1. MosebokKapittel 28

Isak kalte Jakob til seg og velsignet ham. Han påla ham og sa: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.
Isak kalla Jakob til seg og velsigna han. Han baud han og sa: «Du skal ikkje ta deg ei kone frå døtrene til Kanaan.
Reis deg og dra til Paddan-Aram, til Betuel, din mors far, og ta deg en kone derfra, blant døtrene til Laban, din mors bror.
Reis deg og dra til Paddan-Aram, til huset åt Betuel, morfar din, og ta deg ei kone derifrå, av døtrene til Laban, morbror din.
Måtte El Shaddai velsigne deg, gjøre deg fruktbar og tallrik, så du blir til en forsamling av folkeslag.
Måtte El Sjaddai velsigna deg, gjera deg fruktbar og la deg bli tallrik, så du blir til ei samling av folkeslag.
Måtte han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og dine etterkommere, så du kan ta i eie det landet der du nå bor som fremmed, det som Gud ga til Abraham.»
Måtte han gje deg Abrahams velsigning, til deg og etterkomarane dine, så du kan ta i eige det landet der du no bur som framand, det landet Gud gav til Abraham.»
Så sendte Isak Jakob av sted, og han dro til Paddan-Aram, til Laban, sønn av arameeren Betuel, bror til Rebekka, mor til Jakob og Esau.
Så sende Isak Jakob av stad, og han drog til Paddan-Aram, til Laban, son til aramearen Betuel, bror til Rebekka, mor til Jakob og Esau.
Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at da han velsignet ham, påla han ham og sa: «Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.»
Esau såg at Isak hadde velsigna Jakob og sendt han til Paddan-Aram for å ta seg ei kone derifrå, og at då han velsigna han, baud han: «Du skal ikkje ta deg ei kone frå døtrene til Kanaan.»
Jakob adlød sin far og sin mor og dro til Paddan-Aram.
Og Jakob lydde far sin og mor si og drog til Paddan-Aram.
Da innså Esau at Kanaans døtre var ille ansett i hans far Isaks øyne.
Esau såg at døtrene til Kanaan var ille lika av Isak, far hans.
Esau gikk da til Ismael og tok Mahalat, datter av Ismael, Abrahams sønn, søster til Nebajot, til kone i tillegg til de konene han allerede hadde.
Då gjekk Esau til Ismael og tok Mahalat, dotter til Ismael, son til Abraham, syster til Nebajot, til kone i tillegg til dei konene han hadde.
Jakob dro ut fra Be'er-Sjeba og tok veien mot Harran.
Jakob drog ut frå Be'er-Sjeba og tok vegen mot Haran.
Han kom til et sted hvor han overnattet, for solen hadde gått ned. Han tok en av steinene der, la den under hodet og la seg til å sove på det stedet.
Han kom til ein stad og overnatta der, for sola hadde gått ned. Han tok ein av steinane på staden, la han under hovudet sitt og la seg til å sova der.
Da drømte han, og se – en trapp var reist på jorden, og toppen nådde opp til himmelen. Og se – Guds engler steg opp og ned på den.
Då drøymde han, og sjå, ein stige var reist på jorda, og toppen nådde opp til himmelen. Og sjå, Guds englar steig opp og ned på stigen.
Og se, Herren sto over den og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger på, vil jeg gi til deg og dine etterkommere.
Og sjå, HERREN stod over han og sa: «Eg er HERREN, Gud åt Abraham, far din, og Gud åt Isak. Landet du ligg på, vil eg gje til deg og etterkomarane dine.
Dine etterkommere skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør. I deg og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
Ætta di skal bli som støvet på jorda, og du skal breie deg ut mot vest og aust, mot nord og sør. I deg og i ætta di skal alle slekter på jorda bli velsigna.
Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.»
Sjå, eg er med deg og skal verna deg overalt der du går, og eg skal føra deg tilbake til dette landet. For eg skal ikkje forlata deg før eg har gjort det eg har lova deg.»
Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!»
Då vakna Jakob frå søvnen og sa: «Sanneleg, HERREN er på denne staden, og eg visste det ikkje!»
Han ble grepet av ærefrykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er intet annet enn Guds hus, her er himmelens port.»
Han vart gripen av ærefrykt og sa: «Kor skremmande er ikkje denne staden! Dette er ikkje anna enn Guds hus, og her er porten til himmelen.»
Tidlig neste morgen tok Jakob steinen han hadde hatt under hodet, reiste den som en minnestøtte og helte olje over toppen av den.
Tidleg om morgonen stod Jakob opp. Han tok steinen han hadde hatt under hovudet, reiste han opp som ei minnestøtte og helte olje over toppen av han.
Han kalte stedet Betel. Men byens navn var tidligere Lus.
Han kalla staden Betel. Men Lus var det opphavlege namnet på byen.
Så avla Jakob et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og bevare meg på denne veien jeg går, og gi meg brød å spise og klær å ha på meg,
Jakob gav ein lovnad og sa: «Om Gud vil vera med meg og verna meg på denne ferda eg er på, og gje meg brød å eta og klede å ha på meg,
og jeg kommer velberget tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
og eg kjem velberga heim att til huset åt far min, då skal HERREN vera min Gud.
Og denne steinen som jeg har reist som minnestøtte, skal være et Guds hus. Av alt du gir meg, skal jeg gi deg tiende.»
Og denne steinen som eg har reist som minnestøtte, skal vera eit Guds hus. Og av alt du gjev meg, skal eg gje tiend tilbake til deg.»