1. MosebokKapittel 22

Vis AkedahAbrahams største prøve

Akedah (hebraisk: «bindingen») er historien om Abrahams prøve da Gud ba ham ofre Isak. Det er en av Bibelens mest dramatiske fortellinger - og et kraftfullt bilde på Gud Fader som ofrer sin egen Sønn.

Etter dette hendte det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: «Abraham!» Og han svarte: «Her er jeg.»
Etter dette hende det at Gud sette Abraham på prøve. Han sa til han: «Abraham!» Og han svara: «Ja, her er eg.»
Da sa han: «Ta din sønn, din eneste, ham du elsker, Isak, og dra til Moria-landet. Der skal du ofre ham som brennoffer på et av fjellene som jeg skal vise deg.»
Då sa han: «Tak sonen din, den einaste du har, som du elskar, Isak, og gå til landet Moria. Der skal du ofra han som brennoffer på eit av fjella som eg skal seia deg.»
Tidlig om morgenen sto Abraham opp og salte eselet sitt. Han tok med seg to av tjenerne sine og sin sønn Isak. Han hogg ved til brennofferet, og så la han ut på reisen til stedet Gud hadde sagt ham.
Tidleg om morgonen stod Abraham opp og sala eselet sitt. Han tok med seg to av tenarane sine og Isak, sonen sin. Han kløyvde ved til brennofferet, og så la han i veg mot staden Gud hadde sagt til han.
Den tredje dagen løftet Abraham blikket og fikk øye på stedet i det fjerne.
Den tredje dagen såg Abraham opp og fekk auge på staden langt borte.
Da sa Abraham til tjenerne: «Bli her med eselet. Gutten og jeg går dit bort for å tilbe, så kommer vi tilbake til dere.»
Då sa Abraham til tenarane sine: «Bli de her med eselet. Eg og guten går dit bort for å tilbe, og så kjem vi attende til dykk.»
Abraham tok veden til brennofferet og la den på sin sønn Isak. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de to sammen.
Abraham tok veden til brennofferet og la han på Isak, sonen sin. Sjølv tok han elden og kniven i handa, og så gjekk dei begge saman.
Da sa Isak til sin far Abraham: «Far!» Han svarte: «Ja, gutten min.» Isak sa: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?»
Då sa Isak til Abraham, far sin: «Far!» Han svara: «Ja, son min.» Isak sa: «Sjå, her er elden og veden, men kvar er lammet til brennofferet?»
Abraham svarte: «Gud vil selv se seg ut et lam til brennofferet, gutten min.» Og de to gikk videre sammen.
Abraham svara: «Gud vil sjølv sjå seg ut lammet til brennofferet, son min.» Og så gjekk dei begge saman.
Da de kom til stedet Gud hadde sagt ham, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Så bandt han sin sønn Isak og la ham på alteret, oppå veden.
Då dei kom til staden Gud hadde sagt til han, bygde Abraham eit altar der og la veden til rette. Så batt han Isak, sonen sin, og la han på altaret oppå veden.
Abraham rakte ut hånden og grep kniven for å slakte sin sønn.
Så rette Abraham ut handa og tok kniven for å slakta sonen sin.
Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen: «Abraham! Abraham!» Han svarte: «Her er jeg.»
Men Herrens engel ropa til han frå himmelen og sa: «Abraham! Abraham!» Han svara: «Ja, her er eg.»
Da sa han: «Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg.»
Då sa han: «Legg ikkje hand på guten og gjer han ikkje noko! For no veit eg at du fryktar Gud, sidan du ikkje sparte sonen din, den einaste, for meg.»
Abraham løftet blikket, og se – der var en vær som hadde viklet seg fast i et kratt med hornene. Abraham gikk bort og tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sin sønn.
Abraham såg opp, og der fekk han auge på ein vêr som hadde festa seg med horna i eit kratt. Då gjekk Abraham bort og tok vêren og ofra han som brennoffer i staden for sonen sin.
Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Derfor sies det den dag i dag: «På Herrens fjell lar han seg se.»
Abraham kalla den staden «Herren ser». Difor blir det sagt den dag i dag: «På Herrens fjell skal det bli sett.»
Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang.
Herrens engel ropa til Abraham frå himmelen andre gongen.
og sa: «Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,
Og han sa: «Ved meg sjølv har eg svore, seier Herren: Fordi du har gjort dette og ikkje spara sonen din, den einaste,
vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal innta fiendens porter.
vil eg rikt velsigna deg og gjera ætta di talrik som stjernene på himmelen og som sanden på havstranda. Ætta di skal erobra portane til fiendane sine.
Og i din ætt skal alle jordens folkeslag velsignes, fordi du adlød min røst.»
Og i ætta di skal alle folkeslag på jorda velsignast, fordi du lydde røysta mi.»
Så vendte Abraham tilbake til tjenerne, og de brøt opp og dro sammen til Beer-Sjeba. Og Abraham ble boende i Beer-Sjeba.
Så gjekk Abraham attende til tenarane sine, og dei braut opp og gjekk saman til Beer-Sjeba. Og Abraham vart buande i Beer-Sjeba.
Etter dette fikk Abraham bud om at Milka også hadde født sønner til hans bror Nahor:
Etter dette hende det at Abraham fekk melding: «Sjå, Milka har òg fødd søner til Nahor, bror din:
Us, den førstefødte, hans bror Bus, og Kemuel, far til Aram,
Us, den førstefødde, Bus, bror hans, Kemuel, far til Aram,
og Kesed, Haso, Pildasj, Jidlaf og Betuel.
Kesed, Hazo, Pildasj, Jidlaf og Betuel.
Betuel ble far til Rebekka. Disse åtte fødte Milka til Nahor, Abrahams bror.
Betuel vart far til Rebekka. Desse åtte fødde Milka til Nahor, bror til Abraham.»
Hans medhustru, som het Reuma, fødte også barn: Tebah, Gaham, Tahasj og Ma'aka.
Medkona hans, som heitte Reuma, fødde òg born: Tebah, Gaham, Tahasj og Maaka.