FLOGVIT
.bible

5. MosebokKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Hør, Israel! I dag går du over Jordan for å drive ut folkeslag som er større og mektigere enn deg, med store byer som har murer som når til himmelen.
Høyr, Israel! I dag går du over Jordan for å ta land frå folkeslag som er større og mektigare enn deg, med store byar som har murar som når opp mot himmelen.
Et stort og høyreist folk, anakittenes etterkommere, som du selv kjenner til og har hørt det sies om: «Hvem kan stå seg mot Anaks sønner?»
Eit stort og høgreist folk, anakittane, som du kjenner til, og som du har høyrt det blir sagt om: «Kven kan stå seg mot Anaks søner?»
Så vit da i dag at Herren din Gud går foran deg som en fortærende ild. Han skal tilintetgjøre dem og tvinge dem i kne for deg, så du kan drive dem ut og utrydde dem raskt, slik Herren har sagt til deg.
Men du skal vita i dag at Herren din Gud går føre deg som ein øydeleggjande eld. Han skal utsletta dei og kua dei framfor deg, så du kan driva dei ut og gjera ende på dei raskt, slik Herren har lova deg.
Når Herren din Gud har drevet dem bort fra deg, må du ikke si i ditt hjerte: Det er på grunn av min rettferdighet at Herren har ført meg inn for å ta dette landet i eie. Nei, det er på grunn av disse folkenes ondskap at Herren driver dem ut foran deg.
Når Herren din Gud driv dei bort framfor deg, skal du ikkje seia i hjartet ditt: «Det er på grunn av mi rettferd at Herren har ført meg inn for å ta dette landet.» Nei, det er på grunn av vondskapen til desse folka at Herren driv dei ut framfor deg.
Det er ikke på grunn av din rettferdighet eller ditt oppriktige hjerte at du kommer for å ta landet deres i eie. Nei, det er på grunn av disse folkenes ondskap at Herren din Gud driver dem ut foran deg, og for å oppfylle det ordet Herren sverget til dine fedre, til Abraham, Isak og Jakob.
Det er ikkje på grunn av di rettferd eller ditt rettskafne hjarte du kjem inn og tek landet deira. Men det er på grunn av vondskapen til desse folka at Herren din Gud driv dei ut framfor deg, og for å oppfylla det ordet Herren svor til fedrane dine, til Abraham, Isak og Jakob.
Så vit at det ikke er på grunn av din rettferdighet at Herren din Gud gir deg dette gode landet å ta i eie. For du er et stivnakket folk.
Du skal vita at det ikkje er på grunn av di rettferd at Herren din Gud gjev deg dette gode landet til eige, for du er eit stivnakka folk.
Husk, glem ikke hvordan du vakte Herren din Guds vrede i ørkenen. Fra den dagen du dro ut av Egypt og til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
Hugs og gløym ikkje korleis du vekte Herren din Guds vreide i øydemarka! Frå den dagen du drog ut frå Egypt og til de kom til denne staden, har de vore opprørske mot Herren.
Ved Horeb vakte dere Herrens vrede, og Herren ble så harm på dere at han ville tilintetgjøre dere.
Ved Horeb vekte de Herrens vreide, og Herren vart så harm på dykk at han ville utsletta dykk.
Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, paktens tavler som Herren hadde sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg verken spiste brød eller drakk vann.
Då eg gjekk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med den pakta Herren hadde gjort med dykk, vart eg verande på fjellet i førti dagar og førti netter. Eg åt ikkje brød og drakk ikkje vatn.
Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ordene Herren talte til dere fra ilden på fjellet den dagen dere var samlet.
Herren gav meg dei to steintavlene, skrivne med Guds finger. På dei stod alle dei orda Herren hadde tala til dykk på fjellet, ut frå elden, på dagen for samlinga.
Da de førti dagene og førti nettene var til ende, ga Herren meg de to steintavlene, paktens tavler.
Etter førti dagar og førti netter gav Herren meg dei to steintavlene, paktstavlene.
Og Herren sa til meg: Skynd deg ned herfra, for ditt folk som du førte ut av Egypt, har handlet fordervet. De har raskt veket av fra den veien jeg påla dem, og laget seg et støpt bilde.
Då sa Herren til meg: «Skund deg og gå ned herifrå, for folket ditt som du førte ut frå Egypt, har vorte forderva. Dei har snøgt vike av frå den vegen eg baud dei å gå, og har laga seg eit støypt gudebilete.»
Herren sa videre til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
Herren sa òg til meg: «Eg har sett dette folket, og sjå, det er eit stivnakka folk.
La meg være i fred, så jeg kan tilintetgjøre dem og utslette deres navn under himmelen. Og av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og større enn dette.
Lat meg vera, så eg kan øydeleggja dei og stryka ut namnet deira under himmelen. Så skal eg gjera deg til eit folk som er mektigare og større enn dei.»
Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet mens fjellet sto i brann, og de to paktstavlene bar jeg i mine hender.
Så snudde eg og gjekk ned frå fjellet medan fjellet stod i brann. Dei to paktstavlene heldt eg i hendene mine.
Da så jeg at dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde raskt veket av fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
Då såg eg at de hadde synda mot Herren dykkar Gud. De hadde laga dykk ein støypt kalv. De hadde snøgt vike av frå den vegen Herren hadde bode dykk å gå.
Da grep jeg de to tavlene og kastet dem fra meg med begge hender og knuste dem for øynene på dere.
Då greip eg dei to tavlene, kasta dei frå begge hendene mine og knuste dei framfor augo dykkar.
Så kastet jeg meg ned for Herrens ansikt som første gang, i førti dager og førti netter. Jeg verken spiste brød eller drakk vann, på grunn av all den synden dere hadde gjort ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede.
Så kasta eg meg ned for Herren, slik eg hadde gjort første gongen, i førti dagar og førti netter. Eg åt ikkje brød og drakk ikkje vatn, på grunn av all den synda de hadde gjort, at de gjorde det som vondt var i Herrens auge og vekte hans harme.
For jeg fryktet den harme og vrede som Herren hadde mot dere, så han ville tilintetgjøre dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.
For eg var redd for vreiden og harmen som Herren hadde mot dykk, at han ville utsletta dykk. Men Herren høyrde på meg også denne gongen.
Også på Aron var Herren så harm at han ville tilintetgjøre ham. Men jeg ba også for Aron den gangen.
Herren var òg svært harm på Aron og ville gjera ende på han. Men eg bad for Aron på den tida.
Og kalven, det syndige verket dere hadde laget, tok jeg og brente i ilden. Jeg knuste den og malte den til den ble til fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som renner ned fra fjellet.
Så tok eg synda dykkar, kalven de hadde laga, og brende han i elden. Eg knuste han og mol han heilt til han vart til fint støv, og støvet kasta eg i bekken som renn ned frå fjellet.
Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens vrede.
Også i Tabera, Massa og Kibrot-Hattaava vekte de Herrens vreide.
Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere! – da var dere opprørske mot Herren deres Guds befaling. Dere trodde ikke på ham og adlød ikke hans røst.
Og då Herren sende dykk frå Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet som eg har gjeve dykk!» – då var de ulydige mot Herren dykkar Guds ord. De trudde ikkje på han og høyrde ikkje på røysta hans.
Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
De har vore opprørske mot Herren heilt frå den dagen eg lærte dykk å kjenna.
Jeg kastet meg ned for Herrens ansikt de førti dagene og førti nettene som jeg lå der, fordi Herren hadde sagt at han ville tilintetgjøre dere.
Eg kasta meg ned for Herren i dei førti dagane og førti nettene eg låg der, fordi Herren hadde sagt at han ville utsletta dykk.
Jeg ba til Herren og sa: Herre, Herre, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du fridde ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
Eg bad til Herren og sa: «Herre Gud, øydelegg ikkje folket ditt og eigedomen din, som du fria ut ved din stordom, som du førte ut frå Egypt med sterk hand.
Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folkets hardhet, dets ondskap og dets synd.
Kom i hug tenarane dine, Abraham, Isak og Jakob! Sjå ikkje på kor hardnakka dette folket er, på deira vondskap og synd.
La det ikke skje at folk i det landet du førte oss ut fra, sier: Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å la dem dø i ørkenen.
Elles vil folket i det landet du førte oss ut frå, seia: 'Fordi Herren ikkje makta å føra dei inn i det landet han hadde lova dei, og fordi han hata dei, førte han dei ut for å la dei døy i øydemarka.'
Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og din utrakte arm.
Men dei er folket ditt og eigedomen din, som du førte ut med di store kraft og din utrakte arm.»
←→