FLOGVIT
Tema
.bible

2. MosebokKapittel 16

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
De brøt opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til Sin-ørkenen, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt.
Dei braut opp frå Elim, og heile Israels-lyden kom til Sin-ørkenen, som ligg mellom Elim og Sinai. Det var den femtande dagen i den andre månaden etter at dei hadde drege ut frå Egypt.
Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
Heile Israels-lyden murra mot Moses og Aron i ørkenen.
Israelittene sa til dem: «Om vi bare hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.»
Israelittane sa til dei: «Gjev vi hadde døydd for Herrens hand i Egypt, då vi sat ved kjøtgrytene og åt brød til vi vart mette! For de har ført oss ut i denne ørkenen for å la heile denne forsamlinga svelta i hel.»
Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen til dere. Folket skal gå ut og sanke det de trenger for hver dag, så jeg kan prøve om de vil følge min lov eller ikke.
Då sa Herren til Moses: «Sjå, eg vil la det regna brød frå himmelen til dykk. Folket skal gå ut og samla det dei treng for kvar dag, så eg kan prøva dei om dei vil følgja mi lov eller ikkje.»
Men på den sjette dagen skal de tilberede det de har med seg, og det skal være dobbelt så mye som det de sanker de andre dagene.»
På den sjette dagen skal dei laga til det dei har med seg, og det skal vera dobbelt så mykje som det dei elles samlar kvar dag.»
Moses og Aron sa til alle israelittene: «I kveld skal dere kjenne at det er Herren som har ført dere ut av Egypt.
Moses og Aron sa til alle israelittane: «I kveld skal de forstå at det er Herren som har ført dykk ut frå Egypt.
Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt hvordan dere knurrer mot Herren. Hva er vel vi, at dere knurrer mot oss?»
Og i morgon skal de sjå Herrens herlegdom, for han har høyrt korleis de murrar mot Herren. Kva er vel vi, at de murrar mot oss?»
Og Moses sa: «Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og i morgen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt hvordan dere knurrer mot ham. For hva er vel vi? Det er ikke mot oss dere knurrer, men mot Herren.»
Moses sa: «Herren skal gje dykk kjøt å eta om kvelden og brød å metta dykk med om morgonen, for Herren har høyrt korleis de murrar mot han. Kva er vel vi? Det er ikkje mot oss de murrar, men mot Herren.»
Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom fram for Herrens ansikt, for han har hørt hvordan dere knurrer.»
Moses sa til Aron: «Sei til heile Israels-lyden: Kom fram for Herrens åsyn, for han har høyrt korleis de murrar.»
Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
Medan Aron tala til heile Israels-lyden, vende dei seg mot ørkenen, og sjå, Herrens herlegdom synte seg i skya.
«Jeg har hørt israelittenes knurring. Tal til dem og si: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere mettes med brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.»
«Eg har høyrt korleis israelittane murrar. Sei til dei: I skumringa skal de eta kjøt, og om morgonen skal de metta dykk med brød. Då skal de kjenna at eg er Herren, dykkar Gud.»
Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det et lag med dugg rundt leiren.
Same kvelden kom det vaktlar og dekte leiren, og om morgonen låg det eit lag med dogg rundt leiren.
Da dugglaget lettet, se, da lå det over ørkenens overflate noe tynt og skjellet, tynt som rimfrost på jorden.
Då dogglaget hadde løyst seg opp, låg det att noko tynt og flakete utover ørkenen, tynt som rim på marka.
Da israelittene så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
Då israelittane såg det, sa dei til kvarandre: «Kva er dette?» For dei visste ikkje kva det var. Moses sa til dei: «Dette er brødet som Herren har gjeve dykk å eta.»
Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter sitt behov, en omer per person etter hvor mange dere er. Hver skal ta for dem som er i sitt telt.
Dette er det Herren har påbode: Samla av det så mykje som kvar treng til mat, ein omer per person, etter talet på dei som bur i teltet dykkar.»
Israelittene gjorde det, og de sanket, noen mye og noen lite.
Israelittane gjorde så, og dei samla inn, nokre meir og nokre mindre.
Og da de målte med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, manglet ikke noe. Hver hadde sanket etter sitt behov.
Men då dei målte det med omeren, hadde den som hadde samla mykje, ikkje for mykje, og den som hadde samla lite, hadde ikkje for lite. Kvar hadde samla det han trong til mat.
Moses sa til dem: «Ingen må la noe av det ligge til neste morgen.»
Moses sa til dei: «Ingen må spara noko av det til morgonen.»
Men de hørte ikke på Moses. Noen lot noe ligge til neste morgen, og det ble fullt av mark og begynte å lukte vondt. Da ble Moses vred på dem.
Men dei høyrde ikkje på Moses. Nokre sparte noko til morgonen, men då var det fullt av makk og lukta vondt. Og Moses vart sint på dei.
Hver morgen sanket de det, hver etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.
Kvar morgon samla dei av det, så mykje som kvar trong til mat. Og når sola tok til å brenna, smelta det.
På den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer per person. Da kom alle menighetens ledere og fortalte det til Moses.
På den sjette dagen samla dei dobbelt så mykje brød, to omer per person. Alle leiarane for forsamlinga kom og fortalde det til Moses.
Han sa til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, skal dere legge til side og gjemme til i morgen.»
Han sa til dei: «Dette er det Herren har sagt: I morgon er det høgtidshvile, ein heilag sabbat for Herren. Bak det de vil baka, og kok det de vil koka. Alt som vert til overs, skal de leggja til sides og ta vare på til i morgon.»
De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ingen mark i det.
Så la dei det til sides til morgonen, slik Moses hadde sagt. Og det lukta ikkje vondt, og det kom ikkje makk i det.
Moses sa: «Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag vil dere ikke finne noe ute på marken.
Moses sa: «Et det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finn de det ikkje ute på marka.
Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen er det sabbat. Da vil det ikke være noe.»
I seks dagar skal de samla det, men på den sjuande dagen er det sabbat. Då finst det ikkje.»
Likevel gikk noen av folket ut på den sjuende dagen for å sanke, men de fant ikke noe.
Likevel gjekk nokre av folket ut på den sjuande dagen for å samla, men dei fann ikkje noko.
Da sa Herren til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
Då sa Herren til Moses: «Kor lenge vil de nekta å halda boda og lovene mine?
Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hver på sin plass, ingen skal gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.»
Sjå, Herren har gjeve dykk sabbaten. Difor gjev han dykk brød for to dagar på den sjette dagen. Kvar og ein skal halda seg der han er; ingen må gå ut frå staden sin på den sjuande dagen.»
Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkaker.
Israels hus kalla det manna. Det likna kvite korianderfrø, og det smaka som honningkaker.
Moses sa: «Dette er det Herren har befalt: Fyll en omer av det og bevar det for kommende slekter, så de kan se det brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
Moses sa: «Dette er det Herren har påbode: Fyll ein omer med det og ta vare på det for dei komande slektene, så dei kan sjå det brødet eg gav dykk å eta i ørkenen då eg førte dykk ut frå Egypt.»
Moses sa til Aron: «Ta en krukke og legg en full omer manna i den, og sett den ned for Herrens ansikt, til å bevares for kommende slekter.»
Moses sa til Aron: «Ta ei krukke og legg ein full omer manna i henne. Set henne fram for Herrens åsyn, så ho vert teken vare på for dei komande slektene.»
Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron den foran vitnesbyrdet til å bevares.
Slik Herren hadde pålagt Moses, sette Aron det framfor vitnemålet til å ta vare på.
Israelittene spiste manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
Israelittane åt manna i førti år, heilt til dei kom til eit land der folk budde. Dei åt manna til dei kom til grensa av Kanaan.
←→