LukasKapittel 13

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Lignelsen om sennepsfrøetMML

Guds rike sammenlignes med det minste frøet som blir til et stort tre.

31Ei anna likning la han fram for dei og sa: «Himmelriket er likt eit sennepsfrø som ein mann tok og sådde i åkeren sin.

32Det er det minste av alle frø, men når det veks opp, er det større enn alle andre hagevekstar og vert til eit tre, så fuglane under himmelen kjem og held til i greinene på det.

30Og han sa: «Kva skal vi likna Guds rike med, eller kva likning skal vi bruka om det?

31Det er som eit sennepsfrø: Når det blir sådd i jorda, er det det minste av alle frø på jorda.

32Men når det er sådd, veks det opp og blir større enn alle andre hagevekstar og får så store greiner at fuglane under himmelen kan byggja reir i skuggen av det.»

Lukas(du leser)

18Så sa han: «Kva er Guds rike likt? Kva skal eg samanlikna det med?

19Det er likt eit sennepsfrø som ein mann tok og sådde i hagen sin. Det voks og vart til eit tre, og fuglane under himmelen bygde reir i greinene på det.»

Akkurat då kom det nokre som fortalde han om dei galillearane som Pilatus hadde blanda blodet til med offera deira.
Παρῆσαν δέ τινες ἐν αὐτῷ τῷ καιρῷ ἀπαγγέλλοντες αὐτῷ περὶ τῶν Γαλιλαίων ὧν τὸ αἷμα Πιλᾶτος ἔμιξεν μετὰ τῶν θυσιῶν αὐτῶν.
Jesus svara dei: «Trur de at desse galillearane var større syndarar enn alle andre galillearar, sidan dei leid dette?
καὶ ⸀ἀποκριθεὶς εἶπεν αὐτοῖς· Δοκεῖτε ὅτι οἱ Γαλιλαῖοι οὗτοι ἁμαρτωλοὶ παρὰ πάντας τοὺς Γαλιλαίους ἐγένοντο, ὅτι ⸀ταῦτα πεπόνθασιν;
Nei, seier eg dykk! Men dersom de ikkje vender om, skal de alle gå til grunne på same vis.
οὐχί, λέγω ὑμῖν, ἀλλʼ ἐὰν μὴ μετανοῆτε πάντες ⸀ὁμοίως ἀπολεῖσθε.
Eller dei atten som tårnet i Siloa fall ned på og drap – trur de at dei var meir skuldige enn alle andre som bur i Jerusalem?
ἢ ἐκεῖνοι οἱ ⸀δεκαοκτὼ ἐφʼ οὓς ἔπεσεν ὁ πύργος ἐν τῷ Σιλωὰμ καὶ ἀπέκτεινεν αὐτούς, δοκεῖτε ὅτι ⸀αὐτοὶ ὀφειλέται ἐγένοντο παρὰ πάντας ⸀τοὺς ἀνθρώπους τοὺς ⸀κατοικοῦντας Ἰερουσαλήμ;
Nei, seier eg dykk! Men dersom de ikkje vender om, skal de alle gå til grunne på same vis.»
οὐχί, λέγω ὑμῖν, ἀλλʼ ἐὰν μὴ ⸀μετανοῆτε πάντες ⸀ὡσαύτως ἀπολεῖσθε.
Så fortalde han denne likninga: «Ein mann hadde eit fikentre planta i vingarden sin. Han kom og leita etter frukt på det, men fann ikkje noko.
Ἔλεγεν δὲ ταύτην τὴν παραβολήν. Συκῆν εἶχέν τις ⸂πεφυτευμένην ἐν τῷ ἀμπελῶνι αὐτοῦ⸃, καὶ ἦλθεν ζητῶν καρπὸν ἐν αὐτῇ καὶ οὐχ εὗρεν.
Då sa han til vingardsmannen: 'Sjå, i tre år har eg no kome og leita etter frukt på dette fikentreet utan å finna noko. Hogg det ned! Kvifor skal det ta opp plassen?'
εἶπεν δὲ πρὸς τὸν ἀμπελουργόν· Ἰδοὺ τρία ἔτη ⸂ἀφʼ οὗ⸃ ἔρχομαι ζητῶν καρπὸν ἐν τῇ συκῇ ταύτῃ καὶ οὐχ εὑρίσκω· ⸀ἔκκοψον αὐτήν· ἱνατί καὶ τὴν γῆν καταργεῖ;
Men han svara: 'Herre, lat det stå enno dette året, så skal eg grava rundt det og gjødsla det.
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς λέγει αὐτῷ· Κύριε, ἄφες αὐτὴν καὶ τοῦτο τὸ ἔτος, ἕως ὅτου σκάψω περὶ αὐτὴν καὶ βάλω κόπρια·
Kanskje ber det frukt neste år. Gjer det ikkje det, så kan du hogga det ned.'»
κἂν μὲν ποιήσῃ καρπὸν ⸂εἰς τὸ μέλλον— εἰ δὲ μήγε,⸃ ἐκκόψεις αὐτήν.
Ein sabbat underviste han i ein av synagogane.
Ἦν δὲ διδάσκων ἐν μιᾷ τῶν συναγωγῶν ἐν τοῖς σάββασιν.
Der var det ei kvinne som hadde hatt ei sjukdomsånd i atten år. Ho gjekk krokbøygd og kunne ikkje retta seg opp.
καὶ ἰδοὺ ⸀γυνὴ πνεῦμα ἔχουσα ἀσθενείας ἔτη ⸀δεκαοκτώ, καὶ ἦν συγκύπτουσα καὶ μὴ δυναμένη ἀνακύψαι εἰς τὸ παντελές.
Då Jesus såg henne, kalla han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løyst frå sjukdomen din.»
ἰδὼν δὲ αὐτὴν ὁ Ἰησοῦς προσεφώνησεν καὶ εἶπεν αὐτῇ· Γύναι, ἀπολέλυσαι τῆς ἀσθενείας σου,
Han la hendene på henne, og med ein gong rette ho seg opp og lova Gud.
καὶ ἐπέθηκεν αὐτῇ τὰς χεῖρας· καὶ παραχρῆμα ἀνωρθώθη, καὶ ἐδόξαζεν τὸν θεόν.
Men synagogeforstandaren vart harm fordi Jesus lækte på sabbaten, og sa til folket: «Det er seks dagar til å arbeida. Kom då og bli lækte, og ikkje på sabbatsdagen!»
ἀποκριθεὶς δὲ ὁ ἀρχισυνάγωγος, ἀγανακτῶν ὅτι τῷ σαββάτῳ ἐθεράπευσεν ὁ Ἰησοῦς, ἔλεγεν τῷ ὄχλῳ ⸀ὅτι Ἓξ ἡμέραι εἰσὶν ἐν αἷς δεῖ ἐργάζεσθαι· ἐν ⸀αὐταῖς οὖν ἐρχόμενοι θεραπεύεσθε καὶ μὴ τῇ ἡμέρᾳ τοῦ σαββάτου.
Men Herren svara han: «Hyklarar! Løyser ikkje kvar og ein av dykk oksen eller eselet sitt frå båsen på sabbaten og leier det ut så det får drikka?
ἀπεκρίθη ⸀δὲ αὐτῷ ὁ κύριος καὶ εἶπεν· Ὑποκριταί, ἕκαστος ὑμῶν τῷ σαββάτῳ οὐ λύει τὸν βοῦν αὐτοῦ ἢ τὸν ὄνον ἀπὸ τῆς φάτνης καὶ ⸀ἀπαγαγὼν ποτίζει;
Men denne kvinna, ei dotter av Abraham, som Satan har halde bunden i atten år – skulle ikkje ho løysast frå dette bandet på sabbatsdagen?»
ταύτην δὲ θυγατέρα Ἀβραὰμ οὖσαν, ἣν ἔδησεν ὁ Σατανᾶς ἰδοὺ δέκα καὶ ὀκτὼ ἔτη, οὐκ ἔδει λυθῆναι ἀπὸ τοῦ δεσμοῦ τούτου τῇ ἡμέρᾳ τοῦ σαββάτου;
Då han sa dette, vart alle motstandarane hans til skamme, men heile folkemengda gledde seg over alle dei herlege gjerningane han gjorde.
καὶ ταῦτα λέγοντος αὐτοῦ κατῃσχύνοντο πάντες οἱ ἀντικείμενοι αὐτῷ, καὶ πᾶς ὁ ὄχλος ἔχαιρεν ἐπὶ πᾶσιν τοῖς ἐνδόξοις τοῖς γινομένοις ὑπʼ αὐτοῦ.
Så sa han: «Kva er Guds rike likt? Kva skal eg samanlikna det med?
Ἔλεγεν ⸀οὖν· Τίνι ὁμοία ἐστὶν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ, καὶ τίνι ὁμοιώσω αὐτήν;
Det er likt eit sennepsfrø som ein mann tok og sådde i hagen sin. Det voks og vart til eit tre, og fuglane under himmelen bygde reir i greinene på det.»
ὁμοία ἐστὶν κόκκῳ σινάπεως, ὃν λαβὼν ἄνθρωπος ἔβαλεν εἰς κῆπον ἑαυτοῦ, καὶ ηὔξησεν καὶ ἐγένετο εἰς ⸀δένδρον, καὶ τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ κατεσκήνωσεν ἐν τοῖς κλάδοις αὐτοῦ.
Og igjen sa han: «Kva skal eg samanlikna Guds rike med?
⸀Καὶ πάλιν εἶπεν· Τίνι ὁμοιώσω τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ;
Det er likt ein surdeig som ei kvinne tok og blanda inn i tre mål mjøl til alt var gjennomsyra.»
ὁμοία ἐστὶν ζύμῃ, ἣν λαβοῦσα γυνὴ ⸀ἔκρυψεν εἰς ἀλεύρου σάτα τρία ἕως οὗ ἐζυμώθη ὅλον.
Han drog gjennom byar og landsbyar, underviste og heldt fram mot Jerusalem.
Καὶ διεπορεύετο κατὰ πόλεις καὶ κώμας διδάσκων καὶ πορείαν ποιούμενος εἰς ⸀Ἱεροσόλυμα.
Då var det ein som spurde han: «Herre, er det få som blir frelste?» Han sa til dei:
εἶπεν δέ τις αὐτῷ· Κύριε, εἰ ὀλίγοι οἱ σῳζόμενοι; ὁ δὲ εἶπεν πρὸς αὐτούς·
«Kjemp for å koma inn gjennom den tronge døra! For mange, seier eg dykk, skal prøva å koma inn, men ikkje klara det.
Ἀγωνίζεσθε εἰσελθεῖν διὰ τῆς στενῆς ⸀θύρας, ὅτι πολλοί, λέγω ὑμῖν, ζητήσουσιν εἰσελθεῖν καὶ οὐκ ἰσχύσουσιν,
Når husherren først har reist seg og stengt døra, og de står utanfor og bankar på og seier: 'Herre, lat opp for oss!' – då skal han svara dykk: 'Eg veit ikkje kvar de er ifrå.'
ἀφʼ οὗ ἂν ἐγερθῇ ὁ οἰκοδεσπότης καὶ ἀποκλείσῃ τὴν θύραν, καὶ ἄρξησθε ἔξω ἑστάναι καὶ κρούειν τὴν θύραν λέγοντες· ⸀Κύριε, ἄνοιξον ἡμῖν· καὶ ἀποκριθεὶς ἐρεῖ ὑμῖν· Οὐκ οἶδα ὑμᾶς πόθεν ἐστέ.
Då skal de seia: 'Vi åt og drakk framfor deg, og du underviste på gatene våre.'
τότε ἄρξεσθε λέγειν· Ἐφάγομεν ἐνώπιόν σου καὶ ἐπίομεν, καὶ ἐν ταῖς πλατείαις ἡμῶν ἐδίδαξας·
Men han skal svara: 'Eg seier dykk: Eg veit ikkje kvar de er ifrå. Gå bort frå meg, alle de som gjer urett!'
καὶ ἐρεῖ ⸀λέγων ὑμῖν· Οὐκ ⸀οἶδα πόθεν ἐστέ· ἀπόστητε ἀπʼ ἐμοῦ, πάντες ⸀ἐργάται ἀδικίας.
Der skal det vera gråt og tenners gnissing, når de får sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetane i Guds rike, men sjølve blir kasta utanfor.
ἐκεῖ ἔσται ὁ κλαυθμὸς καὶ ὁ βρυγμὸς τῶν ὀδόντων, ὅταν ⸀ὄψησθε Ἀβραὰμ καὶ Ἰσαὰκ καὶ Ἰακὼβ καὶ πάντας τοὺς προφήτας ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ θεοῦ, ὑμᾶς δὲ ἐκβαλλομένους ἔξω.
Og dei skal koma frå aust og vest, frå nord og sør, og sitja til bords i Guds rike.
καὶ ἥξουσιν ἀπὸ ἀνατολῶν καὶ δυσμῶν καὶ ⸀ἀπὸ βορρᾶ καὶ νότου καὶ ἀνακλιθήσονται ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ θεοῦ.
Og sjå, nokre av dei siste skal bli dei første, og nokre av dei første skal bli dei siste.»
καὶ ἰδοὺ εἰσὶν ἔσχατοι οἳ ἔσονται πρῶτοι, καὶ εἰσὶν πρῶτοι οἳ ἔσονται ἔσχατοι.
I same stunda kom det nokre farisearar og sa til han: «Dra bort herifrå, for Herodes vil drepa deg!»
Ἐν αὐτῇ τῇ ⸀ὥρᾳ προσῆλθάν τινες Φαρισαῖοι λέγοντες αὐτῷ· Ἔξελθε καὶ πορεύου ἐντεῦθεν, ὅτι Ἡρῴδης θέλει σε ἀποκτεῖναι.
Han sa til dei: «Gå og sei til den reven: Sjå, eg driv ut vonde ånder og gjer folk friske i dag og i morgon, og på tredje dagen fullfører eg verket mitt.
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Πορευθέντες εἴπατε τῇ ἀλώπεκι ταύτῃ· Ἰδοὺ ἐκβάλλω δαιμόνια καὶ ἰάσεις ⸀ἀποτελῶ σήμερον καὶ αὔριον, καὶ τῇ τρίτῃ τελειοῦμαι.
Men i dag og i morgon og dagen etter må eg halda fram, for ein profet kan ikkje døy utanfor Jerusalem.
πλὴν δεῖ με σήμερον καὶ αὔριον καὶ τῇ ἐχομένῃ πορεύεσθαι, ὅτι οὐκ ἐνδέχεται προφήτην ἀπολέσθαι ἔξω Ἰερουσαλήμ.
Jerusalem, Jerusalem, du som drep profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine, som ei høne samlar kyllingane sine under vengene, men de ville ikkje.
Ἰερουσαλὴμ Ἰερουσαλήμ, ἡ ἀποκτείνουσα τοὺς προφήτας καὶ λιθοβολοῦσα τοὺς ἀπεσταλμένους πρὸς αὐτήν— ποσάκις ἠθέλησα ἐπισυνάξαι τὰ τέκνα σου ὃν τρόπον ὄρνις τὴν ἑαυτῆς νοσσιὰν ὑπὸ τὰς πτέρυγας, καὶ οὐκ ἠθελήσατε.
Sjå, huset dykkar er overlate til dykk. Eg seier dykk: De skal ikkje sjå meg før den dagen kjem då de seier: 'Velsigna er han som kjem i Herrens namn!'»
ἰδοὺ ἀφίεται ὑμῖν ὁ οἶκος ⸀ὑμῶν. λέγω ⸀δὲ ⸀ὑμῖν, οὐ μὴ ⸂ἴδητέ με⸃ ἕως ⸂ἥξει ὅτε⸃ εἴπητε· Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ἐν ὀνόματι κυρίου.