FLOGVIT
.bible

5. MosebokKapittel 4

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Og nå, Israel, hør de forskrifter og lover jeg lærer dere å holde, så dere kan leve og komme inn og ta i eie det landet som Herren, deres fedres Gud, gir dere.
Og no, Israel, høyr dei forskriftene og lovane som eg lærer dykk å følgja, så de kan leva og gå inn og ta i eige det landet som Herren, fedrane dykkar sin Gud, gjev dykk.
Dere skal ikke legge noe til det ord jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, men holde Herren deres Guds bud som jeg befaler dere.
De skal ikkje leggja noko til det ordet eg byd dykk, og ikkje ta noko bort frå det, men halda boda til Herren dykkar Gud, dei eg byd dykk.
Deres øyne har sett hva Herren gjorde ved Baal-Peor, for hver mann som fulgte Baal-Peor, utryddet Herren din Gud fra din midte.
De har med eigne auge sett det Herren gjorde med Baal-Peor, for kvar mann som følgde Baal-Peor, han utrydda Herren din Gud frå din midte.
Men dere som holdt fast ved Herren deres Gud, dere lever alle i dag.
Men de som heldt fast ved Herren dykkar Gud, de lever alle i dag.
Se, jeg har lært dere forskrifter og lover, slik Herren min Gud har befalt meg, så dere kan følge dem i det landet dere går inn i for å ta det i eie.
Sjå, eg har lært dykk forskrifter og lover, slik Herren min Gud baud meg, så de skal gjera etter dei i det landet de no går inn i for å ta det i eige.
Hold dem og følg dem, for dette er deres visdom og forstand i folkenes øyne. Når de hører om alle disse forskriftene, skal de si: Sannelig, dette store folket er et vist og forstandig folk.
Hald dei og gjer etter dei, for det er dykkar visdom og forstand i augo til folka. Når dei høyrer om alle desse forskriftene, skal dei seia: 'Sanneleg, dette store folket er eit vist og forstandig folk.'
For hvilket stort folk har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss nær, hver gang vi kaller på ham?
For kva stort folk har gudar som er så nær dei som Herren vår Gud er oss kvar gong vi ropar til han?
Og hvilket stort folk har så rettferdige forskrifter og lover som hele denne loven jeg legger frem for dere i dag?
Og kva stort folk har så rettferdige forskrifter og lover som heile denne lova eg legg fram for dykk i dag?
Bare ta deg i vare og vokt din sjel vel, så du ikke glemmer det dine øyne har sett, og så det ikke viker fra ditt hjerte alle dine levedager. Gjør det kjent for dine barn og dine barns barn.
Men ver på vakt og ta vel vare på deg sjølv, så du ikkje gløymer det auga dine har sett, og så det ikkje vik frå hjartet ditt alle dine levedagar. Gjer det kjent for borna dine og borneborna dine.
Husk den dagen du sto for Herrens, din Guds ansikt ved Horeb, da Herren sa til meg: Samle folket for meg, så jeg kan la dem høre mine ord, så de skal lære å frykte meg alle de dager de lever på jorden, og de skal lære sine barn det samme.
Hugs den dagen du stod framfor Herren din Gud ved Horeb, då Herren sa til meg: 'Samla folket for meg, så eg kan la dei høyra orda mine, så dei lærer å frykta meg alle dei dagane dei lever på jorda, og så dei lærer borna sine det.'
Dere kom nær og sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, innhyllet i mørke, sky og tett skodde.
De kom nær og stod ved foten av fjellet, og fjellet brann med eld heilt opp til himmelen, med mørker, sky og skodde.
Og Herren talte til dere midt ut av ilden. Lyden av ordene hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
Og Herren tala til dykk ut frå elden. De høyrde lyden av ord, men såg inga skapnad – berre ei røyst.
Han kunngjorde dere sin pakt, som han påla dere å holde: de ti ord. Og han skrev dem på to steintavler.
Han kunngjorde dykk si pakt, som han baud dykk å halda: dei ti boda. Og han skreiv dei på to steintavler.
Og meg befalte Herren den gang å lære dere forskrifter og lover, så dere kunne følge dem i det landet dere går over til for å ta i eie.
Og Herren baud meg den gongen å læra dykk forskrifter og lover, så de skulle følgja dei i det landet de dreg over til for å ta i eige.
Vokt dere derfor vel, for dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb, midt ut av ilden.
Ta vel vare på dykk sjølve, for de såg inga skapnad den dagen Herren tala til dykk på Horeb ut frå elden.
Ødelegg dere ikke ved å lage dere et utskåret bilde i form av noe avgudsbilde, en avbildning av mann eller kvinne,
Så de ikkje øydelegg dykk sjølve ved å laga dykk eit utskore bilete i form av noko avgudssymbol, i skapnad av mann eller kvinne,
en avbildning av noe dyr som lever på jorden, en avbildning av noen vinget fugl som flyr under himmelen,
i skapnad av noko dyr på jorda, i skapnad av nokon fugl med vengjer som flyg under himmelen,
en avbildning av noe krypdyr på marken, en avbildning av noen fisk i vannet under jorden.
i skapnad av noko som kryp på marka, i skapnad av nokon fisk i vatnet under jorda.
Og vokt deg så du ikke løfter blikket mot himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, og lar deg forføre til å tilbe dem og dyrke dem – de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen.
Og når du lyfter auga mot himmelen og ser sola og månen og stjernene, heile himmelhæren, så lat deg ikkje dra bort til å tilbe dei og tena dei. Dei har Herren din Gud tildelt alle folka under heile himmelen.
Men dere har Herren tatt og ført ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, slik dere er i dag.
Men dykk tok Herren og førte ut av jernovnen, ut av Egypt, for at de skulle vera hans eige folk, slik de er i dag.
Herren ble vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle få gå over Jordan og komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
Herren vart harm på meg for dykkar skuld og svor at eg ikkje skulle få gå over Jordan og ikkje koma inn i det gode landet som Herren din Gud gjev deg til arv.
For jeg skal dø i dette landet, jeg skal ikke gå over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.
For eg skal døy i dette landet; eg kjem ikkje til å gå over Jordan. Men de skal gå over og ta dette gode landet i eige.
Ta dere i vare så dere ikke glemmer pakten som Herren deres Gud sluttet med dere, og lager dere et utskåret bilde i form av noe som Herren din Gud har forbudt deg.
Ta dykk i vare så de ikkje gløymer pakta til Herren dykkar Gud, den han gjorde med dykk, og lagar dykk eit utskore bilete i nokon skapnad som Herren din Gud har forbode deg.
For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud.
For Herren din Gud er ein fortærande eld, ein nidkjær Gud.
Når dere får barn og barnebarn og har bodd lenge i landet, og dere ødelegger dere selv ved å lage et utskåret bilde i form av noe, og gjør det som er ondt i Herren din Guds øyne og vekker hans harme –
Når du får born og borneborn og de har budd lenge i landet, og de øydelegg dykk sjølve ved å laga eit utskore bilete i nokon skapnad og gjer det som er vondt i Herren din Guds auge og gjer han harm,
da tar jeg i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Dere skal raskt bli utslettet fra det landet dere går over Jordan for å ta i eie. Dere skal ikke leve lenge der, men bli fullstendig tilintetgjort.
då kallar eg i dag himmelen og jorda til vitne mot dykk, at de snart skal gå heilt til grunne og rykkjast bort frå det landet de no dreg over Jordan for å ta i eige. De skal ikkje leva lenge der, men bli heilt utrydda.
Herren skal spre dere blant folkene, og bare en liten rest av dere skal bli igjen blant de folkeslagene dit Herren driver dere.
Herren skal spreie dykk mellom folka, og berre ein liten flokk av dykk skal bli att mellom folkeslaga dit Herren driv dykk.
Der skal dere tjene guder som er verk av menneskehender, av tre og stein, guder som verken ser eller hører, verken spiser eller lukter.
Der skal de tena gudar som er laga av menneskehender, av tre og stein, som korkje kan sjå eller høyra, eta eller lukta.
Men søker dere derfra Herren din Gud, skal du finne ham når du søker ham av hele ditt hjerte og hele din sjel.
Men derfrå skal de søkja Herren din Gud, og du skal finna han når du søkjer han av heile ditt hjarte og heile di sjel.
Når du er i nød og alt dette rammer deg i de siste dager, da skal du vende om til Herren din Gud og lytte til hans røst.
Når du er i naud og alt dette kjem over deg i dei siste dagar, då skal du venda om til Herren din Gud og lyda hans røyst.
For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han skal ikke forlate deg eller ødelegge deg, og han skal ikke glemme pakten med dine fedre som han sverget dem.
For Herren din Gud er ein miskunnsam Gud. Han skal ikkje sleppa deg og ikkje øydeleggja deg, og han skal ikkje gløyma pakta med fedrane dine som han svor dei.
Spør nå om fordums dager, de som var før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene ende av himmelen til den andre: Har noe så stort noen gang hendt, eller har man hørt om noe slikt?
For spør berre om dei tidlegare dagane, dei som var før deg, frå den dagen Gud skapte mennesket på jorda, og frå den eine enden av himmelen til den andre: Har noko så stort som dette hendt, eller har nokon høyrt om noko slikt?
Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik du har hørt, og likevel blitt i live?
Har noko folk høyrt Guds røyst tala ut frå elden, slik du har høyrt, og likevel overlevd?
Eller har noen gud forsøkt å komme og hente seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
Eller har nokon gud prøvd å koma og ta seg eit folk ut frå eit anna folk, med prøvingar, teikn og under, med krig, med sterk hand og utstrekt arm og med store, skremmande gjerningar, slik Herren dykkar Gud gjorde for dykk i Egypt framfor auga dine?
Du har fått se det for at du skal vite at Herren er Gud; det er ingen annen enn ham.
Du fekk sjå det for at du skulle vita at Herren er Gud. Det finst ingen annan enn han.
Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å oppdra deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og du hørte hans ord midt ut av ilden.
Frå himmelen lét han deg høyra røysta si for å rettleia deg, og på jorda lét han deg sjå sin store eld, og du høyrde orda hans ut frå elden.
Fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres ætt etter dem, førte han deg selv ut av Egypt med sin store kraft.
Fordi han elska fedrane dine og valde ut ætta deira etter dei, førte han deg sjølv ut av Egypt, med si store kraft.
Han drev bort folk som var større og mektigere enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv, slik det er i dag.
Han dreiv ut folk som var større og sterkare enn deg, framfor deg, for å føra deg inn og gje deg landet deira til arv, slik det er i dag.
Så erkjenn i dag og legg det på hjertet at Herren er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede. Det er ingen annen.
Så skal du i dag vita og leggja deg på hjartet at Herren er Gud i himmelen der oppe og på jorda her nede. Det finst ingen annan.
Hold hans forskrifter og bud som jeg gir deg i dag, så det kan gå deg og dine barn etter deg vel, og så du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg for alle tider.
Hald forskriftene og boda hans som eg gjev deg i dag, så det kan gå deg vel og borna dine etter deg, og så du kan leva lenge i det landet Herren din Gud gjev deg for alle tider.
Da skilte Moses ut tre byer på den andre siden av Jordan, mot soloppgangen,
Då skilde Moses ut tre byar på austsida av Jordan, mot soloppgangen,
dit en drapsmann kunne flykte hvis han hadde drept sin neste uten forsett og uten å ha hatet ham fra før. Ved å flykte til en av disse byene kunne han berge livet.
dit ein drapsmann kunne røma, ein som hadde drepe nesten sin utan vilje og utan å ha hata han frå før. Han kunne røma til ein av desse byane og berga livet.
Det var Beser i ødemarken, på slettlandet, for rubenittene, Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene.
Det var Beser i øydemarka på sletta for rubenittane, Ramot i Gilead for gadittane, og Golan i Basan for manassittane.
Dette er vitnesbyrdene, forskriftene og lovene som Moses talte til Israels barn da de dro ut av Egypt,
Dette er vitnemåla, forskriftene og lovene som Moses tala til israelittane då dei drog ut av Egypt,
på den andre siden av Jordan, i dalen overfor Bet-Peor, i landet til Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon, han som Moses og Israels barn slo da de dro ut av Egypt.
på austsida av Jordan, i dalen midt imot Bet-Peor, i landet til Sihon, amorittkongen som budde i Hesjbon, han som Moses og israelittane slo då dei drog ut av Egypt.
De tok hans land i eie og landet til Og, kongen i Basan – de to amoritterkongene som holdt til på den andre siden av Jordan, mot soloppgangen,
Dei tok landet hans i eige og landet til Og, kongen i Basan – dei to amorittkonane på austsida av Jordan, mot soloppgangen,
fra Aroer ved bredden av Arnon-elven til fjellet Sirjon, det vil si Hermon,
frå Aroer ved kanten av Arnon-dalen til Sion-fjellet, det vil seia Hermon,
og hele Araba-sletten på østsiden av Jordan, helt til Araba-sjøen, ved foten av Pisgas skråninger.
og heile Araba-sletta på austsida av Jordan, heilt til Araba-sjøen, nedanfor Pisga-høgdene.
←→