FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 5

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Befal Israels barn at de skal sende ut av leiren alle som er rammet av hudsykdom, alle som har utflod, og alle som er blitt urene ved en død.
Gjev israelittane påbod om å senda ut av leiren alle som har spedalskheit, alle som har utflod, og alle som har gjort seg ureine ved eit lik.
Både menn og kvinner skal dere sende ut. Utenfor leiren skal dere sende dem, så de ikke gjør leiren uren, der jeg bor midt iblant dem.
Både menn og kvinner skal de senda ut; utanfor leiren skal de senda dei, så dei ikkje gjer leiren sin urein, der eg bur midt iblant dei.
Israels barn gjorde dette og sendte dem utenfor leiren. Slik Herren hadde talt til Moses, slik gjorde Israels barn.
Israelittane gjorde som Herren hadde sagt til Moses; slik gjorde israelittane.
Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne gjør noen av de syndene mennesker begår, og på den måten handler troløst mot Herren, da pådrar det mennesket seg skyld.
Sei til israelittane: Når ein mann eller ei kvinne gjer ei av dei syndene menneske kan gjera, og slik er utru mot Herren, då har vedkomande gjort seg skuldig.
De skal bekjenne synden de har begått, og erstatte det de skylder fullt ut, med tillegg av en femtedel. De skal gi det til den de har forbrutt seg mot.
Dei skal vedkjenna synda si. Den som har gjort urett, skal gje full erstatning og leggja til ein femtedel og gje det til den han har synda mot.
Men hvis mannen ikke har noen løser som erstatningen kan gis til, skal skylden som betales tilbake, tilfalle Herren og gå til presten, i tillegg til soningsværen som det gjøres soning med for ham.
Men om mannen ikkje har nokon nær slektning som erstatninga kan betalast til, skal erstatninga gå til Herren og tilhøyra presten, i tillegg til soningsvêren som ein gjer soning for han med.
Og enhver gave av alt det hellige som Israels barn bærer fram til presten, skal tilhøre ham.
Kvar offergåve av alle dei heilage gåvene som israelittane ber fram til presten, skal tilhøyra han.
Enhvers hellige gaver tilhører ham selv, men det noen gir til presten, skal tilhøre presten.
Det kvar mann gjev som heilagt, skal tilhøyra han; det nokon gjev til presten, skal tilhøyra presten.
Herren talte til Moses og sa:
Herren tala til Moses og sa:
Tal til Israels barn og si til dem: Om en manns hustru går på avveier og er troløs mot ham,
Tal til israelittane og sei til dei: Om kona til ein mann går på avvegar og er utru mot han,
og en annen mann ligger med henne, men det er skjult for ektemannens øyne fordi hun har holdt det hemmelig, og hun er blitt uren uten at det finnes noe vitne mot henne og uten at hun er blitt grepet –
og ein annan mann ligg med henne, men det er løynt for mannen hennar fordi ho har halde det hemmeleg at ho har vorte urein, og det ikkje finst noko vitne mot henne sidan ho ikkje vart gripen på fersk gjerning,
men en sjalusiånd kommer over ham så han blir sjalu på sin hustru, enten hun virkelig er blitt uren, eller han blir sjalu på henne uten at hun er blitt uren –
og det kjem over han ei åndsgiving av sjalusi så han vert sjalu på kona si, anten ho verkeleg har vorte urein, eller ho ikkje har vorte urein,
da skal mannen føre sin hustru til presten og bære fram et offer for henne: en tiendedel efa byggmel. Han skal ikke helle olje over det eller legge røkelse på det, for det er et sjalusioffer, et minneoffer som bringer skyld for dagen.
då skal mannen føra kona si til presten. Han skal ta med eit offer for henne: ein tiandedel efa bygg-mjøl. Han skal ikkje hella olje over det eller leggja røykjelse på det, for det er eit sjalusioffer, eit minneoffer som kallar skuld til minne.
Så skal presten ta hellig vann i et leirkar, og av støvet som ligger på tabernaklets gulv, skal presten ta og legge i vannet.
Presten skal ta heilagt vatn i ei leirskål, og av støvet som ligg på golvet i tabernaklet, skal presten ta og blanda i vatnet.
Presten skal stille kvinnen foran Herrens ansikt, løse opp håret hennes og legge minneofferet i hendene hennes – det er sjalusiofferet. I sin hånd skal presten holde det bitre vannet som bringer forbannelse.
Presten skal stilla kvinna framfor Herren og løysa opp håret hennar. Han skal leggja minneofferet i hendene hennar, det er sjalusioofferet. I handa si skal presten halda det bitre vatnet som fører med seg forbanning.
Presten skal ta henne i ed og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og hvis du ikke har gått på avveier og gjort deg uren mens du var under din manns myndighet, så vær fri fra dette bitre vannet som bringer forbannelse.
Presten skal ta henne i eid og seia til kvinna: Om ingen mann har lege med deg, og om du ikkje har gått på avvegar og vorte urein medan du var under mannen din, skal dette bitre vatnet som fører med seg forbanning, ikkje skada deg.
Men hvis du har gått på avveier mens du var under din manns myndighet, og du er blitt uren ved at en annen mann enn din ektemann har hatt samleie med deg –
Men om du har gått på avvegar medan du var under mannen din, og du har vorte urein, og ein annan mann enn mannen din har lege med deg –
da skal presten ta kvinnen i forbannelsesed og si til henne: Måtte Herren gjøre deg til en forbannelse og en ed blant ditt folk, ved at Herren lar hoften din svinne og magen din svulme opp.
Må Herren gjera deg til ei forbanning og ein eid blant folket ditt, ved at Herren lèt hofta di visna og magen din svulma opp.
Måtte dette vannet som bringer forbannelse, trenge inn i dine innvoller og få magen din til å svulme og hoften din til å svinne. Og kvinnen skal si: Amen, amen.
Må dette vatnet som fører med seg forbanning, gå inn i innvollane dine, så magen din svulmar opp og hofta di visnar. Då skal kvinna svara: Amen, amen.
Presten skal skrive disse forbannelsene i en bokrull og vaske dem av i det bitre vannet.
Presten skal skriva desse forbanningane i ei bok og skylja dei av i det bitre vatnet.
Så skal han gi kvinnen det bitre vannet som bringer forbannelse, å drikke. Og vannet som bringer forbannelse, skal trenge inn i henne og volde bitter smerte.
Så skal han la kvinna drikka det bitre vatnet som fører med seg forbanning, og vatnet som fører forbanning, skal gå inn i henne og verta bittert.
Presten skal ta sjalusiofferet fra kvinnens hånd, svinge offeret for Herrens ansikt og bære det fram til alteret.
Presten skal ta sjalusiofferet frå handa til kvinna, sveipa offeret framfor Herren og bera det fram til altaret.
Presten skal ta en håndfull av offeret som minnedel og brenne den på alteret. Deretter skal han gi kvinnen vannet å drikke.
Presten skal ta ein neve av offeret som minneoffer og brenna det på altaret. Etterpå skal han la kvinna drikka vatnet.
Når han har gitt henne vannet å drikke, skal dette skje: Hvis hun er blitt uren og har vært troløs mot sin mann, skal vannet som bringer forbannelse, trenge inn i henne og bli bittert. Magen hennes skal svulme, og hoften hennes skal svinne, og kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
Når han har late henne drikka vatnet, og ho har vorte urein og vore utru mot mannen sin, då skal vatnet som fører med seg forbanning, gå inn i henne og verta bittert. Magen hennar skal svulma opp og hofta hennar visna, og kvinna skal verta til ei forbanning blant folket sitt.
Men hvis kvinnen ikke er blitt uren, men er ren, da skal hun være fri og kunne få barn.
Men om kvinna ikkje har vorte urein og er rein, skal ho gå fri og kunna få born.
Dette er loven om sjalusi, når en kvinne går på avveier mens hun er under sin manns myndighet og blir uren,
Dette er lova om sjalusi når ei kvinne går på avvegar medan ho er under mannen sin og vert urein,
eller når en sjalusiånd kommer over en mann slik at han blir sjalu på sin hustru. Han skal stille kvinnen foran Herrens ansikt, og presten skal gjøre med henne alt det denne loven foreskriver.
eller når det kjem ei åndsgiving av sjalusi over ein mann så han vert sjalu på kona si. Han skal stilla kvinna framfor Herren, og presten skal gjera med henne alt som denne lova seier.
Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal bære sin skyld.
Mannen skal vera fri for skuld, men kvinna skal bera si skuld.
←→