FLOGVIT
.bible

2. KrønikebokKapittel 29

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Hiskia ble konge da han var tjuefem år gammel, og han regjerte i tjueni år i Jerusalem. Hans mor het Abia, datter av Sakarja.
Hiskia vart konge då han var tjuefem år gamal, og han styrte i tjueni år i Jerusalem. Mor hans heitte Abia og var dotter til Sakarja.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far David hadde gjort.
Han gjorde det som var rett i Herrens augo, heilt slik som David, far hans, hadde gjort.
I det første året av sitt kongedømme, i den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og satte dem i stand.
I den fyrste månaden i det fyrste året han var konge, opna han dørene til Herrens hus og sette dei i stand.
Han lot prestene og levittene komme og samlet dem på den østre plassen.
Han førte inn prestane og levittane og samla dei på den opne plassen mot aust.
Han sa til dem: «Hør på meg, levitter! Hellige dere nå og hellige Herrens, deres fedres Guds hus. Få urenheten ut av helligdommen!
Han sa til dei: «Høyr på meg, de levittar! Helga dykk no og helga huset til Herren, dykkar fedregud, og ber det ureine ut frå heilagdomen!
For våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til.
For fedrane våre var trulause og gjorde det som var vondt i Herren vår Guds augo. Dei forlét han og vende andletet bort frå Herrens bustad og snudde ryggen til.
De stengte også dørene til forhallen, slukket lampene, brente ikke røkelse og ofret ikke brennoffer i helligdommen for Israels Gud.
Dei stengde òg dørene til forhallen og sløkte lampene. Dei brende ikkje røykjelse og ofra ikkje brennoffer i heilagdomen for Israels Gud.
Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til en gjenstand for redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
Difor kom Herrens vreide over Juda og Jerusalem, og han gjorde dei til ein skrekk, til øydelegging og til spott, slik de ser med eigne augo.
Se, våre fedre falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
Sjå, fedrane våre fall for sverd, og sønene og døtrene og konene våre er i fangenskap på grunn av dette.
Nå har jeg i mitt hjerte bestemt å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.
No har eg i hjartet mitt sett meg føre å gjera ei pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennande vreide kan venda seg frå oss.
Mine sønner, vær nå ikke likegyldige, for Herren har utvalgt dere til å stå for hans ansikt og tjene ham, til å være hans tjenere og brenne røkelse.»
Sønene mine, ver ikkje likesæle no, for Herren har valt dykk ut til å stå framfor han og tena han, og til å vera hans tenarar og brenna røykjelse.»
Da sto levittene fram: Mahat, sønn av Amasai, og Joel, sønn av Asarja, av kehatittenes etterkommere; av Meraris etterkommere: Kisj, sønn av Abdi, og Asarja, sønn av Jehallelel; av gersjunittene: Joah, sønn av Simma, og Eden, sønn av Joah;
Då stod levittane fram: Mahat, son til Amasai, og Joel, son til Asarja, av Kehat-sønene. Av Merari-sønene: Kisj, son til Abdi, og Asarja, son til Jehallelel. Av Gersjon-ætta: Joah, son til Simma, og Eden, son til Joah.
av Elisafans etterkommere: Sjimri og Jeiel; av Asafs etterkommere: Sakarja og Mattanja;
Av Elisafan-sønene: Sjimri og Jeiel. Av Asaf-sønene: Sakarja og Mattanja.
av Hemans etterkommere: Jehiel og Sjimi; av Jedutuns etterkommere: Sjemaja og Ussiel.
Av Heman-sønene: Jehiel og Sjimi. Av Jedutun-sønene: Sjemaja og Ussiel.
De samlet sine brødre, helliget seg og gikk inn for å rense Herrens hus, slik kongen hadde befalt etter Herrens ord.
Dei samla brørne sine, helga seg og kom etter kongens påbod, i samsvar med Herrens ord, for å reinsa Herrens hus.
Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det. De bar ut all urenheten de fant i Herrens tempel, til forgården ved Herrens hus. Levittene tok imot det og bar det ut til Kedron-bekken.
Prestane gjekk inn i det indre av Herrens hus for å reinsa det. Alt ureint dei fann i Herrens tempel, bar dei ut til føregarden til Herrens hus. Levittane tok imot det og bar det ut til Kidron-dalen.
De begynte å hellige den første dagen i den første måneden, og den åttende dagen i måneden kom de til Herrens forhall. De helliget Herrens hus i åtte dager, og på den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.
Dei tok til å helga den fyrste dagen i den fyrste månaden. Den åttande dagen i månaden kom dei til Herrens forhall. I åtte dagar helga dei Herrens hus, og den sekstande dagen i den fyrste månaden var dei ferdige.
Så gikk de inn til kong Hiskia og sa: «Vi har renset hele Herrens hus, brennofferalteret med alt dets utstyr og skuebrødsbordet med alt dets utstyr.
Så gjekk dei inn til kong Hiskia og sa: «Vi har reinsa heile Herrens hus, brennofferaltaret med alt utstyret og skodebrødsbordet med alt utstyret.
Alle de karene som kong Akas i sin troløshet forkastet da han var konge, har vi gjort i stand og helliget. Se, de står foran Herrens alter.»
Alle dei kara som kong Ahas vanhelga i si regjeringstid då han var truløs, har vi sett i stand og helga. Sjå, dei står framfor Herrens altar.»
Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens ledere og gikk opp til Herrens hus.
Tidleg morgonen etter samla kong Hiskia hovdingane i byen og gjekk opp til Herrens hus.
De førte fram sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker som syndoffer for riket, for helligdommen og for Juda. Han sa til Arons sønner, prestene, at de skulle ofre dem på Herrens alter.
Dei førte fram sju oksar, sju vêrar, sju lam og sju geitebukkar til syndoffer for kongeriket, for heilagdomen og for Juda. Han sa til Arons søner, prestane, at dei skulle ofra dei på Herrens altar.
De slaktet oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret. Så slaktet de værene og stenket blodet på alteret. Deretter slaktet de lammene og stenket blodet på alteret.
Dei slakta oksane, og prestane tok imot blodet og skvette det på altaret. Så slakta dei vêrane og skvette blodet på altaret. Så slakta dei lamma og skvette blodet på altaret.
Så førte de syndofferbukkene fram for kongen og forsamlingen, og de la hendene på dem.
Så førte dei syndofferbukkane fram for kongen og forsamlinga, og dei la hendene sine på dei.
Prestene slaktet dem og stenket blodet på alteret som syndoffer for å gjøre soning for hele Israel. For kongen hadde sagt at brennofferet og syndofferet var for hele Israel.
Prestane slakta dei og strauk blodet på altaret som syndoffer for å gjera soning for heile Israel. For kongen hadde sagt at brennofferet og syndofferet skulle vera for heile Israel.
Han stilte opp levittene i Herrens hus med cymbler, harper og lyrer, etter påbud fra David, Gad, kongens seer, og profeten Natan. For budet kom fra Herren gjennom hans profeter.
Han stilte levittane opp i Herrens hus med symbalar, harper og lyrer, etter påbodet frå David og Gad, kongens sjåar, og profeten Natan. For påbodet kom frå Herren gjennom profetane hans.
Levittene sto med Davids instrumenter og prestene med trompetene.
Levittane stod med Davids instrument, og prestane med trompetar.
Hiskia befalte at brennofferet skulle ofres på alteret. Da brennofferet begynte, begynte også sangen for Herren og trompetene, akkompagnert av instrumentene til David, Israels konge.
Hiskia gav ordre om å ofra brennofferet på altaret. Då brennofferet tok til, tok òg songen for Herren til, og trompetane, saman med instrumenta til David, Israels konge.
Hele forsamlingen tilba, sangen lød og trompetene gjallet – alt dette helt til brennofferet var fullført.
Heile forsamlinga bøygde seg og tilbad, medan songen lydde og trompetane klang. Alt dette heldt fram til brennofferet var fullført.
Da offeret var fullført, knelte kongen og alle som var med ham, og tilba.
Då dei var ferdige med å ofra, fall kongen og alle som var hos han, på kne og tilbad.
Kong Hiskia og lederne sa til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. De lovsang med glede, bøyde seg og tilba.
Kong Hiskia og hovdingane sa til levittane at dei skulle lova Herren med orda til David og sjåaren Asaf. Dei song lovsongar med glede, bøygde seg og tilbad.
Hiskia tok til orde og sa: «Nå har dere innviet dere til Herren. Kom frem og bring slaktoffer og takkoffer til Herrens hus.» Forsamlingen kom med slaktoffer og takkoffer, og alle som hadde et villig hjerte, kom med brennoffer.
Då tok Hiskia til orde og sa: «No har de fylt handa dykkar for Herren. Kom fram og ber slaktoffer og takkoffer til Herrens hus!» Forsamlinga bar fram slaktoffer og takkoffer, og alle som hadde eit villig hjarte, bar fram brennoffer.
Tallet på brennoffer som forsamlingen brakte, var sytti okser, hundre værer og to hundre lam – alt dette som brennoffer for Herren.
Talet på brennoffer som forsamlinga bar fram, var sytti oksar, hundre vêrar og to hundre lam. Alt dette var brennoffer for Herren.
De hellige gavene var seks hundre okser og tre tusen sauer.
Dei heilage gåvene var seks hundre oksar og tre tusen sauer.
Men prestene var for få og klarte ikke å flå alle brennofrene. Derfor hjalp deres brødre, levittene, dem til arbeidet var fullført og prestene hadde helliget seg. For levittene hadde vært mer oppriktige i hjertet med å hellige seg enn prestene.
Men prestane var for få, og dei greidde ikkje å flå alle brennoffera. Difor hjelpte levittane, brørne deira, dei til arbeidet var fullført og prestane hadde helga seg. For levittane hadde vore meir samvitsfulle med å helga seg enn prestane.
Det var også en mengde brennoffer med fettet fra fredsofrene og drikkoffer til brennofferet. Slik ble tjenesten i Herrens hus gjenopprettet.
Det var òg ei mengd med brennoffer, i tillegg til feittet frå fredsoffer og drikkoffera som høyrde til brennoffera. Slik vart tenesta i Herrens hus gjenoppretta.
Hiskia og hele folket gledet seg over det Gud hadde gjort i stand for folket, for det hadde skjedd så raskt.
Hiskia og heile folket gledde seg over det Gud hadde gjort i stand for folket, for det hadde skjedd så brått.
←→