JohannesKapittel 1
Vis Johannes' prologOrdet ble menneske
Johannes-evangeliets prolog er en av de mest teologisk rike tekstene i Bibelen. Den åpenbarer Jesu guddommelighet, hans rolle i skapelsen, og mysteriet om at Gud ble menneske - inkarnasjonen.
1
2
3
4
Livet var menneskenes lys
v.4, 55
6
7
8
9
10
11
12
Sønnen har vist oss Faderen
Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Gud, som er i Faderens favn, han har gjort ham kjent.
v.18Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Jesu dåpMMLJ
Ånden kommer som en due, og Guds stemme lyder fra himmelen.
MatteusMatt 3:13-17
13Då kom Jesus frå Galilea til Jordan for å bli døypt av Johannes.
14Men Johannes ville hindra han og sa: «Eg treng å bli døypt av deg, og så kjem du til meg?»
15Jesus svara han: «Lat det no skje! For slik høver det seg for oss å oppfylla all rettferd.» Då lét Johannes det skje.
16Då Jesus var døypt, steig han straks opp av vatnet. Og sjå, himmelen opna seg, og han såg Guds Ande koma ned over han som ei due.
17Og sjå, ei røyst frå himmelen sa: «Dette er Son min, han som eg elskar. I han har eg velvilje.»
MarkusMark 1:9-11
9I dei dagane kom Jesus frå Nasaret i Galilea og vart døypt av Johannes i Jordan.
10Straks han steig opp av vatnet, såg han himmelen opna seg og Anden dala ned over han som ei due.
11Og det kom ei røyst frå himmelen: «Du er Son min, som eg elskar. I deg har eg mi glede.»
LukasLuk 3:21-22
21Då alt folket vart døypt, og også Jesus var døypt og bad, hende det at himmelen opna seg,
22og Den Heilage Ande steig ned over han i synleg skapnad som ei due. Og det kom ei røyst frå himmelen: «Du er Son min, som eg elskar. I deg har eg mi glede.»
Johannes(du leser)
29Dagen etter ser han Jesus koma mot seg og seier: «Sjå, Guds lam, som tek bort synda i verda!
30Det var om han eg sa: Etter meg kjem ein mann som har gått framom meg, for han var før meg.
31Eg kjende han ikkje, men for at han skulle bli openberra for Israel, difor kom eg og døyper med vatn.»
32Og Johannes vitna og sa: «Eg såg Anden koma ned frå himmelen som ei due, og han vart verande over han.
33Eg kjende han ikkje, men han som sende meg for å døypa med vatn, han sa til meg: Han du ser Anden koma ned over og bli verande over, han er den som døyper med Den Heilage Ande.
34Eg har sett det, og eg har vitna: Han er Guds utvalde.
De første disiplene kallesMMLJ
Lukas inkluderer den mirakuløse fiskefangsten. Johannes har en annen setting.
MatteusMatt 4:18-22
18Då han gjekk langs Galileasjøen, såg han to brør, Simon, som vert kalla Peter, og Andreas, bror hans. Dei kasta garn i sjøen, for dei var fiskarar.
19Og han sa til dei: «Følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar.»
20Straks forlét dei garna og følgde han.
21Då han gjekk vidare derifrå, såg han to andre brør, Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten saman med far sin, Sebedeus, og bøtte garna sine. Han kalla på dei.
22Straks forlét dei båten og far sin og følgde han.
MarkusMark 1:16-20
16Då han gjekk langs Galileasjøen, såg han Simon og Andreas, bror til Simon, kasta garn i sjøen, for dei var fiskarar.
17Jesus sa til dei: «Følg meg, så skal eg gjera dykk til menneskefiskarar!»
18Straks la dei att garna og følgde han.
19Då han gjekk litt lenger fram, såg han Jakob, son til Sebedeus, og Johannes, bror hans. Dei sat i båten og bøtte garna.
20Straks kalla han dei, og dei la att far sin, Sebedeus, i båten saman med arbeidsfolka og følgde Jesus.
LukasLuk 5:1-11
1Medan Jesus stod ved Gennesaretsjøen, trengde folkemengda seg innpå han for å høyra Guds ord.
2Då såg han to båtar som låg ved stranda. Fiskarane hadde gått ut av dei og heldt på å skylja garna.
3Han gjekk ut i ein av båtane, den som høyrde Simon til, og bad han leggja litt ut frå land. Så sette han seg og underviste folkemengda frå båten.
4Då han var ferdig med å tala, sa han til Simon: «Legg ut på djupet og fir ut garna til fangst.»
5Simon svara: «Meister, vi har streva heile natta og ikkje fått noko. Men på ditt ord vil eg fira ut garna.»
6Då dei gjorde det, fekk dei så mykje fisk at garna heldt på å rivna.
7Dei gav teikn til arbeidslaget sitt i den andre båten at dei skulle koma og hjelpa dei. Dei kom, og dei fylte begge båtane så mykje at dei var nær ved å søkka.
8Då Simon Peter såg dette, fall han ned for knea åt Jesus og sa: «Gå frå meg, Herre! Eg er ein syndig mann.»
9For ei stor otte hadde gripe han og alle som var med han, over den fiskefangsten dei hadde fått.
10Like eins var det med Jakob og Johannes, sønene til Sebedeus, som var kompanjongane til Simon. Då sa Jesus til Simon: «Ver ikkje redd! Frå no av skal du fanga menneske.»
11Så rodde dei båtane til lands, forlét alt og følgde han.
Johannes(du leser)
35Dagen etter stod Johannes der igjen med to av læresveinane sine.
36Då han såg Jesus koma gåande, sa han: «Sjå, Guds lam!»
37Dei to læresveinane høyrde kva han sa, og følgde etter Jesus.
38Jesus snudde seg, og då han såg at dei følgde etter, sa han til dei: «Kva leitar de etter?» Dei sa til han: «Rabbi» – det tyder lærar – «kvar bur du?»
39Han sa til dei: «Kom og sjå!» Så gjekk dei med han og såg kvar han budde, og dei vart verande hos han den dagen. Det var omkring den tiande timen.
40Andreas, bror til Simon Peter, var ein av dei to som hadde høyrt det Johannes sa, og som hadde følgt etter Jesus.
41Han finn først bror sin, Simon, og seier til han: «Vi har funne Messias!» – det tyder Kristus.
42Han tok han med til Jesus. Jesus såg på han og sa: «Du er Simon, son til Johannes. Du skal kallast Kefas» – det tyder Peter.
43Dagen etter ville Jesus fara til Galilea. Han fann Filip og sa til han: «Følg meg!»
44Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var frå.
45Filip fann Natanael og sa til han: «Vi har funne han som Moses skreiv om i lova, og som profetane skreiv om: Jesus frå Nasaret, son til Josef.»
46«Kan det koma noko godt frå Nasaret?» sa Natanael. Filip sa til han: «Kom og sjå!»
47Jesus såg Natanael koma mot seg og sa om han: «Sjå, her er ein ekte israelitt, ein som er utan svik.»
48Natanael spurde: «Kvar kjenner du meg frå?» Jesus svara: «Eg såg deg medan du var under fikentreet, før Filip ropa på deg.»
49Då sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»
50Jesus svara: «Trur du fordi eg sa at eg såg deg under fikentreet? Du skal få sjå større ting enn dette.»
51Og han sa til han: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga opp og stiga ned over Menneskesonen.»
Johannes døperens forkynnelseMMLJ
Alle fire evangeliene forteller om Johannes døperen.
MatteusMatt 3:1-12
1I dei dagane stod døyparen Johannes fram og forkynte i øydemarka i Judea.
2Han sa: «Vend om, for himmelriket er nær!»
3Det er han profeten Jesaja tala om då han sa: «Ei røyst ropar i øydemarka: Førebu vegen for Herren, gjer stigane hans rette!»
4Johannes hadde ei kappe av kamelhår og eit lêrbelte om livet. Maten hans var grashopper og villhonning.
5Folk frå Jerusalem og heile Judea og heile området kring Jordan drog ut til han.
6Dei vart døypte av han i Jordanelva medan dei sanna syndene sine.
7Men då han såg mange farisearar og saddukearar koma til dåpen hans, sa han til dei: «Ormeyngel! Kven har lært dykk å flykte frå vreiden som skal koma?
8Ber då frukt som svarar til omvendinga!
9Og tru ikkje at de kan seia til dykk sjølve: 'Vi har Abraham til far.' For eg seier dykk: Gud kan reisa opp born for Abraham av desse steinane.
10Øksa ligg alt innåt rota på trea. Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.
11Eg døyper dykk med vatn til omvending. Men han som kjem etter meg, er sterkare enn eg – eg er ikkje eingong verdig til å bera sandalane hans. Han skal døypa dykk med heilag ande og eld.
12Han har kasteskovla i handa og skal reinsa treskjevollen sin. Kveiten skal han samla i låven, men agnene skal han brenna opp med eld som aldri sloknar.»
MarkusMark 1:1-8
1Her tek evangeliet om Jesus Kristus, Guds Son, til.
2Som det står skrive hos profeten Jesaja: «Sjå, eg sender bodberaren min føre deg, han skal rydda vegen for deg.
3Ei røyst ropar i øydemarka: Gjer vegen klar for Herren, gjer stigane hans rette!»
4Slik stod Johannes fram i øydemarka og forkynte ein omvendingsdåp til forlating for syndene.
5Heile Judea og alle i Jerusalem drog ut til han. Dei vedkjende syndene sine og vart døypte av han i Jordanelva.
6Johannes var kledd i klede av kamelhår og hadde eit lêrbelte om livet. Han åt grashopper og villhonning.
7Han forkynte og sa: «Det kjem ein etter meg som er sterkare enn eg. Eg er ikkje eingong verdig til å bøya meg ned og løysa sandalreima hans.
8Eg har døypt dykk med vatn, men han skal døypa dykk med Den heilage Ande.»
LukasLuk 3:1-18
1I det femtande året av regjeringstida til keisar Tiberius, medan Pontius Pilatus var landshovding i Judea, Herodes var landsfyrste i Galilea, Filip, bror hans, var landsfyrste i Iturea og Trakonitis-området, og Lysanias var landsfyrste i Abilene,
2medan Annas og Kaifas var øvsteprestar, då kom Guds ord til Johannes, son til Sakarja, i øydemarka.
3Han kom til heile området rundt Jordan og forkynte ein omvendingsdåp til tilgjeving for syndene,
4slik det står skrive i boka med orda til profeten Jesaja: «Ei røyst ropar i øydemarka: Førebu vegen for Herren, gjer stigane hans rette!
5Kvar dal skal fyllast, kvart fjell og kvar haug skal jamnast ut. Det krokete skal bli rett, og dei ujamne vegane skal bli slette.
6Og alt kjøt skal sjå Guds frelse.»
7Han sa til folkemengda som kom ut for å bli døypte av han: «De ormeyngel! Kven har lært dykk å flykte frå den komande vreiden?
8Ber då frukt som svarar til omvendinga! Og ta ikkje til å seie ved dykk sjølve: 'Vi har Abraham til far.' For eg seier dykk at Gud kan reise opp born for Abraham av desse steinane.
9Øksa ligg alt ved rota av trea. Kvart tre som ikkje ber god frukt, blir hogge ned og kasta på elden.»
10Folkemengda spurde han: «Kva skal vi då gjere?»
11Han svara dei: «Den som har to kjortlar, skal dele med den som ikkje har nokon. Og den som har mat, skal gjere det same.»
12Det kom òg tollarar for å bli døypte, og dei sa til han: «Meister, kva skal vi gjere?»
13Han sa til dei: «Krev ikkje inn meir enn det som er fastsett for dykk.»
14Også soldatar spurde han: «Kva skal vi gjere?» Han sa til dei: «Bruk ikkje vald mot nokon og kom ikkje med falske skuldingar, og ver nøgde med løna dykkar.»
15Folket venta i spenning, og alle tenkte i hjarta sitt om Johannes kanskje kunne vere Messias.
16Johannes svara og sa til alle: «Eg døyper dykk med vatn. Men det kjem ein som er sterkare enn meg. Eg er ikkje eingong verdig til å løyse sandalreima hans. Han skal døype dykk med Den Heilage Ande og eld.
17Han har kasteskovla i handa si for å reinse treskjevollen sin og samle kveiten i låven sin. Men agnene skal han brenne opp med eld som aldri sloknar.»
18Med mange andre formaningar forkynte han det gode bodskapet for folket.
Johannes(du leser)
19Dette er vitnemålet frå Johannes, då jødane sende prestar og levittar frå Jerusalem for å spørja han: «Kven er du?»
20Han vedkjende og nekta ikkje; han vedkjende: «Eg er ikkje Messias.»
21«Kva då?» spurde dei. «Er du Elia?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.» «Er du Profeten?» Han svara: «Nei.»
22Då sa dei til han: «Kven er du? Vi må gje eit svar til dei som har sendt oss. Kva seier du om deg sjølv?»
23Han sa: «Eg er ei røyst som ropar i øydemarka: Gjer vegen bein for Herren! – slik profeten Jesaja sa.»
24Dei var utsende frå farisearane.
25Dei spurde han: «Kvifor døyper du då, når du ikkje er Messias og ikkje Elia og ikkje Profeten?»
26Johannes svara dei: «Eg døyper med vatn. Men midt imellom dykk står ein de ikkje kjenner.
27Han kjem etter meg, og eg er ikkje verdig til å løysa sandalreima hans.»
28Dette hende i Betania på andre sida av Jordan, der Johannes døypte.
I opphavet var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.Skriv manuskript om dette verset
Ἐν ἀρχῇ ἦν ὁ λόγος, καὶ ὁ λόγος ἦν πρὸς τὸν θεόν, καὶ θεὸς ἦν ὁ λόγος.
Ἐν ἀρχῇ ἦν ὁ λόγος, καὶ ὁ λόγος ἦν πρὸς τὸν θεόν, καὶ θεὸς ἦν ὁ λόγος.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 1:1«I begynnelsen» (Ἐν ἀρχῇ) er et direkte ekko av 1. Mosebok 1:1: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Johannes plasserer Ordets eksistens før selve skapelsen, og knytter dermed Logos til den evige Gud som var før alt ble til.1Mos 1:1-3Skapelsesberetningen i 1. Mosebok 1:1-3 viser at Gud skapte ved sitt ord («Gud sa: La det bli lys»). Johannes identifiserer dette skapende Ordet (Logos) som en person som var hos Gud og selv var Gud – det guddommelige midlet for hele skapelsen.Ord 8:22-30I Ordspråkene 8:22-30 taler Visdommen om å ha vært hos Gud fra begynnelsen, før noe ble skapt. Parallellen til Logos som var «hos Gud» (πρὸς τὸν θεόν) fra evighet av er tydelig, og den jødiske visdomstradisjonen danner bakgrunn for Johannes' Logos-teologi.Sal 33:6Salme 33:6: «Ved Herrens ord ble himmelen skapt.» Her knyttes Guds ord direkte til skaperkraften, noe som bekrefter Johannes' identifikasjon av Logos som det guddommelige skapermidlet.Jes 55:11Jesaja 55:11: Guds ord går ut fra ham og vender ikke tomt tilbake, men utfører det Gud vil. Dette understreker Ordets virksomme kraft og guddommelige opprinnelse, i tråd med Johannes' fremstilling av Logos som aktivt virkende i skapelsen.Jes 40:8Jesaja 40:8: «Vår Guds ord står fast for evig.» Ordets evige bestandighet peker mot Johannes' fremstilling av Logos som evig eksisterende – han «var» (ἦν, imperfektum) i begynnelsen, uten noen begynnelse for sin egen eksistens.Kol 1:15-17Kolosserne 1:15-17 beskriver Kristus som den usynlige Guds bilde, født før alt det skapte, og at alt er skapt ved ham og til ham. Dette er en nær parallell til Johannes' utsagn om at Logos var hos Gud og var Gud, og at alt ble skapt ved ham.Hebr 1:1-2Hebreerne 1:1-2: Gud har talt gjennom sin Sønn, som han har skapt alt ved. Dette bekrefter Sønnens rolle som Guds evige Ord og skapermiddel, i samsvar med Johannes' Logos-prologen.1Joh 1:1-21. Johannes 1:1-2 taler om «livets Ord» som var fra begynnelsen, og som var hos Faderen. Samme forfatter bruker lignende språk og bekrefter Ordets pre-eksistens og fellesskap med Gud Fader.Åp 19:13Åpenbaringen 19:13: Den himmelske rytteren bærer navnet «Guds Ord» (ὁ λόγος τοῦ θεοῦ). Dette identifiserer den opphøyde Kristus med det evige Logos og bekrefter Ordets guddommelighet og evige eksistens.Fil 2:6Filipperne 2:6: Kristus var «i Guds skikkelse» og regnet det ikke som et rov å være Gud lik. Dette bekrefter Logos' guddommelighet – «Ordet var Gud» (θεὸς ἦν ὁ λόγος) – som en sentral del av den tidlige kristne bekjennelsen.Joh 17:5Johannes 17:5: Jesus ber Faderen om å gi ham den herlighet han hadde hos Faderen «før verden ble til.» Dette bekrefter Logos' pre-eksistens og fellesskap med Faderen før skapelsen, i samsvar med prologen.Joh 1:14Johannes 1:14: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» Dette er den direkte fortsettelsen av Logos-hymnen og viser at det evige Ordet som var Gud, tok på seg menneskelig natur – inkarnasjonen.Joh 1:18Johannes 1:18: «Ingen har noen gang sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.» Dette utdyper at Logos – Sønnen som er Gud – åpenbarer Faderen, og utfyller utsagnet om at Ordet var «hos Gud» og «var Gud.»Joh 20:28Johannes 20:28: Tomas bekjenner om Jesus: «Min Herre og min Gud!» (ὁ κύριός μου καὶ ὁ θεός μου). Dette er Johannesevangeliets klimaktiske bekjennelse som bekrefter prologens erklæring: «Ordet var Gud.»
Ingen manuskripter for dette verset
Han var i opphavet hos Gud.Skriv manuskript om dette verset
οὗτος ἦν ἐν ἀρχῇ πρὸς τὸν θεόν.
οὗτος ἦν ἐν ἀρχῇ πρὸς τὸν θεόν.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 1:1Uttrykket «i begynnelsen» (ἐν ἀρχῇ) i 1. Mosebok 1:1 danner bakgrunnen for Johannes' prolog. Ved å knytte Ordet til «begynnelsen» viser Johannes at Ordet allerede eksisterte da alt ble skapt.Ord 8:22-31Visdommen i Ordspråkene 8:22-31 taler om å ha vært hos Gud fra begynnelsen, før skapelsen. Dette gjenspeiler Johannes' utsagn om at Ordet var «i begynnelsen hos Gud», og peker mot Ordets evige eksistens sammen med Faderen.Joh 1:1Johannes 1:1 sier at «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Vers 2 oppsummerer og bekrefter dette ved å gjenta at «Han var i begynnelsen hos Gud», og understreker Ordets evige fellesskap med Faderen.Joh 17:5I Johannes 17:5 ber Jesus: «Herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til.» Dette viser at Sønnen delte herlighet med Faderen før skapelsen, noe som svarer til at Ordet var hos Gud «i begynnelsen».Joh 17:24I Johannes 17:24 taler Jesus om at Faderen elsket ham «før verdens grunnvoll ble lagt». Dette bekrefter det evige fellesskapet mellom Faderen og Sønnen som Johannes 1:2 peker på.Fil 2:6Filipperne 2:6 sier at Kristus «var i Guds skikkelse» og ikke holdt det å være Gud lik for et rov. Dette bekrefter Ordets evige guddommelige eksistens hos Faderen, i samsvar med Johannes 1:2.Kol 1:17Kolosserne 1:17 sier at Kristus «er før alle ting, og alt består ved ham». Dette understreker Kristi pre-eksistens og hans evige væren hos Gud, i tråd med Johannes 1:2.Hebr 1:2Hebreerne 1:2 sier at Gud «har talt til oss gjennom Sønnen … som han har skapt verden ved». Dette bekrefter Sønnens eksistens hos Faderen før skapelsen, i samsvar med Johannes 1:2.1Joh 1:1-21. Johannes 1:1-2 taler om «livets ord» som «var hos Faderen og ble åpenbart for oss». Johannes bruker samme språk som i evangeliets prolog for å beskrive Ordets evige eksistens hos Faderen.
Ingen manuskripter for dette verset
Alt vart til ved han, og utan han vart ikkje noko til av det som har vorte til.Skriv manuskript om dette verset
πάντα διʼ αὐτοῦ ἐγένετο, καὶ χωρὶς αὐτοῦ ἐγένετο οὐδὲ ἕν. ὃ γέγονεν
πάντα διʼ αὐτοῦ ἐγένετο, καὶ χωρὶς αὐτοῦ ἐγένετο οὐδὲ ἕν. ὃ γέγονεν
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 1:1-3Skapelsesberetningen i 1. Mosebok 1:1-3 beskriver hvordan Gud skapte himmel og jord ved sitt ord. Johannes knytter Ordet (Logos) direkte til skapelsen og viser at alt ble til ved ham – det samme skapende Ordet som var i begynnelsen.1Mos 1:26I 1. Mosebok 1:26 sier Gud «La oss gjøre mennesker», der flertallsformen antyder en felleshandling i guddommen. Dette peker mot Ordets rolle som medskapende, slik Johannes 1:3 uttrykker det.Sal 33:6Salme 33:6 sier: «Ved Herrens ord ble himmelen skapt, hele himmelens hær ved et pust fra hans munn.» Dette underbygger at alt ble skapt ved Guds ord, som Johannes identifiserer med Kristus.Sal 33:9Salme 33:9 sier: «For han talte, og det skjedde, han bød, og det sto der.» Guds skapende ord bringer alt til eksistens, noe som samsvarer med at alt ble til ved Ordet i Johannes 1:3.Sal 104:24Salme 104:24 lovpriser Guds mangfoldige skaperverk gjort med visdom. Denne visdommen knyttet til skapelsen forstås i lys av Johannes 1:3 som Ordet som var virksomt i alt som ble skapt.Ord 8:22-30I Salomos ordspråk 8:22-30 taler Visdommen om sin rolle ved skapelsen: «Da han grunnfestet himmelen, var jeg der.» Denne personifiserte visdommen har klare paralleller til Logos/Ordet i Johannes 1:3 som alt ble skapt ved.Jes 44:24I Jesaja 44:24 sier Herren at han er den som har skapt alt. Johannes 1:3 identifiserer Ordet med denne skapergjerningen og understreker at ingenting ble til uten ham.1Kor 8:6Paulus skriver i 1. Korinterbrev 8:6 at «for oss er det ... én Herre, Jesus Kristus, som alt er til ved». Dette er en direkte parallell til Johannes 1:3 og bekrefter Kristi rolle som den alt ble skapt gjennom.Kol 1:15-17I Kolosserbrevet 1:15-17 kalles Kristus den førstefødte fremfor all skapning, og det sies at «alt er skapt ved ham og til ham ... alt består ved ham». Dette utdyper Johannes 1:3 og viser Kristi rolle både i skapelse og opprettholdelse.Hebr 1:2-3I Hebreerbrevet 1:2-3 sies det at Gud har talt til oss gjennom Sønnen, «som han har skapt verden ved». Dette bekrefter direkte at Sønnen, Ordet, er den gjennom hvem alt er blitt til, i samsvar med Johannes 1:3.Hebr 11:3Hebreerbrevet 11:3 sier at «ved tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord». Guds skapende ord knyttes her til troen, og peker tilbake på Ordets rolle i skapelsen slik Johannes 1:3 beskriver det.Åp 3:14I Åpenbaringen 3:14 kalles Kristus «opphavet til Guds skaperverk». Denne tittelen bekrefter hans rolle i skapelsen som Johannes 1:3 understreker – at alt ble til ved ham.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
I han var liv, og livet var lyset for menneska.Skriv manuskript om dette verset
ἐν αὐτῷ ζωὴ ἦν, καὶ ἡ ζωὴ ἦν τὸ φῶς τῶν ἀνθρώπων·
ἐν αὐτῷ ζωὴ ἦν, καὶ ἡ ζωὴ ἦν τὸ φῶς τῶν ἀνθρώπων·
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 1:3Gud skapte lyset som det første i skaperverket. Johannes knytter Ordet (Logos) til dette opprinnelige lyset som skinner for menneskene, jf. 1. Mosebok 1:3.Job 33:4Job taler om at Guds Ånd har skapt ham og Den Allmektiges livsånde gir ham liv. Livet har sitt opphav i Gud, slik Johannes sier at livet var i Ordet, jf. Job 33:4.Sal 36:10Salmisten bekjenner at livets kilde er hos Gud, og i hans lys ser vi lys. Dette er en av de tydeligste GT-parallellene som forener temaene liv og lys i Gud, jf. Salmene 36:10.Sal 27:1David bekjenner at Herren er hans lys og hans frelse. Temaet om Gud som lys for mennesker peker frem mot Kristus som livets lys, jf. Salmene 27:1.Jes 9:2Jesaja profeterer om at folket som vandrer i mørket, skal se et stort lys. Dette messianske løftet oppfylles i Kristus, som er livets lys for menneskene, jf. Jesaja 9:2.Jes 49:6Herrens tjener skal være et lys for folkeslagene og bringe frelse til jordens ender. Ordet som er verdens lys, oppfyller denne profetien, jf. Jesaja 49:6.Joh 5:26Jesus sier at Faderen har liv i seg selv, og han har gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Dette utdyper at livet er i Kristus – Sønnen er livets kilde, jf. Johannes 5:26.Joh 8:12Jesus erklærer: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Her forener Jesus selv temaene liv og lys, jf. Johannes 8:12.Joh 9:5Jesus sier: «Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Dette bekrefter at han er det lyset som skinner for menneskene, jf. Johannes 9:5.Joh 11:25Jesus sier: «Jeg er oppstandelsen og livet.» Han identifiserer seg selv som kilden til liv, i tråd med prologen som sier at livet var i ham, jf. Johannes 11:25.Joh 14:6Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet.» Livet som var i Ordet, identifiseres her fullt ut med Jesu person, jf. Johannes 14:6.1Joh 1:1-2Johannes skriver om livets Ord som var fra begynnelsen, og at livet ble åpenbart. Dette er en direkte parallell til prologen i Johannesevangeliet om at livet var i Ordet, jf. 1. Johannes 1:1–2.1Joh 5:11-12Johannes skriver at Gud har gitt oss evig liv, og dette livet er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Dette utdyper at livet er i Kristus, jf. 1. Johannes 5:11–12.
Ingen manuskripter for dette verset
Og lyset skin i mørkret, og mørkret har ikkje overvunne det.Skriv manuskript om dette verset
καὶ τὸ φῶς ἐν τῇ σκοτίᾳ φαίνει, καὶ ἡ σκοτία αὐτὸ οὐ κατέλαβεν.
καὶ τὸ φῶς ἐν τῇ σκοτίᾳ φαίνει, καὶ ἡ σκοτία αὐτὸ οὐ κατέλαβεν.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 1:3-4Skapelsesberetningen der Gud skiller lyset fra mørket: 1. Mosebok 1:3-4. Lyset skinner i mørket allerede fra skapelsens begynnelse, og mørket kan ikke overvinne det.Job 29:3Job taler om Guds lys som skinner i mørket: Job 29:3. Guds lys leder gjennom mørket.Sal 18:29Salme 18:29 – Herren gjør mørket lyst, han er den som opplyser mørket. Et bilde på Guds lys som overvinner mørket.Sal 119:105Salme 119:105 – Guds ord er en lykt for foten og et lys for stien. Ordet (Logos) som lys i mørket er et gjennomgående bibelsk tema.Jes 9:2Jesajas profeti om at folket som vandrer i mørket skal se et stort lys: Jesaja 9:2. Lyset skinner i mørket og bringer håp til dem som lever i dødsskyggens land.Jes 60:1-2Jesaja 60:1-2 – Herrens lys skinner over hans folk, selv om mørke dekker jorden. Mørket kan ikke overmanne Guds lys.Joh 1:9Johannes 1:9 utdyper dette verset ved å forklare at det sanne lys som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.Joh 3:19-20Johannes 3:19-20 – Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket mer enn lyset. Mørket forsøker å avvise lyset, men kan ikke overvinne det.Joh 8:12Jesus erklærer seg selv som verdens lys i Johannes 8:12: «Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Dette utdyper betydningen av lyset som skinner i mørket.Joh 12:35-36Johannes 12:35-36 – Jesus formaner disiplene til å tro på lyset mens de har det, for at mørket ikke skal gripe dem. Samme motiv med lys og mørke som i 1:5.Rom 1:21Romerne 1:21 – Menneskene ble formørket i sine tanker og forstod ikke Guds åpenbaring. Parallell til at mørket ikke grep (forstod/overvant) lyset.Ef 5:8-9Efeserne 5:8-9 – Paulus kontrasterer mørke og lys og oppfordrer de troende til å vandre som lysets barn. Lyset overvinner mørkets gjerninger.1Joh 1:5-61. Johannes 1:5-6 – «Gud er lys, og i ham er det intet mørke.» Johannes utdyper det samme temaet om motsetningen mellom lys og mørke.1Joh 2:8-91. Johannes 2:8-9 – Mørket viker og det sanne lys skinner allerede. Lyset er i ferd med å overvinne mørket, i tråd med at mørket ikke overvant lyset.
Ingen manuskripter for dette verset
Det stod fram ein mann, send frå Gud, han heitte Johannes.Skriv manuskript om dette verset
Ἐγένετο ἄνθρωπος ἀπεσταλμένος παρὰ θεοῦ, ὄνομα αὐτῷ Ἰωάννης·
Ἐγένετο ἄνθρωπος ἀπεσταλμένος παρὰ θεοῦ, ὄνομα αὐτῷ Ἰωάννης·
Ingen orddata tilgjengelig
Mal 3:1Profeten Malaki forutsier at Gud vil sende sin budbærer for å rydde veien foran seg: «Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde veien for meg» (Malaki 3:1). Johannes Døperen er oppfyllelsen av denne profetien som den som ble sendt fra Gud.Jes 40:3Jesaja profeterer om «en røst som roper i ødemarken: Rydd Herrens vei» (Jesaja 40:3). Johannes Døperen identifiseres med denne røsten – en mann utsendt av Gud for å forberede folket.Luk 1:13-17Lukas' beretning om hvordan engelen Gabriel kunngjør Johannes' fødsel for Sakarja (Lukas 1:13-17). Her bekreftes det at Johannes er sendt av Gud med et bestemt oppdrag: å vende folket tilbake til Herren.Luk 1:76-77I Sakarjas lovsang kalles Johannes «Den høyestes profet» som skal «gå foran Herren og rydde hans veier» (Lukas 1:76-77). Dette understreker at han var en mann sendt fra Gud med et profetisk oppdrag.Joh 1:19-23Johannes Døperen vitner selv om sitt oppdrag og identifiserer seg som «røsten av en som roper i ødemarken» (Johannes 1:19-23). Han er utsendt fra Gud for å vitne om Kristus.Joh 1:33-34Johannes vitner om at «han som sendte meg for å døpe med vann» ga ham tegnet om Ånden som kommer ned over Messias (Johannes 1:33-34). Uttrykket «han som sendte meg» bekrefter at Johannes var sendt av Gud.Matt 3:1-3Matteus' beretning om Johannes Døperens fremtreden i Judeas ørken (Matteus 3:1-3) som den som oppfyller Jesajas profeti. Han kom med et budskap om omvendelse – sendt av Gud for å forberede veien for Messias.Mark 1:2-4Markus åpner sitt evangelium med å sitere profetien om budbæreren og identifiserer Johannes Døperen som dens oppfyllelse (Markus 1:2-4). Johannes kom og «døpte i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp til syndenes forlatelse».Joh 3:28Johannes Døperen minner sine disipler om at «jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham» (Johannes 3:28). Ordene «sendt i forveien» svarer til uttrykket «sendt fra Gud» i prologen til Johannesevangeliet.Matt 11:10Jesus selv siterer profetien om Johannes: «Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg» (Matteus 11:10). Dette bekrefter at Johannes Døperen var en mann sendt av Gud med et bestemt oppdrag.
Ingen manuskripter for dette verset
Han kom for å vitna, for å vitna om lyset, så alle skulle koma til tru ved han.Skriv manuskript om dette verset
οὗτος ἦλθεν εἰς μαρτυρίαν, ἵνα μαρτυρήσῃ περὶ τοῦ φωτός, ἵνα πάντες πιστεύσωσιν διʼ αὐτοῦ.
οὗτος ἦλθεν εἰς μαρτυρίαν, ἵνα μαρτυρήσῃ περὶ τοῦ φωτός, ἵνα πάντες πιστεύσωσιν διʼ αὐτοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:19-34Johannes døperens vitnesbyrd om Jesus som Guds Lam utfolder det som vers 7 sammenfatter – han kom for å vitne om lyset. Se Johannes 1:19-34.Joh 1:15Også i Johannes 1:15 vitner Johannes om Kristus med lignende ordbruk: «Johannes vitner om ham og roper ut.» Dette er en direkte parallell til vitnesbyrdet i vers 7.Joh 3:26-36I Johannes 3:26-36 bekrefter Johannes døperen sin rolle som vitne og forløper, ikke selv lyset, men den som peker mot lyset. Avsnittet avsluttes med å knytte vitnesbyrdet til tro: «Den som tror på Sønnen, har evig liv» – nøyaktig slik vers 7 beskriver formålet med hans oppdrag.Joh 5:33-35Jesus selv refererer til Johannes' vitnesbyrd i Johannes 5:33-35: «Han var en brennende og skinnende lampe, og en kort stund ville dere glede dere i hans lys.» Dette bekrefter at Johannes vitnet om lyset.Joh 1:9Johannes 1:9 utdyper hva lyset er som Johannes vitner om: «Det sanne lys som opplyser hvert menneske, kom til verden.»Joh 8:12I Johannes 8:12 identifiserer Jesus seg selv som «verdens lys», det lyset som Johannes vitnet om ifølge vers 7.Joh 12:36Jesus oppfordrer folk til å tro på lyset i Johannes 12:36: «Tro på lyset mens dere har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Formålet med Johannes' vitnesbyrd var nettopp at alle skulle komme til tro.Jes 49:6Jesaja 49:6 taler om Herrens tjener som et lys for folkeslagene, slik at frelsen kan nå til jordens ender. Johannes' oppdrag var å vitne om dette lyset, «for at alle skulle tro ved ham».Mal 3:1Malaki 3:1 profeterer om sendebudet som skal rydde vei for Herren – en profeti som peker direkte mot Johannes døperens rolle som forløper og vitne om lyset.Apg 19:4I Apostlenes gjerninger 19:4 oppsummerer Paulus Johannes' virke: han forkynte omvendelsens dåp og sa at folket skulle tro på ham som kom etter ham, det vil si Jesus. Dette bekrefter formålet «for at alle skulle tro ved ham».Joh 20:31Formålet med Johannes' vitnesbyrd – «for at alle skulle tro» – gjenspeiles i hele Johannesevangeliets formål slik det uttrykkes i Johannes 20:31: «for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn».Apg 13:24-25Apostlenes gjerninger 13:24-25 beskriver Johannes' forkynnelse for hele Israels folk og hans vitnesbyrd om at den som kom etter ham, var den de ventet på – en oppsummering av hans vitneoppdrag.
Ingen manuskripter for dette verset
Han var ikkje lyset, men han skulle vitna om lyset.Skriv manuskript om dette verset
οὐκ ἦν ἐκεῖνος τὸ φῶς, ἀλλʼ ἵνα μαρτυρήσῃ περὶ τοῦ φωτός.
οὐκ ἦν ἐκεῖνος τὸ φῶς, ἀλλʼ ἵνα μαρτυρήσῃ περὶ τοῦ φωτός.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:20Johannes døperen bekjenner selv at han ikke er Kristus – han er ikke lyset, men peker mot lyset. Se Johannes 1:20.Joh 1:6-7Johannes ble sendt fra Gud for å vitne om lyset, slik at alle skulle komme til tro ved ham. Vers 8 presiserer at han selv ikke var lyset, men kun vitnet. Se Johannes 1:6-7.Joh 1:9Det sanne lys som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden – i motsetning til Johannes, som bare vitnet om dette lyset. Se Johannes 1:9.Joh 3:28-30Johannes døperen sier selv: «Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham.» Han understreker at han må avta, mens Kristus må vokse. Se Johannes 3:28-30.Joh 5:35Jesus omtaler Johannes som en lampe (λύχνος) som brant og lyste, men skiller mellom lampen og det sanne lyset (φῶς). Se Johannes 5:35.Joh 8:12Jesus erklærer «Jeg er verdens lys» – han er det sanne lyset som Johannes ikke var, men som Johannes vitnet om. Se Johannes 8:12.Apg 19:4Paulus forklarer at Johannes' dåp var en omvendelsesdåp, og at Johannes selv sa folket skulle tro på den som kom etter ham, altså Jesus. Johannes pekte videre mot lyset. Se Apostlenes gjerninger 19:4.Matt 3:11Johannes døperen vitner om at den som kommer etter ham, er sterkere enn ham – han er bare en forløper og et vitne, ikke selve lyset. Se Matteus 3:11.
Ingen manuskripter for dette verset
Det sanne lyset, som lyser opp alle menneske, kom til verda.Skriv manuskript om dette verset
ἦν τὸ φῶς τὸ ἀληθινὸν ὃ φωτίζει πάντα ἄνθρωπον ἐρχόμενον εἰς τὸν κόσμον.
ἦν τὸ φῶς τὸ ἀληθινὸν ὃ φωτίζει πάντα ἄνθρωπον ἐρχόμενον εἰς τὸν κόσμον.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 49:6Gud sier til sin tjener: «Jeg gjør deg til et lys for folkeslagene.» Jesaja 49:6 peker frem mot det sanne lyset som kommer til verden for å opplyse alle mennesker, slik Johannes 1:9 beskriver.Jes 9:2Jesaja 9:2 taler om folket som vandrer i mørket og ser et stort lys. Dette er en messiansk profeti som peker mot Kristus som det sanne lys som opplyser hvert menneske.Joh 8:12I Johannes 8:12 erklærer Jesus: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» Her identifiserer Jesus seg selv som det sanne lyset omtalt i Joh 1:9.Joh 3:19Johannes 3:19 sier at lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket mer enn lyset. Dette utdyper konsekvensene av at det sanne lyset kom til verden, slik 1:9 beskriver.Joh 12:46Jesus sier i Johannes 12:46: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket.» Dette er en direkte parallell til Joh 1:9, der det sanne lyset kommer til verden for å opplyse alle mennesker.1Joh 2:81. Johannes 2:8 taler om at det sanne lyset allerede skinner. Johannes bruker samme uttrykk «det sanne lys» (τὸ φῶς τὸ ἀληθινόν) som i Joh 1:9.Jes 42:6I Jesaja 42:6 kaller Gud sin tjener til å være «et lys for folkeslagene». Profetien om et universelt lys for alle folkeslag korresponderer med at det sanne lyset opplyser «hvert menneske» i Joh 1:9.Sal 36:10Salmene 36:10: «For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.» Salmen vitner om at Gud er kilden til alt lys, noe som peker frem mot Kristus som det sanne lyset i Joh 1:9.Joh 1:4-5Johannes 1:4-5 introduserer allerede temaet om lyset: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket.» Vers 9 utdyper dette ved å kalle det «det sanne lyset» som opplyser hvert menneske.Apg 26:23I Apostlenes gjerninger 26:23 sier Paulus at Messias skulle «forkynne lys både for folket og for hedningefolkene.» Kristus som lys for alle mennesker korresponderer direkte med Joh 1:9.Jes 60:1-2Jesaja 60:1-2 taler om at Herrens herlighet stråler frem mens mørke dekker jorden. Profetien om Guds lys som bryter gjennom mørket finner sin oppfyllelse i det sanne lyset som kommer til verden (Joh 1:9).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Han var i verda, og verda vart til ved han, men verda kjende han ikkje.Skriv manuskript om dette verset
Ἐν τῷ κόσμῳ ἦν, καὶ ὁ κόσμος διʼ αὐτοῦ ἐγένετο, καὶ ὁ κόσμος αὐτὸν οὐκ ἔγνω.
Ἐν τῷ κόσμῳ ἦν, καὶ ὁ κόσμος διʼ αὐτοῦ ἐγένετο, καὶ ὁ κόσμος αὐτὸν οὐκ ἔγνω.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:3Tidligere i prologen slås det fast at «alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til» (Johannes 1:3). Vers 10 gjentar dette motivet: «verden er blitt til ved ham» (ὁ κόσμος δι᾽ αὐτοῦ ἐγένετο).1Mos 1:1-3Skapelsesberetningen i 1. Mosebok 1:1-3 viser at Gud skapte alt gjennom sitt ord. Johannes knytter Logos direkte til denne skapelsesakten ved å si at verden ble til ved ham.Joh 1:11Neste vers (Johannes 1:11) utdyper avvisningen som nevnes i vers 10: «Han kom til sine egne, og hans egne tok ikke imot ham.» Verdens manglende gjenkjennelse utvides til hans eget folks avvisning.Joh 17:25I sin yppersteprestlige bønn sier Jesus: «Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg» (Johannes 17:25). Dette speiler motivet fra 1:10 om at verden ikke kjente ham.1Kor 8:6Paulus bekrefter skapelsesmotivet: «For oss er det ... én Herre, Jesus Kristus, som alt er til ved» (1. Korinterbrev 8:6). Dette samsvarer med Joh 1:10s utsagn om at verden ble til ved Logos.Kol 1:16-17Kolosserbrevet 1:16-17 lærer at «alt er skapt ved ham og til ham», og at «han er før alle ting, og alt består ved ham». Denne kosmiske kristologien korresponderer med Johannes' utsagn om at verden ble til ved Logos.Hebr 1:2Hebreerbrevet 1:2 sier at Gud «har skapt verden ved» Sønnen. Dette bekrefter tanken fra Joh 1:10 om at verden ble skapt gjennom Kristus.1Joh 3:11. Johannes 3:1 forklarer at «verden kjenner oss ikke, fordi den ikke har kjent ham». Verdens manglende kjennskap til Kristus fra Joh 1:10 rammer også de troende.Jes 1:3Jesaja klager: «Oksen kjenner sin eier ... men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke» (Jesaja 1:3). Temaet om at Guds eget folk ikke kjenner ham, danner bakgrunn for Joh 1:10s utsagn om at verden ikke kjente Logos.Joh 16:3Jesus sier at de forfølger dere «fordi de ikke har kjent Faderen og heller ikke meg» (Johannes 16:3). Verdens fiendtlighet skyldes dens manglende kjennskap – det samme motivet som i 1:10.Ord 8:22-31Visdommen i Ordspråkene 8:22-31 var hos Gud før verden ble skapt og var med som en «kunstner» under skapelsen. Johannes bruker lignende motiver om Logos' rolle i skapelsen og hans tilstedeværelse i verden.
Ingen manuskripter for dette verset
Han kom til sitt eige, og hans eigne tok ikkje imot han.Skriv manuskript om dette verset
εἰς τὰ ἴδια ἦλθεν, καὶ οἱ ἴδιοι αὐτὸν οὐ παρέλαβον.
εἰς τὰ ἴδια ἦλθεν, καὶ οἱ ἴδιοι αὐτὸν οὐ παρέλαβον.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 19:5-6Israel var Guds eiendomsfolk, hans «eget» blant alle folkene. Når Johannes skriver at «han kom til sine egne», peker det tilbake på Guds paktsforhold med Israel som hans spesielle eiendom (2. Mosebok 19:5-6).5Mos 7:6Israel er beskrevet som et hellig folk, utvalgt av Herren som hans eiendomsfolk fremfor alle andre folk på jorden. Dette er bakgrunnen for at Jesus kom til «sine egne» (5. Mosebok 7:6).Jes 1:3Jesaja klager over at Israel ikke kjenner sin Herre – oksen kjenner sin eier, men Israel kjenner ikke. Dette er en parallell til at Jesu egne ikke tok imot ham (Jesaja 1:3).Jes 53:1-3Profetien om Herrens lidende tjener forteller at han ble foraktet og forlatt av mennesker – ingen aktet ham. Dette forutsa avvisningen som Johannes beskriver: «hans egne tok ikke imot ham» (Jesaja 53:1-3).Jer 7:25-26Herren sendte sine tjenere, profetene, gang på gang til Israel, men de ville ikke høre og ikke ta lærdom. Denne gjentatte avvisningen av Guds sendebud er en parallell til at Israels folk ikke tok imot Kristus (Jeremia 7:25-26).Matt 21:33-39Lignelsen om de onde vinbøndene beskriver hvordan Guds folk gjentatte ganger avviste hans tjenere og til slutt hans egen Sønn – en illustrasjon av det Johannes sier om at hans egne ikke tok imot ham (Matteus 21:33-39).Matt 23:37Jesus gråter over Jerusalem fordi han ville samle hennes barn, men de ville ikke. Dette er en konkret utfoldelse av avvisningen som Johannes 1:11 beskriver (Matteus 23:37).Luk 19:14I lignelsen om minen sier borgerne: «Vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss.» Dette speiler direkte avvisningen i Johannes 1:11, der hans egne ikke tok imot ham (Lukas 19:14).Joh 1:12-13Rett etter omtalen av avvisningen skriver Johannes om dem som likevel tok imot ham og fikk rett til å bli Guds barn. Verset danner en kontrast til avvisningen i vers 11 (Johannes 1:12-13).Joh 5:43Jesus sier at han er kommet i sin Fars navn, og de tar ikke imot ham, men om en annen kommer i sitt eget navn, vil de ta imot ham. En direkte bekreftelse av temaet i Johannes 1:11 (Johannes 5:43).Apg 3:23-26Peter forklarer at Gud først og fremst sendte sin tjener til Israels barn – «sine egne» – for å velsigne dem. Dette bekrefter at evangeliet først kom til Jesu egne folk (Apostlenes gjerninger 3:23-26).Apg 13:46Paulus og Barnabas sier at Guds ord først måtte forkynnes for jødene, men siden de avviste det, vender de seg til hedningene. Dette gjenspeiler avvisningen som beskrives i Johannes 1:11 (Apostlenes gjerninger 13:46).Rom 9:4-5Paulus sørger over sine landsmenn, israelittene, som har barnekåret, herligheten, paktene og løftene – og som likevel ikke tok imot Messias. De var «hans egne» som avviste ham (Romerne 9:4-5).Rom 11:1-2Paulus understreker at Gud ikke har forkastet sitt folk, selv om de i stort flertall avviste Kristus. Israels avvisning er ikke Guds siste ord – en viktig nyansering av Johannes 1:11 (Romerne 11:1-2).
Ingen manuskripter for dette verset
Men alle som tok imot han, dei gav han rett til å bli Guds born, dei som trur på namnet hans.Skriv manuskript om dette verset
ὅσοι δὲ ἔλαβον αὐτόν, ἔδωκεν αὐτοῖς ἐξουσίαν τέκνα θεοῦ γενέσθαι, τοῖς πιστεύουσιν εἰς τὸ ὄνομα αὐτοῦ,
ὅσοι δὲ ἔλαβον αὐτόν, ἔδωκεν αὐτοῖς ἐξουσίαν τέκνα θεοῦ γενέσθαι, τοῖς πιστεύουσιν εἰς τὸ ὄνομα αὐτοῦ,
Ingen orddata tilgjengelig
5Mos 14:1Israel kalles «barn av Herren deres Gud» – en gammeltestamentlig bakgrunn for tanken om å være Guds barn (5. Mosebok 14:1).Hos 2:1Hosea profeterer at de som ikke var Guds folk, skal kalles «den levende Guds barn» – en eskatologisk visjon om utvidet gudsbarneskap (Hosea 2:1).Joh 1:11Det foregående verset forteller at han kom til sine egne, men de tok ikke imot ham – vers 12 uttrykker kontrasten: de som derimot tok imot ham, fikk rett til å bli Guds barn (Johannes 1:11).Joh 1:13Det påfølgende verset utdyper hva dette gudsbarneskapet innebærer: de er født av Gud, ikke av blod, kjødets vilje eller manns vilje (Johannes 1:13).Joh 3:16-18Jesus forklarer at den som tror på Guds enbårne Sønn, ikke skal gå fortapt – troen på hans navn gir evig liv, parallelt med å bli Guds barn ved tro (Johannes 3:16-18).Joh 3:36Den som tror på Sønnen, har evig liv – troen som betingelse for frelsen, slik som troen i Joh 1:12 gir rett til å bli Guds barn (Johannes 3:36).Joh 11:52Jesus skulle dø ikke bare for folket, men også for å samle til ett de Guds barn som var spredt omkring – gudsbarneskap som en frukt av Kristi gjerning (Johannes 11:52).Joh 20:31Johannesevangeliets formålsvers: «for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn» – troen på navnet som kilde til liv, parallelt med Joh 1:12 (Johannes 20:31).Rom 8:14-16Paulus beskriver dem som drives av Guds Ånd som Guds barn, og Ånden selv vitner med vår ånd at vi er Guds barn – utdyper hva det vil si å ha fått rett til å bli Guds barn (Romerne 8:14-16).Gal 3:26Paulus skriver at alle er Guds barn ved troen på Kristus Jesus – en direkte parallell til Johannes' utsagn om å bli Guds barn ved tro (Galaterne 3:26).Ef 1:5Paulus skriver at Gud i sin kjærlighet forut har bestemt oss til å få barnekår (υἱοθεσία) hos seg ved Jesus Kristus – barnekåret som gave fra Gud, beslektet med ἐξουσία (retten) til å bli Guds barn i Joh 1:12 (Efeserne 1:5).2Kor 6:17-18Gud sier: «Jeg skal være far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre» – en løfte om gudsbarneskap for dem som skiller seg ut og tar imot Gud (2. Korinterbrev 6:17-18).1Joh 3:1-2Johannes utbryter i beundring over den store kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn – og vi er det! En utdyping av gudsbarneskapet fra Joh 1:12 (1. Johannes 3:1-2).1Joh 5:13Johannes skriver at den som tror på Guds Sønns navn, har evig liv – «tro på navnet» er det samme uttrykket som i Joh 1:12 (1. Johannes 5:13).
Ingen manuskripter for dette verset
Dei er ikkje fødde av blod, ikkje av kjøtleg vilje, ikkje av manns vilje, men av Gud.Skriv manuskript om dette verset
οἳ οὐκ ἐξ αἱμάτων οὐδὲ ἐκ θελήματος σαρκὸς οὐδὲ ἐκ θελήματος ἀνδρὸς ἀλλʼ ἐκ θεοῦ ἐγεννήθησαν.
οἳ οὐκ ἐξ αἱμάτων οὐδὲ ἐκ θελήματος σαρκὸς οὐδὲ ἐκ θελήματος ἀνδρὸς ἀλλʼ ἐκ θεοῦ ἐγεννήθησαν.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:12Det umiddelbart foregående verset: Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn – dem som tror på hans navn. Vers 13 forklarer at denne barneretten ikke er av menneskelig opprinnelse, men av Gud (Johannes 1:12).Joh 3:3-8Jesus forklarer til Nikodemus at man må bli født på ny – født av Ånden, ikke av kjøtt. Dette utdyper tanken i Joh 1:13 om at Guds barn ikke er født av kjødets vilje, men av Gud (Johannes 3:3-8).Jak 1:18Jakob skriver at Gud «av sin vilje har født oss ved sannhetens ord». Dette bekrefter at den nye fødsel er etter Guds vilje, ikke menneskets (Jakobs brev 1:18).1Pet 1:3Peter lovpriser Gud som «i sin store barmhjertighet har gjenfødt oss til et levende håp». Gjenfødelsen tilskrives Guds barmhjertighet, ikke menneskelig vilje eller blod (1. Peters brev 1:3).1Pet 1:23Peter sier at de troende er «gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds levende og blivende ord». Dette understreker at den nye fødsel ikke stammer fra noe menneskelig eller forgjengelig (1. Peters brev 1:23).1Joh 3:9Johannes skriver at den som er født av Gud, ikke gjør synd, for Guds sæd blir i ham. Uttrykket «født av Gud» knytter direkte an til Joh 1:13 og den guddommelige opprinnelsen til de troendes nye liv (1. Johannes' brev 3:9).1Joh 5:1«Hver den som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud.» Dette bekrefter at den nye fødsel – å være født av Gud – er knyttet til tro, ikke til menneskelig blod eller vilje (1. Johannes' brev 5:1).1Joh 5:4«Alt som er født av Gud, seirer over verden.» Uttrykket «født av Gud» (ἐκ θεοῦ γεγεννημένον) er det samme som i Joh 1:13 og understreker den guddommelige opprinnelsen til de troende (1. Johannes' brev 5:4).Rom 9:8Paulus skiller mellom kjødets barn og løftets barn. Det avgjørende er ikke naturlig avstamning, men Guds løfte – en tanke som samsvarer med at det ikke er blod eller kjødets vilje som gjør noen til Guds barn (Romerbrevet 9:8).Rom 9:16«Så beror det altså ikke på den som vil eller den som løper, men på Gud som viser miskunn.» Dette understreker at frelsen og barneretten ikke kommer av menneskets vilje (θέλημα ἀνδρός), men av Guds suverene handling (Romerbrevet 9:16).Gal 4:28-29Paulus skiller mellom dem som er født etter kjødet og dem som er født etter Ånden, i allegori om Isak og Ismael. Dette berører samme motsetning som Joh 1:13 mellom kjødelig og guddommelig opprinnelse (Galaterbrevet 4:28-29).Tit 3:5Paulus skriver at Gud frelste oss «ikke på grunn av rettferdige gjerninger vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den hellige ånd». Frelsen og gjenfødelsen er Guds verk, ikke menneskelig vilje (Titus 3:5).Ef 2:4-5Paulus skriver at Gud, som er rik på barmhjertighet, gjorde oss levende med Kristus da vi var døde i våre overtredelser. Frelsen er helt og holdent Guds initiativ, ikke menneskets vilje eller gjerning (Efeserbrevet 2:4-5).
Ingen manuskripter for dette verset
Og Ordet vart kjøt og tok bustad mellom oss, og vi såg herlegdomen hans, ein herlegdom som den einborne har frå Far, full av nåde og sanning.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ὁ λόγος σὰρξ ἐγένετο καὶ ἐσκήνωσεν ἐν ἡμῖν, καὶ ἐθεασάμεθα τὴν δόξαν αὐτοῦ, δόξαν ὡς μονογενοῦς παρὰ πατρός, πλήρης χάριτος καὶ ἀληθείας·
Καὶ ὁ λόγος σὰρξ ἐγένετο καὶ ἐσκήνωσεν ἐν ἡμῖν, καὶ ἐθεασάμεθα τὴν δόξαν αὐτοῦ, δόξαν ὡς μονογενοῦς παρὰ πατρός, πλήρης χάριτος καὶ ἀληθείας·
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 25:8-9Gud befaler Moses å bygge en helligdom så han kan bo (שָׁכַן) midt iblant folket. Verbet ἐσκήνωσεν («slo opp sitt telt/tabernaklet») i Johannes 1:14 spiller direkte på det hebraiske שָׁכַן og tabernaklet (mishkan). Ordet (Logos) ble kjød og «tabernaklet» blant oss, slik Gud tok bolig blant sitt folk i 2. Mosebok 25:8-9.2Mos 33:18-22Moses ber om å få se Guds herlighet (כָּבוֹד), men ingen kan se Guds ansikt og leve. I Johannes 1:14 vitner Johannes om at disiplene fikk skue Ordets herlighet (δόξα) – den herligheten som i 2. Mosebok 33:18-22 var utilgjengelig, er nå åpenbart i den inkarnerte Sønnen.2Mos 34:6Herren åpenbarer seg for Moses som rik på nåde (חֶסֶד) og sannhet/trofasthet (אֱמֶת). Uttrykket πλήρης χάριτος καὶ ἀληθείας («full av nåde og sannhet») i Johannes 1:14 gjenspeiler direkte denne selvåpenbaringen i 2. Mosebok 34:6.2Mos 40:34-35Herrens herlighet (כָּבוֹד) fyller tabernaklet. Johannes bruker tabernakelmotivet når han sier at Ordet «slo opp sitt telt» blant oss og at vi skuet hans herlighet (Johannes 1:14), i tråd med 2. Mosebok 40:34-35.Jes 7:14Profetien om jomfruen som skal bli med barn og føde en sønn, Immanuel («Gud med oss»). Inkarnasjonen i Johannes 1:14 – at Ordet ble kjød og tok bolig blant oss – er oppfyllelsen av løftet om at Gud selv skal være med sitt folk (Jesaja 7:14).Jes 40:5Herrens herlighet skal bli åpenbart, og alt kjød skal se det. Johannes 1:14 erklærer at denne herligheten nå er blitt synlig i det inkarnerte Ord, i samsvar med Jesaja 40:5.Kol 2:14Herren lover å komme og bo (שָׁכַן) midt iblant sitt folk. Sakarja 2:14 peker frem mot oppfyllelsen i Johannes 1:14, der Ordet tar bolig blant mennesker.Rom 8:3Gud sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse. Paulus bekrefter den samme sannheten som Johannes 1:14: Ordet/Sønnen ble virkelig kjød (σάρξ) – Romerne 8:3.Fil 2:6-8Kristus, som var i Guds skikkelse, tok en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. Kristushymnen i Filipperne 2:6-8 uttrykker den samme bevegelsen som Johannes 1:14: fra guddommelig herlighet til menneskelig kjød.1Tim 3:16«Gudsfryktens hemmelighet er stor: Han ble åpenbart i kjød.» 1. Timoteus 3:16 bekrefter inkarnasjonen som Johannes 1:14 forkynner: Ordet ble kjød.1Joh 1:1-2Johannes vitner om livets Ord som de har hørt, sett med egne øyne og tatt på med hendene. 1. Johannes 1:1-2 utdyper det øyenvitneskapet som nevnes i Johannes 1:14: «vi skuet hans herlighet».1Joh 4:2Enhver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjød, er av Gud. 1. Johannes 4:2 gjør inkarnasjonen fra Johannes 1:14 til et avgjørende trosbekjennelseskriterium.Hebr 1:1-3Gud har i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen, som er utstrålingen av hans herlighet. Hebreerne 1:1-3 understreker at Sønnens herlighet (δόξα) er Guds herlighet – det samme som Johannes skuet i Johannes 1:14.Joh 2:19-21Jesus identifiserer sin kropp med tempelet. Inkarnasjonen i Johannes 1:14 – at Ordet «tabernaklet» blant oss – utdypes i Johannes 2:19-21, der Jesu legeme er det nye tempelet.Joh 3:16Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn (μονογενής). Uttrykket μονογενοῦς παρὰ πατρός i Johannes 1:14 utdypes i Johannes 3:16, som forklarer hensikten med at den enbårne ble sendt.Joh 17:5Jesus ber om å bli herliggjort med den herligheten han hadde hos Faderen før verden ble til. Johannes 17:5 bekrefter at herligheten disiplene skuet i Johannes 1:14 er den evige herligheten Sønnen deler med Faderen.2Kor 4:6Gud som lot lyset skinne frem av mørket, har latt det skinne i våre hjerter for å gi oss kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt. 2. Korinterbrev 4:6 forbinder Guds herlighet (δόξα) med åpenbaringen i Kristus, slik Johannes 1:14 vitner om.Kol 2:10Sion oppfordres til å juble, for Herren kommer og skal bo midt iblant sitt folk. Sakarja 2:10 peker frem mot Guds nærvær blant mennesker, en forventning som oppfylles i Johannes 1:14.Åp 21:3Guds bolig (σκηνή) er hos menneskene, og han skal bo (σκηνώσει) hos dem. Åpenbaringen 21:3 bruker samme tabernakelverb som Johannes 1:14 og peker mot den fullkomne oppfyllelsen av Guds nærvær blant sitt folk.Kol 1:19For det var Guds vilje at hele fylden skulle bo i ham. Kolosserne 1:19 understreker at Guds fylde tok bolig i Kristus, en parallell til Johannes 1:14 der Ordet ble kjød, full av nåde og sannhet.Kol 2:9For i ham bor hele guddomsfylden legemlig. Kolosserne 2:9 bekrefter inkarnasjonen: Guds fulle vesen bor i Kristus i legemlig form, slik Johannes 1:14 vitner om at Ordet ble kjød.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Johannes vitnar om han og ropar ut: «Det var om han eg sa: Han som kjem etter meg, har gått framom meg, for han var før meg.»Skriv manuskript om dette verset
(Ἰωάννης μαρτυρεῖ περὶ αὐτοῦ καὶ κέκραγεν λέγων· Οὗτος ἦν ⸂ὃν εἶπον⸃· Ὁ ὀπίσω μου ἐρχόμενος ἔμπροσθέν μου γέγονεν, ὅτι πρῶτός μου ἦν·)
(Ἰωάννης μαρτυρεῖ περὶ αὐτοῦ καὶ κέκραγεν λέγων· Οὗτος ἦν ⸂ὃν εἶπον⸃· Ὁ ὀπίσω μου ἐρχόμενος ἔμπροσθέν μου γέγονεν, ὅτι πρῶτός μου ἦν·)
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:27Johannes døperen gjentar sitt vitnesbyrd om at Jesus er den som «kommer etter» ham, men som har forrang fremfor ham (Johannes 1:27).Joh 1:30Johannes gjentar nesten ordrett den samme erklæringen: «Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var før meg» (Johannes 1:30).Joh 1:6-8Johannesevangeliets prolog introduserer Johannes som et vitne sendt fra Gud for å vitne om lyset, noe som stemmer med at han her «vitner» (μαρτυρεῖ) om Kristus (Johannes 1:6-8).Joh 1:1-2Utsagnet «han var før meg» (πρῶτός μου ἦν) peker tilbake til Ordets preeksistens: «I begynnelsen var Ordet» (Johannes 1:1-2).Joh 3:28-30Johannes døperen bekrefter igjen at han ikke er Messias, men er sendt i forveien for ham, og at Jesus må vokse, mens han selv må avta (Johannes 3:28-30).Matt 3:11I Matteusevangeliet sier Johannes døperen at den som kommer etter ham er sterkere enn ham, et parallelt vitnesbyrd om Jesu forrang (Matteus 3:11).Mark 1:7Markus gjengir Johannes døperens forkynnelse om at det kommer en etter ham som er sterkere, og som han ikke er verdig å løse sandalremmen for (Markus 1:7).Luk 3:16Lukas gjengir det samme vitnesbyrdet fra Johannes døperen om den som er sterkere og som kommer etter ham (Lukas 3:16).Joh 8:58Jesu eget ord «Før Abraham ble til, er jeg» bekrefter den preeksistensen Johannes døperen vitner om med «han var før meg» (Johannes 8:58).Joh 17:5I sin yppersteprestelige bønn taler Jesus om herligheten han hadde hos Faderen før verden ble til, noe som underbygger preeksistensen uttrykt i Johannes 1:15 (Johannes 17:5).Kol 1:17Paulus skriver at Kristus er før alle ting, og i ham holdes alt sammen – en parallell til «han var før meg» (Kolosserne 1:17).Mika 5:1Profetien om herskeren fra Betlehem hvis opphav er fra gammel tid, fra evighets dager, peker mot den preeksistensen Johannes døperen vitner om (Mika 5:1).
Ingen manuskripter for dette verset
For av hans fullnad har vi alle fått, nåde over nåde.Skriv manuskript om dette verset
⸀ὅτι ἐκ τοῦ πληρώματος αὐτοῦ ἡμεῖς πάντες ἐλάβομεν, καὶ χάριν ἀντὶ χάριτος·
⸀ὅτι ἐκ τοῦ πληρώματος αὐτοῦ ἡμεῖς πάντες ἐλάβομεν, καὶ χάριν ἀντὶ χάριτος·
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:14I Johannes 1:14 beskrives Ordet som «full av nåde og sannhet», og det er av denne fylden (πλήρωμα) de troende har mottatt, slik vers 16 uttrykker.Kol 1:19Kolosserne 1:19 sier at «hele satisfylden» (πλήρωμα) var det Guds vilje å la bo i Kristus – den samme fylden som Johannes 1:16 sier de troende har fått del i.Kol 2:9-10Kolosserne 2:9-10 understreker at hele guddomsfylden bor legemlig i Kristus, og at de troende er blitt fylt i ham – en parallell til å motta av hans fylde.Ef 1:7-8Efeserne 1:7-8 beskriver nådens rikdom som er gitt oss i Kristus, en nåde som flyter over – noe som korresponderer med «nåde over nåde» i Johannes 1:16.Ef 3:19Efeserne 3:19 taler om å bli fylt med hele Guds fylde (πλήρωμα), som parallelliserer tanken om å motta av Kristi fylde.Ef 4:13Efeserne 4:13 bruker uttrykket «Kristi fyldes fulle mål» som mål for de troendes modning – en videreføring av temaet om å ta del i hans fylde.Rom 5:17Romerne 5:17 taler om å motta «nådens og rettferdighetsgavens overflod», noe som gjenspeiler den overstrømmende nåden i Johannes 1:16.Rom 5:20-21Romerne 5:20-21 beskriver hvordan nåden ble enda mer overstrømmende der synden var stor – nåde som avløser og overgår, parallelt med «nåde over nåde».Joh 3:34Johannes 3:34 sier at Gud gir Ånden uten mål til Sønnen, og det er av denne ubegrensede fylden de troende får del, slik vers 16 uttrykker.2Mos 34:62. Mosebok 34:6 proklamerer Herrens nåde (חֶסֶד) som rik og overstrømmende – en gammeltestamentlig bakgrunn for den nåde som i Johannes 1:16 gis i stadig fornyet fylde gjennom Kristus.Sal 84:12Salmene 84:12 sier at Herren gir nåde og ære og ikke nekter noe godt – et gammeltestamentlig vitnesbyrd om Guds gavmilde nåde som finner sin oppfyllelse i Kristus (Joh 1:16).Tit 3:4-6Titus 3:4-6 beskriver hvordan Guds nåde og godhet ble rikelig utøst over oss gjennom Jesus Kristus – et uttrykk for den nåde vi har mottatt av hans fylde.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
For lova vart gjeven gjennom Moses, nåden og sanninga kom ved Jesus Kristus.Skriv manuskript om dette verset
ὅτι ὁ νόμος διὰ Μωϋσέως ἐδόθη, ἡ χάρις καὶ ἡ ἀλήθεια διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ ἐγένετο.
ὅτι ὁ νόμος διὰ Μωϋσέως ἐδόθη, ἡ χάρις καὶ ἡ ἀλήθεια διὰ Ἰησοῦ Χριστοῦ ἐγένετο.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 20:1-17Loven ble gitt gjennom Moses ved Sinai. 2. Mosebok 20:1-17 beskriver de ti bud som ble gitt til folket gjennom Moses, noe Johannes refererer til med ordene «loven ble gitt ved Moses».2Mos 34:6I 2. Mosebok 34:6 åpenbarer Herren seg for Moses som «barmhjertig og nådig ... rik på miskunn og sannhet (חֶסֶד וֶאֱמֶת)». Uttrykket «nåde og sannhet» (χάρις καὶ ἀλήθεια) i Joh 1:17 gjenspeiler nettopp dette gammeltestamentlige begrepsparet.2Mos 34:28I 2. Mosebok 34:28 fastholdes det at paktens ord, de ti bud, ble skrevet på steintavlene. Dette understreker at loven ble formidlet gjennom Moses.5Mos 4:445. Mosebok 4:44 slår fast at «dette er den loven som Moses la fram for Israels barn», og bekrefter at loven ble gitt ved Moses.5Mos 33:45. Mosebok 33:4 sier «Moses gav oss loven, en arv for Jakobs menighet», en direkte parallell til at loven ble gitt gjennom Moses.Joh 1:14Johannes 1:14 sier at Ordet ble kjød og var «full av nåde og sannhet». Vers 17 utdyper dette ved å kontrastere lovens formidling gjennom Moses med nådens og sannhetens komme gjennom Jesus Kristus.Joh 1:16Johannes 1:16 taler om at «av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde». Vers 17 forklarer dette nærmere: loven kom ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.Joh 5:46I Johannes 5:46 sier Jesus: «Hadde dere trodd Moses, hadde dere trodd meg. For det er om meg han har skrevet.» Moses og loven peker fremover mot Jesus Kristus, som brakte nåden og sannheten.Joh 8:32I Johannes 8:32 sier Jesus: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Sannheten som kom gjennom Jesus Kristus (Joh 1:17) er frigjørende sannhet.Joh 14:6Jesus sier i Johannes 14:6: «Jeg er veien, sannheten og livet.» Sannheten som kom gjennom Jesus Kristus (Joh 1:17) viser at han selv er sannheten i egen person.Rom 3:24Romerne 3:24 lærer at vi «blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus». Den uforskyldte nåden som kom gjennom Jesus Kristus er kjernen i Joh 1:17.Rom 5:21Romerne 5:21 taler om at «nåden skal herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre». Paulus understreker, i likhet med Johannes, at nåden kommer gjennom Jesus Kristus.Rom 6:14Romerne 6:14 sier «dere er ikke under loven, men under nåden». Dette reflekterer den samme kontrasten mellom lov og nåde som Johannes tegner i 1:17.Rom 10:4Romerne 10:4 sier at «Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror». Dette utdyper kontrasten i Joh 1:17: loven kom ved Moses, men Kristus er lovens fullendelse.Gal 3:19Galaterne 3:19 forklarer at loven «ble gitt ved engler, gjennom en mellommann», altså Moses. Paulus bekrefter det Johannes sier om lovens formidling gjennom Moses.Tit 2:11Titus 2:11 sier at «Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker». Nåden som ble til virkelighet gjennom Jesus Kristus i Joh 1:17 er den samme frelsende nåden Paulus omtaler.
Ingen manuskripter for dette verset
Ingen har nokon gong sett Gud, men den einborne, som er Gud, han som er ved bringa åt Far, han har kunngjort han.Skriv manuskript om dette verset
θεὸν οὐδεὶς ἑώρακεν πώποτε· ⸂μονογενὴς θεὸς⸃ ὁ ὢν εἰς τὸν κόλπον τοῦ πατρὸς ἐκεῖνος ἐξηγήσατο.
θεὸν οὐδεὶς ἑώρακεν πώποτε· ⸂μονογενὴς θεὸς⸃ ὁ ὢν εἰς τὸν κόλπον τοῦ πατρὸς ἐκεῖνος ἐξηγήσατο.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 33:20Gud sier til Moses: «Du kan ikke se mitt ansikt. For intet menneske kan se meg og leve.» Johannes 1:18 begynner med «Ingen har noen gang sett Gud», som direkte knytter an til dette utsagnet om Guds usynlighet. Se 2. Mosebok 33:20.2Mos 33:23Moses fikk bare se Guds rygg, ikke hans ansikt (2. Mosebok 33:23). Selv den største profeten i den gamle pakt kunne ikke se Gud direkte. Det er den enbårne Sønn som fullt ut har åpenbart Faderen.5Mos 4:12Israel hørte Guds røst ved Horeb, men så ingen skikkelse (5. Mosebok 4:12). Dette understreker Guds usynlighet som Johannes 1:18 tar opp.Jes 6:1-5Jesaja så Herren sitte på en høy og opphøyet trone, men ble grepet av frykt fordi han som uren hadde sett Kongen, Herren over hærskarene (Jesaja 6:1-5). Selv denne visjonen var ikke et direkte syn av Guds vesen; det er først gjennom Sønnen at Gud fullt ut er blitt åpenbart.Joh 1:14Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, «en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far» (Johannes 1:14). Begrepet «enbåren» (μονογενής) brukes både her og i vers 18, og inkarnasjonens herlighet er forutsetningen for at Sønnen kan åpenbare Faderen.Joh 3:16Gud elsket verden så høyt at han gav sin «enbårne Sønn» (Johannes 3:16). Betegnelsen μονογενής knyttes her til Guds frelsende handling, og utdyper den unike relasjonen mellom Faderen og Sønnen som Johannes 1:18 peker på.Joh 3:13«Ingen har steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen» (Johannes 3:13). Bare den som kommer fra Faderen kan åpenbare ham, noe som samsvarer med at den enbårne Sønn «som er i Faderens favn» har forklart ham.Joh 6:46Jesus sier: «Ikke slik at noen har sett Faderen; bare den som er fra Gud, han har sett Faderen» (Johannes 6:46). Dette er en direkte parallell til 1:18 og bekrefter at bare Sønnen har direkte kjennskap til Faderen.Joh 14:9Jesus sier til Filip: «Den som har sett meg, har sett Faderen» (Johannes 14:9). Sønnen er Faderens fullkomne åpenbaring, noe som er kjernebudskapet i Johannes 1:18.Joh 14:6-7«Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far» (Johannes 14:6-7). Sønnen er den eneste veien til kjennskap om Faderen, slik 1:18 fastslår at det er den enbårne som har gjort Faderen kjent.Kol 1:15Kristus er «den usynlige Guds bilde» (Kolosserne 1:15). Paulus uttrykker det samme som Johannes: Den usynlige Gud er blitt synliggjort gjennom Sønnen.1Tim 6:16Gud «bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og ingen kan se» (1. Timoteus 6:16). Dette bekrefter utsagnet i Johannes 1:18 om at ingen har sett Gud – og understreker behovet for Sønnens åpenbaring.Hebr 1:1-3Sønnen er «utstrålingen av Guds herlighet og det eksakte avtrykket av hans vesen» (Hebreerne 1:1-3). Etter at Gud tidligere talte stykkevis gjennom profetene, har han nå talt gjennom Sønnen – som fullt ut åpenbarer Faderen, slik Johannes 1:18 sier.1Joh 4:12«Ingen har noen gang sett Gud. Dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss» (1. Johannes 4:12). Johannes gjentar ordene fra evangeliet (θεὸν οὐδεὶς πώποτε τεθέαται) og utdyper hvordan Guds usynlige nærvær gjøres virkelig gjennom kjærligheten.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Dette er vitnemålet frå Johannes, då jødane sende prestar og levittar frå Jerusalem for å spørja han: «Kven er du?»Skriv manuskript om dette verset
Καὶ αὕτη ἐστὶν ἡ μαρτυρία τοῦ Ἰωάννου ὅτε ⸀ἀπέστειλαν οἱ Ἰουδαῖοι ἐξ Ἱεροσολύμων ἱερεῖς καὶ Λευίτας ἵνα ἐρωτήσωσιν αὐτόν· Σὺ τίς εἶ;
Καὶ αὕτη ἐστὶν ἡ μαρτυρία τοῦ Ἰωάννου ὅτε ⸀ἀπέστειλαν οἱ Ἰουδαῖοι ἐξ Ἱεροσολύμων ἱερεῖς καὶ Λευίτας ἵνα ἐρωτήσωσιν αὐτόν· Σὺ τίς εἶ;
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:6-8Johannes' vitnesbyrd introduseres tidligere i prologen: han kom for å vitne om lyset. Her i vers 19 begynner selve innholdet i dette vitnesbyrdet å utfolde seg (Johannes 1:6-8).Joh 5:33-35Jesus viser selv tilbake til Johannes' vitnesbyrd og bekrefter at jødene sendte bud til ham, og at han vitnet om sannheten (Johannes 5:33-35).Joh 1:20-27Den umiddelbare fortsettelsen av Johannes' vitnesbyrd, der han bekjenner at han ikke er Messias, ikke Elia og ikke profeten, men en røst som roper i ødemarken (Johannes 1:20-27).Mal 3:1Malaki profeterer om en budbærer som skal sendes for å rydde veien – en bakgrunn for at jødene sendte prester og levitter for å spørre Johannes om hans identitet (Malaki 3:1).5Mos 18:15-18Løftet om en profet lik Moses som Herren skal oppreise – dette var en av de messianske forventningene som lå bak spørsmålet «Hvem er du?» som ble stilt til Johannes (5. Mosebok 18:15-18).Jes 40:3Profetien om «en røst som roper i ødemarken», som Johannes Døperen selv identifiserer seg med når han svarer på spørsmålet om hvem han er (Jesaja 40:3).Luk 3:15-16Også i Lukas beskrives folkets forventning om at Johannes kanskje var Messias, noe som forklarer hvorfor myndighetene sendte en delegasjon for å undersøke hans identitet (Lukas 3:15-16).Joh 3:28Johannes Døperen minner senere sine egne disipler om at han hadde sagt at han ikke var Kristus, men var sendt i forveien for ham – en tilbakevisning til dette vitnesbyrdet (Johannes 3:28).
Ingen manuskripter for dette verset
Han vedkjende og nekta ikkje; han vedkjende: «Eg er ikkje Messias.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ὡμολόγησεν καὶ οὐκ ἠρνήσατο, καὶ ὡμολόγησεν ὅτι ⸂Ἐγὼ οὐκ εἰμὶ⸃ ὁ χριστός.
καὶ ὡμολόγησεν καὶ οὐκ ἠρνήσατο, καὶ ὡμολόγησεν ὅτι ⸂Ἐγὼ οὐκ εἰμὶ⸃ ὁ χριστός.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 3:28Johannes døperen gjentar det samme vitnesbyrdet: «Jeg er ikke Messias, men jeg er utsendt foran ham» (Johannes 3:28). Dette er en direkte parallell til hans bekjennelse om ikke å være Kristus.Luk 3:15-16Folket spekulerte på om Johannes kanskje var Messias, men han avviste det og pekte videre til den som var sterkere enn ham (Lukas 3:15–16). Johannes' ydmyke holdning bekrefter hans rolle som forløper, ikke som Messias.Apg 13:25Paulus siterer Johannes døperens eget vitnesbyrd: «Jeg er ikke den dere tror jeg er» (Apostlenes gjerninger 13:25). Dette viser at Johannes' nekting av å være Kristus var velkjent i den tidlige kirken.Joh 1:25-27Fariseerne spør videre hvem Johannes er, og han peker på den som kommer etter ham, som han ikke er verdig til å løse sandalremmen for (Johannes 1:25–27). Dette er den umiddelbare oppfølgingen av hans bekjennelse.Matt 3:11-12Også i Matteus understreker Johannes døperen forskjellen mellom seg selv og den kommende Messias: Han døper med vann, men den som kommer etter ham, skal døpe med Den hellige ånd og ild (Matteus 3:11–12).Mark 8:29Mens Johannes døperen nekter å ta tittelen Messias, bekjenner Peter det motsatte om Jesus: «Du er Messias» (Markus 8:29). Disse to bekjennelsene utfyller hverandre – den ene avviser tittelen for seg selv, den andre tilskriver den til Jesus.Joh 1:8Johannes var ikke lyset, men kom for å vitne om lyset (Johannes 1:8). Hans rolle var å peke bort fra seg selv og hen til Kristus, noe hans åpne bekjennelse om ikke å være Messias bekrefter.
Ingen manuskripter for dette verset
«Kva då?» spurde dei. «Er du Elia?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.» «Er du Profeten?» Han svara: «Nei.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἠρώτησαν αὐτόν· Τί οὖν; ⸂σὺ Ἠλίας εἶ⸃; καὶ λέγει· Οὐκ εἰμί. Ὁ προφήτης εἶ σύ; καὶ ἀπεκρίθη· Οὔ.
καὶ ἠρώτησαν αὐτόν· Τί οὖν; ⸂σὺ Ἠλίας εἶ⸃; καὶ λέγει· Οὐκ εἰμί. Ὁ προφήτης εἶ σύ; καὶ ἀπεκρίθη· Οὔ.
Ingen orddata tilgjengelig
5Mos 18:15-18Moses lovte at Herren skulle oppreise en profet som ham selv. Spørsmålet «Er du profeten?» i Johannes 1:21 viser tilbake til denne forventningen om den lovede profeten (5. Mosebok 18:15-18).2Kong 2:1-11Elia ble tatt opp til himmelen, og det oppsto en forventning om at han skulle komme tilbake. Spørsmålet «Er du Elia?» i Johannes 1:21 bygger på denne forventningen (2. Kongebok 2:1-11).Mal 4:5Profeten Malaki forutsier at Gud skal sende profeten Elia før Herrens store og forferdelige dag kommer. Dette er bakgrunnen for at de spurte Johannes om han var Elia (Malaki 4:5).Luk 1:17Engelen Gabriel sa at Johannes døperen skulle gå foran Herren i Elias ånd og kraft. Likevel nektet Johannes selv for å være Elia i Johannes 1:21, noe som viser hans ydmykhet og at han pekte bort fra seg selv (Lukas 1:17).Matt 11:14Jesus identifiserte Johannes som den Elia som skulle komme (Matteus 11:14), mens Johannes selv avviste denne tittelen i Johannes 1:21. Johannes avviste trolig en bokstavelig identifikasjon, mens Jesus talte om en typologisk oppfyllelse.Matt 17:10-13Disiplene spurte Jesus om Elia, og Jesus bekreftet at Elia allerede hadde kommet, og at de gjorde med ham som de ville – en henvisning til Johannes døperen (Matteus 17:10-13).Joh 1:25Etter at Johannes nektet for å være Messias, Elia eller profeten, spurte de ham hvorfor han da døpte. Spørsmålet følger direkte opp benektelsene i Johannes 1:21 (Johannes 1:25).Joh 6:14Etter brødunderet sa folket: «Dette er sannelig profeten som skal komme til verden.» Den samme forventningen om «profeten» som nevnes i Johannes 1:21 rettes her mot Jesus (Johannes 6:14).Joh 7:40Noen i folkemengden sa om Jesus: «Han er virkelig profeten.» Forventningen om den kommende profeten fra 5. Mosebok 18:15, som Johannes ble spurt om i Johannes 1:21, ble her knyttet til Jesus (Johannes 7:40).Apg 3:22-23Peter siterer Moses' løfte om profeten som Herren skal oppreise og anvender det på Jesus. Den profeten som Johannes nektet å være i Johannes 1:21, identifiseres her som Jesus Kristus (Apostlenes gjerninger 3:22-23).
Ingen manuskripter for dette verset
Då sa dei til han: «Kven er du? Vi må gje eit svar til dei som har sendt oss. Kva seier du om deg sjølv?»Skriv manuskript om dette verset
εἶπαν οὖν αὐτῷ· Τίς εἶ; ἵνα ἀπόκρισιν δῶμεν τοῖς πέμψασιν ἡμᾶς· τί λέγεις περὶ σεαυτοῦ;
εἶπαν οὖν αὐτῷ· Τίς εἶ; ἵνα ἀπόκρισιν δῶμεν τοῖς πέμψασιν ἡμᾶς· τί λέγεις περὶ σεαυτοῦ;
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 40:3Jesaja 40:3 er profetien som Johannes Døperen siterer som svar på spørsmålet om hvem han er – «en røst som roper i ødemarken: Rydd Herrens vei».5Mos 18:15-18I 5. Mosebok 18:15–18 lover Moses at Herren skal la det fremstå en profet som ham. Utsendingene fra fariseerne ville vite om Johannes var denne profeten, og krevde derfor at han forklarte hvem han var.Mal 4:5Malaki 4:5 profeterer at Elia skal sendes før Herrens store dag. Denne forventningen er bakgrunnen for at utsendingene spør Johannes om hans identitet – de ønsket å vite om han var den lovede Elia.Luk 3:15Lukas 3:15 forteller at folket undret seg i sine hjerter om Johannes kanskje var Messias. Denne usikkerheten gjenspeiler det presserende spørsmålet i Johannes 1:22 om hans identitet.Matt 3:1-3Matteus 3:1–3 beskriver Johannes Døperens virksomhet og identifiserer ham som den Jesaja profeterte om – røsten som roper i ødemarken. Dette er det synoptiske parallellstedet til svaret Johannes gir på spørsmålet i Joh 1:22.Joh 1:23Johannes 1:23 er det direkte svaret Johannes gir på spørsmålet i vers 22. Han identifiserer seg som «en røst som roper i ødemarken», med henvisning til Jesaja 40:3.Joh 5:33-35I Johannes 5:33–35 omtaler Jesus Johannes Døperen som den som vitnet om sannheten – et vitnesbyrd som er nært knyttet til spørsmålet om Johannes' identitet og oppdrag.
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa: «Eg er ei røyst som ropar i øydemarka: Gjer vegen bein for Herren! – slik profeten Jesaja sa.»Skriv manuskript om dette verset
ἔφη· Ἐγὼ φωνὴ βοῶντος ἐν τῇ ἐρήμῳ· Εὐθύνατε τὴν ὁδὸν κυρίου, καθὼς εἶπεν Ἠσαΐας ὁ προφήτης.
ἔφη· Ἐγὼ φωνὴ βοῶντος ἐν τῇ ἐρήμῳ· Εὐθύνατε τὴν ὁδὸν κυρίου, καθὼς εἶπεν Ἠσαΐας ὁ προφήτης.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 40:3Johannes døperen siterer direkte fra Jesaja 40:3: «En røst av en som roper i ødemarken: Rydd Herrens vei!» Dette er profetien han identifiserer seg med – han er røsten som roper i ørkenen og baner vei for Herren.Matt 3:3Matteus 3:3 anvender den samme profetien fra Jesaja 40:3 på Johannes døperen, der evangelisten Matteus bekrefter at Johannes er den røsten som roper i ødemarken.Mark 1:3Markus 1:3 siterer også Jesaja 40:3 som oppfyllelse i Johannes døperens tjeneste, og innleder hele sitt evangelium med denne profetien.Luk 3:4-6Lukas 3:4-6 gir det lengste sitatet fra Jesaja 40:3-5 i forbindelse med Johannes døperens forkynnelse i ødemarken, og utvider sitatet til å inkludere at «alt kjød skal se Guds frelse».Jes 40:1-5Den bredere konteksten i Jesaja 40:1-5 handler om trøst for Israel og forberedelse for Herrens komme. Johannes døperen forstår sin rolle i lys av denne profetien – han er forløperen som baner vei.Mal 3:1Malaki 3:1 profeterer om en budbærer som skal rydde veien foran Herren. Dette er en beslektet profeti som også ble oppfylt i Johannes døperen som Messias' forløper.Joh 1:6-8Johannes 1:6-8 introduserer Johannes som en mann sendt av Gud for å vitne om lyset. Vers 23 utdyper hvordan Johannes selv forstod sin rolle – ikke som Messias, Elia eller Profeten, men som røsten som forbereder Herrens vei.Joh 1:19-22Johannes 1:19-22 gir den umiddelbare konteksten der Johannes benekter å være Kristus, Elia eller Profeten. Svaret i vers 23 er hans positive identifikasjon av seg selv gjennom Jesaja-profetien.Jes 62:10Jesaja 62:10 bruker lignende språk om å bane og rydde veien for folket, og peker mot den forberedelsen som Johannes døperen kalte Israel til før Messias' komme.Joh 3:28-30Johannes 3:28-30 bekrefter Johannes døperens selvforståelse fra 1:23 – han er sendt i forveien for Kristus og må avta mens Kristus vokser.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei var utsende frå farisearane.Skriv manuskript om dette verset
⸀Καὶ ἀπεσταλμένοι ἦσαν ἐκ τῶν Φαρισαίων.
⸀Καὶ ἀπεσταλμένοι ἦσαν ἐκ τῶν Φαρισαίων.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:19Konteksten for dette verset: Det var jødene i Jerusalem som sendte prester og levitter til Johannes for å spørre ham hvem han var (Johannes 1:19).Joh 7:47-49Fariseerne viste gjennomgående en fiendtlig og undersøkende holdning til religiøse bevegelser de ikke kontrollerte, slik de også gjorde overfor Jesus (Johannes 7:47-49).Joh 9:13-16Fariseerne opptrådte som religiøse granskere og dommere, slik de også undersøkte den blindfødtes helbredelse (Johannes 9:13-16).Apg 5:34Gamaliel, en fariseer og lovlærer, stod opp i Rådet og talte – dette viser fariseernes innflytelse i jødiske styringsorganer, som også reflekteres i at de sendte folk for å utspørre Johannes (Apostlenes gjerninger 5:34).Matt 3:7Også ifølge Matteus kom fariseerne til Johannes ved Jordan, noe som bekrefter at de var aktivt opptatt av å undersøke hans virksomhet (Matteus 3:7).Matt 21:25Fariseerne og de religiøse lederne stilte spørsmål om Johannes' dåp og hans autoritet, noe som er parallelt til utspørringen i dette verset (Matteus 21:25).Luk 7:30Fariseerne avviste Johannes' dåp og lot seg ikke døpe av ham, noe som gir bakgrunn for deres kritiske holdning når de sendte utsendinger for å granske ham (Lukas 7:30).
Ingen manuskripter for dette verset
Dei spurde han: «Kvifor døyper du då, når du ikkje er Messias og ikkje Elia og ikkje Profeten?»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἠρώτησαν αὐτὸν καὶ εἶπαν αὐτῷ· Τί οὖν βαπτίζεις εἰ σὺ οὐκ εἶ ὁ χριστὸς ⸂οὐδὲ Ἠλίας οὐδὲ⸃ ὁ προφήτης;
καὶ ἠρώτησαν αὐτὸν καὶ εἶπαν αὐτῷ· Τί οὖν βαπτίζεις εἰ σὺ οὐκ εἶ ὁ χριστὸς ⸂οὐδὲ Ἠλίας οὐδὲ⸃ ὁ προφήτης;
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:19-22Den forutgående utspørringen av Johannes om hans identitet – om han var Kristus, Elia eller profeten – danner bakgrunnen for spørsmålet i vers 25. De hadde allerede fått svarene hans, og nå spør de logisk videre: Hvorfor døper du da? Se Johannes 1:19-22.Joh 1:33Johannes forklarer at hans dåp i vann ble gitt ham av Gud som hadde sendt ham, og at den pekte mot den som skulle døpe med Den hellige ånd. Dette besvarer indirekte spørsmålet om hans autoritet til å døpe, se Johannes 1:33.Matt 21:25Jesus stilte selv et lignende spørsmål om Johannes' dåp – hvor den kom fra, fra himmelen eller fra mennesker – noe som viser at spørsmålet om Johannes' autoritet til å døpe var et vedvarende tema, se Matteus 21:25.Matt 3:5-6Matteus beskriver Johannes' dåpsvirksomhet der folk ble døpt i Jordan og bekjente sine synder, og gir dermed kontekst for den dåpen som fariseerne stilte spørsmål ved, se Matteus 3:5-6.5Mos 18:15-18Moses' løfte om at Herren skal oppreise en profet lik ham selv, er bakgrunnen for begrepet «profeten» (ὁ προφήτης) som nevnes i verset. Fariseerne forventet at denne profeten ville ha spesiell autoritet, deriblant kanskje til å innføre ritualer som dåp, se 5. Mosebok 18:15-18.Mal 4:5Forventningen om Elias' komme før Herrens store dag er bakgrunnen for spørsmålet om Johannes var Elia, og dermed om han hadde autoritet til å døpe, se Malaki 4:5.Apg 19:1-4Paulus møter disipler i Efesos som bare kjente til Johannes' dåp, noe som viser at Johannes' dåp var utbredt og reiste spørsmål om dens autoritet og relasjon til Messias, se Apostlenes gjerninger 19:1-4.Esek 36:25Guds løfte om å stenke rent vann over folket for å rense dem, er en del av den profetiske bakgrunnen for en eskatologisk renselse som fariseerne kan ha forbundet med Messias' eller den kommende profetens virke, se Esekiel 36:25.
Ingen manuskripter for dette verset
Johannes svara dei: «Eg døyper med vatn. Men midt imellom dykk står ein de ikkje kjenner.Skriv manuskript om dette verset
ἀπεκρίθη αὐτοῖς ὁ Ἰωάννης λέγων· Ἐγὼ βαπτίζω ἐν ὕδατι· ⸀μέσος ὑμῶν ⸀ἕστηκεν ὃν ὑμεῖς οὐκ οἴδατε,
ἀπεκρίθη αὐτοῖς ὁ Ἰωάννης λέγων· Ἐγὼ βαπτίζω ἐν ὕδατι· ⸀μέσος ὑμῶν ⸀ἕστηκεν ὃν ὑμεῖς οὐκ οἴδατε,
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:31-33Johannes Døperen forklarer senere at hele hensikten med hans vanndåp var å åpenbare Kristus for Israel: «For at han skulle bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» Videre beskriver han kontrasten mellom sin vanndåp og Jesu dåp med Den hellige Ånd (Johannes 1:31-33).Matt 3:11I Matteus' beretning sier Johannes lignende ord om at han døper med vann, men at den som kommer etter ham er mektigere og skal døpe med Den hellige Ånd og ild (Matteus 3:11).Mark 1:7-8I Markus' beretning sier Johannes at den som kommer etter ham er sterkere, og at han selv døper med vann, mens den kommende skal døpe med Den hellige Ånd (Markus 1:7-8).Luk 3:16Lukas gjengir også Johannes' vitnesbyrd om at han døper med vann, men at en mektigere enn ham kommer, som skal døpe med Den hellige Ånd og ild (Lukas 3:16).Apg 1:5Jesus selv refererer tilbake til Johannes' vanndåp og kontrasten med Åndens dåp: «Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige Ånd» (Apostlenes gjerninger 1:5).Joh 1:10-11Johannes' ord om at «midt iblant dere står en dere ikke kjenner» gjenspeiler det som allerede er sagt i prologen: Jesus var i verden, men verden kjente ham ikke, og hans egne tok ikke imot ham (Johannes 1:10-11).Mal 3:1Profetien i Malaki om at Herren plutselig skal komme til sitt tempel – «den Herre som dere søker» – gjenspeiles i Johannes' ord om at det midt iblant dem står en de ikke kjenner (Malaki 3:1).Joh 1:27Det neste verset fortsetter Johannes' vitnesbyrd om ham som kommer etter, og som han ikke er verdig til å løse sandalremmen for (Johannes 1:27).Apg 19:4Paulus forklarer at Johannes døpte med omvendelsens dåp og ba folket tro på ham som kom etter – altså Jesus Kristus (Apostlenes gjerninger 19:4).
Ingen manuskripter for dette verset
Han kjem etter meg, og eg er ikkje verdig til å løysa sandalreima hans.»Skriv manuskript om dette verset
⸀ὁ ὀπίσω μου ⸀ἐρχόμενος, οὗ ⸂οὐκ εἰμὶ⸃ ἄξιος ἵνα λύσω αὐτοῦ τὸν ἱμάντα τοῦ ὑποδήματος.
⸀ὁ ὀπίσω μου ⸀ἐρχόμενος, οὗ ⸂οὐκ εἰμὶ⸃ ἄξιος ἵνα λύσω αὐτοῦ τὸν ἱμάντα τοῦ ὑποδήματος.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:15Tidligere i kapittelet vitner Johannes døperen om at Jesus er den som «kommer etter» ham, men som var før ham: Johannes 1:15. Dette er det samme motivet om den som kommer etter Johannes.Joh 1:30Johannes gjentar det samme vitnesbyrdet kort etterpå i Johannes 1:30, der han igjen peker på den som kommer etter ham og som var før ham.Matt 3:11I Matteus 3:11 sier Johannes døperen nesten identiske ord: han er ikke verdig til å bære sandalene til den som kommer etter ham. Parallelltekst i Synoptikerne.Mark 1:7I Markus 1:7 sier Johannes at det kommer en etter ham som er sterkere, og at han ikke er verdig til å bøye seg ned og løse reimene på hans sandaler – nesten ordrett parallell.Luk 3:16Lukas gjengir det samme utsagnet i Lukas 3:16, der Johannes sier at han ikke er verdig til å løse sandalremmen til den som kommer etter ham.Apg 13:25Paulus siterer Johannes døperens ord i sin tale i Antiokia: Apostlenes gjerninger 13:25 – «Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å løse sandalene for.»Joh 3:28-30Johannes døperen gjentar senere at han er sendt i forveien for Kristus, og at Kristus må vokse, men han selv må avta – Johannes 3:28-30. Dette bekrefter Johannes' underordnede rolle.Jes 40:3Profetien i Jesaja 40:3 om røsten som roper i ødemarken og baner vei for Herren, er bakgrunnen for Johannes døperens tjeneste som forløper for Messias.Mal 3:1I Malaki 3:1 loves det at Gud skal sende sin budbærer foran seg for å rydde veien. Johannes døperen er oppfyllelsen av denne profetien som den som går forut for den kommende Messias.
Ingen manuskripter for dette verset
Dette hende i Betania på andre sida av Jordan, der Johannes døypte.Skriv manuskript om dette verset
ταῦτα ἐν Βηθανίᾳ ἐγένετο πέραν τοῦ Ἰορδάνου, ὅπου ἦν ⸀ὁ Ἰωάννης βαπτίζων.
ταῦτα ἐν Βηθανίᾳ ἐγένετο πέραν τοῦ Ἰορδάνου, ὅπου ἦν ⸀ὁ Ἰωάννης βαπτίζων.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 10:40Jesus dro igjen til stedet på den andre siden av Jordan, der Johannes først hadde døpt, og ble der. Johannes 10:40 bekrefter at Betania på den andre siden av Jordan var stedet der Johannes døpte, det samme stedet som nevnes i 1:28.Joh 3:26I Johannes 3:26 refererer Johannes' disipler til den som var sammen med ham «på den andre siden av Jordan», en klar tilbakevisning til stedet nevnt i 1:28 der Johannes vitnet om Jesus.Joh 3:23Johannes 3:23 nevner at Johannes også døpte i Ainon, nær Salim, noe som viser at Johannes hadde flere dåpssteder, og kontrasterer med Betania ved Jordan som nevnes i 1:28.Joh 1:19Johannes 1:19 innleder vitnesbyrdet som Johannes Døperen ga til prestene og levittene som ble sendt fra Jerusalem – det vitnesbyrdet som fant sted i Betania ved Jordan ifølge vers 28.Luk 3:3Lukas 3:3 forteller at Johannes kom til hele landet omkring Jordan og forkynte omvendelsens dåp til syndenes forlatelse, noe som bekrefter den geografiske plasseringen av hans virksomhet ved Jordan-elven, som også nevnes i Johannes 1:28.Matt 3:5-6Matteus 3:5-6 beskriver hvordan folk fra Jerusalem, hele Judea og hele Jordan-landet kom ut til Johannes og ble døpt av ham i Jordan-elven, en parallell til hans dåpsvirksomhet ved Betania ved Jordan.Mark 1:4-5Markus 1:4-5 forteller om Johannes som sto frem i ødemarken og døpte i Jordan-elven. Dette er en synoptisk parallell til Johannes' dåpsvirksomhet som geografisk plasseres i Betania ved Jordan i Johannes 1:28.Joh 11:1Johannes 11:1 nevner et annet Betania, landsbyen til Maria og Marta, nær Jerusalem. Dette skiller seg fra Betania ved Jordan i 1:28, og de to stedene bør ikke forveksles.
Ingen manuskripter for dette verset
Dagen etter ser han Jesus koma mot seg og seier: «Sjå, Guds lam, som tek bort synda i verda!Skriv manuskript om dette verset
Τῇ ἐπαύριον βλέπει τὸν Ἰησοῦν ἐρχόμενον πρὸς αὐτόν, καὶ λέγει· Ἴδε ὁ ἀμνὸς τοῦ θεοῦ ὁ αἴρων τὴν ἁμαρτίαν τοῦ κόσμου.
Τῇ ἐπαύριον βλέπει τὸν Ἰησοῦν ἐρχόμενον πρὸς αὐτόν, καὶ λέγει· Ἴδε ὁ ἀμνὸς τοῦ θεοῦ ὁ αἴρων τὴν ἁμαρτίαν τοῦ κόσμου.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 12:3-6Påskelammet i 2. Mosebok er en grunnleggende typologi for Kristus som «Guds lam». Lammet skulle være uten lyte og slaktes for å beskytte Israels folk fra dødsengelen. Johannes Døperen peker på Jesus som oppfyllelsen av dette bildet (2. Mosebok 12:3-6).2Mos 12:21-23Påskelammets blod ble strøket på dørkarmene for å skåne Israels førstefødte. Jesus som Guds lam bærer bort verdens synd på tilsvarende måte – gjennom sitt blod (2. Mosebok 12:21-23).Jes 53:4-7Jesajas lidende tjener ble «ført bort som et lam til slakting» og bar våre sykdommer og synder. Dette er den mest sentrale gammeltestamentlige bakgrunnen for uttrykket «Guds lam som bærer bort verdens synd» (Jesaja 53:4-7).Jes 53:12Den lidende tjener «bar de manges synd» – et direkte parallelluttrykk til det å «bære bort verdens synd» som Johannes Døperen sier om Jesus (Jesaja 53:12).1Mos 22:7-8Isak spør Abraham: «Hvor er lammet til brennofferet?» og Abraham svarer at Gud selv vil se seg ut et lam. Dette peker profetisk frem mot Jesus som det lammet Gud selv sørger for (1. Mosebok 22:7-8).3Mos 16:21-22På den store forsoningsdagen la ypperstepresten begge hendene på bukken og bekjente folkets synder over den, slik at den bar dem bort. Uttrykket «bærer bort verdens synd» har klare paralleller til denne syndebukk-ritualen (3. Mosebok 16:21-22).Joh 1:36Johannes Døperen gjentar vitnesbyrdet sitt: «Se, Guds lam!» – en bekreftelse av det han sa i vers 29, nå rettet direkte til to av disiplene sine (Johannes 1:36).1Pet 1:18-19Peter skriver at de troende er kjøpt fri «med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte». Dette viser hvordan den tidlige kirken forstod Jesus som det fullkomne offerlammet (1. Peters brev 1:18-19).1Kor 5:7Paulus skriver: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus.» Dette knytter eksplisitt Jesus til påskelammet og bekrefter Johannes Døperens vitnesbyrd (1. Korinterbrev 5:7).Åp 5:6I Johannes' åpenbaring ser Johannes «et lam som så ut som det var slaktet» stående midt foran tronen. Lammet i Åpenbaringen er den opphøyde Kristus, det samme lammet Johannes Døperen pekte på (Åpenbaringen 5:6).Åp 5:12Hymnen i himmelen forkynner at «Lammet som ble slaktet, er verdig til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og takk». Lamme-motivet fra Johannes 1:29 fullføres i den himmelske lovsangen (Åpenbaringen 5:12).Hebr 9:26-28Hebreerbrevet forklarer at Kristus «bar manges synder» da han ofret seg én gang for alle. Uttrykket «å bære bort synd» knyttes direkte til hans enestående offer (Hebreerbrevet 9:26-28).1Joh 3:5Johannes skriver at Jesus «ble åpenbart for å ta bort syndene», med samme greske uttrykk (αἴρειν τὴν ἁμαρτίαν) som i Johannes 1:29 (1. Johannes' brev 3:5).
Ingen manuskripter for dette verset
Det var om han eg sa: Etter meg kjem ein mann som har gått framom meg, for han var før meg.Skriv manuskript om dette verset
οὗτός ἐστιν ⸀ὑπὲρ οὗ ἐγὼ εἶπον· Ὀπίσω μου ἔρχεται ἀνὴρ ὃς ἔμπροσθέν μου γέγονεν, ὅτι πρῶτός μου ἦν·
οὗτός ἐστιν ⸀ὑπὲρ οὗ ἐγὼ εἶπον· Ὀπίσω μου ἔρχεται ἀνὴρ ὃς ἔμπροσθέν μου γέγονεν, ὅτι πρῶτός μου ἦν·
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:15Johannes døperen vitner det samme tidligere i kapitlet: «Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var før meg» (Johannes 1:15). Vers 30 gjentar dette vitnesbyrdet nesten ordrett.Joh 1:27Johannes døperen peker på den som «kommer etter meg», og som han ikke er verdig til å løse sandalremmen for (Johannes 1:27). Dette er del av det samme vitnesbyrdet om Jesu forrang.Joh 1:1-2Jesu preeksistens som Ordet – «I begynnelsen var Ordet» – er grunnlaget for utsagnet «han var før meg» (Johannes 1:1-2). Selv om Johannes døperen ble født før Jesus, eksisterte Kristus fra evighet av.Joh 8:58Jesus selv bekrefter sin preeksistens med ordene «Før Abraham ble til, er jeg» (Johannes 8:58), noe som underbygger Johannes døperens vitnesbyrd om at Jesus «var før» ham.Joh 17:5I sin yppersteprestlige bønn taler Jesus om den herlighet han hadde hos Faderen «før verden ble til» (Johannes 17:5), som bekrefter hans evige forrang.Kol 1:17Paulus uttrykker den samme sannheten: «Han er før alle ting, og i ham består alle ting» (Kolosserbrevet 1:17). Kristus er før alt som er skapt, inkludert Johannes døperen.Mika 5:1Profetien om herskeren fra Betlehem sier at «hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager» (Mika 5:1). Dette peker mot Messias' preeksistens, som Johannes døperen vitner om.Matt 3:11Også i Matteus vitner Johannes døperen om at «han som kommer etter meg, er sterkere enn meg» (Matteus 3:11). Det er det samme vitnesbyrdet om Jesu overlegenhet og forrang.Luk 3:16I Lukas sier Johannes døperen likeledes at «det kommer en som er sterkere enn meg» (Lukas 3:16), en parallell til vitnesbyrdet i Johannes 1:30.Mark 1:7Markus gjengir Johannes døperens vitnesbyrd: «Etter meg kommer den som er sterkere enn meg» (Markus 1:7), som viser at dette vitnesbyrdet er bevart i alle fire evangelier.
Ingen manuskripter for dette verset
Eg kjende han ikkje, men for at han skulle bli openberra for Israel, difor kom eg og døyper med vatn.»Skriv manuskript om dette verset
κἀγὼ οὐκ ᾔδειν αὐτόν, ἀλλʼ ἵνα φανερωθῇ τῷ Ἰσραὴλ διὰ τοῦτο ἦλθον ἐγὼ ⸀ἐν ὕδατι βαπτίζων.
κἀγὼ οὐκ ᾔδειν αὐτόν, ἀλλʼ ἵνα φανερωθῇ τῷ Ἰσραὴλ διὰ τοῦτο ἦλθον ἐγὼ ⸀ἐν ὕδατι βαπτίζων.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:26Kort før dette verset sier Johannes døperen at han døper med vann, og peker på at det står en blant dem som de ikke kjenner (Johannes 1:26). Dette er den nære konteksten for hans vitnesbyrd om at hensikten med vanndåpen var å åpenbare Messias for Israel.Joh 1:33Johannes utdyper sitt vitnesbyrd: Han som sendte ham til å døpe med vann, sa at den han ser Ånden dale ned over og bli på, er den som døper med Den hellige ånd (Johannes 1:33). Dette bekrefter at vanndåpen var et middel til å åpenbare Jesus.Joh 1:34Rett etter kildeverset oppsummerer Johannes døperen sitt vitnesbyrd: «Jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn» (Johannes 1:34). Dette er den direkte konklusjonen på oppdraget han beskriver i vers 31 – å åpenbare Messias for Israel.Joh 1:7Allerede i prologen sies det at Johannes kom for å vitne om lyset, for at alle skulle komme til tro ved ham (Johannes 1:7). Hans dåp i vann var nettopp et ledd i dette vitneoppdraget – å gjøre Jesus kjent for Israel.Matt 3:11Også i Matteus' evangelium vitner Johannes døperen om sin vanndåp i kontrast til den som kommer etter ham, som skal døpe med Den hellige ånd og ild (Matteus 3:11).Mark 1:7-8Også Markus forteller om Johannes døperens forkynnelse der han kontrasterer sin vanndåp med den kommende som skal døpe med Den hellige ånd (Markus 1:7-8).Luk 3:16Lukas beretter om Johannes' dåp i vann og hans pekende vitnesbyrd mot den kommende Messias (Lukas 3:16), som stemmer overens med Johannes' ord om at hensikten med vanndåpen var å åpenbare Kristus for Israel.Apg 19:4Paulus forklarer i Efesos at Johannes' dåp var en omvendelsesdåp, og at Johannes ba folket tro på den som kom etter ham, nemlig Jesus (Apostlenes gjerninger 19:4). Dette bekrefter at dåpen hadde som formål å peke mot og åpenbare Kristus.Jes 40:3Profetien om en røst som roper i ødemarken om å rydde vei for Herren (Jesaja 40:3) danner det profetiske grunnlaget for Johannes døperens oppdrag, som han her beskriver: å åpenbare Messias for Israel.Mal 3:1Profeten Malaki forutsier at Gud vil sende sin budbærer for å rydde vei (Malaki 3:1). Johannes døperens oppdrag med å døpe i vann for å åpenbare Kristus for Israel er oppfyllelsen av denne profetien.
Ingen manuskripter for dette verset
Og Johannes vitna og sa: «Eg såg Anden koma ned frå himmelen som ei due, og han vart verande over han.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐμαρτύρησεν Ἰωάννης λέγων ὅτι Τεθέαμαι τὸ πνεῦμα καταβαῖνον ⸀ὡς περιστερὰν ἐξ οὐρανοῦ, καὶ ἔμεινεν ἐπʼ αὐτόν·
καὶ ἐμαρτύρησεν Ἰωάννης λέγων ὅτι Τεθέαμαι τὸ πνεῦμα καταβαῖνον ⸀ὡς περιστερὰν ἐξ οὐρανοῦ, καὶ ἔμεινεν ἐπʼ αὐτόν·
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 11:2Jesaja profeterer at Herrens Ånd skal hvile over Messias – Jesaja 11:2 bruker samme motiv om Ånden som kommer over og blir værende på den utvalgte, slik Johannes vitner om.Jes 42:1I Jesaja 42:1 sier Gud: «Jeg har lagt min Ånd på ham», om sin utvalgte tjener. Dette er en direkte profetisk bakgrunn for at Ånden kom ned og ble på Jesus.Jes 61:1Jesaja 61:1 taler om at Herrens Ånd er over den salvede, noe Jesus selv senere anvender på seg selv (jf. Lukas 4:18). Åndens komme over Jesus ved dåpen er oppfyllelsen av dette.Matt 3:16Matteus 3:16 er den synoptiske parallellen der Ånden stiger ned som en due og kommer over Jesus ved dåpen – samme hendelse som Johannes Døperen vitner om.Mark 1:10Markus 1:10 beskriver at Jesus så Ånden komme ned over seg som en due da han steg opp av vannet – parallellberetning til det Johannes Døperen vitner om.Luk 3:22Lukas 3:22 forteller at Den hellige ånd kom ned over Jesus i legemlig skikkelse som en due – den tredje synoptiske parallellen til dåpshendelsen.Joh 1:33-34I Johannes 1:33-34 forklarer Johannes Døperen videre at det var Gud som hadde sagt at den Ånden blir værende på, er den som døper med Den hellige ånd – direkte fortsettelse og utdypning av vitnesbyrdet.Joh 3:34Johannes 3:34 sier at Gud gir Ånden uten mål til Sønnen, noe som underbygger at Ånden ble værende på Jesus slik Johannes Døperen vitnet om det.Apg 10:38Apostlenes gjerninger 10:38 oppsummerer at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den hellige ånd og kraft – Peters vitnesbyrd om den samme salvingshendelsen som Johannes Døperen observerte.
Ingen manuskripter for dette verset
Eg kjende han ikkje, men han som sende meg for å døypa med vatn, han sa til meg: Han du ser Anden koma ned over og bli verande over, han er den som døyper med Den Heilage Ande.Skriv manuskript om dette verset
κἀγὼ οὐκ ᾔδειν αὐτόν, ἀλλʼ ὁ πέμψας με βαπτίζειν ἐν ὕδατι ἐκεῖνός μοι εἶπεν· Ἐφʼ ὃν ἂν ἴδῃς τὸ πνεῦμα καταβαῖνον καὶ μένον ἐπʼ αὐτόν, οὗτός ἐστιν ὁ βαπτίζων ἐν πνεύματι ἁγίῳ·
κἀγὼ οὐκ ᾔδειν αὐτόν, ἀλλʼ ὁ πέμψας με βαπτίζειν ἐν ὕδατι ἐκεῖνός μοι εἶπεν· Ἐφʼ ὃν ἂν ἴδῃς τὸ πνεῦμα καταβαῖνον καὶ μένον ἐπʼ αὐτόν, οὗτός ἐστιν ὁ βαπτίζων ἐν πνεύματι ἁγίῳ·
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 11:2Jesaja profeterer at Herrens Ånd skal hvile over Messias – Jesaja 11:2 peker frem mot det Johannes Døperen vitner om: at Ånden kom ned og ble værende på Jesus.Jes 42:1I Jesaja 42:1 sier Gud om sin tjener: «Jeg har lagt min Ånd på ham.» Dette svarer til tegnet Johannes fikk – at Ånden skulle komme ned og bli på den utvalgte.Jes 61:1Jesaja 61:1 taler om at Herrens Ånd er over den salvede – en messiansk profeti som Jesus selv knyttet til seg (jf. Lukas 4:18), og som stemmer med Åndens komme over ham ved dåpen.Joel 3:1I Joel 3:1 lover Gud å utøse sin Ånd over alle mennesker – en profeti som ble oppfylt på pinsedagen (jf. Apostlenes gjerninger 2:17) og som henger sammen med Jesu rolle som den som døper med Den hellige ånd.Matt 3:11I Matteus 3:11 sier Johannes Døperen at han døper med vann, men den som kommer etter ham, skal døpe med Den hellige ånd og ild – direkte parallell til utsagnet om at Jesus er den som døper med Ånden.Matt 3:16Matteus 3:16 skildrer Jesu dåp der Guds Ånd stiger ned som en due og kommer over ham, noe som oppfyller tegnet Gud hadde gitt Johannes Døperen.Mark 1:8Markus 1:8 gjengir Johannes Døperens ord om at han selv døper med vann, men Jesus skal døpe med Den hellige ånd – samme motsetning mellom vanndåp og åndsdåp.Mark 1:10I Markus 1:10 ser Jesus Ånden komme ned over seg som en due da han stiger opp av vannet – Markus' beretning om det tegnet Johannes vitner om.Luk 3:16Lukas 3:16 er Lukas' parallell der Johannes Døperen erklærer at den som kommer etter ham, skal døpe med Den hellige ånd og ild.Luk 3:22Lukas 3:22 forteller at Den hellige ånd kom ned over Jesus i legemlig skikkelse som en due – Lukas' versjon av Åndens synlige komme over Jesus.Joh 15:26Johannes 15:26 omtaler Talsmannen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen og som Jesus skal sende – Jesus som den som gir Ånden, slik Johannes Døperen vitner om.Joh 20:22I Johannes 20:22 ånder Jesus på disiplene og sier «Ta imot Den hellige ånd» – en konkret oppfyllelse av at Jesus er den som døper med Den hellige ånd.Apg 1:5Apostlenes gjerninger 1:5 gjentar kontrasten: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd – Jesu egne ord som bekrefter Johannes Døperens vitnesbyrd.Apg 2:4Apostlenes gjerninger 2:4 beskriver pinsedagen da alle ble fylt av Den hellige ånd – den faktiske oppfyllelsen av løftet om at Jesus skulle døpe med Ånden.Apg 11:16I Apostlenes gjerninger 11:16 minner Peter om Herrens ord om at Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den hellige ånd – nok en bekreftelse på Johannes Døperens vitnesbyrd i Joh 1:33.Tit 3:5-6Titus 3:5-6 taler om Den hellige ånds fornyende bad, som Gud rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus – dette knytter Åndens gave til Jesu gjerning, i tråd med at Jesus er den som døper med Ånden.
Ingen manuskripter for dette verset
Eg har sett det, og eg har vitna: Han er Guds utvalde.Skriv manuskript om dette verset
κἀγὼ ἑώρακα, καὶ μεμαρτύρηκα ὅτι οὗτός ἐστιν ὁ ⸀ἐκλεκτὸς τοῦ θεοῦ.
κἀγὼ ἑώρακα, καὶ μεμαρτύρηκα ὅτι οὗτός ἐστιν ὁ ⸀ἐκλεκτὸς τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:32Kort før dette vitnesbyrdet forteller Johannes Døperen at han så Ånden dale ned som en due fra himmelen og bli over Jesus (Johannes 1:32). Det er dette synet som danner grunnlaget for hans vitnesbyrd i vers 34.Jes 42:1Jesaja beskriver Herrens utvalgte tjener: «Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i» (Jesaja 42:1). Betegnelsen «Guds utvalgte» (ὁ ἐκλεκτὸς τοῦ θεοῦ) i Johannes 1:34 knytter Jesus til denne profetien om Herrens utvalgte tjener.Joh 1:29Like før dette vitnesbyrdet peker Johannes Døperen på Jesus som «Guds lam, som bærer bort verdens synd» (Johannes 1:29). Sammen med erklæringen i vers 34 utgjør dette et fullstendig vitnesbyrd om hvem Jesus er.Luk 9:35Ved forklarelsen på fjellet lyder en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte (ὁ ἐκλελεγμένος)» (Lukas 9:35). Denne guddommelige erklæringen bekrefter det samme vitnesbyrdet som Johannes Døperen gir i Johannes 1:34.Luk 23:35Ved korset håner lederne Jesus og sier: «Han frelste andre, la ham frelse seg selv, om han er Guds Kristus, den utvalgte» (Lukas 23:35). Tittelen «den utvalgte» brukes også her om Jesus, i ironisk kontrast til Johannes Døperens trosbekjennelse.Matt 3:17Ved Jesu dåp lyder en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har velbehag i» (Matteus 3:17). Denne guddommelige erklæringen finner sted i samme kontekst som Johannes Døperens vitnesbyrd, og knytter Jesu identitet til Jesajas tjener-profetier.1Pet 2:4Peter kaller Jesus «den levende stein, forkastet av mennesker, men utvalgt og dyrebar for Gud» (1. Peters brev 2:4). Her brukes samme grunnidé om Jesus som Guds utvalgte.Jes 43:10«Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt» (Jesaja 43:10). Motivet med Guds utvalgte tjener og vitnesbyrd om ham finnes allerede i Jesaja, og oppfylles i Johannes Døperens vitnesbyrd.1Joh 4:14«Vi har sett og vitner om at Faderen har sendt Sønnen som verdens frelser» (1. Johannes brev 4:14). Strukturen «vi har sett og vi vitner» gjenspeiler Johannes Døperens «jeg har sett og jeg har vitnet» i Johannes 1:34.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Dagen etter stod Johannes der igjen med to av læresveinane sine.Skriv manuskript om dette verset
Τῇ ἐπαύριον πάλιν εἱστήκει ⸀ὁ Ἰωάννης καὶ ἐκ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ δύο,
Τῇ ἐπαύριον πάλιν εἱστήκει ⸀ὁ Ἰωάννης καὶ ἐκ τῶν μαθητῶν αὐτοῦ δύο,
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:29Dagen før hadde Johannes pekt ut Jesus som «Guds lam» (Johannes 1:29). Nå, «dagen etter» (Τῇ ἐπαύριον), står Johannes igjen der og gjentar sitt vitnesbyrd (v. 36), noe som viser sammenhengen mellom de to dagene.Joh 1:36-37Den umiddelbare fortsettelsen av dette verset: Johannes ser Jesus gå forbi og sier «Se, Guds lam!», og de to disiplene følger Jesus (Johannes 1:36-37). Vers 35 setter scenen for at disiplene forlater Johannes og følger Jesus.Joh 1:40En av de to disiplene som sto sammen med Johannes i vers 35, identifiseres som Andreas, Simon Peters bror (Johannes 1:40). Dette avslører hvem «de to» (δύο) i vers 35 var.Joh 3:26-30Johannes døperens disipler kommer til ham og forteller at alle går til Jesus. Johannes svarer at han ikke er Kristus, men er sendt i forveien, og at «han må vokse, jeg må avta» (Johannes 3:26-30). Dette gjenspeiler den overgangen som begynner i 1:35, der Johannes' disipler forlater ham for å følge Jesus.Joh 10:40-42Jesus drar tilbake til stedet der Johannes først døpte, og mange kommer til tro fordi «alt det Johannes sa om ham, var sant» (Johannes 10:40-42). Johannes' vitnesbyrd, som begynte med scener som i 1:35, bærer frukt også senere.Joh 1:6-8Johannes' rolle som vitne introduseres i prologen: «Det kom en mann, sendt av Gud, hans navn var Johannes. Han kom for å vitne» (Johannes 1:6-8). I 1:35 ser vi dette vitneoppdraget i praksis, der Johannes står klar med sine disipler for å peke dem mot Jesus.Apg 1:21-22Peter beskriver at den nye apostelen må være en som fulgte Jesus «fra Johannes' dåp» (Apostlenes gjerninger 1:21-22). Dette bekrefter at flere av Jesu første disipler opprinnelig kom fra kretsen rundt Johannes døperen, slik vi ser i Joh 1:35.Apg 19:1-4Paulus møter disipler i Efesos som bare kjente Johannes' dåp (Apostlenes gjerninger 19:1-4). Dette viser at Johannes døperen hadde disipler (μαθηταί) spredt over store områder, og at hans virksomhet pekte videre mot Jesus – slik det skjer konkret i Joh 1:35.
Ingen manuskripter for dette verset
Då han såg Jesus koma gåande, sa han: «Sjå, Guds lam!»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐμβλέψας τῷ Ἰησοῦ περιπατοῦντι λέγει· Ἴδε ὁ ἀμνὸς τοῦ θεοῦ.
καὶ ἐμβλέψας τῷ Ἰησοῦ περιπατοῦντι λέγει· Ἴδε ὁ ἀμνὸς τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:29Dagen før hadde Johannes døperen pekt på Jesus og sagt: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Johannes 1:29). I vers 36 gjentar han kjernen i dette vitnesbyrdet – «Ἴδε ὁ ἀμνὸς τοῦ θεοῦ» – i forkortet form overfor to av sine disipler, uten tillegget om å bære bort verdens synd.2Mos 12:3-6Påskelammet i 2. Mosebok 12:3-6 er en grunnleggende bakgrunn for bildet av «Guds lam». Lammet skulle være uten lyte og ble slaktet som et offer for folkets befrielse fra dommen i Egypt.Jes 53:7Profetien om Herrens lidende tjener i Jesaja 53:7 beskriver ham som et lam som føres bort for å slaktes, og som et får som tier for dem som klipper det. Denne teksten ligger til grunn for Johannes' identifisering av Jesus som «Guds lam».1Pet 1:18-19Peter skriver at de troende er løskjøpt «med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte» (1. Peters brev 1:18-19). Dette bekrefter den nytestamentlige forståelsen av Jesus som det fullkomne offerlam.Åp 5:6I Åpenbaringen 5:6 ser Johannes i sitt syn et Lam som så ut som det var slaktet, stående midt foran tronen. Lammet som bilde på den korsfestede og oppstandne Kristus er et sentralt motiv i Åpenbaringen, i direkte forlengelse av døperen Johannes' vitnesbyrd.Åp 5:12I Åpenbaringen 5:12 synger den himmelske skaren: «Verdig er Lammet som ble slaktet.» Dette viser den endelige opphøyelsen av Guds lam som Johannes døperen pekte på.Apg 8:32-35Filip forkynte evangeliet om Jesus med utgangspunkt i Jesaja 53, der den etiopiske hoffmannen leste om ham som ble «ført bort som et lam til slakting» (Apostlenes gjerninger 8:32-35). Den tidlige kirken forstod Jesus som oppfyllelsen av profetien om Guds offerlam.Joh 1:37De to disiplene hørte Johannes' vitnesbyrd om Guds lam og fulgte etter Jesus (Johannes 1:37). Vitnesbyrdet i vers 36 hadde en umiddelbar virkning og førte til at de første disiplene begynte å følge Jesus.1Kor 5:7Paulus skriver: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus» (1. Korinterbrev 5:7). Dette knytter Jesus direkte til påskelammets offerfunksjon og bekrefter den teologiske betydningen av å kalle Jesus «Guds lam».
Ingen manuskripter for dette verset
Dei to læresveinane høyrde kva han sa, og følgde etter Jesus.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἤκουσαν ⸂οἱ δύο μαθηταὶ αὐτοῦ⸃ λαλοῦντος καὶ ἠκολούθησαν τῷ Ἰησοῦ.
καὶ ἤκουσαν ⸂οἱ δύο μαθηταὶ αὐτοῦ⸃ λαλοῦντος καὶ ἠκολούθησαν τῷ Ἰησοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:36I det foregående verset utpeker Johannes døperen Jesus som «Guds lam» — det er dette vitnesbyrdet de to disiplene hører og som får dem til å følge Jesus (Johannes 1:36).Joh 1:29Johannes døperens første proklamasjon av Jesus som «Guds lam som bærer bort verdens synd» (Johannes 1:29) er bakgrunnen for det vitnesbyrdet de to disiplene nå reagerer på.Joh 1:38-39Etter at de to disiplene begynte å følge Jesus, snur han seg og spør hva de søker. De blir hos ham den dagen — dette er den umiddelbare fortsettelsen av deres etterfølgelse (Johannes 1:38-39).Joh 1:40Den ene av de to disiplene som hørte Johannes tale og fulgte Jesus, identifiseres som Andreas, Simon Peters bror (Johannes 1:40).Joh 1:43-45Mønsteret med at mennesker hører vitnesbyrd om Jesus og deretter følger ham, fortsetter gjennom hele kallelses-fortellingen: Filip og Natanael følger etter (Johannes 1:43-45).Joh 3:30Johannes døperens ord «Han skal vokse, jeg skal avta» (Johannes 3:30) blir konkret illustrert ved at hans egne disipler forlater ham for å følge Jesus.Joh 10:4-5Jesu bilde av fårene som kjenner hyrdens røst og følger ham (Johannes 10:4-5), illustrerer det samme prinsippet: de som hører, følger etter.Joh 10:27«Mine får hører min røst … og de følger meg» (Johannes 10:27) — dette samsvarer med at de to disiplene hørte vitnesbyrdet om Jesus og fulgte ham.Matt 4:19-20Også i synoptikerne finner vi mønsteret der disipler følger Jesus etter hans kall, slik som Simon og Andreas (Matteus 4:19-20).
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus snudde seg, og då han såg at dei følgde etter, sa han til dei: «Kva leitar de etter?» Dei sa til han: «Rabbi» – det tyder lærar – «kvar bur du?»Skriv manuskript om dette verset
στραφεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς καὶ θεασάμενος αὐτοὺς ἀκολουθοῦντας λέγει αὐτοῖς· Τί ζητεῖτε; οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Ῥαββί (ὃ λέγεται ⸀μεθερμηνευόμενον Διδάσκαλε), ποῦ μένεις;
στραφεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς καὶ θεασάμενος αὐτοὺς ἀκολουθοῦντας λέγει αὐτοῖς· Τί ζητεῖτε; οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Ῥαββί (ὃ λέγεται ⸀μεθερμηνευόμενον Διδάσκαλε), ποῦ μένεις;
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:35-37Konteksten til dette verset: De to disiplene begynte å følge Jesus etter at Johannes døperen pekte ham ut som «Guds lam» (Johannes 1:35-37).Joh 1:39Jesus svarer «Kom og se», og de ble hos ham (ἔμειναν) den dagen (Johannes 1:39). Dette er det direkte svaret på spørsmålet «Hvor bor du?» og viser den første oppfyllelsen av μένω-temaet.Joh 1:41-42Like etter dette verset oversetter Johannes igjen et hebraisk/arameisk uttrykk: «Messias» betyr «Kristus» (Johannes 1:41-42). Dette er del av Johannes' mønster med å oversette termer for sine lesere.Joh 3:2Nikodemus kommer til Jesus og kaller ham «Rabbi» og anerkjenner ham som en lærer kommet fra Gud (Johannes 3:2).Joh 6:25Folkemengden finner Jesus på den andre siden av sjøen og spør «Rabbi, når kom du hit?» (Johannes 6:25). Samme tittel brukes igjen for Jesus.Joh 20:16Maria Magdalena kaller Jesus «Rabbuni» (som betyr «min mester/lærer») ved oppstandelsen (Johannes 20:16). Johannes oversetter også her det arameiske uttrykket for leserne, slik han gjør i 1:38.Joh 4:40Samaritanene ber Jesus bli hos dem, og han ble der to dager (Johannes 4:40). Spørsmålet «Hvor bor du?» i 1:38 uttrykker et ønske om å være sammen med Jesus, noe som gjenspeiles i temaet om å «bli» (μένω) hos Jesus gjennom hele Johannesevangeliet.Joh 15:4-5Jesus sier «Bli i meg, så blir jeg i dere» (Johannes 15:4-5). Verbet μένω (bli/bo) i spørsmålet «Hvor bor du?» er et nøkkelord i Johannesevangeliet som peker mot det dypere fellesskapet med Jesus.Matt 23:7-8Jesus advarer mot å la seg kalle «Rabbi», for «én er deres mester» (Matteus 23:7-8). Tittelen «Rabbi» som disiplene bruker i Joh 1:38 er den samme tittelen Jesus senere setter i perspektiv.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Han sa til dei: «Kom og sjå!» Så gjekk dei med han og såg kvar han budde, og dei vart verande hos han den dagen. Det var omkring den tiande timen.Skriv manuskript om dette verset
λέγει αὐτοῖς· Ἔρχεσθε καὶ ⸂ὄψεσθε. ἦλθαν οὖν⸃ καὶ εἶδαν ποῦ μένει, καὶ παρʼ αὐτῷ ἔμειναν τὴν ἡμέραν ἐκείνην· ὥρα ἦν ὡς δεκάτη.
λέγει αὐτοῖς· Ἔρχεσθε καὶ ⸂ὄψεσθε. ἦλθαν οὖν⸃ καὶ εἶδαν ποῦ μένει, καὶ παρʼ αὐτῷ ἔμειναν τὴν ἡμέραν ἐκείνην· ὥρα ἦν ὡς δεκάτη.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:37-38Den umiddelbare konteksten i Johannes 1:37–38 viser at de to disiplene fulgte Jesus etter døperens vitnesbyrd, og Jesus spurte dem hva de søkte. Vers 39 er svaret på dette: en invitasjon til personlig erfaring og fellesskap.Joh 1:46Filip sier til Natanael «Kom og se» (Johannes 1:46) — det samme mønsteret som i vers 39, der invitasjonen til å komme og selv erfare hvem Jesus er, gjentas.Joh 4:29Den samaritanske kvinnen bruker lignende ordlyd: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort» (Johannes 4:29). Invitasjonen «kom og se» er et gjentatt motiv i Johannesevangeliet.Joh 15:4Temaet om å «bli hos» (μένω) Jesus er sentralt i Johannesevangeliet, særlig i Johannes 15:4: «Bli i meg, så blir jeg i dere.» Disiplenes opphold hos Jesus denne dagen er et tidlig uttrykk for dette motivet.Joh 14:23I Johannes 14:23 sier Jesus at han og Faderen vil komme og ta bolig (μονή) hos den som elsker ham — en utdypning av fellesskapstemaet som begynner med at disiplene blir hos Jesus.Åp 3:20I Åpenbaringen 3:20 står Jesus for døren og banker; den som åpner, vil han gå inn til og holde måltid med. Dette gjenspeiler mønsteret fra Joh 1:39, der Jesus inviterer til fellesskap og de blir hos ham.Sal 34:9«Smak og se at Herren er god» (Salme 34:9). Denne GT-teksten uttrykker invitasjonen til personlig erfaring av Guds godhet, som danner bakgrunn for Jesu oppfordring «Kom og se» i Joh 1:39.
Ingen manuskripter for dette verset
Andreas, bror til Simon Peter, var ein av dei to som hadde høyrt det Johannes sa, og som hadde følgt etter Jesus.Skriv manuskript om dette verset
ἦν Ἀνδρέας ὁ ἀδελφὸς Σίμωνος Πέτρου εἷς ἐκ τῶν δύο τῶν ἀκουσάντων παρὰ Ἰωάννου καὶ ἀκολουθησάντων αὐτῷ·
ἦν Ἀνδρέας ὁ ἀδελφὸς Σίμωνος Πέτρου εἷς ἐκ τῶν δύο τῶν ἀκουσάντων παρὰ Ἰωάννου καὶ ἀκολουθησάντων αὐτῷ·
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:35-37Vers 40 identifiserer Andreas som en av de to disiplene som hørte Johannes døperens vitnesbyrd om Jesus og fulgte etter ham, slik det beskrives i Johannes 1:35-37.Joh 6:8Andreas, Simon Peters bror, nevnes også ved brødunderet, der han bringer gutten med de fem brødene og to fiskene til Jesus (Johannes 6:8).Joh 12:22Andreas opptrer igjen sammen med Filip når grekere ønsker å møte Jesus, noe som viser hans rolle som formidler mellom folk og Jesus (Johannes 12:22).Matt 4:18-20Matteus forteller om kallet av Andreas og Simon Peter ved Gennesaretsjøen, der de var fiskere og ble kalt til å bli menneskefiskere (Matteus 4:18-20).Mark 1:16-18Markus' beretning om kallet av Andreas og Simon ved sjøen, der de forlot garnene og fulgte Jesus (Markus 1:16-18).Mark 1:29Andreas nevnes som bror av Simon, og de delte hus i Kapernaum, noe som bekrefter slektskapet nevnt i Johannes 1:40 (Markus 1:29).Matt 10:2I listen over de tolv apostlene nevnes Andreas sammen med sin bror Simon Peter som de første (Matteus 10:2).
Ingen manuskripter for dette verset
Han finn først bror sin, Simon, og seier til han: «Vi har funne Messias!» – det tyder Kristus.Skriv manuskript om dette verset
εὑρίσκει οὗτος ⸀πρῶτον τὸν ἀδελφὸν τὸν ἴδιον Σίμωνα καὶ λέγει αὐτῷ· Εὑρήκαμεν τὸν Μεσσίαν (ὅ ἐστιν μεθερμηνευόμενον χριστός).
εὑρίσκει οὗτος ⸀πρῶτον τὸν ἀδελφὸν τὸν ἴδιον Σίμωνα καὶ λέγει αὐτῷ· Εὑρήκαμεν τὸν Μεσσίαν (ὅ ἐστιν μεθερμηνευόμενον χριστός).
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:45Filip finner Natanael og sier det samme budskapet videre: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som profetene har skrevet om» (Johannes 1:45). Samme mønster av å finne noen og forkynne Messias.Joh 4:25Den samaritanske kvinnen uttrykker forventningen om Messias: «Jeg vet at Messias kommer» (Johannes 4:25). Både her og i Joh 1:41 brukes det hebraiske ordet «Messias» med forklaring om at det betyr «Kristus».Joh 4:29Den samaritanske kvinnen inviterer andre til å komme og se ham som kan være Messias (Johannes 4:29), på samme måte som Andreas bringer sin bror Simon til Jesus.Dan 9:25-26Daniels profeti om den «salvede» (Messias) som skal komme (Daniel 9:25-26). Dette er en av de viktigste gammeltestamentlige tekstene som bruker tittelen «Messias» (den salvede) direkte, og som Andreas' bekjennelse peker tilbake på.Joh 1:35-37Andreas var en av de to disiplene som først fulgte Jesus etter døperen Johannes' vitnesbyrd (Johannes 1:35-37). Det var dette møtet som førte til at han gikk og fant sin bror Simon.Matt 4:18-20Matteus' beretning om kallet av Simon og Andreas (Matteus 4:18-20). Andreas og Simon Peter er brødre, og i alle evangeliene er de knyttet sammen i etterfølgelsen av Jesus.Matt 16:16Peters store bekjennelse: «Du er Messias, den levende Guds Sønn» (Matteus 16:16). Andreas førte Simon til Jesus med budskapet «Vi har funnet Messias», og senere bekjenner Peter selv Jesus som Messias.Sal 2:2Salmen taler om Herrens salvede (Messias/Kristus): «mot Herren og hans salvede» (Salmene 2:2). Den gammeltestamentlige forventningen om den salvede kongen som Andreas bekjenner å ha funnet.Jes 61:1«Herren Guds Ånd er over meg, for Herren har salvet meg» (Jesaja 61:1). Profetien om den salvede (Messias) som er sendt for å forkynne godt budskap – den salvede som Andreas erklærer å ha funnet.Joh 1:42Jesus gir Simon det nye navnet Kefas (Peter) når Andreas bringer ham (Johannes 1:42). Dette er den direkte fortsettelsen av Andreas' messiasbekjennelse og viser konsekvensen av å ha funnet Messias.
Ingen manuskripter for dette verset
Han tok han med til Jesus. Jesus såg på han og sa: «Du er Simon, son til Johannes. Du skal kallast Kefas» – det tyder Peter.Skriv manuskript om dette verset
⸀ἤγαγεν αὐτὸν πρὸς τὸν Ἰησοῦν. ἐμβλέψας αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Σὺ εἶ Σίμων ὁ υἱὸς ⸀Ἰωάννου, σὺ κληθήσῃ Κηφᾶς (ὃ ἑρμηνεύεται Πέτρος).
⸀ἤγαγεν αὐτὸν πρὸς τὸν Ἰησοῦν. ἐμβλέψας αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Σὺ εἶ Σίμων ὁ υἱὸς ⸀Ἰωάννου, σὺ κληθήσῃ Κηφᾶς (ὃ ἑρμηνεύεται Πέτρος).
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 16:17-18Jesus kaller Simon for «Simon, sønn av Jona» og gir ham navnet Peter (gresk: Petros, arameisk: Kefas), som betyr «klippe». Dette svarer til Johannes 1:42 der Jesus allerede ved deres første møte gir Simon dette nye navnet. Merk at patronymet er forskjellig: Matteus skriver «Barjona», mens Johannes skriver «sønn av Johannes».Mark 3:16I Markus 3:16 gir Jesus Simon tilnavnet Peter da han utvelger de tolv apostlene. Dette bekrefter navneendringen som først ble annonsert i Johannes 1:42.Luk 6:14I Lukas 6:14 nevnes «Simon, som han også kalte Peter», i forbindelse med utvelgelsen av apostlene. Dette viser til den samme navneendringen Jesus kunngjorde i Johannes 1:42.1Mos 17:5I 1. Mosebok 17:5 endrer Gud Abrams navn til Abraham som tegn på hans nye kall og løfte. På lignende vis gir Jesus Simon et nytt navn, Kefas/Peter, som et tegn på hans fremtidige rolle og identitet.1Mos 32:28I 1. Mosebok 32:28 endrer Gud Jakobs navn til Israel. Navneendringen signaliserer en ny identitet og et guddommelig kall, slik Jesu navngiving av Simon til Kefas/Peter gjør i Johannes 1:42.Joh 1:40-41I Johannes 1:40-41 fortelles det at Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som fulgte Jesus, og at han deretter fant sin bror Simon og fortalte ham «Vi har funnet Messias». Dette leder direkte til vers 42 der Andreas bringer Simon til Jesus.1Kor 1:12I 1. Korinterbrev 1:12 brukes navnet Kefas (det arameiske navnet Jesus ga Simon). Paulus omtaler Simon Peter som Kefas, det samme navnet som Jesus ga ham ifølge Johannes 1:42.Gal 2:9I Galaterbrevet 2:9 omtaler Paulus «Jakob, Kefas og Johannes» som menighetens søyler. Kefas-navnet som brukes her, er det arameiske navnet Jesus ga Simon i Johannes 1:42, og som Johannes-evangeliet forklarer betyr Peter (klippe).Jes 62:2I Jesaja 62:2 loves det at Guds folk skal kalles med et nytt navn som Herrens munn skal fastsette. Motivet med at Gud gir nytt navn har en parallell i Jesu handling i Johannes 1:42, der han gir Simon det nye navnet Kefas/Peter.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Dagen etter ville Jesus fara til Galilea. Han fann Filip og sa til han: «Følg meg!»Skriv manuskript om dette verset
Τῇ ἐπαύριον ἠθέλησεν ἐξελθεῖν εἰς τὴν Γαλιλαίαν. καὶ εὑρίσκει Φίλιππον καὶ λέγει αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Ἀκολούθει μοι.
Τῇ ἐπαύριον ἠθέλησεν ἐξελθεῖν εἰς τὴν Γαλιλαίαν. καὶ εὑρίσκει Φίλιππον καὶ λέγει αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Ἀκολούθει μοι.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:44-45Filip var fra Betsaida, samme by som Andreas og Peter. Etter å ha blitt kalt av Jesus, fant Filip Natanael og fortalte ham om Jesus (Johannes 1:44-45).Joh 6:5-7Filip nevnes igjen i samtale med Jesus, denne gang ved bespisningen av de fem tusen, noe som viser den fortsatte relasjonen mellom Jesus og Filip etter kallet (Johannes 6:5-7).Joh 12:21-22Filip opptrer som formidler når grekere ønsker å møte Jesus, noe som viser hans rolle blant disiplene etter at han fulgte Jesu kall (Johannes 12:21-22).Joh 14:8-9Filip ber Jesus vise dem Faderen, og Jesus svarer med å forklare sitt forhold til Faderen. Dette viser Filips fortsatte vandring med Jesus etter det første kallet (Johannes 14:8-9).Matt 4:19-20Jesus kaller Peter og Andreas med ordene «Følg meg» (Ἀκολουθεῖτέ μοι), samme kall som gis til Filip her (Matteus 4:19-20).Matt 9:9Jesus kaller Matteus med det samme ordet «Følg meg» (Ἀκολούθει μοι), parallelt med kallet til Filip (Matteus 9:9).Mark 2:14Jesu kall til Levi med ordene «Følg meg» (Ἀκολούθει μοι) er identisk med kallet til Filip (Markus 2:14).Luk 5:27-28Lukas' beretning om kallet til Levi med «Følg meg» (Ἀκολούθει μοι) følger samme mønster som Jesu kall til Filip (Lukas 5:27-28).Matt 10:2-4Filip er nevnt i listen over de tolv apostlene, noe som bekrefter at han var en av dem Jesus kalte til å følge seg (Matteus 10:2-4).Joh 1:35-40Dagen før kallet av Filip fant Andreas og en annen disippel Jesus og fulgte ham. Dette viser et mønster der Jesus samler disipler rundt seg, den ene etter den andre (Johannes 1:35-40).1Kong 19:19-21Elia kaller Elisja til å følge seg som profetdisippel ved å kaste kappen sin over ham, et gammeltestamentlig forbilde for Jesu kall til etterfølgelse (1. Kongebok 19:19-21).
Ingen manuskripter for dette verset
Filip var frå Betsaida, same byen som Andreas og Peter var frå.Skriv manuskript om dette verset
ἦν δὲ ὁ Φίλιππος ἀπὸ Βηθσαϊδά, ἐκ τῆς πόλεως Ἀνδρέου καὶ Πέτρου.
ἦν δὲ ὁ Φίλιππος ἀπὸ Βηθσαϊδά, ἐκ τῆς πόλεως Ἀνδρέου καὶ Πέτρου.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 12:21Filip fra Betsaida nevnes igjen i Johannes 12:21, der det bekreftes at han var fra Betsaida i Galilea.Joh 1:40-42Andreas og Peter (Simon) blir kalt som disipler i Johannes 1:40-42, rett før Filip kalles. Filip var fra samme by som dem.Joh 6:5-7Filip opptrer som en sentral disippel i Johannes 6:5-7, der Jesus spør ham om brød til folkemengden. Denne hendelsen finner sted nær Betsaida (Lukas 9:10).Luk 9:10I Lukas 9:10 nevnes Betsaida som stedet Jesus trakk seg tilbake til med disiplene, og bekrefter byens betydning i evangelieberetningen.Matt 11:21I Matteus 11:21 nevner Jesus Betsaida blant byene som fikk se hans undergjerninger, men som ikke omvendte seg.Mark 1:16-18Andreas og Peter (Simon) kalles også i Markus 1:16-18, der de beskrives som fiskere ved Genesaretsjøen. Betsaida lå ved denne sjøen.Joh 1:45-46I Johannes 1:45-46 finner Filip Natanael og forteller ham om Jesus, noe som er den umiddelbare fortsettelsen etter at Filips hjemby er nevnt.
Ingen manuskripter for dette verset
Filip fann Natanael og sa til han: «Vi har funne han som Moses skreiv om i lova, og som profetane skreiv om: Jesus frå Nasaret, son til Josef.»Skriv manuskript om dette verset
εὑρίσκει Φίλιππος τὸν Ναθαναὴλ καὶ λέγει αὐτῷ· Ὃν ἔγραψεν Μωϋσῆς ἐν τῷ νόμῳ καὶ οἱ προφῆται εὑρήκαμεν, ⸀Ἰησοῦν υἱὸν τοῦ Ἰωσὴφ τὸν ἀπὸ Ναζαρέτ.
εὑρίσκει Φίλιππος τὸν Ναθαναὴλ καὶ λέγει αὐτῷ· Ὃν ἔγραψεν Μωϋσῆς ἐν τῷ νόμῳ καὶ οἱ προφῆται εὑρήκαμεν, ⸀Ἰησοῦν υἱὸν τοῦ Ἰωσὴφ τὸν ἀπὸ Ναζαρέτ.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 49:10Jakobs velsignelse av Juda profeterer om at herskerstaven ikke skal vike fra Juda inntil Shilo (Messias) kommer – en messiansk profeti som Moses skrev i loven, slik Filip refererer til i 1. Mosebok 49:10.5Mos 18:15-18Moses skrev i loven om den kommende profeten lik ham selv som Gud ville oppreise. Filip hevder at Jesus er oppfyllelsen av dette løftet, jf. 5. Mosebok 18:15-18.Jes 7:14Profeten Jesaja profeterte om jomfrufødselen og Immanuel – en av profetiene Filip kan ha hatt i tankene da han sa «den som profetene har skrevet om», jf. Jesaja 7:14.Jes 9:6-7Jesajas profeti om barnet som er født og sønnen som er gitt, med herredømme på sin skulder, er en sentral messiansk profeti som Filip kan ha referert til, se Jesaja 9:6-7.Jes 53:1-12Jesajas sang om den lidende tjener er blant de mest sentrale messianske profetiene som Filip sannsynligvis hadde i tankene da han sa at profetene hadde skrevet om Jesus, se Jesaja 53:1-12.Matt 2:23Matteus knytter Jesu oppvekst i Nasaret til profetien om at han skulle kalles en nasareer, som bekrefter Filips beskrivelse av Jesus som «fra Nasaret», jf. Matteus 2:23.Luk 3:23Lukas bekrefter at Jesus ble holdt for å være sønn av Josef, noe som direkte samsvarer med Filips beskrivelse av ham som «Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret», se Lukas 3:23.Luk 24:27Den oppstandne Jesus forklarte selv for disiplene det som var skrevet om ham hos Moses og alle profetene – den samme referansen Filip brukte overfor Natanael, se Lukas 24:27.Luk 24:44Jesus sa at alt som er skrevet om ham i Moseloven, profetene og Salmene, måtte oppfylles – dette underbygger Filips påstand om at Moses og profetene skrev om Jesus, jf. Lukas 24:44.Joh 1:41-42Like før finner Andreas sin bror Simon og forteller at de har funnet Messias. Filips vitnesbyrd til Natanael er parallelt med Andreas' vitnesbyrd, se Johannes 1:41-42.Joh 5:46Jesus selv bekrefter det Filip sa, nemlig at Moses skrev om ham. I Johannes 5:46 sier Jesus: «Hadde dere trodd Moses, hadde dere trodd meg. For det var om meg han skrev.»Apg 26:22-23Paulus vitner om at han ikke sier noe annet enn det Moses og profetene har sagt skulle skje – at Messias skulle lide og oppstå, jf. Apostlenes gjerninger 26:22-23.
Ingen manuskripter for dette verset
«Kan det koma noko godt frå Nasaret?» sa Natanael. Filip sa til han: «Kom og sjå!»Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν αὐτῷ Ναθαναήλ· Ἐκ Ναζαρὲτ δύναταί τι ἀγαθὸν εἶναι; λέγει αὐτῷ ⸀ὁ Φίλιππος· Ἔρχου καὶ ἴδε.
καὶ εἶπεν αὐτῷ Ναθαναήλ· Ἐκ Ναζαρὲτ δύναταί τι ἀγαθὸν εἶναι; λέγει αὐτῷ ⸀ὁ Φίλιππος· Ἔρχου καὶ ἴδε.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 7:41-42Noen spurte om Kristus kunne komme fra Galilea, og viste til skriftene om at Messias skulle komme fra Betlehem. Denne skepsisen til Jesu opphav minner om Natanaels tvil om noe godt kunne komme fra Nasaret (Johannes 7:41-42).Joh 7:52Fariseerne avviste at noen profet kunne komme fra Galilea, noe som gjenspeiler den samme fordommen mot Nasaret og Galilea som Natanael ga uttrykk for (Johannes 7:52).Joh 1:45Filip hadde nettopp fortalt Natanael at de hadde funnet ham som Moses og profetene skrev om – Jesus fra Nasaret. Natanaels spørsmål i vers 46 er et direkte svar på dette (Johannes 1:45).Joh 1:47-49Til tross for sin innledende skepsis anerkjenner Natanael Jesus som Guds Sønn og Israels konge etter å ha møtt ham – han fulgte Filips oppfordring «Kom og se» (Johannes 1:47-49).Matt 2:23Matteus nevner at Jesus skulle kalles en nasareer ifølge profetene, noe som knytter an til den lave forventningen knyttet til Nasaret som Natanael uttrykte (Matteus 2:23).Jes 53:2-3Profetien om den lidende tjener som vokser opp «som et rotskudd av tørr jord», foraktet og uanselig, gjenspeiler tanken om at noe godt og stort kan komme fra det tilsynelatende ubetydelige – slik Nasaret ble sett på (Jesaja 53:2-3).Joh 4:29Den samaritanske kvinnens oppfordring «Kom og se» minner om Filips ord til Natanael, der personlig erfaring med Jesus overvinner skepsis (Johannes 4:29).Jes 11:1Profetien om et skudd fra Isais stubb bruker hebraisk «netser» (skudd), som språklig kan knyttes til Nasaret (Natseret). Fra noe tilsynelatende ubetydelig fremstår likevel Messias (Jesaja 11:1).Joh 6:42Jødene var skeptiske til Jesus fordi de kjente hans jordiske foreldre og opprinnelse – den samme typen fordom mot Jesu bakgrunn som Natanael viste (Johannes 6:42).
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus såg Natanael koma mot seg og sa om han: «Sjå, her er ein ekte israelitt, ein som er utan svik.»Skriv manuskript om dette verset
εἶδεν ⸀ὁ Ἰησοῦς τὸν Ναθαναὴλ ἐρχόμενον πρὸς αὐτὸν καὶ λέγει περὶ αὐτοῦ· Ἴδε ἀληθῶς Ἰσραηλίτης ἐν ᾧ δόλος οὐκ ἔστιν.
εἶδεν ⸀ὁ Ἰησοῦς τὸν Ναθαναὴλ ἐρχόμενον πρὸς αὐτὸν καὶ λέγει περὶ αὐτοῦ· Ἴδε ἀληθῶς Ἰσραηλίτης ἐν ᾧ δόλος οὐκ ἔστιν.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 27:35Jakob (Israel) brukte svik (דֹּלוֹס / bedrag) for å ta velsignelsen fra Esau. Jesu omtale av Natanael som en «ekte israelitt, en som det ikke er svik i» kan ses som en kontrast til patriarken Jakob, som var kjent for sitt bedrag (1. Mosebok 27:35).1Mos 32:28Jakob fikk navnet Israel etter å ha kjempet med Gud. Jesus kaller Natanael en sann «israelitt», noe som peker tilbake til Jakobs nye navn og identitet (1. Mosebok 32:28).Sal 32:2«Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner misgjerning, og som er uten svik i sin ånd.» Jesu beskrivelse av Natanael som en uten svik (δόλος) gjenspeiler denne salmens ideal om et oppriktig menneske (Salmenes bok 32:2).Sal 73:1«Sannelig, Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet.» Den sanne israelitt er den som har et rent hjerte uten svik, slik Jesus beskriver Natanael (Salmenes bok 73:1).Jes 53:9Om Herrens lidende tjener sies det at «det var ikke svik i hans munn.» Uttrykket «uten svik» (δόλος) knytter Natanaels karakteristikk til dette profetiske idealet (Jesaja 53:9).Sef 3:13Sefanja profeterer om Israels rest: «De skal ikke gjøre urett og ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn.» Natanael representerer denne oppriktige resten av Israel (Sefanja 3:13).Joh 1:45-46Filip fant Natanael og fortalte ham om Jesus fra Nasaret, og Natanael spurte tvil om noe godt kunne komme fra Nasaret. Dette setter den umiddelbare konteksten for Jesu møte med Natanael (Johannes 1:45-46).Joh 1:48-49Natanael spør hvordan Jesus kjenner ham, og Jesus svarer at han så ham under fikentreet – noe som leder til Natanaels bekjennelse av Jesus som Guds Sønn og Israels konge (Johannes 1:48-49).Joh 2:24-25Jesus «kjente alle» og «visste hva som bodde i mennesket.» Hans overnaturlige kjennskap til Natanaels karakter er et eksempel på denne guddommelige innsikten (Johannes 2:24-25).Rom 9:6Paulus skriver at «ikke alle som er av Israel, er virkelig Israel.» Jesu omtale av Natanael som en «sann israelitt» berører det samme temaet om hva det vil si å være en ekte israelitt (Romerne 9:6).Åp 14:5Om de 144 000 sies det at «i deres munn ble det ikke funnet løgn.» Denne beskrivelsen av Guds sanne folk som uten svik gjenspeiler Jesu ord om Natanael (Åpenbaringen 14:5).
Ingen manuskripter for dette verset
Natanael spurde: «Kvar kjenner du meg frå?» Jesus svara: «Eg såg deg medan du var under fikentreet, før Filip ropa på deg.»Skriv manuskript om dette verset
λέγει αὐτῷ Ναθαναήλ· Πόθεν με γινώσκεις; ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτῷ· Πρὸ τοῦ σε Φίλιππον φωνῆσαι ὄντα ὑπὸ τὴν συκῆν εἶδόν σε.
λέγει αὐτῷ Ναθαναήλ· Πόθεν με γινώσκεις; ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτῷ· Πρὸ τοῦ σε Φίλιππον φωνῆσαι ὄντα ὑπὸ τὴν συκῆν εἶδόν σε.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 2:24-25Jesus kjente alle mennesker og visste hva som bodde i mennesket. Hans overnaturlige kunnskap om Natanael under fikentreet gjenspeiler hans allvitende kjennskap til menneskers hjerter, slik det bekreftes i Johannes 2:24-25.Joh 4:17-19Den samaritanske kvinnen erkjente at Jesus var en profet da han avslørte kunnskap om hennes privatliv, på samme måte som Natanael ble overrasket over Jesu overnaturlige kjennskap i Johannes 4:17-19.Joh 6:64Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde og hvem som skulle forråde ham. Hans forhåndskunnskap om Natanael under fikentreet er et uttrykk for denne samme allvitenhet (Johannes 6:64).Joh 21:17Peter bekjenner at Jesus vet alle ting, noe som bekrefter den overnaturlige kunnskapen Jesus viste da han så Natanael under fikentreet (Johannes 21:17).Sal 139:1-4Salmisten priser Gud for at han ransaker og kjenner mennesket, og vet om alt – når vi sitter og når vi står, og kjenner våre tanker på lang avstand. Jesu kunnskap om Natanael før Filip kalte ham, gjenspeiler denne guddommelige allvitenhet (Salmene 139:1-4).Jer 1:5Gud kjente Jeremia før han ble formet i mors liv. Jesu ord om at han så Natanael før Filip kalte ham, viser en tilsvarende guddommelig forhåndskunnskap (Jeremia 1:5).Joh 1:45-46Filip fant Natanael og fortalte ham om Jesus fra Nasaret. Jesu referanse til at han så Natanael «før Filip kalte på deg» knytter seg direkte til Filips kall av Natanael i Johannes 1:45-46.1Sam 16:7Herren ser ikke på det ytre, men ser til hjertet. Jesu kjennskap til Natanael – at han var en sann israelitt uten svik – viser at han ser menneskers indre karakter (1. Samuelsbok 16:7).1Kong 4:25Under Salomos fredelige rike satt enhver under sitt vintre og sitt fikentre. Fikentreet var et tradisjonelt sted for meditasjon og studium av Toraen, noe som kan belyse hva Natanael gjorde da Jesus så ham (1. Kongebok 4:25).Hebr 4:13Ingen skapning er skjult for Gud; alt ligger nakent og bart for hans øyne. Jesu overnaturlige kunnskap om Natanael under fikentreet gjenspeiler denne guddommelige allvitenhet (Hebreerne 4:13).
Ingen manuskripter for dette verset
Då sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Son, du er Israels konge!»Skriv manuskript om dette verset
ἀπεκρίθη ⸂αὐτῷ Ναθαναήλ⸃· Ῥαββί, σὺ εἶ ὁ υἱὸς τοῦ θεοῦ, σὺ ⸂βασιλεὺς εἶ⸃ τοῦ Ἰσραήλ.
ἀπεκρίθη ⸂αὐτῷ Ναθαναήλ⸃· Ῥαββί, σὺ εἶ ὁ υἱὸς τοῦ θεοῦ, σὺ ⸂βασιλεὺς εἶ⸃ τοῦ Ἰσραήλ.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:34Døperen Johannes har allerede vitnet at Jesus er Guds Sønn (Johannes 1:34). Natanaels bekjennelse bekrefter det samme vitnesbyrdet: «Du er Guds Sønn.»Joh 11:27Marta bekjenner på lignende måte at Jesus er «Messias, Guds Sønn» (Johannes 11:27), en parallell trosbekjennelse til Natanaels ord.Joh 20:31Hele Johannesevangeliet er skrevet for at leserne skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn (Johannes 20:31). Natanaels bekjennelse er et tidlig uttrykk for denne troen.Matt 16:16Peters bekjennelse «Du er Messias, den levende Guds Sønn» (Matteus 16:16) er en nær parallell til Natanaels bekjennelse av Jesus som Guds Sønn.Matt 14:33Disiplene bekjenner Jesus som Guds Sønn etter at han gikk på vannet (Matteus 14:33), en parallell til Natanaels trosbekjennelse.Sal 2:6-7Salme 2 taler om Guds Sønn som er innsatt som konge på Sion (Salmene 2:6-7). Natanael kombinerer nettopp disse to titlene: «Guds Sønn» og «Israels konge».Sef 3:15Profeten Sefanja taler om at «Herren, Israels konge, er hos deg» (Sefanja 3:15). Natanael bekjenner Jesus som Israels konge, noe som oppfyller denne profetiske forventningen.Joh 12:13Folkemengden hyller Jesus som «Israels konge» ved inntoget i Jerusalem (Johannes 12:13), den samme tittelen Natanael bruker i sin bekjennelse.Joh 18:37Jesus bekrefter overfor Pilatus at han er en konge (Johannes 18:37), noe som svarer til Natanaels bekjennelse av ham som Israels konge.Joh 6:69Peter bekjenner Jesus som «Guds Hellige» (Johannes 6:69), en kristologisk bekjennelse som samsvarer med Natanaels erkjennelse av Jesu guddommelige identitet.Jes 44:6Gud erklærer seg som Israels konge og forløser (Jesaja 44:6). Natanael anerkjenner at dette guddommelige kongedømmet over Israel nå er representert i Jesus.Joh 1:45Filip forteller Natanael at de har funnet ham som Moseloven og profetene har skrevet om (Johannes 1:45). Natanaels bekjennelse i vers 49 er hans respons etter å ha møtt Jesus personlig.Matt 27:42Selv ved korset brukes tittelen «Israels konge» om Jesus (Matteus 27:42). Tittelen som Natanael bruker i tro, brukes her ironisk av motstanderne.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus svara: «Trur du fordi eg sa at eg såg deg under fikentreet? Du skal få sjå større ting enn dette.»Skriv manuskript om dette verset
ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτῷ· Ὅτι εἶπόν σοι ⸀ὅτι εἶδόν σε ὑποκάτω τῆς συκῆς πιστεύεις; μείζω τούτων ⸀ὄψῃ.
ἀπεκρίθη Ἰησοῦς καὶ εἶπεν αὐτῷ· Ὅτι εἶπόν σοι ⸀ὅτι εἶδόν σε ὑποκάτω τῆς συκῆς πιστεύεις; μείζω τούτων ⸀ὄψῃ.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 1:48Jesus viste sin overnaturlige kunnskap da han sa at han hadde sett Natanael under fikentreet (Johannes 1:48). Det er dette Natanael tror på, og Jesus lover ham enda større ting.Joh 1:51Rett etter dette løftet om å se «større ting» utdyper Jesus hva dette innebærer: himmelen åpnet og Guds engler stige opp og ned over Menneskesønnen (Johannes 1:51).Joh 2:11Vannunderet i Kana var det første av de «større ting» som Jesus lovte disiplene at de skulle få se. Her åpenbarte han sin herlighet, og disiplene trodde på ham (Johannes 2:11).Joh 5:20Jesus sier at Faderen skal vise ham «større gjerninger enn disse, så dere skal undre dere» (Johannes 5:20), noe som knytter an til løftet om at Natanael skal se større ting.Joh 11:40Ved Lasarus' grav sier Jesus til Marta: «Sa jeg deg ikke at om du tror, skal du se Guds herlighet?» (Johannes 11:40). Troen går forut for å se de større tingene, slik Jesus også sier til Natanael.Joh 14:12Jesus lover at den som tror på ham, skal gjøre de samme gjerninger som ham, ja, enda større (Johannes 14:12). Dette knytter an til løftet om «større ting» i samtalen med Natanael.Joh 20:29Etter oppstandelsen sier Jesus til Tomas: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke har sett, og likevel tror» (Johannes 20:29). Mønsteret med å tro etter å ha sett, og løftet om noe større, speiler samtalen med Natanael.1Mos 28:12Jakobs drøm om stigen mellom himmel og jord med engler som stiger opp og ned (1. Mosebok 28:12) er bakgrunnen for de «større ting» Jesus utdyper i neste vers (Johannes 1:51), der han anvender bildet på seg selv som Menneskesønnen.
Ingen manuskripter for dette verset
Og han sa til han: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: De skal sjå himmelen open og Guds englar stiga opp og stiga ned over Menneskesonen.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ λέγει αὐτῷ· Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ⸀ὑμῖν, ὄψεσθε τὸν οὐρανὸν ἀνεῳγότα καὶ τοὺς ἀγγέλους τοῦ θεοῦ ἀναβαίνοντας καὶ καταβαίνοντας ἐπὶ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου.
καὶ λέγει αὐτῷ· Ἀμὴν ἀμὴν λέγω ⸀ὑμῖν, ὄψεσθε τὸν οὐρανὸν ἀνεῳγότα καὶ τοὺς ἀγγέλους τοῦ θεοῦ ἀναβαίνοντας καὶ καταβαίνοντας ἐπὶ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 28:12Jakobs drøm om stigen mellom himmel og jord, der Guds engler steg opp og ned (1. Mosebok 28:12). Jesus anvender dette bildet direkte på seg selv som Menneskesønnen – han er den nye "Jakobs stige" som forbinder himmel og jord.1Mos 28:10-17Den bredere konteksten for Jakobs drøm i Betel (1. Mosebok 28:10-17), der Jakob ser himmelen åpnet og englene gå opp og ned, og kaller stedet "Guds hus" og "himmelens port". Jesus identifiserer seg selv som oppfyllelsen av denne visjonen.Esek 1:1Esekiel ser himmelen åpnet (Esekiel 1:1) og får et syn av Guds herlighet. Motivet med den åpnede himmel i Johannes 1:51 har paralleller til profetiske syner der himmelen åpnes for guddommelig åpenbaring.Jes 64:1Jesaja ber om at Gud vil rive himmelen i stykker og stige ned (Jesaja 64:1). Den åpnede himmelen i Jesu ord peker på at denne bønnen nå besvares gjennom Menneskesønnens komme.Dan 7:13-14Daniels syn av "en som lignet en menneskesønn" som kommer med himmelens skyer og får herredømme (Daniel 7:13-14). Jesus bruker tittelen "Menneskesønnen" om seg selv, noe som knytter an til denne messianske skikkelsen.Matt 3:16-17Ved Jesu dåp ble himmelen åpnet, og Guds Ånd steg ned som en due (Matteus 3:16-17). Motivet med den åpnede himmelen over Jesus er et gjennomgående tegn på hans guddommelige identitet.Apg 7:56Stefanus ser himmelen åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd (Apostlenes gjerninger 7:56). Dette er en direkte oppfyllelse av Jesu løfte i Johannes 1:51 om at man skal se himmelen åpnet over Menneskesønnen.Joh 3:13-14Jesus taler om Menneskesønnen som steg ned fra himmelen og som skal bli opphøyet (Johannes 3:13-14). Englenes opp- og nedstigning over Menneskesønnen peker på ham som forbindelsen mellom himmel og jord.Joh 5:27Jesus sier at Faderen har gitt Menneskesønnen myndighet til å holde dom (Johannes 5:27). Tittelen "Menneskesønnen" som brukes i Johannes 1:51 er sentral i hele Johannesevangeliets kristologi.Åp 19:11Johannes ser himmelen åpnet, og Kristus rider ut som den trofaste og sannferdige (Åpenbaringen 19:11). Den åpnede himmelen åpenbarer Kristi herlighet, i tråd med løftet i Johannes 1:51.Joh 1:47-50Samtalen med Natanael like forut, der Jesus viser sin overnaturlige kunnskap (Johannes 1:47-50). Jesus lover Natanael at han skal se noe enda større enn dette – nemlig den åpnede himmelen og englene over Menneskesønnen.
Ingen manuskripter for dette verset