JohannesKapittel 4

Vis tegnetHelbredelse på avstand

Det andre tegnet: Jesus helbreder en kongelig embetsmanns sønn i Kapernaum mens han selv er i Kana - en helbredelse på avstand som viser hans makt over rom og tid.

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Offiserens tjenerMLJ

Johannes kaller ham en kongelig embetsmann.

5Då han kom til Kapernaum, kom ein offiser til han og bad han om hjelp.

6Han sa: «Herre, tenaren min ligg heime lam og lid frykteleg.»

7Han sa til han: «Eg skal koma og lækja han.»

8Men offiseren svara: «Herre, eg er ikkje verdig til at du kjem inn under taket mitt. Men sei berre eit ord, så vil tenaren min bli lækt.»

9For eg er sjølv ein mann under kommando, og eg har soldatar under meg. Seier eg til ein: 'Gå!' så går han, og til ein annan: 'Kom!' så kjem han, og til tenaren min: 'Gjer dette!' så gjer han det.»

10Då Jesus høyrde dette, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg seier eg dykk: Ikkje eingong i Israel har eg funne så stor ei tru.

11Eg seier dykk: Mange skal koma frå aust og vest og sitja til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket.

12Men borna av riket skal bli kasta ut i det ytste mørkret. Der skal det vera gråt og tenners gnissing.»

13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje for deg slik du trudde.»

1Då han hadde fullført alle orda sine for folket som høyrde på, gjekk han inn i Kapernaum.

2Ein offiser hadde ein tenar som var sjuk og nær ved å døy. Tenaren var høgt akta av han.

3Då han høyrde om Jesus, sende han nokre av dei jødiske eldste til han og bad han koma og berga tenaren hans.

4Då dei kom til Jesus, bad dei han inderleg og sa: «Han er verdig til at du gjer dette for han,

5for han elskar folket vårt, og han har bygd synagogen vår.»

6Jesus gjekk med dei. Men då han ikkje var langt frå huset, sende offiseren nokre vener og sa til han: «Herre, gjer deg ikkje umak, for eg er ikkje verdig til at du kjem inn under taket mitt.

7Difor rekna eg meg heller ikkje verdig til å koma til deg sjølv. Men sei berre eit ord, så vert tenaren min lækt.

8For eg er òg ein mann som står under kommando, og eg har soldatar under meg. Seier eg til ein: 'Gå!' så går han, og til ein annan: 'Kom!' så kjem han, og til tenaren min: 'Gjer dette!' så gjer han det.»

9Då Jesus høyrde dette, undra han seg over han. Han snudde seg til folkemengda som følgde han, og sa: «Eg seier dykk: Ikkje eingong i Israel har eg funne ei så stor tru.»

10Då dei som var utsende, kom attende til huset, fann dei tenaren frisk.

Johannes(du leser)

46Han kom då att til Kana i Galilea, der han hadde gjort vatnet til vin. Det var ein kongeleg embetsmann som hadde ein sjuk son i Kapernaum.

47Då han høyrde at Jesus var komen frå Judea til Galilea, gjekk han til han og bad han koma ned og lækja son hans, for han låg for døden.

48Jesus sa til han: «Om de ikkje får sjå teikn og under, trur de ikkje.»

49Embetsmannen sa til han: «Herre, kom ned før barnet mitt døyr!»

50Jesus sa til han: «Gå heim, son din lever.» Mannen trudde det ordet Jesus sa til han, og gjekk.

51Medan han enno var på veg heim, kom tenarane hans og møtte han og sa at guten hans levde.

52Han spurde dei kva tid det vart betre med han. Dei svara: «I går ved den sjuande timen gjekk feberen av han.»

53Då skjøna faren at det var i same stunda Jesus hadde sagt til han: «Son din lever.» Og han kom til tru, han og heile huslyden hans.

54Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han kom frå Judea til Galilea.

Då Jesus fekk vita at farisearane hadde høyrt at han vann fleire læresveinar og døypte fleire enn Johannes –
endå det ikkje var Jesus sjølv som døypte, men læresveinane hans –
drog han frå Judea og fór att til Galilea.
Han laut fara gjennom Samaria.
Så kom han til ein by i Samaria som heitte Sykar, nær det jordstykket som Jakob gav til Josef, son sin.
Der var Jakobskjelda. Jesus var trøytt etter ferda og sette seg ned ved kjelda. Det var omkring den sjette timen.
Då kom ei samaritansk kvinne for å henta vatn. Jesus sa til henne: «Gjev meg noko å drikka!»
Den samaritanske kvinna sa til han: «Korleis kan du som er jøde, be meg, ei samaritansk kvinne, om drikke?» For jødar har ikkje omgang med samaritanar.
Jesus svara henne: «Om du visste kva Guds gåve er, og kven det er som seier til deg: Gjev meg drikke, så hadde du bede han, og han hadde gjeve deg levande vatn.»
Kvinna sa til han: «Herre, du har ikkje noko å ausa med, og brunnen er djup. Kvar får du så det levande vatnet frå?»
Du er vel ikkje større enn far vår Jakob, som gav oss brunnen? Han drakk sjølv av han, og sønene hans og buskapen hans òg.»
Jesus svara henne: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vil tørsta att.
Men den som drikk av det vatnet eg vil gje han, skal aldri meir tørsta. Det vatnet eg gjev han, skal bli ei kjelde i han med vatn som veller fram til evig liv.»
Kvinna sa til han: «Herre, gjev meg dette vatnet, så eg ikkje tørstar og ikkje treng koma hit for å henta vatn.»
Han sa til henne: «Gå og hent mannen din og kom hit att.»
Kvinna svara: «Eg har ikkje mann.» Jesus sa til henne: «Du har rett når du seier at du ikkje har mann.
For du har hatt fem menn, og han du no har, er ikkje mannen din. Det du sa, var sant.»
Kvinna sa til han: «Herre, eg ser at du er ein profet.
Fedrane våre tilbad på dette fjellet, men de seier at Jerusalem er staden der ein skal tilbe.»
Jesus sa til henne: «Tru meg, kvinne, den timen kjem då de korkje skal tilbe Far på dette fjellet eller i Jerusalem.
De tilbed det de ikkje kjenner. Vi tilbed det vi kjenner, for frelsa kjem frå jødane.
Men den timen kjem, ja, han er alt komen, då dei sanne tilbedarane skal tilbe Far i ånd og sanning. For slike tilbedarar vil Far ha.
Gud er ånd, og dei som tilbed han, må tilbe i ånd og sanning.»
Kvinna sa til han: «Eg veit at Messias kjem – han som blir kalla Kristus. Når han kjem, skal han fortelja oss alt.»
Jesus sa til henne: «Det er eg, eg som talar med deg.»
I det same kom læresveinane hans, og dei undra seg over at han tala med ei kvinne. Men ingen sa: «Kva vil du?» eller: «Kvifor talar du med henne?»
Kvinna let vasskriukka stå og gjekk inn i byen og sa til folket:
«Kom og sjå ein mann som har fortalt meg alt eg har gjort! Kan han vera Messias?»
Då gjekk dei ut av byen og kom til han.
I mellomtida bad læresveinane han: «Rabbi, et!»
Men han sa til dei: «Eg har mat å eta som de ikkje kjenner til.»
Då sa læresveinane seg imellom: «Kan nokon ha bore mat til han?»
Jesus sa til dei: «Min mat er å gjera viljen til han som sende meg, og fullføra verket hans.
Seier de ikkje: Enno er det fire månader til hausten kjem? Men eg seier dykk: Lyft auga og sjå på markene – dei står alt kvite til innhausting!
Alt no får den som haustar, si løn og samlar grøde til evig liv, så den som sår og den som haustar, kan gleda seg saman.
For her gjeld det sanne ordet: Ein sår og ein annan haustar.
Eg har sendt dykk ut for å hausta det de ikkje har arbeidd med. Andre har arbeidd, og de har gått inn i arbeidet deira.»
Mange av samaritanane frå den byen kom til tru på han på grunn av vitnemålet frå kvinna: «Han har fortalt meg alt eg har gjort.»
Då samaritanane kom til han, bad dei han bli verande hos dei. Og han vart der i to dagar.
Og mange fleire kom til tru på grunn av ordet hans.
Og dei sa til kvinna: «No trur vi ikkje lenger berre på grunn av det du sa. Vi har sjølve høyrt han, og vi veit at han verkeleg er verdas frelsar.»
Etter desse to dagane drog han derifrå til Galilea.
For Jesus hadde sjølv vitna om at ein profet ikkje blir æra på sin eigen heimstad.
Då han kom til Galilea, tok galilearane vel imot han, for dei hadde sett alt det han gjorde i Jerusalem i høgtida. Dei hadde òg vore der i høgtida.
Han kom då att til Kana i Galilea, der han hadde gjort vatnet til vin. Det var ein kongeleg embetsmann som hadde ein sjuk son i Kapernaum.
Då han høyrde at Jesus var komen frå Judea til Galilea, gjekk han til han og bad han koma ned og lækja son hans, for han låg for døden.
Jesus sa til han: «Om de ikkje får sjå teikn og under, trur de ikkje.»
Embetsmannen sa til han: «Herre, kom ned før barnet mitt døyr!»
Jesus sa til han: «Gå heim, son din lever.» Mannen trudde det ordet Jesus sa til han, og gjekk.
Medan han enno var på veg heim, kom tenarane hans og møtte han og sa at guten hans levde.
Han spurde dei kva tid det vart betre med han. Dei svara: «I går ved den sjuande timen gjekk feberen av han.»
Då skjøna faren at det var i same stunda Jesus hadde sagt til han: «Son din lever.» Og han kom til tru, han og heile huslyden hans.
Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han kom frå Judea til Galilea.