1. MosebokKapittel 9

Gud velsignet Noah og sønnene hans og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.
Gud velsigna Noah og sønene hans og sa til dei: «Ver fruktbare, bli mange og fyll jorda!»
Frykt og redsel for dere skal komme over alle jordens dyr og alle himmelens fugler, over alt som kryper på marken og alle havets fisker. I deres hånd er de gitt.
Frykt og redsle for dykk skal liggja over alle dyra på jorda og alle fuglane under himmelen, over alt som kryp på marka og alle fiskane i havet. Dei er gjevne i dykkar hand.
Alt som lever og rører seg, skal være føde for dere. Slik jeg ga dere de grønne vekster, gir jeg dere nå alt dette.
Alt som lever og rører seg, skal vera mat for dykk. Slik eg gav dykk dei grøne plantane, gjev eg dykk no alt saman.
Men kjøtt med dets liv, dets blod, skal dere ikke spise.
Men kjøt med livet i seg, det vil seia blodet, skal de ikkje eta.
Og for deres eget blod vil jeg kreve regnskap. Fra hvert dyr vil jeg kreve det, og fra mennesket – fra enhver som dreper sin bror – vil jeg kreve regnskap for menneskets liv.
Og blodet dykkar, som er livet dykkar, vil eg krevja att. Eg vil krevja det att frå kvart dyr, og frå mennesket vil eg krevja menneskelivet att, frå kvar ein som drep bror sin.
Den som utøser menneskets blod, ved mennesker skal hans blod bli utøst. For i Guds bilde skapte han mennesket.
Den som utøyser menneskeblod, ved menneske skal blodet hans bli utøyst, for i Guds bilete skapte han mennesket.
Vær fruktbare og bli mange, bre dere ut over jorden og bli tallrike på den.»
Og de, ver fruktbare og bli mange! Vrimla på jorda og bli talrike der!
Gud sa til Noah og til sønnene hans:
Gud sa til Noah og sønene hans:
«Se, jeg oppretter min pakt med dere og med deres etterkommere,
«Sjå, eg opprettar mi pakt med dykk og etterkomarane dykkar,
og med hver levende skapning som er hos dere – fugler, husdyr og alle jordens ville dyr – alle som gikk ut av arken, alle jordens dyr.
og med kvar levande skapning som er hos dykk, fuglar, fe og alle ville dyr hos dykk, alle som gjekk ut av arka, alle dyr på jorda.
Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utryddet av flomvann, aldri mer skal en flom ødelegge jorden.»
Eg opprettar mi pakt med dykk: Aldri meir skal alt kjøt bli utryda av vatnet frå ei storflaum, og aldri meir skal det koma ei storflaum som øydelegg jorda.»
Gud sa: «Dette er tegnet på pakten jeg setter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for alle slekter til evig tid:
Og Gud sa: «Dette er teiknet på pakta eg set mellom meg og dykk og kvar levande skapning som er hos dykk, for alle ætter i all æve:
Min bue setter jeg i skyen, og den skal være tegn på pakten mellom meg og jorden.
Bogen min har eg sett i skya, og han skal vera teikn på pakta mellom meg og jorda.
Når jeg samler skyer over jorden og buen viser seg i skyen,
Når eg samlar skyer over jorda og regnbogen syner seg i skya,
da vil jeg huske min pakt mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjød. Aldri mer skal vannet bli til en flom som ødelegger alt kjød.
då vil eg minnast pakta mi mellom meg og dykk og kvar levande skapning av alt kjøt. Aldri meir skal vatnet bli til ei storflaum som øydelegg alt kjøt.
Buen skal stå i skyen, og jeg skal se den og huske den evige pakt mellom Gud og hver levende skapning, alt kjød som er på jorden.»
Når bogen er i skya, vil eg sjå han og minnast den evige pakta mellom Gud og kvar levande skapning av alt kjøt som er på jorda.»
Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på pakten jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden.»
Gud sa til Noah: «Dette er teiknet på pakta eg har oppretta mellom meg og alt kjøt som er på jorda.»
Noahs sønner som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan.
Sønene til Noah som gjekk ut av arka, var Sem, Kam og Jafet. Kam var far til Kanaan.
Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene seg ut over hele jorden.
Desse tre var sønene til Noah, og frå dei spreidde menneska seg ut over heile jorda.
Noah begynte å dyrke jorden og plantet en vingård.
Noah, ein mann av jorda, tok til å dyrka. Han planta ein vingard.
Han drakk av vinen og ble beruset, og han lå avkledd inne i teltet sitt.
Han drakk av vinen og vart drukken, og han låg avkledd inne i teltet sitt.
Kam, Kanaans far, så sin fars nakenhet og fortalte det til sine to brødre utenfor.
Kam, far til Kanaan, såg far sin naken og fortalde det til dei to brørne sine utanfor.
Da tok Sem og Jafet en kappe, la den over skuldrene sine og gikk baklengs inn og dekket til farens nakenhet. Ansiktene deres var vendt bort, og de så ikke sin fars nakenhet.
Då tok Sem og Jafet ei kappe, la ho over akslene sine, gjekk baklengs inn og dekte over far sin medan han var naken. Dei hadde andleta vende bort og såg ikkje far sin naken.
Da Noah våknet av rusen, fikk han vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.
Då Noah vakna av rusen, fekk han vita kva den yngste sonen hans hadde gjort mot han.
Da sa han: «Forbannet være Kanaan! En trell blant treller skal han være for sine brødre.»
Då sa han: «Forbanna er Kanaan! Den ringaste træl skal han vera for brørne sine.»
Og han sa: «Velsignet være Herren, Sems Gud! Kanaan skal være trell for dem.»
Og han sa: «Velsigna er Herren, Sems Gud! Kanaan skal vera træl for dei.»
Måtte Gud gi Jafet rom! Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være trell for dem.»
Gud gje Jafet vidt land! Han skal bu i telta til Sem, og Kanaan skal vera træl for dei.»
Noah levde tre hundre og femti år etter flommen.
Noah levde tre hundre og femti år etter storfloda.
Alle Noahs dager ble ni hundre og femti år. Så døde han.
Alle dagane til Noah vart ni hundre og femti år. Så døydde han.