Maria.Apg 6:2-4Apostlene velger å prioritere bønn og Ordets tjeneste fremfor praktiske oppgaver som bordtjeneste. Prinsippet er det samme: det åndelige har forrang, slik Maria valgte å lytte til Jesu ord.Fil 3:8Paulus regner alt som tap mot det å kjenne Kristus Jesus. Denne holdningen gjenspeiler Marias valg av «den gode del» – kunnskapen om Jesus som det høyeste gode som ikke kan tas fra henne.Hebr 12:24-25Formaningen om å ikke avvise ham som taler, peker på viktigheten av å lytte til Guds ord. Maria valgte å lytte til Jesus, og dette ville ikke bli tatt fra henne – den som lytter til Herrens ord, velger det som varer.
Ingen manuskripter for dette verset