FLOGVIT
Tema
.bible

2. MosebokKapittel 34

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herren sa til Moses: «Hugg ut to steintavler lik de første, så skal jeg skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, de som du knuste.
Herren sa til Moses: «Hogg deg ut to steintavler, liksom dei første, så skal eg skriva på tavlene dei orda som stod på dei første tavlene, dei du slo sund.»
Vær klar til i morgen. Stig da opp på Sinai-fjellet om morgenen og still deg for meg der på toppen av fjellet.
«Ver ferdig til i morgon tidleg. Då skal du stiga opp på Sinai-fjellet og stilla deg der framfor meg på toppen av fjellet.»
Ingen skal gå opp sammen med deg, og ingen skal vise seg noe sted på fjellet. Heller ikke småfe eller storfe skal beite foran dette fjellet.»
«Ingen må gå opp saman med deg, og ingen må visa seg nokon stad på fjellet. Heller ikkje småfe eller storfe må beita mot dette fjellet.»
Moses hogg ut to steintavler lik de første. Tidlig om morgenen gikk han opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, og han tok med seg de to steintavlene i hånden.
Så hogg Moses ut to steintavler, liksom dei første. Han stod tidleg opp om morgonen og gjekk opp på Sinai-fjellet, slik Herren hadde bode han. Han tok med seg dei to steintavlene i handa.
Da steg Herren ned i skyen og stilte seg hos ham der, og ropte Herrens navn.
Då steig Herren ned i skya og stilte seg der hos han og ropa Herrens namn.
Herren gikk forbi ham og ropte: «Herren, Herren, en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og trofasthet.
Herren gjekk forbi framfor han og ropa: «Herren, Herren er ein miskunnsam og nådig Gud, sein til vreide og rik på miskunn og truskap.
Han bevarer miskunn mot tusen slektsledd, han tilgir skyld og overtredelse og synd. Men han lar ikke den skyldige gå ustraffet. Han hjemsøker fedrenes skyld på barn og barnebarn, på tredje og fjerde slektsledd.»
Han held fast på miskunn i tusen slektsledd. Han tilgjev skuld, brot og synd. Men han lèt ikkje den skuldige gå fri. Han straffar skulda til fedrane på born og barneborn, i tredje og fjerde slektsledd.»
Han sa: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la Herren gå midt iblant oss! For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss til din eiendom!»
Han sa: «Om eg har funne nåde for auga dine, Herre, så gå med oss, Herre, midt iblant oss! For dette er eit stivnakka folk. Tilgjev skulda vår og synda vår, og ta oss til eigedom!»
Da sa han: «Se, jeg slutter en pakt. For hele ditt folk vil jeg gjøre undergjerninger som aldri har vært gjort noe sted på jorden eller hos noe folkeslag. Hele det folket du lever blant, skal se Herrens gjerning, for det er noe fryktinngytende jeg vil gjøre med deg.
Herren sa: «Sjå, eg gjer ei pakt. Framfor heile folket ditt vil eg gjera under som aldri har hendt nokon stad på jorda eller hos noko folkeslag. Heile folket du lever blant, skal sjå Herrens verk, for det eg gjer med deg, er skræmande.»
Hold fast ved det jeg befaler deg i dag! Se, jeg driver ut for deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
«Hald det eg byd deg i dag! Sjå, eg driv ut framfor deg amorittane, kanaanearane, hetittane, perisittane, hevittane og jebusittane.
Vokt deg så du ikke slutter pakt med dem som bor i det landet du kommer til, for da blir de en snare for deg.
Ta deg i vare så du ikkje gjer pakt med dei som bur i det landet du kjem til, så dei ikkje blir ei felle for deg midt iblant dykk.
Dere skal rive ned altrene deres, knuse steinstøttene deres og hogge ned Asjera-pælene deres.
De skal riva ned altara deira, knusa steinstøttene deira og hogga ned Asjera-pålane deira.
Du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren heter Nidkjær, han er en nidkjær Gud.
Du skal ikkje tilbe nokon annan gud, for Herren heiter Nidkjær, ein nidkjær Gud er han.
Slutt ikke pakt med dem som bor i landet! For når de driver hor med sine guder og ofrer til dem, vil noen innby deg, og du vil spise av offeret hans.
Gjer ikkje pakt med dei som bur i landet! For når dei driv hor med gudane sine og ofrar til dei, kan dei be deg med, og du kan koma til å eta av offeret deira.
Og du vil ta deres døtre til koner for dine sønner, og når deres døtre driver hor med sine guder, vil de føre dine sønner til å gjøre det samme.
Og når du tek døtrene deira til koner for sønene dine, kan døtrene deira driva hor med gudane sine og få sønene dine til å driva hor med gudane deira.
De usyrede brøds høytid skal du holde. I sju dager skal du spise usyret brød, slik jeg har befalt deg, til fastsatt tid i måneden aviv, for i måneden aviv dro du ut av Egypt.
Høgtida med usyra brød skal du halda. I sju dagar skal du eta usyra brød, slik eg har bode deg, på den fastsette tida i månaden abib. For i abib-månaden drog du ut frå Egypt.
Alt som åpner mors liv, tilhører meg, også alt førstefødt hannkjønn av buskapen din, enten det er okse eller småfe.
Alt som opnar morsliv, høyrer meg til, og av all buskapen din skal det som opnar morsliv, både okse og sau, reknast som hannkjønn.
Det førstefødte av eselet skal du løse ut med et lam. Hvis du ikke løser det ut, skal du bryte nakken på det. Alle førstefødte av dine sønner skal du løse ut. Ingen skal komme tomhendt fram for mitt ansikt.
Fyrstefødd av esel skal du løysa ut med eit lam, og om du ikkje løyser det ut, skal du bryta nakken på det. Alle førstefødde av sønene dine skal du løysa ut. Ingen skal visa seg for mitt andlet tomhendt.
Seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile. Også i pløyetiden og høsttiden skal du hvile.
Seks dagar skal du arbeida, men på den sjuande dagen skal du kvila. Sjølv i pløyetida og i skurdonnen skal du kvila.
Ukehøytiden skal du holde med førstegrøden av hvetehøsten, og innhøstingshøytiden ved årets slutt.
Du skal halda vekehøgtid med førstegrøda av kveiteskurden, og innhaustingshøgtid ved årsskiftet.
Tre ganger i året skal alle menn blant dere vise seg for Herren, Herren, Israels Guds ansikt.
Tre gonger om året skal alle menn hos deg stå fram for Herren Herren, Israels Gud.
For jeg vil drive bort folk foran deg og utvide ditt landområde. Ingen skal begjære ditt land når du drar opp for å vise deg for Herren din Guds ansikt tre ganger i året.
For eg vil driva folkeslag bort framfor deg og utvida grensene dine. Ingen skal trå etter landet ditt når du går opp for å visa deg for Herren din Gud tre gonger om året.
Du skal ikke ofre mitt slaktoffers blod mens det er noe syret til stede. Påskehøytidens offer skal ikke bli liggende til om morgenen.
Du skal ikkje slakta offeret mitt medan det finst syra brød. Påskeofferet skal ikkje liggja til morgonen etter.
Det beste av førstegrøden fra din jord skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i morens melk.»
Det beste av førstegrøda frå jorda di skal du bera til huset åt Herren din Gud. Du skal ikkje koka eit kje i mjølka frå mora.
Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ordene, for på grunnlag av disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.»
Herren sa til Moses: «Skriv ned desse orda! For på grunnlag av desse orda har eg gjort ei pakt med deg og med Israel.»
Moses ble der hos Herren i førti dager og førti netter. Han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev paktens ord på tavlene, de ti ordene.
Moses var der hos Herren i førti dagar og førti netter utan å eta brød eller drikka vatn. Og han skreiv på tavlene paktens ord, dei ti boda.
Da Moses steg ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans lyste fordi Herren hadde talt med ham.
Då Moses steig ned frå Sinai-fjellet med dei to vitnemålstavlene i handa, visste han ikkje at huda i andletet hans stråla fordi han hadde tala med Herren.
Aron og alle israelittene så Moses, og se – huden i ansiktet hans lyste. De var redde for å komme nær ham.
Aron og alle israelittane såg Moses, og sjå, huda i andletet hans stråla. Då var dei redde for å koma nær han.
Men Moses kalte på dem, og Aron og alle lederne i menigheten vendte tilbake til ham, og Moses talte til dem.
Men Moses ropa på dei, og Aron og alle leiarane i forsamlinga kom tilbake til han, og Moses tala til dei.
Deretter kom alle israelittene fram, og han ga dem alle de bud som Herren hadde talt til ham på Sinai-fjellet.
Deretter kom alle israelittane nær, og han baud dei alt det Herren hadde sagt til han på Sinai-fjellet.
Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet.
Då Moses var ferdig med å tala til dei, la han eit slør over andletet.
Men når Moses gikk inn for Herrens ansikt for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut igjen. Og når han kom ut, talte han til israelittene det som var blitt befalt ham.
Men kvar gong Moses gjekk inn for Herrens åsyn for å tala med han, tok han sløret av til han kom ut att. Når han kom ut, fortalde han israelittane det han hadde fått påbod om.
Israelittene så at huden i Moses' ansikt lyste. Da la Moses sløret over ansiktet igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
Då såg israelittane at huda i andletet til Moses stråla. Så la Moses sløret over andletet att, til han gjekk inn for å tala med Herren.
←→