5. MosebokKapittel 10

På den tiden sa Herren til meg: «Hugg ut to steintavler lik de første, og kom opp til meg på fjellet. Du skal også lage en kiste av tre.
På den tida sa Herren til meg: «Hogg ut to steintavler som dei første, og kom opp til meg på fjellet. Lag deg òg ei kiste av tre.
Så skal jeg skrive på tavlene de ordene som sto på de første tavlene, de du knuste, og du skal legge dem i kisten.»
Eg vil skriva på tavlene dei same orda som stod på dei første tavlene, dei du knuste. Så skal du leggja dei i kista.»
Så laget jeg en kiste av akasietre og hugget ut to steintavler som de første. Jeg gikk opp på fjellet med de to tavlene i hånden.
Så laga eg ei kiste av akasietre og hogg ut to steintavler som dei første. Eg gjekk opp på fjellet med dei to tavlene i handa.
Han skrev på tavlene det samme som forrige gang, de ti ord som Herren talte til dere på fjellet, ut fra ilden, den dagen dere var samlet. Og Herren ga dem til meg.
Og han skreiv på tavlene det same som første gongen, dei ti boda som Herren tala til dykk frå elden på fjellet den dagen folket var samla. Så gav Herren dei til meg.
Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, og jeg la tavlene i kisten jeg hadde laget. Der ble de liggende, slik Herren hadde befalt meg.
Eg snudde og gjekk ned frå fjellet, og la tavlene i kista eg hadde laga. Der vart dei liggjande, slik Herren hadde pålagt meg.
Israelittene dro fra Beerot-Bene-Jaakan til Mosera. Der døde Aron og ble gravlagt, og hans sønn Elasar ble prest i hans sted.
Israelittane drog frå Beerot-Bene-Jaakan til Mosera. Der døydde Aron og vart gravlagd, og Elasar, son hans, vart prest etter han.
Derfra dro de til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med rennende bekker.
Derifrå drog dei til Gudgoda, og frå Gudgoda til Jotbata, eit land med rennande bekker.
På den tiden skilte Herren ut Levis stamme til å bære Herrens paktkiste, til å stå for Herrens ansikt og tjene ham, og til å velsigne i hans navn – slik det er den dag i dag.
På den tida skilde Herren ut Levi-stammen til å bera Herrens paktkiste, til å stå framfor Herren og tena han, og til å velsigna i hans namn, slik det er til denne dag.
Derfor fikk ikke Levi noen del eller arv sammen med sine brødre. Herren er hans arv, slik Herren din Gud har sagt ham.
Difor fekk ikkje Levi nokon del eller arv saman med brørne sine. Herren er arven hans, slik Herren din Gud sa til han.
Selv ble jeg stående på fjellet som første gang, i førti dager og førti netter. Herren hørte meg også denne gangen. Herren ville ikke ødelegge deg.
Eg vart ståande på fjellet som første gongen, i førti dagar og førti netter. Herren høyrde på meg også denne gongen, og Herren ville ikkje øydeleggja deg.
Herren sa til meg: «Reis deg og dra av sted foran folket, så de kan komme inn og ta i eie det landet jeg med ed lovet å gi deres fedre.»
Herren sa til meg: «Reis deg og dra av stad framfor folket, så dei kan koma inn og ta i eige det landet eg med eid lova fedrane deira å gje dei.»
Og nå, Israel: Hva er det Herren din Gud krever av deg? Bare dette: å frykte Herren din Gud, å vandre på alle hans veier, å elske ham og å tjene Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel,
Og no, Israel, kva er det Herren din Gud krev av deg? Berre dette: at du fryktar Herren din Gud, går på alle hans vegar, elskar han og tener Herren din Gud av heile ditt hjarte og heile di sjel,
og å holde Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag – til ditt eget beste.
og held Herrens bod og forskrifter, som eg pålegg deg i dag, til ditt eige beste.
Se, himmelen og himlenes himmel tilhører Herren din Gud, jorden og alt som er på den.
Sjå, himmelen og himlanes himmel høyrer Herren din Gud til, og jorda med alt som er på henne.
Men det var bare fedrene dine Herren fattet kjærlighet til, og han utvalgte deres etterkommere etter dem – dere – fremfor alle andre folk, slik det er den dag i dag.
Likevel var det berre fedrane dine Herren hadde hug til og elska. Og han valde ut dykk, etterkomarane deira, framfor alle andre folk, slik det er i dag.
Omskjær derfor hjertets forhud og vær ikke lenger stivnakket!
Omskjer difor hjarta dykkar og ver ikkje lenger stivnakka!
For Herren deres Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser.
For Herren dykkar Gud er Gud over alle gudar og Herre over alle herrar, den store, mektige og ævefryktelege Gud, som ikkje gjer forskjell på folk og ikkje tek imot stikkpengar.
Han skaffer den farløse og enken rett, og han elsker den fremmede og gir ham mat og klær.
Han sørgjer for at den foreldrelause og enkja får sin rett, og han elskar innflyttaren og gjev han mat og klede.
Dere skal elske den fremmede, for dere var selv fremmede i Egypt.
De skal elska innflyttaren, for de var sjølve innflyttarar i Egypt.
Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, til ham skal du holde deg, og ved hans navn skal du sverge.
Herren din Gud skal du frykta, han skal du tena, han skal du halda deg til, og ved hans namn skal du sverja.
Han er din lovprisning, og han er din Gud, han som har gjort disse store og fryktinngytende gjerninger som du har sett med egne øyne.
Han er din lovsong, og han er din Gud, som har gjort desse store og ævefryktelege gjerningane med deg, dei som auga dine har sett.
Med sytti sjeler dro dine fedre ned til Egypt, og nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som himmelens stjerner.
Sytti i talet var fedrane dine då dei drog ned til Egypt. Men no har Herren din Gud gjort deg talrik som stjernene på himmelen.