SalmeneKapittel 129

En sang ved oppgangen. Mye har de trengt meg fra min ungdom av – så skal Israel si.
Ein song for festreisene. Hardt har dei plaga meg frå eg var ung – lat Israel seia det –
Mye har de trengt meg fra min ungdom av, men de fikk ikke overmakt over meg.
Hardt har dei plaga meg frå eg var ung, men dei fekk ikkje makt over meg.
På min rygg har pløyere pløyd, de har dratt lange furer.
Pløgarane pløgde på ryggen min, dei drog lange fòrer.
Herren er rettferdig, han har hugget over de ugudeliges rep.
Herren er rettferdig, han har hogge av reipa til dei ugudelege.
La dem bli til skamme og vike tilbake, alle som hater Sion.
Alle som hatar Sion, skal bli til skamme og vika tilbake.
La dem bli som gress på takene, som visner før det vokser opp.
Dei skal bli som gras på taket, som visnar før det blir rive opp.
Den som høster, fyller ikke sin hånd med det, og den som binder nek, ikke sitt fang.
Den som haustar, får ikkje handa full, og den som bind nek, får ikkje famnen full.
De som går forbi, sier ikke: «Herrens velsignelse over dere! Vi velsigner dere i Herrens navn.»
Dei som går forbi, seier ikkje: «Herrens velsigning over dykk! Vi velsignar dykk i Herrens namn.»