FLOGVIT
.bible

4. MosebokKapittel 32

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Rubens barn og Gads barn hadde svært mye fe. Da de så landet Jaser og landet Gilead, fant de at stedet var godt egnet for fe.
Ruben-sønene og Gad-sønene hadde svært mykje fe. Då dei såg landet Jaser og landet Gilead, la dei merke til at staden var godt eigna for fe.
Gads barn og Rubens barn kom og sa til Moses, presten Elasar og menighetens høvdinger:
Gad-sønene og Ruben-sønene kom og sa til Moses, presten Eleasar og leiarane for forsamlinga:
«Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon –
«Atarot, Dibon, Jaser, Nimra, Hesjbon, Elale, Sebam, Nebo og Beon –
det landet som Herren har slått for Israels menighet – er et land for fe, og dine tjenere har fe.
landet som Herren la under seg framfor Israels forsamling – det er eit land for fe, og tenarane dine har fe.»
Hvis vi har funnet nåde for dine øyne,» sa de, «la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom. Før oss ikke over Jordan.»
Dei sa: «Om vi har funne nåde for augo dine, lat dette landet bli gjeve til tenarane dine som eigedom. Før oss ikkje over Jordan.»
Moses sa til Gads barn og Rubens barn: «Skal deres brødre dra ut i krig mens dere blir sittende her?
Moses sa til Gad-sønene og Ruben-sønene: «Skal brørne dykkar dra ut i krigen medan de sit her?
Hvorfor vil dere ta motet fra Israels barn, så de ikke vil dra inn i landet som Herren har gitt dem?
Kvifor vil de ta motet frå Israels born, så dei ikkje vil gå inn i landet som Herren har gjeve dei?
Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
Slik gjorde fedrane dykkar då eg sende dei frå Kadesj-Barnea for å sjå på landet.
De dro opp til Esjkol-dalen og så på landet, men de tok motet fra Israels barn så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
Dei gjekk opp til Esjkol-dalen og såg landet, men dei tok motet frå Israels born så dei ikkje ville gå inn i landet som Herren hadde gjeve dei.
Da flammet Herrens vrede opp den dagen, og han sverget:
Då vart Herren brennande harm den dagen og svor:
«Sannelig, ingen av de mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, for de har ikke fulgt meg helt.
'Sanneleg, ingen av mennene som kom opp frå Egypt, frå tjue år og oppover, skal få sjå det landet eg lova Abraham, Isak og Jakob med eid, for dei har ikkje følgt meg heilhjarta –
Unntaket er kenissitten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helt.»
ingen utan kenisitten Kaleb, son til Jefunne, og Josva, son til Nun, for dei følgde Herren heilhjarta.'
Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vanke omkring i ørkenen i førti år, inntil hele den slekten som hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne, var borte.
Herren vart brennande harm på Israel og lét dei vandra omkring i øydemarka i førti år, til heile den generasjonen som hadde gjort det som var vondt i Herrens augo, var borte.
Og nå har dere reist dere i fedrenes sted, en yngel av syndige menn, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel enda mer.
Og no har de reist dykk opp i staden for fedrane dykkar, ein yngel av syndarar, for å auka endå meir Herrens brennande vreide mot Israel.
For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la folket bli værende i ørkenen, og dere vil føre hele dette folket i ulykke.»
For om de vender dykk bort frå han, vil han igjen la dei bli verande i øydemarka, og de vil øydeleggja heile dette folket.»
Da trådte de frem for ham og sa: «Vi vil bygge kveer for feet vårt her og byer for barna våre.
Då gjekk dei fram til han og sa: «Vi vil byggja kve for feet vårt her og byar for borna våre.
Men selv vil vi væpne oss og gå i spissen for Israels barn til vi har ført dem til deres sted. Barna våre skal bo i de befestede byene, trygge for landets innbyggere.
Men vi sjølve vil væpna oss i hast og gå føre Israels born til vi har ført dei til plassen deira. Borna våre skal bu i dei befesta byane, trygge frå folket i landet.
Vi skal ikke vende hjem til våre hus før hver israelitt har fått sin arv.
Vi skal ikkje venda heim til husa våre før kvar ein av Israels born har fått sin arv.
Vi vil ikke ta arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og lenger borte, for vår arv har tilfalt oss her på østsiden av Jordan.»
For vi vil ikkje ta arv saman med dei på den andre sida av Jordan og lenger borte, for arven vår har kome til oss på austsida av Jordan.»
Moses sa til dem: «Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herrens åsyn til krig,
Moses sa til dei: «Om de gjer dette, om de væpnar dykk for krigen framfor Herren,
og alle deres væpnede menn går over Jordan for Herrens åsyn til han har drevet fiendene sine bort fra seg,
og alle dei væpna mellom dykk går over Jordan framfor Herren til han har drive ut fiendane sine framfor seg,
og landet er underlagt for Herrens åsyn – da kan dere vende tilbake og være uten skyld overfor Herren og overfor Israel. Da skal dette landet være deres eiendom for Herrens åsyn.
og landet er lagt under Herren – då kan de venda attende og vera utan skuld for Herren og for Israel. Då skal dette landet vera dykkar eigedom framfor Herren.
Men hvis dere ikke gjør slik, da synder dere mot Herren, og vit at deres synd skal finne dere.
Men om de ikkje gjer slik, så har de synda mot Herren. Og de skal vita at synda dykkar vil finna dykk.
Bygg byer for barna deres og kveer for småfeet deres, og gjør det som har gått ut av deres munn.»
Bygg byar for borna dykkar og kve for sauene dykkar, og gjer det de har lova.»
Gads barn og Rubens barn sa til Moses: «Dine tjenere skal gjøre som min herre befaler.
Gad-sønene og Ruben-sønene sa til Moses: «Tenarane dine skal gjera som herren vår byd.
Barna våre, kvinnene våre, feet vårt og all buskapen vår skal bli der i byene i Gilead.
Borna våre, konene våre, feet vårt og alt kveget vårt skal vera der i byane i Gilead.
Men dine tjenere skal dra over, alle som er væpnet til strid, for Herrens åsyn til krig, slik min herre sier.»
Men tenarane dine skal gå over, alle som er væpna til krig, framfor Herren til striden, slik herren vår seier.»
Moses ga påbud om dem til presten Elasar, Josva, sønn av Nun, og overhodene for stammene i Israel.
Så gav Moses bod om dei til presten Eleasar, til Josva, son til Nun, og til overhovuda for ættene i Israels stammar.
Moses sa til dem: «Hvis Gads barn og Rubens barn går over Jordan sammen med dere, alle som er væpnet til krig for Herrens åsyn, og landet blir underlagt dere, da skal dere gi dem Gilead-landet som eiendom.
Moses sa til dei: «Om Gad-sønene og Ruben-sønene går over Jordan saman med dykk, alle som er væpna til krig framfor Herren, og landet blir lagt under dykk, då skal de gje dei Gilead-landet til eigedom.
Men hvis de ikke går væpnet over sammen med dere, skal de få sin eiendom blant dere i Kanaans land.»
Men om dei ikkje går over væpna saman med dykk, skal dei få eigedom mellom dykk i Kanaans land.»
Gads barn og Rubens barn svarte: «Det Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre.
Gad-sønene og Ruben-sønene svara: «Det Herren har sagt til tenarane dine, det vil vi gjera.
Vi vil gå væpnet over for Herrens åsyn til Kanaans land, men vår arv og eiendom skal være på denne siden av Jordan.»
Vi vil gå over væpna framfor Herren til Kanaans land, og arveeigedomen vår skal vera hos oss på denne sida av Jordan.»
Moses ga dem – Gads barn, Rubens barn og halvparten av Manasses stamme, Josefs sønn – riket til Sihon, amorittenes konge, og riket til Og, kongen i Basan: landet med byene og områdene rundt byene i landet.
Så gav Moses til dei – til Gad-sønene, Ruben-sønene og halvparten av Manasse-stammen, son til Josef – riket til Sihon, amoréarkongen, og riket til Og, kongen i Basan, landet med byane og områda rundt byane i landet.
Atrot-Sjofan, Jaser og Jogbeha,
Atrot-Sjofan, Jaser og Jogbeha,
Bet-Nimra og Bet-Haran, befestede byer og kveer for småfe.
Bet-Nimra og Bet-Haran, befesta byar og sauekve.
Rubens barn bygde Hesjbon, Elale og Kirjatajim,
Ruben-sønene bygde Hesjbon, Elale og Kirjatajim,
Nebo og Ba'al-Meon – med endrede navn – og Sibma. De ga navn til byene de bygde.
Nebo og Baal-Meon – med endra namn – og Sibma. Dei gav nye namn til byane dei bygde.
Makirs barn, Manasses sønn, dro til Gilead og inntok det, og de drev ut amorittene som bodde der.
Sønene til Makir, son til Manasse, gjekk til Gilead og tok det, og dei dreiv ut amorearane som budde der.
Moses ga Gilead til Makir, sønn av Manasse, og han bosatte seg der.
Moses gav Gilead til Makir, son til Manasse, og han busette seg der.
Ja'ir, sønn av Manasse, dro av sted og inntok landsbyene deres, og han kalte dem Ja'irs landsbyer.
Jair, son til Manasse, gjekk og tok landsbyane deira og kalla dei Havvot-Jair.
Nobah dro av sted og inntok Kenat med tilhørende byer, og han kalte det Nobah etter sitt eget navn.
Nobah gjekk og tok Kenat med landsbyane som høyrde til, og kalla staden Nobah etter sitt eige namn.
←→