FLOGVIT
.bible

1. MosebokKapittel 31

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Han hørte hva Labans sønner sa: «Jakob har tatt alt det som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
Jakob høyrde kva sønene til Laban sa: «Jakob har teke alt det som høyrde far vår til. Av det som var far vår sitt, har han skaffa seg all denne rikdomen.»
Jakob så også på Labans ansikt, og det var ikke lenger velvillig mot ham som før.
Jakob såg òg på andletet til Laban, og han merka at Laban ikkje var velvillig mot han som før.
Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og jeg vil være med deg.»
Då sa Herren til Jakob: «Vend attende til landet åt fedrane dine og til slekta di, så vil eg vera med deg.»
Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut på marken til sin flokk.
Så sende Jakob bod og kalla Rakel og Lea ut på marka der buskapen var.
Han sa til dem: «Jeg ser at faren deres ikke er velvillig mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
Han sa til dei: «Eg ser at far dykkar ikkje er velvillig mot meg som før. Men Gud åt far min har vore med meg.
Dere vet at jeg har tjent faren deres av all min kraft.
De veit sjølve at eg har tent far dykkar av all mi kraft.
Men faren deres har bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger. Likevel lot ikke Gud ham skade meg.
Men far dykkar har svike meg og endra løna mi ti gonger. Likevel lét ikkje Gud han gjera meg vondt.
Når han sa: 'De flekkete skal være din lønn,' da fødte hele flokken flekkete. Og når han sa: 'De stripete skal være din lønn,' da fødte hele flokken stripete.
Når han sa: 'Dei flekkete skal vera løna di', då fekk heile buskapen flekkete lam. Og når han sa: 'Dei stripete skal vera løna di', då fekk heile buskapen stripete lam.
Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.
Slik tok Gud buskapen frå far dykkar og gav han til meg.
En gang da flokken skulle pare seg, løftet jeg blikket og så i en drøm at bukkene som paret seg med flokken, var stripete, flekkete og spraglete.
I paringstida lyfte eg blikket og såg i ein draum at bukkane som parste seg med sauene, var stripete, flekkete og spraglete.
Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg svarte: 'Her er jeg.'
Guds engel sa til meg i draumen: 'Jakob!' Og eg svara: 'Her er eg.'
Han sa: 'Løft blikket og se at alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spraglete. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
Han sa: 'Lyft blikket og sjå at alle bukkane som parrar seg med sauene, er stripete, flekkete og spraglete. For eg har sett alt det Laban gjer mot deg.
Jeg er Gud fra Betel, der du salvet en steinstøtte og avla et løfte til meg. Bryt nå opp, dra bort fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland!'»
Eg er Gud frå Betel, der du salva steinstøtta og gjorde ein lovnad til meg. Reis deg no, dra bort frå dette landet og vend attende til fødelandet ditt!»
Rakel og Lea svarte ham: «Har vi vel lenger noen del eller arv i vår fars hus?
Rakel og Lea svara han: «Har vi vel nokon del eller arv att i huset åt far vår?
Regnes vi ikke som fremmede for ham? Han har jo solgt oss og brukt opp pengene han fikk for oss.
Reknar han oss ikkje som framande? Han har jo selt oss og dessutan brukt opp pengane han fekk for oss.
All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg!»
All den rikdomen som Gud har teke frå far vår, høyrer oss og borna våre til. Gjer no alt det Gud har sagt til deg!»
Da brøt Jakob opp og satte barna og konene sine på kamelene.
Då reiste Jakob seg og sette borna og konene sine på kamelane.
Han drev av sted all sin buskap og alt det godset han hadde samlet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
Han dreiv med seg all buskapen sin og alt godset han hadde samla, buskapen han hadde skaffa seg i Paddan-Aram, for å fara til Isak, far sin, i Kanaan-landet.
Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel farens husguder.
Laban var borte og klipte sauene sine. Då stal Rakel husgudane som høyrde far hennar til.
Jakob førte arameeren Laban bak lyset ved ikke å fortelle ham at han rømte.
Jakob lurte aramearen Laban ved at han ikkje fortalde han at han ville rømma.
Han flyktet med alt han eide, brøt opp og krysset elven, og satte kursen mot Gilead-fjellet.
Så rømde han med alt han åtte. Han braut opp og kryssa elva og sette kursen mot Gilead-fjellet.
På den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet.
På den tredje dagen fekk Laban melding om at Jakob hadde rømt.
Han tok med seg slektningene sine og forfulgte ham i syv dager, til han innhentet ham i Gilead-fjellet.
Han tok med seg slektningane sine og forfølgde Jakob i sju dagar. Han nådde han att ved Gilead-fjellet.
Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: «Vokt deg så du ikke taler til Jakob verken godt eller ondt!»
Men Gud kom til aramearen Laban i ein draum om natta og sa til han: «Vakta deg så du ikkje seier noko til Jakob, korkje godt eller vondt!»
Da Laban nådde igjen Jakob, hadde Jakob slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban slo leir med sine slektninger i Gilead-fjellet.
Laban nådde Jakob att. Jakob hadde slege opp teltet sitt i fjellet, og Laban slo leir med slektningane sine i Gilead-fjellet.
Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfanger!
Laban sa til Jakob: «Kva har du gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som krigsfangar!
Hvorfor rømte du i hemmelighet og lurte meg? Hvorfor fortalte du meg ikke? Da kunne jeg ha sendt deg av sted med glede og sang, med tamburin og lyre.
Kvifor rømde du i løynd og lurte meg? Du sa ikkje frå til meg, så eg kunne senda deg av stad med glede og song, med tamburin og lyre.
Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre farvel. Du har handlet dumt!
Du lét meg ikkje eingong få kyssa soneborna og døtrene mine. No har du handla dumt.
Jeg har makt til å gjøre dere ondt, men i natt talte deres fars Gud til meg og sa: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt!'
Eg har makt til å gjera dykk vondt, men Gud åt far dykkar sa til meg i natt: 'Vakta deg så du ikkje seier noko til Jakob, korkje godt eller vondt!'
Så nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt hjem til din fars hus. Men hvorfor stjal du gudene mine?»
No har du drege av stad fordi du lengta så etter huset åt far din. Men kvifor stal du gudane mine?»
Jakob svarte Laban: «Jeg var redd, for jeg tenkte at du ville ta døtrene dine fra meg med makt.
Jakob svara Laban: «Eg var redd, for eg tenkte at du ville ta døtrene dine frå meg med makt.
Men den du finner gudene dine hos, skal ikke få leve. Foran våre slektninger, undersøk selv hva jeg har hos meg, og ta det tilbake!» Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Men den du finn gudane dine hos, skal ikkje leva! Sjå etter framfor slektningane våre om det er noko av ditt hos meg, og ta det!» Jakob visste ikkje at Rakel hadde stole dei.
Laban gikk inn i Jakobs telt og i Leas telt og i de to tjenestekvinners telt, men fant ingenting. Da han kom ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
Laban gjekk inn i teltet til Jakob, i teltet til Lea og i teltet til dei to tenestekvinnene, men fann ingenting. Så gjekk han ut av teltet til Lea og inn i teltet til Rakel.
Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban gjennomsøkte hele teltet uten å finne dem.
Rakel hadde teke husgudane og lagt dei i kamelsalen og sett seg på dei. Laban leita gjennom heile teltet, men fann dei ikkje.
Hun sa til sin far: «Ikke bli sint, herre, fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er kvinners vis med meg nå.» Og han lette, men fant ikke husgudene.
Ho sa til far sin: «Ikkje ver harm på meg, herre, fordi eg ikkje kan reisa meg for deg. Det er som det plar vera med kvinner.» Han leita, men fann ikkje husgudane.
Da ble Jakob sint og gikk i rette med Laban. Han sa til ham: «Hva er min forbrytelse? Hva er min synd, siden du forfølger meg slik?
Då vart Jakob sint og gjekk i rette med Laban. Jakob tok til orde og sa til Laban: «Kva er brotet mitt? Kva er synda mi, sidan du forfølgjer meg så ivrigt?
Du har gjennomsøkt alt jeg eier – hva har du funnet som tilhører ditt hus? Legg det frem her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to!
No har du rota gjennom alt eg eig. Kva har du funne av alle tinga i huset ditt? Legg det fram her for slektningane mine og dine, så dei kan døma mellom oss to!
I tjue år har jeg vært hos deg. Søyene og geitene dine har aldri kastet, og værene fra flokken din har jeg ikke spist.
I tjue år har eg vore hos deg. Sauene og geitene dine har aldri kasta foster, og vêrane i flokken din har eg ikkje ete.
Dyr som ble revet i hjel, brakte jeg ikke til deg – jeg bar selv tapet. Du krevde erstatning av meg for alt som ble stjålet, enten det skjedde om dagen eller om natten.
Det som var rive i hel av rovdyr, kom eg ikkje til deg med. Eg bar tapet sjølv. Du kravde det av mi hand, anten det var stole om dagen eller om natta.
Slik var det med meg: Om dagen fortærte heten meg, og om natten kulden, og søvnen flyktet fra øynene mine.
Slik var det med meg: Om dagen åt heten meg opp, og om natta kulden, og søvnen flykta frå auga mine.
I tjue år har jeg vært i ditt hus. Fjorten år tjente jeg deg for dine to døtre, og seks år for flokken din. Og du forandret lønnen min ti ganger.
I tjue år har eg vore i huset ditt. Fjorten år tente eg deg for dei to døtrene dine, og seks år for buskapen din. Og du endra løna mi ti gonger.
Hadde ikke min fars Gud vært med meg – Abrahams Gud og han som Isak frykter – da hadde du sendt meg tomhendt av sted. Men Gud så min nød og mitt slitsomme arbeid, og i natt felte han sin dom.»
Hadde ikkje Gud åt far min, Abrahams Gud og han som Isak fryktar, vore med meg, så hadde du no sendt meg tomhendt bort. Men Gud såg nauda mi og slitet til hendene mine, og i natt felte han dom.»
Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk. Alt du ser, tilhører meg. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Laban svara Jakob: «Døtrene er mine døtrer, borna er mine born, og buskapen er min buskap. Alt du ser, er mitt! Men kva kan eg i dag gjera med døtrene mine eller med borna dei har fødd?
Så la oss nå slutte en pakt, du og jeg, og la den være et vitne mellom meg og deg.»
Kom no, lat oss gjera ei pakt, eg og du, og ho skal vera eit vitne mellom meg og deg.»
Og Jakob sa til sine slektninger: «Samle steiner!» Så tok de steiner og laget en steinrøys, og de spiste der ved steinrøysen.
Og Jakob sa til slektningane sine: «Samla steinar!» Dei tok steinar og laga ein haug, og dei åt der ved haugen.
Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed.
Laban kalla han Jegar-Sahaduta, men Jakob kalla han Gilead.
Laban sa: «Denne steinrøysen er i dag et vitne mellom meg og deg.» Derfor ble den kalt Gal-Ed,
Laban sa: «Denne haugen er i dag eit vitne mellom meg og deg.» Difor kalla han staden Gilead.
og også Mispa, for han sa: «Måtte Herren holde vakt mellom meg og deg når vi er skilt fra hverandre.
Han kalla staden òg Mispa, for han sa: «Må Herren halda vakt mellom meg og deg når vi er borte frå kvarandre.
Hvis du behandler døtrene mine dårlig, eller hvis du tar andre koner i tillegg til døtrene mine – selv om ingen er hos oss – så husk at Gud er vitne mellom meg og deg.»
Om du vanærar døtrene mine, eller om du tek andre koner i tillegg til døtrene mine – det er ingen menneske hos oss, men sjå, Gud er vitne mellom meg og deg.»
Laban sa videre til Jakob: «Se denne steinrøysen og støtten som jeg har reist mellom meg og deg.
Og Laban sa til Jakob: «Sjå denne haugen og sjå støtta som eg har reist mellom meg og deg.
Denne røysen er et vitne, og støtten er et vitne: Jeg skal ikke passere denne røysen for å komme til deg, og du skal ikke passere denne røysen og denne støtten for å komme til meg med ondt i sinne.
Denne haugen er vitne, og støtta er vitne: Eg skal ikkje gå forbi denne haugen mot deg, og du skal ikkje gå forbi denne haugen og denne støtta mot meg for å gjera vondt.
Abrahams Gud og Nakors Gud – deres fedres Gud – skal dømme mellom oss.» Og Jakob sverget ved ham som hans far Isak frykter.
Abrahams Gud og Nakors Gud, guden åt far deira, skal døma mellom oss.» Og Jakob svor ved han som Isak, far hans, frykta.
Så slaktet Jakob et offer på fjellet og innbød sine slektninger til måltid. De spiste og ble natten over på fjellet.
Jakob ofra eit slaktoffer på fjellet og kalla slektningane sine til å eta. Dei åt og vart verande på fjellet om natta.
←→