FLOGVIT
.bible

2. MosebokKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Herren sa til Moses: «Gå til farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
Herren sa til Moses: «Gå til farao og sei til han: Så seier Herren, hebrerane sin Gud: Lat folket mitt fara, så dei kan tena meg.
For hvis du nekter å la dem fare og fortsatt holder dem tilbake,
For om du nektar å sleppa dei og framleis held dei tilbake,
da skal Herrens hånd ramme feet ditt ute på marken – hestene, eslene, kamelene, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.
så skal Herrens hand koma over feet ditt som er på marka – over hestane, esla, kamelane, storfeet og småfeet – med ein svært alvorleg sjukdom.
Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og ikke noe av det som tilhører israelittene, skal dø.»
Herren skal gjera skilnad mellom feet til Israel og feet til Egypt, og ikkje noko av feet til israelittane skal døy.
Herren fastsatte en tid og sa: «I morgen skal Herren gjøre dette i landet.»
Herren fastsette ein tid og sa: «I morgon skal Herren gjera dette i landet.»
Dagen etter gjorde Herren dette, og alt feet til egypterne døde. Men av israelittenes fe døde ikke et eneste dyr.
Dagen etter gjorde Herren dette, og alt feet til egyptarane døydde. Men av feet til israelittane døydde ikkje eit einaste dyr.
Farao sendte bud, og se, ikke ett eneste av israelittenes fe var dødt. Men faraos hjerte var ubøyelig, og han lot ikke folket fare.
Farao sende folk for å undersøkja, og sjå, ikkje eit einaste av israelittane sitt fe var dødt. Men hjartet til farao var forherda, og han slepte ikkje folket.
Herren sa til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra smelteovnen, og Moses skal kaste det opp mot himmelen for faraos øyne.
Herren sa til Moses og Aron: «Ta nevane fulle av sot frå ein omn, og lat Moses kasta det opp mot himmelen framfor auga til farao.
Det skal bli til fint støv over hele Egypt og forårsake verkende byller som bryter ut på mennesker og dyr i hele Egypt.»
Det skal bli til fint støv over heile Egypt og føra til verkebyllar som bryt ut på menneske og dyr i heile landet.»
De tok sot fra smelteovnen og stilte seg foran farao. Moses kastet det opp mot himmelen, og det ble til verkende byller som brøt ut på mennesker og dyr.
Dei tok sot frå omnen og stilte seg framfor farao. Moses kasta det opp mot himmelen, og det vart byller som braut ut i sår på menneske og dyr.
Magikerne kunne ikke stå foran Moses på grunn av byllene, for byllene var på magikerne og på alle egypterne.
Trollmennene kunne ikkje stå framfor Moses på grunn av byllene, for byllene var på trollmennene og på alle egyptarane.
Men Herren forherdet faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
Men Herren gjorde hjartet til farao hardt, og han høyrde ikkje på dei, slik Herren hadde sagt til Moses.
Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran farao. Si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
Herren sa til Moses: «Stå tidleg opp om morgonen og still deg framfor farao og sei til han: Så seier Herren, hebrerane sin Gud: Lat folket mitt fara, så dei kan tena meg.
For denne gangen sender jeg alle mine plager mot ditt hjerte, mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at det ikke er noen som meg på hele jorden.
For denne gongen vil eg senda alle plagene mine mot hjartet ditt, mot tenarane dine og folket ditt, så du skal vita at det finst ingen som meg på heile jorda.
For nå kunne jeg ha rakt ut min hånd og slått deg og ditt folk med pest, så du var blitt utslettet fra jorden.
For no kunne eg ha rekt ut handa mi og slått deg og folket ditt med pest, så du hadde vorte utsletta frå jorda.
Men nettopp derfor har jeg latt deg bestå: for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
Men nettopp difor har eg late deg stå, for å visa deg makta mi, og for at namnet mitt skal bli forkynt over heile jorda.
Ennå opphøyer du deg mot mitt folk og nekter å la dem fare.
Enno set du deg opp mot folket mitt og vil ikkje sleppa dei.
Se, i morgen på denne tiden sender jeg et veldig haglvær, så kraftig at det ikke har vært maken i Egypt fra den dagen landet ble grunnlagt og frem til nå.
Sjå, i morgon på denne tida vil eg senda eit svært kraftig haglver, som det aldri har vore maken til i Egypt frå den dagen landet vart grunnlagt og til no.
Send derfor bud og få ditt fe og alt du har ute på marken i sikkerhet! Alle mennesker og dyr som er ute på marken og ikke blir brakt i hus, skal dø når haglet faller over dem.»
Send difor bod no og få feet ditt og alt du har på marka i tryggleik. Kvart menneske og kvart dyr som er ute på marka og ikkje er kome i hus, skal døy når haglet fell over dei.»
De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, drev sine slaver og sitt fe inn i husene.
Dei av tenarane til farao som frykta Herrens ord, fekk tenarane og feet sine inn i husa.
Men de som ikke tok seg Herrens ord til hjerte, lot sine slaver og sitt fe bli ute på marken.
Men dei som ikkje tok Herrens ord til hjarte, let tenarane og feet sine bli ute på marka.
Herren sa til Moses: «Rekk hånden din mot himmelen, så det kommer hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og alle vekster på marken i Egypt.»
Herren sa til Moses: «Rett handa di mot himmelen, så det kjem hagl over heile Egypt, over menneske og dyr og over alt som veks på marka i landet.»
Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl. Ild for ned mot jorden, og Herren lot hagl falle over Egypt.
Moses rette staven sin mot himmelen, og Herren sende torevêr og hagl. Eld fór ned mot jorda, og Herren lét det hagla over Egypt.
Det kom hagl, og ild flammet opp midt i haglet – et veldig uvær som det ikke hadde vært maken til i hele Egypt siden det ble et folk.
Det kom hagl, og eld blanda seg med haglet. Det var så kraftig at det aldri hadde vore maken til det i heile Egypt sidan det vart eit folk.
Haglet slo ned alt som var ute på marken i hele Egypt, både mennesker og dyr. Haglet slo ned alle vekster på marken og knekte hvert tre.
Haglet slo ned alt som var ute på marka i heile Egypt, både menneske og dyr. Haglet slo ned alle vekstane på marka og knekte alle trea.
Bare i Gosen, der israelittene bodde, falt det ikke hagl.
Berre i Gosen, der israelittane budde, fall det ikkje hagl.
Farao sendte bud og kalte til seg Moses og Aron. Han sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er skyldige.
Då sende farao bod etter Moses og Aron og sa til dei: «Denne gongen har eg synda. Herren er rettferdig, og eg og folket mitt er skuldige.
Be til Herren! Det er nok av Guds torden og hagl. Så skal jeg la dere fare, dere trenger ikke bli her lenger.»
Be til Herren! Det er nok no med Guds torevêr og hagl. Eg skal sleppa dykk, og de skal ikkje bli lenger.»
Moses svarte ham: «Når jeg kommer ut av byen, skal jeg løfte mine hender mot Herren. Da skal tordenen opphøre, og haglet skal stanse, for at du skal kjenne at jorden tilhører Herren.
Moses sa til han: «Når eg kjem ut av byen, skal eg retta hendene mine mot Herren. Då skal torevêret halda opp, og haglet skal stansa, så du kan vita at jorda høyrer Herren til.
Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.»
Men eg veit at du og tenarane dine enno ikkje fryktar Herren Gud.»
Linet og bygget var slått ned, for bygget stod i aks og linet hadde satt knopper.
Linet og bygget var øydelagde, for bygget hadde sett aks og linet stod i stengel.
Men hveten og spelten var ikke ødelagt, for de modnes senere.
Men kveiten og spelten var ikkje øydelagde, for dei var seine i veksten.
Moses gikk fra farao og ut av byen. Han løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned på jorden.
Moses gjekk frå farao og ut av byen og rette hendene mot Herren. Då stansa torevêret og haglet, og regnet heldt opp å falla på jorda.
Men da farao så at regnet og haglet og tordenen hadde stanset, fortsatte han å synde. Han forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
Då farao såg at regnet, haglet og torevêret hadde stansa, heldt han fram med å synda. Han og tenarane hans gjorde hjartet sitt hardt.
Faraos hjerte var ubøyelig, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Hjartet til farao var forherda, og han slepte ikkje israelittane, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
←→