FLOGVIT
.bible

2. MosebokKapittel 33

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herren sa til Moses: «Dra opp herfra, du og folket du førte ut av Egypt, til landet jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det.
Herren sa til Moses: «Dra opp herifrå, du og folket du førte ut frå Egypt, til landet eg lova Abraham, Isak og Jakob med eid då eg sa: Til etterkomarane dine vil eg gje det.»
Jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene.
Eg vil senda ein engel framfor deg og driva ut kanaanearane, amorittane, hetittane, perisittane, hevittane og jebusittane.
Dra til et land som flyter av melk og honning! Men jeg vil ikke dra med dere, for dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utslette dere på veien.»
Dra opp til eit land som fløymer med mjølk og honning! Men eg vil ikkje dra opp midt iblant dykk, for de er eit stivnakka folk, og eg kunne koma til å gjera ende på dykk undervegs.»
Da folket hørte dette onde budskapet, sørget de, og ingen tok på seg smykkene sine.
Då folket høyrde dette harde ordet, sørgde dei, og ingen tok på seg smykka sine.
Herren sa til Moses: «Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Bare et øyeblikk ville jeg trenge å dra opp blant dere, så ville jeg utslette dere. Legg nå av smykkene deres, så jeg kan avgjøre hva jeg vil gjøre med dere.»
Herren sa til Moses: «Sei til israelittane: De er eit stivnakka folk. Om eg berre eit augeblikk drog opp midt iblant dykk, ville eg gjera ende på dykk. Legg no av smykka dykkar, så skal eg avgjera kva eg vil gjera med dykk.»
Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, et stykke fra den, og kalte det møteteltet. Alle som søkte Herren, gikk ut til møteteltet utenfor leiren.
Moses tok teltet og sette det opp utanfor leiren, eit stykke frå leiren. Han kalla det møteteltet. Alle som søkte Herren, gjekk ut til møteteltet utanfor leiren.
Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og stilte seg ved inngangen til sitt eget telt. De fulgte Moses med blikket til han var kommet inn i teltet.
Kvar gong Moses gjekk ut til teltet, reiste heile folket seg og stilte seg i opninga til telta sine. Dei såg etter Moses til han kom inn i teltet.
Når Moses gikk inn i teltet, senket skysøylen seg og ble stående ved inngangen til teltet mens Herren talte med Moses.
Når Moses gjekk inn i teltet, kom skystøtta ned og stod ved inngangen til teltet, og Herren tala med Moses.
Hele folket så skysøylen stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og bøyde seg til jorden, hver ved inngangen til sitt telt.
Når heile folket såg skystøtta stå ved inngangen til teltet, reiste dei seg alle og bøygde seg i tilbeding, kvar ved inngangen til sitt eige telt.
Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Så vendte Moses tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet.
Herren tala til Moses andlet til andlet, slik ein mann talar med vennen sin. Så gjekk Moses tilbake til leiren, men tenaren hans, den unge Josva, son til Nun, vart verande i teltet.
Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
Moses sa til Herren: «Sjå, du seier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikkje late meg vita kven du vil senda med meg. Du har òg sagt: Eg kjenner deg ved namn, og du har funne nåde for mine auge.
Hvis jeg virkelig har funnet nåde for dine øyne, så vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.»
Så no, om eg har funne nåde for dine auge, så lat meg få kjenna vegane dine, så eg kan kjenna deg og finna nåde for dine auge. Og sjå, dette folket er ditt folk.»
Han svarte: «Mitt ansikt skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.»
Herren svara: «Andletet mitt skal gå med, og eg vil gje deg kvile.»
Da sa Moses til ham: «Hvis ikke ditt ansikt går med oss, så før oss ikke opp herfra.
Då sa Moses til han: «Om ikkje andletet ditt går med, så før oss ikkje opp herifrå.
Hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
Korleis skal det elles bli kjent at eg og folket ditt har funne nåde for dine auge? Er det ikkje ved at du går med oss? Då blir vi skilde ut, eg og folket ditt, frå alle andre folk på jorda.»
Herren sa til Moses: «Også dette du har bedt om, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
Herren sa til Moses: «Også dette du no har bede om, vil eg gjera, for du har funne nåde for mine auge, og eg kjenner deg ved namn.»
Da sa Moses: «La meg få se din herlighet!»
Då sa Moses: «Lat meg få sjå herlegdomen din!»
Han svarte: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og rope ut Herrens navn foran deg. Jeg er nådig mot den jeg vil være nådig, og viser barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.»
Han svara: «Eg vil la all mi godleik gå forbi framfor deg, og eg vil ropa ut namnet Herren framfor deg. Eg vil vera nådig mot den eg vil vera nådig mot, og visa miskunn mot den eg vil visa miskunn mot.»
Han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.»
Han sa: «Du kan ikkje sjå andletet mitt, for ikkje noko menneske kan sjå meg og leva.»
Så sa Herren: «Se, her er et sted hos meg. Still deg på klippen.
Herren sa: «Sjå, her er ein stad hos meg. Still deg på berget.
Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i klippekløften og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.
Når herlegdomen min går forbi, vil eg setja deg i bergkløfta og halda handa mi over deg til eg har gått forbi.
Så vil jeg ta bort hånden min, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.»
Så vil eg ta bort handa mi, og du skal sjå meg bakfrå. Men andletet mitt kan ingen sjå.»
←→