FLOGVIT
Tema
.bible

2. MosebokKapittel 10

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herren sa til Moses: «Gå til farao, for jeg har gjort hans hjerte og hans tjeneres hjerter harde, for at jeg kan sette disse tegnene mine midt iblant dem.
Herren sa til Moses: «Gå til farao, for eg har gjort hjartet hans og hjartet til tenarane hans hardt, så eg kan visa desse teikna mine mellom dei.
Og for at du skal fortelle dine barn og barnebarn hvordan jeg handlet mot Egypt, og om de tegnene jeg satte blant dem, så dere skal kjenne at jeg er Herren.»
Og så du kan fortelja til borna dine og barneborna dine kva eg har gjort mot Egypt, og om teikna eg gjorde mellom dei. Då skal de vita at eg er Herren.»
Moses og Aron kom til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg!
Moses og Aron gjekk til farao og sa til han: «Så seier Herren, hebrearane sin Gud: Kor lenge vil du nekta å audmjuka deg for meg? Lat folket mitt fara, så dei kan tena meg.
For hvis du nekter å la mitt folk dra, se, da bringer jeg i morgen gresshopper inn i ditt land.
For om du nektar å lata folket mitt fara, sjå, i morgon sender eg grashopper over landet ditt.
De skal dekke jorden så ingen kan se den. De skal fortære det som er igjen etter haglet, og de skal fortære hvert tre som vokser for dere på marken.
Dei skal dekkja jordoverflata så ingen kan sjå jorda. Dei skal eta opp det som er att etter haglet, og dei skal eta kvart tre som veks for dykk på marka.
De skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus – noe slikt har verken dine fedre eller dine fedres fedre sett, fra den dag de kom til denne jorden og til denne dag.» Så snudde han seg og gikk ut fra farao.
Dei skal fylla husa dine og husa til alle tenarane dine og husa til alle egyptarane – noko slikt har korkje fedrane dine eller fedrane til fedrane dine sett, frå den dagen dei kom til jorda og fram til i dag.» Så snudde han seg og gjekk ut frå farao.
Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene dra, så de kan tjene Herren sin Gud! Forstår du ikke ennå at Egypt går til grunne?»
Tenarane til farao sa til han: «Kor lenge skal denne mannen vera ei snare for oss? Lat mennene fara så dei kan tena Herren, sin Gud. Forstår du ikkje enno at Egypt er øydelagt?»
Da ble Moses og Aron hentet tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud! Men hvem er det som skal dra?»
Då vart Moses og Aron henta tilbake til farao, og han sa til dei: «Gå og ten Herren, dykkar Gud. Men kven er det som skal gå?»
Moses svarte: «Vi vil dra med våre unge og våre gamle, med våre sønner og døtre, med vårt småfe og storfe, for vi skal holde høytid for Herren.»
Moses svara: «Me vil gå med unge og gamle, med sønene og døtrene våre, med sauene og storfeet vårt, for me skal halda høgtid for Herren.»
Han sa til dem: «Måtte Herren være med dere, om jeg noen gang lar dere og barna deres dra! Se, dere har ondt i sinne!
Han sa til dei: «Måtte Herren vera med dykk dersom eg let dykk og småborna dykkar fara! Sjå, de har vonde planar.
Nei, slik blir det ikke! Bare mennene kan dra og tjene Herren, for det var jo det dere ba om.» Og de ble drevet bort fra faraos ansikt.
Nei, slik vert det ikkje! Gå no, de mennene, og ten Herren, for det er det de har bede om.» Og dei vart drivne ut frå farao.
Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over landet Egypt for å fremkalle gresshoppene, så de kommer over landet Egypt og fortærer alle vekster i landet, alt det haglet har levnet.»
Herren sa til Moses: «Rett ut handa di over Egypt for å kalla fram grashoppene, så dei kjem over Egypt og et opp alle plantene i landet, alt det haglet lét att.»
Moses rakte staven ut over landet Egypt, og Herren lot en østavind blåse over landet hele den dagen og hele natten. Da morgenen kom, førte østavinden med seg gresshoppene.
Moses rette ut staven sin over Egypt, og Herren sende ein austavind over landet heile den dagen og heile natta. Då det vart morgon, hadde austavinden ført grashoppene med seg.
Gresshoppene kom over hele landet Egypt og slo seg ned i hele landet. Det var en veldig sverm. Aldri før hadde det vært en slik gresshoppesverm, og aldri skal det komme en slik igjen.
Grashoppene kom opp over heile Egypt og slo seg ned i heile landet i ei frykteleg mengd. Aldri før hadde det vore ein slik grashoppe-sverm, og aldri sidan skal det koma ein slik.
De dekket hele jorden så landet ble formørket. De fortærte alle vekster i landet og all frukt på trærne som haglet hadde levnet. Det ble ikke noe grønt igjen på trærne eller på markens vekster i hele landet Egypt.
Dei dekte heile jordoverflata så landet vart mørkt. Dei åt opp alle plantene i landet og all frukta på trea som haglet hadde late att. Ingenting grønt var att på trea eller på markplantene i heile Egypt.
Da skyndte farao seg å tilkalle Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Farao kalla raskt på Moses og Aron og sa: «Eg har synda mot Herren, dykkar Gud, og mot dykk.
Tilgi nå min synd bare denne ene gangen, og be til Herren deres Gud at han tar denne døden bort fra meg.»
Tilgjev no synda mi berre denne eine gongen, og be til Herren, dykkar Gud, at han må ta denne døden bort frå meg.»
Herren snudde vinden til en svært kraftig vestavind som tok gresshoppene og drev dem ut i Sivsjøen. Det ble ikke en eneste gresshoppe igjen i hele landet Egypt.
Då sende Herren ein svært sterk vestavind som tok grashoppene og kasta dei i Raudehavet. Det vart ikkje att ei einaste grashoppe i heile Egypt.
Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra.
Men Herren gjorde hjartet til farao hardt, og han lét ikkje israelittane fara.
Herren sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, så det blir mørke over landet Egypt – et mørke så tett at det kan kjennes.»
Herren sa til Moses: «Rett ut handa di mot himmelen, så det kjem mørker over Egypt – eit mørker så tjukt at ein kan kjenna det.»
Moses rakte hånden opp mot himmelen, og det ble et tett mørke i hele landet Egypt i tre dager.
Moses rette ut handa si mot himmelen, og det vart tjukt mørker i heile Egypt i tre dagar.
Ingen kunne se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass i tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
Ingen kunne sjå kvarandre, og ingen reiste seg frå plassen sin på tre dagar. Men alle israelittane hadde lys der dei budde.
Da kalte farao på Moses og sa: «Gå og tjen Herren! Bare småfeet og storfeet deres må bli igjen. Også barna deres kan dra med dere.»
Farao kalla på Moses og sa: «Gå og ten Herren! Berre sauene og storfeet dykkar må verta att. Også småborna dykkar kan gå med dykk.»
Men Moses sa: «Du må selv gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.»
Men Moses sa: «Du må sjølv gje oss slaktoffer og brennoffer så me kan ofra til Herren, vår Gud.
Også buskapen vår skal dra med oss. Ikke en klov skal bli igjen, for fra den må vi ta det vi skal bruke til å tjene Herren vår Gud. Vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.»
Buskapen vår må også gå med oss. Ikkje ei einaste klov skal verta att, for me må ta av dei for å tena Herren, vår Gud. Og me veit ikkje kva me skal ofra til Herren før me kjem dit.»
Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.
Men Herren gjorde hjartet til farao hardt, og han ville ikkje lata dei fara.
Farao sa til ham: «Gå bort fra meg! Vokt deg, og vis deg aldri mer for mitt ansikt! For den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Farao sa til han: «Gå frå meg! Vokt deg, vis deg ikkje for andletet mitt att! For den dagen du ser andletet mitt, skal du døy.»
Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.»
Moses svara: «Du har tala rett. Eg skal aldri meir sjå andletet ditt.»
←→