LukasKapittel 4

Parallelle tekster2 paralleller i dette kapitlet
Avvist i NasaretMML

Lukas har den mest detaljerte beretningen med Jesajas-lesningen.

53Då Jesus hadde fullført desse likningane, drog han bort derifrå.

54Han kom til heimstaden sin og lærte folket i synagogen deira, så dei vart fulle av undring og sa: «Kvar har han denne visdommen frå, og desse mektige gjerningane?

55Er ikkje dette son til tømmermannen? Heiter ikkje mor hans Maria, og brørne hans Jakob og Josef og Simon og Judas?

56Og systrene hans, bur dei ikkje alle her hos oss? Kvar har han då alt dette frå?»

57Og dei tok anstøyt av han. Men Jesus sa til dei: «Ein profet er ikkje vanæra andre stader enn på heimstaden sin og i sitt eige hus.»

58Og han gjorde ikkje mange mektige gjerningar der, på grunn av vantrua deira.

1Han drog bort derifrå og kom til heimbyen sin, og læresveinane følgde han.

2Då det vart sabbat, tok han til å undervisa i synagogen. Mange som høyrde han, vart fulle av undring og sa: «Kvar har han dette frå? Kva er dette for visdom han har fått? Og slike mektige gjerningar som skjer ved hendene hans!

3Er ikkje dette tømraren, son til Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bur ikkje systrene hans her hos oss?» Og dei tok anstøyt av han.

4Jesus sa til dei: «Ein profet blir ikkje vanæra andre stader enn i heimbyen sin, blant slektningane sine og i sitt eige hus.»

5Han kunne ikkje gjera noka mektig gjerning der, bortsett frå at han la hendene på nokre få sjuke og lækte dei.

6Og han undra seg over vantrua deira. Så gjekk han omkring i landsbyane og underviste.

Lukas(du leser)

16Han kom til Nasaret, der han hadde vakse opp, og på sabbatsdagen gjekk han inn i synagoga, slik han var van med, og reiste seg for å lesa.

17Dei gav han bokrullen til profeten Jesaja, og då han opna henne, fann han staden der det stod skrive:

18«Herrens Ande er over meg, for han har salva meg til å forkynna godt bodskap for fattige. Han har sendt meg for å ropa ut fridom for fangar og syn for blinde, for å setja undertrykte fri,

19og forkynna eit nådeår frå Herren.»

20Så rulla han saman bokrullen, gav henne til tenaren og sette seg. Alle i synagoga hadde auga festa på han.

21Han tok til å seia til dei: «I dag er dette skriftordet oppfylt medan de høyrer på.»

22Alle tala vel om han og undra seg over nådeorda som kom frå munnen hans. Dei sa: «Er ikkje dette son til Josef?»

23Han sa til dei: «De kjem sikkert til å bruka dette ordtaket mot meg: Lækjar, lækj deg sjølv! Det vi har høyrt du har gjort i Kapernaum, gjer det her òg i heimbygda di!»

24Og han sa: «Sanneleg seier eg dykk: Ingen profet blir teken imot i heimbygda si.

25Eg seier dykk som sant er: Det var mange enkjer i Israel på Elias si tid, då himmelen var stengd i tre år og seks månader og det kom ein stor hungersnaud over heile landet.

26Men Elia vart ikkje send til nokon av dei, berre til ei enkje i Sarepta i Sidon-området.

27Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dei vart reinsa, berre syraren Naaman.»

28Alle i synagoga vart fulle av raseri då dei høyrde dette.

29Dei reiste seg og dreiv han ut av byen og førte han til kanten av fjellet som byen var bygd på, for å kasta han utfor.

30Men han gjekk midt gjennom flokken og drog sin veg.

Jesu fristelseMML

Matteus og Lukas har de tre fristelsene, men i ulik rekkefølge. Markus nevner bare at Jesus ble fristet.

1Då vart Jesus ført ut i øydemarka av Anden for å bli freista av djevelen.

2Og etter at han hadde fasta i førti dagar og førti netter, vart han til slutt svolten.

3Då kom freistaren til han og sa: «Er du Guds Son, så sei at desse steinane skal bli til brød.»

4Men han svara og sa: «Det står skrive: Mennesket lever ikkje av brød åleine, men av kvart ord som går ut frå Guds munn.»

5Då tok djevelen han med seg til den heilage byen og stilte han på tempeltinden.

6Og han sa til han: «Er du Guds Son, så kast deg ned. For det står skrive: Han skal gje englane sine påbod om deg, og dei skal bera deg på hendene, så du ikkje støyter foten din mot ein stein.»

7Jesus sa til han: «Det står òg skrive: Du skal ikkje setja Herren din Gud på prøve.»

8Igjen tok djevelen han med seg opp på eit svært høgt fjell og viste han alle rika i verda og herlegdomen deira.

9Og han sa til han: «Alt dette vil eg gje deg, om du fell ned og tilbed meg.»

10Då sa Jesus til han: «Bort med deg, Satan! For det står skrive: Herren din Gud skal du tilbe, og han åleine skal du tena.»

11Då forlét djevelen han, og sjå, englar kom og tente han.

12Straks etter dreiv Anden han ut i øydemarka.

13Han var i øydemarka i førti dagar og vart freista av Satan. Han var saman med villdyra, og englane tente han.

Lukas(du leser)

1Jesus, full av Den Heilage Ande, vende attende frå Jordan og vart leia av Anden ut i øydemarka.

2Der vart han freista av djevelen i førti dagar. Han åt ingenting i dei dagane, og då dei var omme, vart han svolten.

3Djevelen sa til han: «Er du Guds Son, så sei til denne steinen at han skal verta til brød.»

4Jesus svara han: «Det står skrive: Mennesket lever ikkje av brød åleine.»

5Så førte djevelen han opp og synte han alle rika i verda på eit augneblink.

6Djevelen sa til han: «All denne makta og herlegdomen deira vil eg gje deg, for ho er gjeven til meg, og eg gjev henne til kven eg vil.

7Dersom du fell ned og tilbed meg, skal alt dette vera ditt.»

8Jesus svara han: «Det står skrive: Herren din Gud skal du tilbe, og han åleine skal du tena.»

9Så førte djevelen han til Jerusalem og sette han på tempeltinden og sa til han: «Er du Guds Son, så kast deg ned herifrå.

10For det står skrive: Han skal gje englane sine påbod om deg, at dei skal verna deg.

11Og: Dei skal bera deg på hendene, så du ikkje støyter foten din mot nokon stein.»

12Jesus svara han: «Det er sagt: Du skal ikkje setja Herren din Gud på prøve.»

13Då djevelen hadde fullført alle freistingane, drog han bort frå han til ei høveleg tid.

Jesus, full av Den Heilage Ande, vende attende frå Jordan og vart leia av Anden ut i øydemarka.
Jesus vendte tilbake fra Jordan, fylt av Den hellige ånd, og ble ført av Ånden rundt i ødemarken.
Der vart han freista av djevelen i førti dagar. Han åt ingenting i dei dagane, og då dei var omme, vart han svolten.
I førti dager ble han fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var over, ble han sulten.
Djevelen sa til han: «Er du Guds Son, så sei til denne steinen at han skal verta til brød.»
Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød.»
Jesus svara han: «Det står skrive: Mennesket lever ikkje av brød åleine.»
Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.»
Så førte djevelen han opp og synte han alle rika i verda på eit augneblink.
Så førte han ham opp og viste ham alle verdens riker på et øyeblikk.
Djevelen sa til han: «All denne makta og herlegdomen deira vil eg gje deg, for ho er gjeven til meg, og eg gjev henne til kven eg vil.
Og djevelen sa til ham: «All denne makten og all deres herlighet vil jeg gi deg, for den er overgitt til meg, og jeg gir den til hvem jeg vil.
Dersom du fell ned og tilbed meg, skal alt dette vera ditt.»
Hvis du tilber meg, skal alt være ditt.»
Jesus svara han: «Det står skrive: Herren din Gud skal du tilbe, og han åleine skal du tena.»
Jesus svarte ham: «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»
Så førte djevelen han til Jerusalem og sette han på tempeltinden og sa til han: «Er du Guds Son, så kast deg ned herifrå.
Så førte djevelen ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.
For det står skrive: Han skal gje englane sine påbod om deg, at dei skal verna deg.
For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg,
Og: Dei skal bera deg på hendene, så du ikkje støyter foten din mot nokon stein.»
og: På hendene skal de bære deg, så du ikke støter foten mot noen stein.»
Jesus svara han: «Det er sagt: Du skal ikkje setja Herren din Gud på prøve.»
Jesus svarte ham: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.»
Då djevelen hadde fullført alle freistingane, drog han bort frå han til ei høveleg tid.
Da djevelen hadde fullført alle sine fristelser, forlot han ham for en tid.
Jesus vende attende til Galilea i Andens kraft, og ryktet om han spreidde seg over heile området.
Jesus vendte tilbake til Galilea i Åndens kraft, og ryktet om ham spredte seg over hele området.
Han underviste i synagogane deira og vart prisa av alle.
Han underviste i synagogene deres og ble lovprist av alle.
Han kom til Nasaret, der han hadde vakse opp, og på sabbatsdagen gjekk han inn i synagoga, slik han var van med, og reiste seg for å lesa.
Han kom til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide, og reiste seg for å lese.
Dei gav han bokrullen til profeten Jesaja, og då han opna henne, fann han staden der det stod skrive:
Han fikk profeten Jesajas bokrull, og da han rullet den opp, fant han stedet der det står skrevet:
«Herrens Ande er over meg, for han har salva meg til å forkynna godt bodskap for fattige. Han har sendt meg for å ropa ut fridom for fangar og syn for blinde, for å setja undertrykte fri,
«Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut frihet for fanger og syn for blinde, for å sette undertrykte fri,
og forkynna eit nådeår frå Herren.»
og for å forkynne et nådens år fra Herren.»
Så rulla han saman bokrullen, gav henne til tenaren og sette seg. Alle i synagoga hadde auga festa på han.
Så rullet han bokrullen sammen, ga den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen hadde øynene festet på ham.
Han tok til å seia til dei: «I dag er dette skriftordet oppfylt medan de høyrer på.»
Da begynte han å tale til dem: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt for ørene deres.»
Alle tala vel om han og undra seg over nådeorda som kom frå munnen hans. Dei sa: «Er ikkje dette son til Josef?»
Alle talte vel om ham og undret seg over nådens ord som kom fra hans munn. Og de sa: «Er ikke dette Josefs sønn?»
Han sa til dei: «De kjem sikkert til å bruka dette ordtaket mot meg: Lækjar, lækj deg sjølv! Det vi har høyrt du har gjort i Kapernaum, gjer det her òg i heimbygda di!»
Han sa til dem: «Dere kommer sikkert til å bruke dette ordtaket mot meg: Lege, helbred deg selv! Alt det vi har hørt du har gjort i Kapernaum, gjør det også her i din hjemby.»
Og han sa: «Sanneleg seier eg dykk: Ingen profet blir teken imot i heimbygda si.
Og han sa: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godtatt på sitt hjemsted.
Eg seier dykk som sant er: Det var mange enkjer i Israel på Elias si tid, då himmelen var stengd i tre år og seks månader og det kom ein stor hungersnaud over heile landet.
Jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel i Elias dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det kom en stor hungersnød over hele landet.
Men Elia vart ikkje send til nokon av dei, berre til ei enkje i Sarepta i Sidon-området.
Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, bare til en enke i Sarepta i Sidon-området.
Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dei vart reinsa, berre syraren Naaman.»
Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Naaman.»
Alle i synagoga vart fulle av raseri då dei høyrde dette.
Da de hørte dette, ble alle i synagogen fylt av raseri.
Dei reiste seg og dreiv han ut av byen og førte han til kanten av fjellet som byen var bygd på, for å kasta han utfor.
De reiste seg og drev ham ut av byen og førte ham til stupet på fjellet som byen var bygget på, for å styrte ham utfor.
Men han gjekk midt gjennom flokken og drog sin veg.
Men han gikk midt gjennom flokken og dro videre.
Så drog han ned til Kapernaum, ein by i Galilea. Han underviste dei på sabbatane,
Han dro ned til Kapernaum, en by i Galilea, og underviste dem på sabbatene.
og dei var fulle av undring over læra hans, for orda hans hadde mynde.
De var overveldet av hans lære, for hans ord hadde myndighet.
I synagoga var det ein mann som hadde ånda til ein urein demon, og han ropa med høg røyst:
I synagogen var det en mann som hadde en uren demonisk ånd i seg. Han ropte høyt:
«Å! Kva har vi med deg å gjera, Jesus frå Nasaret? Er du komen for å øydeleggja oss? Eg veit kven du er – Guds Heilage!»
«Å! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er – Guds Hellige!»
Jesus truga han og sa: «Tei still og far ut av han!» Demonen kasta mannen ned midt imellom dei og fór ut av han utan å skada han.
Men Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og demonen kastet mannen ned midt iblant dem og fór ut av ham uten å skade ham.
Alle vart fulle av undring og sa til kvarandre: «Kva er dette for eit ord? Med mynde og kraft byd han dei ureine åndene, og dei fer ut!»
Alle ble grepet av forferdelse og sa til hverandre: «Hva er dette for et ord? Med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de farer ut!»
Han reiste seg og gjekk frå synagoga og inn i huset til Simon. Svigermor til Simon låg sjuk med høg feber, og dei bad han hjelpa henne.
Han reiste seg og forlot synagogen og gikk inn i Simons hus. Simons svigermor lå med høy feber, og de ba ham hjelpe henne.
Han bøygde seg over henne og truga feberen, og feberen sleppte henne. Med ein gong stod ho opp og tente dei.
Han stilte seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
Då sola gjekk ned, kom alle som hadde sjuke med ulike plager, til han med dei. Han la hendene på kvar og ein av dei og lækte dei.
Da solen gikk ned, kom alle som hadde syke med forskjellige plager, og førte dem til ham. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.
Demonar fór òg ut av mange og ropa: «Du er Guds Son!» Men han truga dei og let dei ikkje tala, for dei visste at han var Messias.
Det fór også demoner ut av mange. De ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Messias.
Då det vart dag, gjekk han ut og drog til ein aud stad. Folkemengdene leita etter han, og då dei kom til han, ville dei halda han att så han ikkje skulle gå frå dei.
Da det ble dag, gikk han ut og dro til et øde sted. Men folkemengden lette etter ham, og de kom helt fram til ham og prøvde å holde ham tilbake så han ikke skulle forlate dem.
Men han sa til dei: «Eg må forkynna evangeliet om Guds rike for dei andre byane òg, for det er difor eg er utsend.»
Men han sa til dem: «Også for de andre byene må jeg forkynne det gode budskapet om Guds rike, for det er derfor jeg er sendt ut.»
Og han forkynte i synagogane i Judea.
Og han forkynte i synagogene i Judea.