LukasKapittel 19
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Lignelsen om talentene / pundeneML
Matteus har talenter, Lukas har miner/pund.
MatteusMatt 25:14-30
14For det er som med ein mann som skulle fara utanlands. Han kalla til seg tenarane sine og gav dei ansvaret for eigedomen sin.
15Til ein gav han fem talentar, til ein annan to, og til ein tredje éin – til kvar etter evna hans. Så reiste han.
16Han som hadde fått fem talentar, gjekk straks bort og dreiv handel med dei og tente fem talentar til.
17På same vis tente han som hadde fått to talentar, to til.
18Men han som hadde fått éin talent, gjekk bort og grov eit hol i jorda og gøymde pengane til herren sin.
19Lang tid etter kom herren til desse tenarane tilbake og gjorde opp rekneskap med dei.
20Han som hadde fått fem talentar, kom fram og bar fram fem talentar til og sa: 'Herre, du gav meg fem talentar. Sjå, eg har tent fem talentar til.'
21Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'
22Han som hadde fått to talentar, kom også fram og sa: 'Herre, du gav meg to talentar. Sjå, eg har tent to talentar til.'
23Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'
24Så kom også han fram som hadde fått éin talent, og sa: 'Herre, eg visste at du er ein hard mann, som haustar der du ikkje har sådd, og samlar der du ikkje har strødd.
25Difor vart eg redd og gjekk bort og gøymde talenten din i jorda. Sjå, her har du det som er ditt.'
26Men herren hans svara han: 'Du vonde og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje har sådd, og samlar der eg ikkje har strødd.
27Då burde du ha sett pengane mine i banken, så eg kunne fått dei att med renter når eg kom tilbake.
28Ta difor talenten frå han og gjev han til den som har ti talentar.
29For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.
30Og kast den unyttige tenaren ut i mørkret utanfor. Der skal dei gråta og skjera tenner.'
Lukas(du leser)
11Medan dei høyrde på dette, heldt han fram og fortalde ei likning, for han var nær Jerusalem, og dei trudde at Guds rike straks skulle koma til syne.
12Han sa: «Ein mann av høg ætt drog til eit land langt borte for å få kongemakt og så koma attende.
13Han kalla til seg ti av tenarane sine, gav dei ti miner og sa til dei: 'Driv handel med dette medan eg er borte.'
14Men landsmennene hans hata han og sende ein delegasjon etter han med denne bodskapen: 'Vi vil ikkje ha denne mannen til konge over oss.'
15Då han kom tilbake etter å ha fått kongemakta, bad han om å få desse tenarane til seg, dei han hadde gjeve pengane til, for å få vita kva dei hadde vunne i handel.
16Den første kom fram og sa: 'Herre, mina di har gjeve ti miner i forteneste.'
17Han sa til han: 'Godt gjort, du gode tenar! Fordi du har vore trufast i det små, skal du råda over ti byar.'
18Den andre kom og sa: 'Herre, mina di har gjeve fem miner.'
19Til han sa han: 'Du skal råda over fem byar.'
20Så kom ein annan og sa: 'Herre, sjå her er mina di. Eg har hatt henne innsveipt i eit tørkle.
21For eg var redd deg, fordi du er ein streng mann. Du tek opp det du ikkje har sett inn, og haustar det du ikkje har sådd.'
22Han sa til han: 'Etter dine eigne ord dømmer eg deg, du vonde tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek opp det eg ikkje har sett inn, og haustar det eg ikkje har sådd.
23Kvifor sette du ikkje pengane mine i banken? Då kunne eg ha fått dei att med renter når eg kom.'
24Og til dei som stod der, sa han: 'Ta mina frå han og gjev henne til han som har ti miner.'
25Dei sa til han: 'Herre, han har alt ti miner.'
26'Eg seier dykk: Den som har, skal få, men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.
27Men desse fiendane mine, som ikkje ville ha meg til konge over seg, før dei hit og slakt dei ned for augo mine!'»
TempelrenselsenMMLJ
Johannes plasserer dette tidlig i Jesu virke, synoptikerne i den siste uken.
MatteusMatt 21:12-17
12Jesus gjekk inn i tempelet og dreiv ut alle som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og benkene til dei som selde duer,
13og han sa til dei: «Det står skrive: Huset mitt skal kallast eit bønehus. Men de gjer det til ei røvarhole.»
14I tempelet kom det blinde og lamme til han, og han lækte dei.
15Men då overprestane og dei skriftlærde såg dei undera han gjorde, og høyrde borna som ropa i tempelet: «Hosianna, Davids son!» vart dei harme
16og sa til han: «Høyrer du kva dei seier?» Jesus svara: «Ja. Har de aldri lese: Frå munnen til småborn og spedborn har du late lovprising lyda?»
17Så forlét han dei og gjekk ut av byen til Betania, og der overnatta han.
MarkusMark 11:15-19
15Dei kom til Jerusalem, og han gjekk inn i tempelet og tok til å driva ut dei som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og stolane til dei som selde duer.
16Og han lét ingen bera noko gjennom tempelområdet.
17Han underviste dei og sa: «Står det ikkje skrive: 'Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folkeslag'? Men de har gjort det til ei røvarhole.»
18Overprestane og dei skriftlærde høyrde dette og leita etter ein måte å få teke livet av han på. For dei var redde han, sidan heile folkemengda var full av undring over læra hans.
19Då det vart kveld, gjekk dei ut av byen.
Lukas(du leser)
45Så gjekk han inn på tempelplassen og byrja driva ut dei som selde der.
46Han sa til dei: «Det står skrive: 'Mitt hus skal vera eit bønehus.' Men de har gjort det til ei røvarhole.»
47Kvar dag underviste han i tempelet. Overprestane, dei skriftlærde og leiarane i folket prøvde å ta livet av han.
48Men dei fann ikkje ut korleis dei skulle gjera det, for heile folket hang ved han og høyrde på han.
JohannesJoh 2:13-22
13Det nærma seg påske for jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem.
14I tempelet fann han dei som selde oksar, sauer og duer, og pengevekslarane som sat der.
15Han laga seg ei svepe av reip og dreiv alle ut av tempelet, både sauene og oksane. Han spreidde pengane til vekslarane utover og velte borda deira.
16Til dei som selde duer, sa han: «Få dette bort herifrå! Gjer ikkje huset til Far min til eit handelshus!»
17Læresveinane hans kom i hug at det står skrive: «Brennande iver for ditt hus skal fortæra meg.»
18Då tok jødane til orde og sa til han: «Kva teikn kan du visa oss, sidan du gjer dette?»
19Jesus svara dei: «Riv ned dette tempelet, og eg skal reisa det opp att på tre dagar.»
20Jødane sa: «Det har teke førtiseks år å byggja dette tempelet, og du vil reisa det opp att på tre dagar?»
21Men det tempelet han tala om, var kroppen hans.
22Då han hadde stått opp frå dei døde, kom læresveinane hans i hug at han hadde sagt dette, og dei trudde Skrifta og det ordet Jesus hadde sagt.
Inntog i JerusalemMMLJ
Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem på et esel.
MatteusMatt 21:1-11
1Då dei nærma seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to av læresveinane av stad
2og sa til dei: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Der skal de straks finna eit esel som står bunde, og ein fole saman med det. Løys dei og før dei til meg.
3Og om nokon seier noko til dykk, skal de svara: Herren har bruk for dei. Då sender han dei straks.»
4Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som var tala gjennom profeten:
5«Sei til Sions dotter: Sjå, kongen din kjem til deg, audmjuk, ridande på eit esel, på folen til eit lastedyr.»
6Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt til dei.
7Dei henta eselet og folen og la kappene sine på dei, og han sette seg oppå.
8Ein stor folkemengd breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen.
9Og folket som gjekk føre han og dei som følgde etter, ropa: «Hosianna, Davids son! Velsigna er han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste!»
10Då han kom inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?»
11Og folket svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»
MarkusMark 11:1-11
1Då dei nærma seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sende han to av læresveinane sine av stad
2og sa til dei: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Med det same de kjem inn, vil de finna ein eselfole som er bunden, ein som ingen menneske enno har sete på. Løys han og før han hit.
3Og om nokon spør dykk: 'Kvifor gjer de dette?' så sei: 'Herren har bruk for han.' Då sender han folen straks hit att.»
4Dei gjekk av stad og fann ein eselfole som var bunden ved ei dør ute ved gata, og dei løyste han.
5Nokre av dei som stod der, sa til dei: «Kva gjer de? Kvifor løyser de folen?»
6Dei svara slik som Jesus hadde sagt, og då lét dei dei gå.
7Dei førte folen til Jesus og la kappene sine på han, og han sette seg opp på folen.
8Mange breidde kappene sine ut på vegen, og andre strødde lauvkvistar som dei hadde skore av på markene.
9Og dei som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa: «Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn!
10Velsigna er det komande riket til vår far David! Hosianna i det høgste!»
11Han kom inn i Jerusalem og gjekk til tempelet. Der såg han seg omkring på alt, men sidan det alt var seint på dagen, gjekk han ut til Betania med dei tolv.
Lukas(du leser)
28Etter at han hadde sagt dette, gjekk han vidare opp mot Jerusalem.
29Då han nærma seg Betfage og Betania ved det fjellet som heiter Oljeberget, sende han to av læresveinane i veg
30og sa: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Når de kjem inn der, vil de finna ein eselfole som står bunden, og som aldri noko menneske har sete på. Løys han og før han hit.
31Og om nokon spør dykk: 'Kvifor løyser de han?' skal de svara: 'Herren treng han.'»
32Dei som var utsende, gjekk av stad og fann det slik som han hadde sagt dei.
33Då dei løyste folen, spurde eigarane: «Kvifor løyser de folen?»
34Dei svara: «Herren treng han.»
35Så førte dei folen til Jesus, og dei la kappene sine på folen og hjelpte Jesus opp.
36Og medan han reid, breidde dei kappene sine på vegen.
37Då han nærma seg nedgangen frå Oljeberget, byrja heile flokken av læresveinar å gleda seg og lovsyngja Gud med høg røyst for alle dei undergjerningane dei hadde sett.
38Dei ropa: «Velsigna er han, kongen, som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og ære i det høgste!»
39Nokre av farisearane i folkemengda sa til han: «Meister, tal læresveinane dine til rette!»
40Han svara: «Eg seier dykk: Om desse teier, skal steinane ropa.»
41Då han kom nærare og såg byen, gret han over han.
42og sa: «Hadde du berre denne dagen kjent det som tener til fred! Men no er det løynt for augo dine.
43For det skal koma dagar over deg då fiendane dine kastar opp ein voll omkring deg, omringar deg og stengjer deg inne frå alle kantar.
44Dei skal slå deg og borna dine til jorda, og dei skal ikkje lata stein vera att på stein i deg, fordi du ikkje kjende tida då du vart gjesta.»
JohannesJoh 12:12-19
12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg til Jerusalem.
13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: «Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»
14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, slik det står skrive:
15«Ver ikkje redd, Sions dotter! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole.»
16Dette skjøna ikkje læresveinane hans først, men då Jesus var herleggjord, då minntest dei at dette var skrive om han, og at dei hadde gjort dette mot han.
17Folkemengda som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og reiste han opp frå dei døde, vitna om det.
18Det var difor folkemengda gjekk ut for å møta han, fordi dei hadde høyrt at han hadde gjort dette teiknet.
19Då sa farisearane til kvarandre: «De ser at de ikkje oppnår noko. Sjå, heile verda spring etter han!»
Han kom inn i Jeriko og gjekk gjennom byen.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ εἰσελθὼν διήρχετο τὴν Ἰεριχώ.
Καὶ εἰσελθὼν διήρχετο τὴν Ἰεριχώ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 18:35Like før forteller Lukas at Jesus nærmet seg Jeriko (Lukas 18:35), der han helbredet en blind mann. Lukas 19:1 fortsetter reisen ved at Jesus går inn i og gjennom byen Jeriko.Jos 6:1-2Jeriko er en av de eldste byene i Bibelen. I Josva 6:1-2 inntar Josva byen etter Guds befaling. Jesus kommer nå inn i den samme historiske byen med en annen type oppdrag – å oppsøke og frelse det som var fortapt.Luk 19:10Hensikten med at Jesus gikk gjennom Jeriko blir tydelig i Lukas 19:10: «For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» Jesu inntreden i Jeriko var målrettet – han kom for å oppsøke Sakkeus.Mark 10:46Markus forteller også om hendelser knyttet til Jeriko (Markus 10:46), der Jesus forlater byen etter å ha helbredet blinde Bartimeus. Sammen med Lukas' beretning gir dette et bilde av Jesu virksomhet i og rundt Jeriko på vei mot Jerusalem.Matt 20:29I Matteus 20:29 nevnes det også at Jesus dro ut fra Jeriko med en stor folkemengde. Parallellteksten viser at Jesu besøk i Jeriko var en del av den siste reisen opp til Jerusalem.Luk 10:30Jeriko er også kjent fra lignelsen om den barmhjertige samaritan (Lukas 10:30), der veien fra Jerusalem ned til Jeriko er stedet der mannen ble overfalt. Nå vandrer Jesus selv gjennom denne byen og viser barmhjertighet i praksis.Luk 13:22Dette er en tydelig parallell som beskriver den samme reiseaktiviteten (å dra gjennom byer og undervise) på veien mot Jerusalem, selv om det ikke spesifiserer Jeriko.Matt 21:10Dette er en parallell til Jesu inntog i en by (Jerusalem), som deler tematikken med inntoget i Jeriko, men refererer til en senere og annen hendelse.Luk 17:11Dette er en parallell som beskriver Jesu reise på vei mot Jerusalem, selv om den spesifiserer området mellom Samaria og Galilea i stedet for Jeriko.Mark 11:11Dette er en parallell til Jesu inntog i en by (Jerusalem), som deler den samme strukturen med å komme inn, se seg omkring og dra videre.Luk 19:41Dette er en direkte fortsettelse av samme hendelse; Lukas 19:41 beskriver Jesu reaksjon like etter at han har kommet inn i byen (Jerusalem) i 19:1 (eller i konteksten av reisen mot Jerusalem).
Ingen manuskripter for dette verset
Og sjå, der var ein mann som heitte Sakkeus. Han var overtollar og svært rik.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἰδοὺ ἀνὴρ ὀνόματι ⸀καλούμενος Ζακχαῖος, καὶ αὐτὸς ἦν ἀρχιτελώνης καὶ ⸀αὐτὸς πλούσιος·
καὶ ἰδοὺ ἀνὴρ ὀνόματι ⸀καλούμενος Ζακχαῖος, καὶ αὐτὸς ἦν ἀρχιτελώνης καὶ ⸀αὐτὸς πλούσιος·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 5:27Levi (Matteus) var også en tolloppkrever som Jesus kalte til seg. Sakkeus deler denne bakgrunnen som tolloppkrever, en yrkesgruppe som ble foraktet i Israel (Lukas 5:27).Luk 18:23Den rike mannen i den foregående fortellingen ble bedrøvet fordi han var svært rik. Sakkeus er også beskrevet som rik (πλούσιος), men hans respons på møtet med Jesus blir en kontrast (Lukas 18:23).Luk 18:24-25Jesus sa at det er vanskelig for en rik å komme inn i Guds rike. Sakkeus, som var rik, viser at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud (Lukas 18:24-25).Matt 9:9Matteus (Levi) var tolloppkrever da Jesus kalte ham. Sakkeus er en overtoller, altså en leder blant tolloppkreverne, og hans møte med Jesus følger et lignende mønster (Matteus 9:9).Matt 9:10-11Jesus spiste med tollere og syndere, noe som vakte anstøt. Også i Sakkeus-fortellingen klager folk over at Jesus går inn til en syndig mann (Matteus 9:10-11).Luk 15:1-2Tollere og syndere holdt seg nær Jesus for å høre ham. Sakkeus som overtoller er et konkret eksempel på dette mønsteret (Lukas 15:1-2).Luk 3:12-13Tollere kom til Johannes for å bli døpt og spurte hva de skulle gjøre. Sakkeus' yrke som overtoller knytter ham til denne gruppen som søkte omvendelse (Lukas 3:12-13).Luk 7:34Jesus ble kalt «tolleres og synderes venn». Møtet med Sakkeus, en overtoller, bekrefter denne beskrivelsen (Lukas 7:34).Luk 19:7Folkets reaksjon viser at Sakkeus ble regnet som en synder, nettopp fordi han var overtoller. Hans rikdom og yrke gjorde ham foraktet (Lukas 19:7).Luk 19:8Dette er en direkte fortsettelse av hendelsen i vers 2; det samme verset beskriver Sakkeus' respons på Jesu besøk og hans beslutning om å gi fra seg sin rikdom.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Han prøvde å få sjå kven Jesus var, men klarte det ikkje på grunn av folkemengda, for han var liten av vekst.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐζήτει ἰδεῖν τὸν Ἰησοῦν τίς ἐστιν, καὶ οὐκ ἠδύνατο ἀπὸ τοῦ ὄχλου ὅτι τῇ ἡλικίᾳ μικρὸς ἦν.
καὶ ἐζήτει ἰδεῖν τὸν Ἰησοῦν τίς ἐστιν, καὶ οὐκ ἠδύνατο ἀπὸ τοῦ ὄχλου ὅτι τῇ ἡλικίᾳ μικρὸς ἦν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:4Sakkeus klatret opp i et morbærfiketre for å få se Jesus, som en direkte følge av at han ikke kunne se ham på grunn av folkemengden og sin lave vekst (Lukas 19:4).Luk 9:9Herodes søkte også å se Jesus – verbet «søke å se» (ἐζήτει ἰδεῖν) er det samme uttrykket som brukes om Sakkeus (Lukas 9:9).Luk 23:8Herodes hadde i lang tid ønsket å se Jesus – igjen brukes uttrykket om å ønske å se ham, men med et helt annet motiv enn Sakkeus (Lukas 23:8).Joh 12:21Grekerne kom til Filip og sa: «Vi vil gjerne se Jesus.» Ønsket om å se Jesus er et gjennomgående tema i evangeliene (Johannes 12:21).Hebr 11:6Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud, må tro at han er til. Sakkeus' iver etter å se hvem Jesus var, viser en begynnende tro og søken etter ham (Hebreerne 11:6).Luk 5:19Mennene som bar den lamme, fant heller ikke noen vei gjennom folkemengden og måtte finne en alternativ måte å komme til Jesus på – parallelt med Sakkeus som ble hindret av mengden (Lukas 5:19).Luk 8:19Jesu mor og brødre kunne ikke komme til ham på grunn av folkemengden, et lignende motiv som i Sakkeus-fortellingen (Lukas 8:19).Joh 5:13En tydelig tematisk parallell: I begge tilfellene er det en situasjon der en person (den helbredede/Zakkeus) ikke klarer å se eller vite hvem Jesus er på grunn av omstendighetene knyttet til folkemengden.
Ingen manuskripter for dette verset
Så sprang han i førevegen og klatra opp i eit morbærfikentre for å få sjå han, for Jesus skulle koma den vegen.Skriv manuskript om dette verset
καὶ προδραμὼν ⸂εἰς τὸ⸃ ἔμπροσθεν ἀνέβη ἐπὶ συκομορέαν ἵνα ἴδῃ αὐτόν, ὅτι ἐκείνης ἤμελλεν διέρχεσθαι.
καὶ προδραμὼν ⸂εἰς τὸ⸃ ἔμπροσθεν ἀνέβη ἐπὶ συκομορέαν ἵνα ἴδῃ αὐτόν, ὅτι ἐκείνης ἤμελλεν διέρχεσθαι.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:3I Lukas 19:3 får vi vite at Sakkeus var liten av vekst og ikke kunne se Jesus på grunn av folkemengden. Dette er den direkte konteksten som forklarer hvorfor han løp i forveien og klatret opp i et morbærfigentre i vers 4.Luk 19:5-6I Lukas 19:5-6 ser Jesus opp i treet, kaller Sakkeus ned og sier at han vil bli i hans hus – den direkte oppfyllelsen av Sakkeus' ønske om å se Jesus, som fikk ham til å klatre opp i treet.Amos 9:2Amos 9:2 taler om at ingen kan gjemme seg for Gud, verken i det høye eller i det dype. Sakkeus klatret opp i et tre, men ble likevel funnet av Jesus – Gud ser alle mennesker uansett hvor de befinner seg.Luk 5:19I Lukas 5:19 firer vennene den lamme ned gjennom taket fordi de ikke kunne komme frem til Jesus på grunn av folkemengden. Parallellen er at hindringer (folkemengden) overvinnes med kreativ innsats – Sakkeus klatrer i et tre, vennene åpner taket – for å komme nær Jesus.Luk 18:35-39I Lukas 18:35-39 roper den blinde ved Jeriko til Jesus mens folkemengden prøver å hindre ham. Både den blinde og Sakkeus er i Jeriko, begge møter hindringer fra folkemengden, og begge overvinner dem for å nå Jesus.1Mos 3:8I 1. Mosebok 3:8 gjemmer Adam og Eva seg blant trærne for Guds ansikt. Sakkeus derimot søker Guds nærvær i et tre. Kontrasten er slående: synden driver mennesket til å gjemme seg fra Gud, men nåden driver Sakkeus til å søke Jesus fra et tre.Luk 15:4I Lukas 15:4 forlater hyrden de nittini for å finne det ene tapte fåret. Sakkeus' aktive søken etter å se Jesus speiler Guds aktive søken etter det tapte – et sentralt tema i Lukas' evangelium som kulminerer i Lukas 19:10.Luk 19:10Lukas 19:10 oppsummerer hele Sakkeus-fortellingen: «For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» Sakkeus' handling i vers 4 – å løpe i forveien og klatre opp – viser hans lengsel, mens Jesus' ord viser at det er Gud som egentlig søker mennesket.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Då Jesus kom til staden, såg han opp og sa til han: «Sakkeus, skund deg og kom ned! For i dag må eg vera gjest i ditt hus.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ὡς ἦλθεν ἐπὶ τὸν τόπον, ἀναβλέψας ὁ ⸀Ἰησοῦς εἶπεν πρὸς αὐτόν· Ζακχαῖε, σπεύσας κατάβηθι, σήμερον γὰρ ἐν τῷ οἴκῳ σου δεῖ με μεῖναι.
καὶ ὡς ἦλθεν ἐπὶ τὸν τόπον, ἀναβλέψας ὁ ⸀Ἰησοῦς εἶπεν πρὸς αὐτόν· Ζακχαῖε, σπεύσας κατάβηθι, σήμερον γὰρ ἐν τῷ οἴκῳ σου δεῖ με μεῖναι.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:1-4Konteksten for Jesu møte med Sakkeus: Sakkeus hadde klatret opp i et morbærfikentre for å se Jesus (Lukas 19:1-4). Jesus stanset nettopp ved dette treet og kalte ham ned.Luk 19:6-7Sakkeus' respons på Jesu ord – han steg raskt ned og tok imot Jesus med glede, mens folkemengden murret over at Jesus gikk inn til en syndig mann (Lukas 19:6-7).Luk 19:10Jesus forklarer formålet med sitt besøk hos Sakkeus: «For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og frelse dem» (Lukas 19:10). Dette viser hvorfor Jesus «måtte» bli i Sakkeus' hus.Åp 3:20Jesus tar initiativ til å komme inn i menneskers hjem og liv: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham» (Åpenbaringen 3:20). Samme mønster som med Sakkeus – Jesus inviterer seg selv inn.Luk 15:4-6Lignelsen om den bortkomne sauen viser at Jesus aktivt oppsøker den som er borte (Lukas 15:4-6). Slik oppsøker han også Sakkeus direkte og personlig.Joh 1:47-48Jesus viser overnaturlig kunnskap om mennesker han møter, slik han visste Natanaels navn og karakter (Johannes 1:47-48). På samme måte kalte Jesus Sakkeus ved navn uten at de hadde møttes før.Luk 5:29-32Jesus gikk inn og spiste med tollere og syndere hos Levi/Matteus, og forsvarte dette med at det er de syke som trenger lege (Lukas 5:29-32). Jesus viser samme mønster med Sakkeus, en annen overtoller.Luk 7:34Jesus ble kalt «tolleres og synderes venn» (Lukas 7:34). Besøket hos Sakkeus illustrerer dette rykte konkret.Joh 4:4«Han måtte dra gjennom Samaria» (Johannes 4:4) – det guddommelige «måtte» (δεῖ) brukes også i Lukas 19:5 («δεῖ με μεῖναι»). Begge steder peker dette på Guds frelsesplan som driver Jesu handlinger.Luk 2:49Allerede som tolvåring brukte Jesus det guddommelige «δεῖ» – han «måtte» være i sin Fars hus (Lukas 2:49). Samme nødvendighetsord brukes om oppholdet hos Sakkeus.Luk 9:56Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse dem (Lukas 9:56). Jesu besøk hos Sakkeus er et konkret uttrykk for denne frelsesgjerningen.Esek 34:11-12Herren selv vil lete etter sauene sine og se til dem (Esekiel 34:11-12). Jesus oppfyller denne profetien ved å aktivt oppsøke Sakkeus, den bortkomne.
Ingen manuskripter for dette verset
Han skunda seg ned og tok imot han med glede.Skriv manuskript om dette verset
καὶ σπεύσας κατέβη, καὶ ὑπεδέξατο αὐτὸν χαίρων.
καὶ σπεύσας κατέβη, καὶ ὑπεδέξατο αὐτὸν χαίρων.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:5I Lukas 19:5 befaler Jesus Sakkeus å skynde seg ned, og her i vers 6 adlyder Sakkeus umiddelbart ved å skynde seg ned (σπεύσας) – det samme ordet brukes i begge versene, noe som understreker Sakkeus' lydige respons.Luk 5:29I Lukas 5:29 holder Levi et stort gjestebud for Jesus i sitt hus etter å ha blitt kalt. Både Levi og Sakkeus var tollere som tok imot Jesus med glede i sine hjem.Apg 17:7I Apostlenes gjerninger 17:7 brukes det samme greske ordet ὑποδέχομαι (å ta imot som gjest) om Jason som tok imot Paulus og Silas. Sakkeus tok likeledes imot Jesus i sitt hjem.Apg 16:34I Apostlenes gjerninger 16:34 frydet fangevokteren i Filippi seg med hele sitt hus etter å ha kommet til tro. Sakkeus tok også imot Jesus med glede (χαίρων), og begge tilfeller viser gleden som følger et møte med Kristus.Joh 4:40I Johannes 4:40 ba samaritanerne Jesus om å bli hos dem. På lignende måte tok Sakkeus imot Jesus med åpne armer i sitt hjem – begge representerer mennesker utenfor det religiøse etablissementet som gledelig tar imot Jesus.Luk 10:38I Lukas 10:38 brukes samme uttrykk (ὑπεδέξατο αὐτόν) om Marta som tok imot Jesus i sitt hjem. Både Marta og Sakkeus viste gjestfrihet ved å ta imot Jesus.Luk 15:1-2I Lukas 15:1-2 klager fariseerne over at Jesus tar imot syndere og spiser med dem. Sakkeus-episoden er en konkret illustrasjon av dette – en synder som tar imot Jesus med glede.Åp 3:20I Åpenbaringen 3:20 sier Jesus at han står for døren og banker, og den som åpner, vil han gå inn til og holde måltid med. Sakkeus åpnet sitt hjem for Jesus med glede, noe som illustrerer dette prinsippet om gjensidig fellesskap.Joh 11:29Dette er en sterk parallell: Begge vers beskriver en person som umiddelbart reagerer på en invitasjon eller beskjed ved å skynde seg/raskt reise seg for å møte Jesus.Luk 5:28En tydelig parallell til Zakeus' handling: Begge beskriver en øyeblikkelig og total livsendring hvor personen forlater alt for å følge Jesus.Mark 1:18En sterk parallell til Zakeus' øyeblikkelige respons: Her forlater disiplene alt 'straks' for å følge Jesus, akkurat som Zakeus skyndte seg ned.Matt 4:20Samme som kandidat 7 (parallell beretning i Matteus): Øyeblikkelig oppgivelse av alt for å følge Jesus, som speiler Zakeus' handling.Apg 11:23En tydelig tematisk kobling: Begge vers beskriver en person som blir 'glad' (glede) ved å se Guds nåde eller møte Jesus, og reagerer positivt.Fil 2:29Dette er en direkte teologisk parallell: Paulus bruker samme uttrykk 'ta imot med all glede' som beskriver hvordan man skal møte troende, noe som speiler Zakeus' mottagelse av Jesus.
Ingen manuskripter for dette verset
Då alle såg det, murra dei og sa: «Han har teke inn hjå ein syndig mann.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἰδόντες πάντες διεγόγγυζον λέγοντες ὅτι Παρὰ ἁμαρτωλῷ ἀνδρὶ εἰσῆλθεν καταλῦσαι.
καὶ ἰδόντες πάντες διεγόγγυζον λέγοντες ὅτι Παρὰ ἁμαρτωλῷ ἀνδρὶ εἰσῆλθεν καταλῦσαι.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 5:30Fariseerne og de skriftlærde knurret mot disiplene fordi Jesus spiste med tollere og syndere. Samme type klage som i Lukas 5:30 rettes mot Jesus i Sakkeus' hus.Luk 15:1-2I Lukas 15:1-2 knurrer fariseerne og de skriftlærde over at Jesus tar imot syndere og spiser med dem – samme reaksjon som da han gikk inn til Sakkeus.Luk 7:34Jesus ble kalt «tolleres og synderes venn» (Lukas 7:34), og besøket hos Sakkeus bekrefter nettopp dette omdømmet.Luk 7:39I Lukas 7:39 reagerer fariseeren Simon på at Jesus lar en syndig kvinne røre ved ham. Samme mønster der omgivelsene fordømmer Jesu omgang med syndere.Matt 9:10-11I Matteus 9:10-11 spør fariseerne hvorfor Jesus spiser med tollere og syndere, da han var gjest hos Matteus. Parallell situasjon med folkets reaksjon hos Sakkeus.Mark 2:16I Markus 2:16 kritiserer de skriftlærde blant fariseerne Jesus for å spise med tollere og syndere – samme knurring som i Jeriko.Luk 19:10Jesu svar på knurringen er at Menneskesønnen er kommet for å oppsøke og frelse det som var fortapt (Lukas 19:10), noe som forklarer hvorfor han gikk inn til en synder.Esek 34:16I Esekiel 34:16 lover Gud å oppsøke de bortkomne og føre de fordrevne tilbake. Jesus oppfyller dette løftet ved å oppsøke Sakkeus, en mann alle anså som en synder.Luk 18:9-14Lignelsen om fariseeren og tolleren i Lukas 18:9-14 viser at Gud rettferdiggjør den ydmyke tolleren – en tematisk forberedelse til fortellingen om Sakkeus og folkets fordømmelse av ham.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: «Sjå, Herre, halvparten av det eg eig, gjev eg til dei fattige, og har eg pressa pengar av nokon, gjev eg det att firedobbelt.»Skriv manuskript om dette verset
σταθεὶς δὲ Ζακχαῖος εἶπεν πρὸς τὸν κύριον· Ἰδοὺ τὰ ⸀ἡμίσιά ⸂μου τῶν ὑπαρχόντων⸃, κύριε, ⸂τοῖς πτωχοῖς δίδωμι⸃, καὶ εἴ τινός τι ἐσυκοφάντησα ἀποδίδωμι τετραπλοῦν.
σταθεὶς δὲ Ζακχαῖος εἶπεν πρὸς τὸν κύριον· Ἰδοὺ τὰ ⸀ἡμίσιά ⸂μου τῶν ὑπαρχόντων⸃, κύριε, ⸂τοῖς πτωχοῖς δίδωμι⸃, καὶ εἴ τινός τι ἐσυκοφάντησα ἀποδίδωμι τετραπλοῦν.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 22:1Loven om erstatning ved tyveri: 2. Mosebok 22:1 fastsetter at den som stjeler, skal gi firedobbelt tilbake. Sakkeus' løfte om å betale firedobbelt tilbake (τετραπλοῦν) gjenspeiler nettopp denne bestemmelsen.2Mos 22:4I 2. Mosebok 22:4 beskrives erstatningsregler ved tyveri. Sakkeus overgår lovens minimumskrav ved frivillig å gi firedobbelt erstatning til dem han har svindlet.4Mos 5:6-74. Mosebok 5:6-7 handler om bekjennelse av synd og full erstatning med tillegg av en femtedel. Sakkeus går langt utover dette kravet ved å love firedobbelt tilbake.1Sam 12:3I 1. Samuels bok 12:3 spør Samuel om han har tatt noe fra noen med urette. Sakkeus erkjenner åpent at han har gjort urett og tilbyr rikelig erstatning – en kontrast til Samuels uskyld.Ord 21:17Salomos ordspråk 21:17 advarer om at den som elsker rikdom, lider mangel, mens Sakkeus viser gavmildhet ved å gi halvparten av sine eiendeler til de fattige, noe som vitner om et forvandlet hjerte.Jes 58:7Jesaja oppfordrer til å dele brødet med de sultne i Jesaja 58:7. Sakkeus' beslutning om å gi halvparten av sin eiendom til de fattige er en praktisk oppfyllelse av profetens kall til rettferdighet og barmhjertighet.Esek 33:15Esekiel 33:15 sier at den ugudelige skal leve dersom han gir tilbake det han har røvet og vandrer etter livets lover. Sakkeus' handlinger – å gi erstatning og dele med de fattige – illustrerer nettopp denne omvendelsen som fører til liv.Luk 3:8I Lukas 3:8 krever døperen Johannes frukter som svarer til omvendelsen. Sakkeus' konkrete handlinger – å gi til de fattige og erstatte urett – er nettopp slike frukter.Luk 3:14Lukas 3:14 advarer mot å presse penger fra folk med tvang. Sakkeus som overtolloppkrever innrømmer at han har presset folk (ἐσυκοφάντησα), og han lover nå å gjøre det godt igjen.Luk 11:41I Lukas 11:41 sier Jesus at man skal gi det som er inni, som almisse, så blir alt rent. Sakkeus' gavmildhet mot de fattige er et uttrykk for indre forvandling.Luk 12:33Jesus oppfordrer i Lukas 12:33 til å selge eiendelene sine og gi almisser. Sakkeus gir halvparten av sine eiendeler til de fattige og demonstrerer dermed villigheten til å gi avkall på rikdom for Guds rikes skyld.Luk 18:22-23Lukas 18:22-23 forteller om den rike mannen som gikk bedrøvet bort da Jesus ba ham selge alt og gi til de fattige. Sakkeus står i sterk kontrast: han gir frivillig og med glede halvparten av alt han eier.2Kor 8:22. Korinterbrev 8:2 beskriver menighetenes rike gavmildhet midt i fattigdom. Sakkeus' radikale gavmildhet illustrerer den samme åndelige forvandling som gjør mennesker villige til å gi raust.1Tim 6:181. Timoteus 6:18 formaner de rike til å gjøre godt, være rike på gode gjerninger og gavmilde. Sakkeus er et forbilde på en rik mann som gjør nettopp dette etter å ha møtt Jesus.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus sa til han: «I dag har frelse kome til dette huset, for også han er ein son av Abraham.Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτὸν ὁ Ἰησοῦς ὅτι Σήμερον σωτηρία τῷ οἴκῳ τούτῳ ἐγένετο, καθότι καὶ αὐτὸς υἱὸς Ἀβραάμ ἐστιν·
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτὸν ὁ Ἰησοῦς ὅτι Σήμερον σωτηρία τῷ οἴκῳ τούτῳ ἐγένετο, καθότι καὶ αὐτὸς υἱὸς Ἀβραάμ ἐστιν·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:9Jesus erklærer at frelse har kommet til Sakkeus' hus. Begrepet «frelse» (σωτηρία) knyttet til et konkret hus og en konkret person viser at Jesu oppdrag var å bringe frelse til enkeltmennesker, jf. Lukas 19:10 der Jesus sier han kom for å søke og frelse det som var fortapt.Luk 13:16Jesus omtaler en kroket kvinne som «en Abrahams datter» som hadde vært bundet av Satan i atten år. Parallellen til Lukas 19:9 er tydelig: Jesus identifiserer begge som barn av Abraham som har rett til Guds frelse og befrielse (Lukas 13:16).Luk 19:10Direkte fortsettelse av verset, der Jesus forklarer sitt oppdrag: «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt» (Lukas 19:10). Dette gir begrunnelsen for hvorfor frelsen kom til Sakkeus' hus.1Mos 12:3Guds løfte til Abraham: «I deg skal alle jordens slekter velsignes» (1. Mosebok 12:3). Jesus' utsagn om at Sakkeus er «en sønn av Abraham» knytter frelsen tilbake til paktsløftet gitt til Abraham.1Mos 17:7-8Gud oppretter sin pakt med Abraham og hans ætt som en evig pakt (1. Mosebok 17:7-8). At Jesus kaller Sakkeus «en sønn av Abraham» viser til denne paktstilhørigheten som grunnlag for frelsen.Gal 3:7Paulus skriver: «Så forstår dere da at det er de som har tro, som er Abrahams barn» (Galaterne 3:7). Sakkeus viste sin tro gjennom omvendelse og handling, og Jesus anerkjenner ham som en sann sønn av Abraham.Gal 3:29«Hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet» (Galaterne 3:29). Sakkeus' identitet som Abrahams sønn er knyttet til hans tro og tilhørighet, ikke bare fysisk avstamming.Rom 4:16Paulus forklarer at løftet gjelder «hele den ætt som har Abrahams tro» (Romerne 4:16). Sakkeus' omvendelse og tro er det som gjør ham til en sann sønn av Abraham i Jesu øyne.Luk 3:8Døperen Johannes advarer mot å stole på fysisk avstamming fra Abraham: «Si ikke ved dere selv: Vi har Abraham til far» (Lukas 3:8). I motsetning identifiserer Jesus Sakkeus som en virkelig sønn av Abraham fordi han viste omvendelsens frukt.Apg 16:31Paulus sier til fangevokteren: «Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus» (Apostlenes gjerninger 16:31). Frelsen som kommer til et helt hus er en parallell til Jesu ord om at frelsen kom til Sakkeus' hus.Jes 56:1Jesaja forkynner: «Min frelse er nær, den kommer snart» (Jesaja 56:1). Jesu ord «I dag er frelse kommet til dette hus» er en oppfyllelse av profetiens løfte om Guds frelse som kommer nær til mennesker.Esek 34:16Herren sier: «Den bortkomne vil jeg søke, den fordrevne vil jeg føre tilbake» (Esekiel 34:16). Jesus som den gode hyrde søker opp Sakkeus, tolleren som var utstøtt, og bringer frelse til hans hus.
Ingen manuskripter for dette verset
For Menneskesonen har kome for å leita etter og frelsa det som var fortapt.»Skriv manuskript om dette verset
ἦλθεν γὰρ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ζητῆσαι καὶ σῶσαι τὸ ἀπολωλός.
ἦλθεν γὰρ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ζητῆσαι καὶ σῶσαι τὸ ἀπολωλός.
Ingen orddata tilgjengelig
Esek 34:16Gud som hyrde som leter etter det som er tapt: «Det bortkomne vil jeg oppsøke, det fordrevne vil jeg føre tilbake» (Esekiel 34:16). Jesus anvender dette bildet på seg selv som Menneskesønnen som kom for å «lete etter og frelse det som var fortapt».Esek 34:11-12Herren selv sier han vil lete etter sine sauer og se til dem, «som en gjeter ser til flokken sin» (Esekiel 34:11-12). Jesus oppfyller denne profetien ved å oppsøke Sakkeus og andre som var fortapt.Jes 40:11Herren er som en hyrde som gjeter sin hjord, samler lammene i armen sin og bærer dem ved barmen (Jesaja 40:11). Denne omsorgen for de bortkomne gjenspeiles i Jesu uttalelse om sin misjon.Jes 61:1Messias er salvet for å «forkynne godt budskap for de fattige» og «rope ut frihet for fanger» (Jesaja 61:1). Jesu oppdrag med å oppsøke og frelse det fortapte er en oppfyllelse av denne messianske profetien.Matt 18:11-14Jesus forteller lignelsen om den bortkomne sauen og sier at «Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt» (Matteus 18:11-14). Dette er en nær parallell som bekrefter at Jesu misjon var å oppsøke og redde de fortapte.Matt 9:13Jesus sier: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere» (Matteus 9:13). Utsagnet sammenfaller med budskapet i Lukas 19:10 om Jesu misjon rettet mot de fortapte.Luk 15:4-7Lignelsen om den bortkomne sauen illustrerer det samme poenget: hyrden forlater de nittini for å lete etter den ene som er kommet bort (Lukas 15:4-7). Jesus bruker dette bildet for å forklare hvorfor han søker fellesskap med syndere.Luk 5:31-32Jesus sier: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse» (Lukas 5:31-32). Misjonsformålet med å oppsøke de fortapte er tydelig også her.Joh 3:17«For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (Johannes 3:17). Frelsesmotivet stemmer overens med Lukas 19:10, der Menneskesønnen kom for å frelse det fortapte.Joh 10:10-11Jesus sier: «Jeg er kommet for at dere skal ha liv, og det i overflod. Jeg er den gode hyrden» (Johannes 10:10-11). Hyrdemotivet og frelsesmotivet kobles direkte til Menneskesønnens oppdrag i Lukas 19:10.1Tim 1:15Paulus skriver: «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere» (1. Timoteus 1:15). Dette er en direkte bekreftelse av Jesu misjon slik den uttrykkes i Lukas 19:10.Luk 19:7-9Konteksten rundt Lukas 19:10 viser at folket murret fordi Jesus gikk inn til «en syndig mann», men Sakkeus omvendte seg, og Jesus erklærte at frelse var kommet til hans hus (Lukas 19:7-9). Jesu ord i vers 10 oppsummerer hans sendelse til nettopp slike mennesker.
Ingen manuskripter for dette verset
Medan dei høyrde på dette, heldt han fram og fortalde ei likning, for han var nær Jerusalem, og dei trudde at Guds rike straks skulle koma til syne.Skriv manuskript om dette verset
Ἀκουόντων δὲ αὐτῶν ταῦτα προσθεὶς εἶπεν παραβολὴν διὰ τὸ ἐγγὺς ⸂εἶναι Ἰερουσαλὴμ αὐτὸν⸃ καὶ δοκεῖν αὐτοὺς ὅτι παραχρῆμα μέλλει ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ ἀναφαίνεσθαι·
Ἀκουόντων δὲ αὐτῶν ταῦτα προσθεὶς εἶπεν παραβολὴν διὰ τὸ ἐγγὺς ⸂εἶναι Ἰερουσαλὴμ αὐτὸν⸃ καὶ δοκεῖν αὐτοὺς ὅτι παραχρῆμα μέλλει ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ ἀναφαίνεσθαι·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:28Jesus var på vei opp til Jerusalem, noe som bekrefter at han var nær byen da han fortalte denne lignelsen. Lukas 19:28Luk 18:31-33Jesus hadde allerede fortalt disiplene at de var på vei opp til Jerusalem, der han skulle lide og dø. Lukas 18:31-33Luk 17:20-21Fariseerne spurte når Guds rike skulle komme. Jesus svarte at Guds rike ikke kommer på en slik måte at en kan se det med øynene — det er allerede midt iblant dere. Dette korrigerer forventningen om et umiddelbart, synlig rike. Lukas 17:20-21Luk 24:21Emmausvandrerne uttrykte skuffelse over at de hadde håpet Jesus var den som skulle forløse Israel — de hadde forventet et umiddelbart messiansk rike. Lukas 24:21Apg 1:6-7Selv etter oppstandelsen spør disiplene om Jesus nå vil gjenreise riket for Israel. Forventningen om et umiddelbart Guds rike vedvarte. Apostlenes gjerninger 1:6-7Matt 25:14-15Lignelsen om talentene i Matteus har en lignende struktur: en herre som reiser bort, betror tjenerne sine penger og forventer avkastning ved sin tilbakekomst. Matteus 25:14-15Matt 25:19I lignelsen om talentene kommer herren tilbake etter lang tid for å gjøre opp regnskap, slik kongen i Lukas 19 gjør. Dette understreker at Guds rike ikke kommer umiddelbart. Matteus 25:19Luk 19:12Lignelsen Jesus fortalte handler om en mann av høy byrd som dro til et land langt borte for å bli innsatt som konge — en indirekte beskrivelse av at det ville gå tid før riket ble opprettet. Lukas 19:12Luk 21:31Jesus sier at når dere ser alt dette skje, skal dere vite at Guds rike er nær. Riket ville altså ikke åpenbares umiddelbart, men etter bestemte tegn. Lukas 21:31Dan 7:13-14Daniels syn om Menneskesønnen som mottar rike og makt fra Den gamle av dager peker mot et fremtidig messiansk rike, ikke et som kommer umiddelbart. Daniel 7:13-14Luk 9:11Folkemengden fulgte Jesus fordi de forventet Guds rike, og Jesus talte til dem om Guds rike. Lukas 9:11
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa: «Ein mann av høg ætt drog til eit land langt borte for å få kongemakt og så koma attende.Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν οὖν· Ἄνθρωπός τις εὐγενὴς ἐπορεύθη εἰς χώραν μακρὰν λαβεῖν ἑαυτῷ βασιλείαν καὶ ὑποστρέψαι.
εἶπεν οὖν· Ἄνθρωπός τις εὐγενὴς ἐπορεύθη εἰς χώραν μακρὰν λαβεῖν ἑαυτῷ βασιλείαν καὶ ὑποστρέψαι.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:11Den foregående konteksten: Lignelsen fortelles fordi Jesus var nær Jerusalem og folk trodde Guds rike straks skulle komme til syne (Lukas 19:11). Mannens reise til et fjernt land for å motta kongemakt korrigerer forventningen om et umiddelbart rike.Mark 13:34Jesus sammenligner seg med en mann som drar utenlands og overlater ansvaret til sine tjenere – et lignende motiv om herrens fravær og tjenernes forvaltning (Markus 13:34).Matt 25:14-15Lignelsen om talentene i Matteus 25:14-15 har et nært parallellmotiv: en mann som drar til utlandet og betror sine tjenere verdier som de skal forvalte.Matt 21:33-39I lignelsen om vingårdsarbeiderne (Matteus 21:33-39) drar eieren til utlandet og forventer frukt av sine tjenere – et motiv som ligner den adelige mannens avreise i Lukas 19:12.Dan 7:13-14Daniels syn om «en som var lik en menneskesønn» som kommer frem for Den gamle av dager og får herredømme, ære og rike (Daniel 7:13-14). Dette kan ses som den gammeltestamentlige bakgrunnen for bildet av en som reiser bort for å motta kongeverdighet.Luk 20:9I lignelsen om vingårdsmennene omtaler Jesus en mann som plantet en vingård og dro utenlands for lang tid (Lukas 20:9) – et lignende motiv med en herres lange fravær.Apg 1:6-7Etter oppstandelsen spør disiplene om Jesus nå vil opprette riket for Israel. Jesus svarer at tidene og stundene er ikke for dem å vite (Apostlenes gjerninger 1:6-7). Dette reflekterer det samme temaet som lignelsen: riket kommer ikke umiddelbart, men etter en periode med fravær.Apg 1:9-11Jesu himmelfart og løftet om hans gjenkomst (Apostlenes gjerninger 1:9-11) kan ses som oppfyllelsen av bildet i lignelsen – den adelige mannens avreise for å motta kongemakt og deretter vende tilbake.Fil 2:9-11Paulus skriver at Gud har opphøyet Kristus og gitt ham navnet over alle navn (Filipperne 2:9-11). Dette reflekterer at Jesus etter sin «avreise» fra jorden har mottatt kongemakt og herredømme.Åp 11:15Verdens rike er blitt vår Herres og hans Salvedes (Åpenbaringen 11:15). Her fullbyrdes bildet av den adelige som reiser bort for å motta kongemakt og vender tilbake som konge.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Han kalla til seg ti av tenarane sine, gav dei ti miner og sa til dei: 'Driv handel med dette medan eg er borte.'Skriv manuskript om dette verset
καλέσας δὲ δέκα δούλους ἑαυτοῦ ἔδωκεν αὐτοῖς δέκα μνᾶς καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· ⸀Πραγματεύσασθε ⸂ἐν ᾧ⸃ ἔρχομαι.
καλέσας δὲ δέκα δούλους ἑαυτοῦ ἔδωκεν αὐτοῖς δέκα μνᾶς καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· ⸀Πραγματεύσασθε ⸂ἐν ᾧ⸃ ἔρχομαι.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 16:1-2I lignelsen om den urettferdige forvalteren betror en herre sine tjenere forvaltning av sine midler, slik herren her gir ti miner til sine ti tjenere og forventer at de forvalter dem trofast. Se Lukas 16:1-2.Matt 25:14-18Lignelsen om talentene i Matteus 25:14-18 er en parallell fortelling der en herre gir talenter til sine tjenere og forventer avkastning – samme grunnmotiv som i Lukas' lignelse om minene.Matt 25:19-30Oppgjøret med tjenerne i Matteus 25:19-30 viser de samme prinsippene om ansvarlighet og belønning/straff som følger av befalingen i Lukas 19:13.Luk 19:15-26Den direkte oppfølgingen i Lukas 19:15-26 viser resultatet av befalingen om å handle med minene – tjenerne avlegger regnskap, og den som ikke handlet trofast straffes.Luk 12:42-44Jesus lærer om den tro og kloke forvalter som herren setter over sitt tjenerskap – trofast forvaltning av det som er betrodd, er et gjennomgangstema som knytter an til befalingen «driv handel til jeg kommer». Se Lukas 12:42-44.1Kor 4:1-2Paulus beskriver troende som forvaltere av Guds hemmeligheter, og det kreves at de er tro – samme prinsipp om trofast forvaltning som befalingen i Lukas 19:13. Se 1. Korinterbrev 4:1-2.1Pet 4:10Peter formaner de troende til å tjene hverandre med den nådegave de har fått, som gode forvaltere – dette er trofast bruk av det betrodde, jf. befalingen om å drive handel med minene. Se 1. Peters brev 4:10.2Tim 2:15Paulus oppfordrer Timoteus til å arbeide flittig for å stå prøven som en god arbeider for Gud – et lignende kall til trofast tjeneste i forventning om Herrens dom. Se 2. Timoteus 2:15.Ef 5:15-16Formaningen om å kjøpe den beleilige tid og utnytte den vel reflekterer det samme prinsippet som befalingen «driv handel til jeg kommer» – tro forvaltning i tiden før Herrens gjenkomst. Se Efeserbrevet 5:15-16.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Men landsmennene hans hata han og sende ein delegasjon etter han med denne bodskapen: 'Vi vil ikkje ha denne mannen til konge over oss.'Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ πολῖται αὐτοῦ ἐμίσουν αὐτόν, καὶ ἀπέστειλαν πρεσβείαν ὀπίσω αὐτοῦ λέγοντες· Οὐ θέλομεν τοῦτον βασιλεῦσαι ἐφʼ ἡμᾶς.
οἱ δὲ πολῖται αὐτοῦ ἐμίσουν αὐτόν, καὶ ἀπέστειλαν πρεσβείαν ὀπίσω αὐτοῦ λέγοντες· Οὐ θέλομεν τοῦτον βασιλεῦσαι ἐφʼ ἡμᾶς.
Ingen orddata tilgjengelig
1Sam 8:7Da Israel forkastet Gud som sin konge og ba Samuel om en menneskelig konge, sa Herren: «Det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem» (1. Samuelsbok 8:7). Dette er en direkte parallell til lignelsen der borgerne sender bud og sier «vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss».4Mos 14:4Israels opprør i ørkenen, der folket ville velge seg en ny leder og vende tilbake til Egypt (4. Mosebok 14:4), illustrerer det samme motivet med å forkaste Guds utvalgte lederskap, slik borgerne i lignelsen avviste kongen.Joh 1:11«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham» (Johannes 1:11). Lignelsens borgere som hater sin herre og ikke vil ha ham som konge, speiler Israels avvisning av Jesus som Messias.Joh 15:18-25Jesus taler om verdens hat mot ham og hans disipler: «Hvis verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg før dere» (Johannes 15:18-25). Ordet ἐμίσουν (hatet) i Lukas 19:14 gjenklinger i Jesu ord om at verden hater ham uten grunn.Apg 4:27-28De første kristne ba i bønn om at både Herodes, Pontius Pilatus, hedningene og Israels folk samlet seg mot Guds hellige tjener Jesus (Apostlenes gjerninger 4:27-28). Dette er en historisk oppfyllelse av lignelsens bilde der borgerne forkaster kongen.Apg 17:7I Tessalonika anklages de kristne for å handle mot keiserens bud og si at «det er en annen som er konge, Jesus» (Apostlenes gjerninger 17:7). Ironisk nok viser dette at mange nettopp ikke ville ha Jesus som sin konge, slik lignelsen beskriver.Sal 2:2-3I Salmene 2:2-3 reiser jordens konger og fyrster seg mot Herren og hans salvede og sier: «La oss sprenge deres bånd og kaste av oss deres rep!» Dette er en profetisk skildring av folkenes opprør mot Guds utvalgte konge, parallelt med borgerne som forkaster kongen i lignelsen.Jes 53:3Profetien om Herrens lidende tjener: «Han var foraktet, forlatt av mennesker» (Jesaja 53:3). Borgernes hat og avvisning av kongen i lignelsen peker mot Jesu lidelse og forakt, slik Jesaja profeterte.
Ingen manuskripter for dette verset
Då han kom tilbake etter å ha fått kongemakta, bad han om å få desse tenarane til seg, dei han hadde gjeve pengane til, for å få vita kva dei hadde vunne i handel.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ ἐπανελθεῖν αὐτὸν λαβόντα τὴν βασιλείαν καὶ εἶπεν φωνηθῆναι αὐτῷ τοὺς δούλους τούτους οἷς ⸀δεδώκει τὸ ἀργύριον, ἵνα ⸀γνοῖ τί ⸀διεπραγματεύσαντο.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ ἐπανελθεῖν αὐτὸν λαβόντα τὴν βασιλείαν καὶ εἶπεν φωνηθῆναι αὐτῷ τοὺς δούλους τούτους οἷς ⸀δεδώκει τὸ ἀργύριον, ἵνα ⸀γνοῖ τί ⸀διεπραγματεύσαντο.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:12Konteksten for lignelsen: en mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt. I Lukas 19:12 får vi bakgrunnen for hans tilbakekomst i vers 15, der han har mottatt kongeriket og nå krever regnskap.Matt 25:19I lignelsen om talentene i Matteus 25:19 kommer herren tilbake etter lang tid og gjør opp regnskap med tjenerne sine – en tydelig parallell til at herren i Lukas 19:15 kaller tjenerne til seg for å høre hva de har tjent.Matt 25:14-15I Matteus 25:14-15 betror en herre tjenerne sine forskjellige summer penger før han reiser bort, parallelt med at herren i Lukas-lignelsen gav tjenerne ti miner og nå ved sin tilbakekomst vil vite hva de har oppnådd.Rom 14:10-12Romerne 14:10-12 taler om at vi alle skal stå frem for Guds domstol og avlegge regnskap. Dette svarer til temaet i Lukas 19:15 der tjenerne må gjøre rede for sin forvaltning overfor herren.2Kor 5:102. Korinterbrev 5:10 sier at vi alle må stå frem for Kristi domstol for å få igjen for det vi har gjort i legemet. Denne tanken om regnskap svarer til at herren i Lukas 19:15 vil vite hva tjenerne har fått ut av pengene.Luk 16:2I Lukas 16:2 krever herren regnskap av sin forvalter: «Legg regnskap for forvaltningen din.» Dette er et nært parallelt motiv til Lukas 19:15, der herren kaller tjenerne inn for å høre om deres forvaltning av minene.1Pet 4:51. Peters brev 4:5 minner om at alle skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme levende og døde. Temaet om regnskapsavleggelse overfor Herren knytter an til Lukas 19:15.Åp 11:15I Åpenbaringen 11:15 proklameres det at herredømmet over verden tilhører vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet. Dette korresponderer med at mannen i lignelsen vender tilbake etter å ha mottatt kongemakten (Lukas 19:15).Dan 7:13-14I Daniel 7:13-14 mottar Menneskesønnen herredømme og kongemakt fra den Gamle av dager. Denne profetien danner bakgrunnen for lignelsens bilde av en som reiser bort for å motta kongemakt og deretter vender tilbake, slik vi ser i Lukas 19:15.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Den første kom fram og sa: 'Herre, mina di har gjeve ti miner i forteneste.'Skriv manuskript om dette verset
παρεγένετο δὲ ὁ πρῶτος λέγων· Κύριε, ἡ μνᾶ σου ⸂δέκα προσηργάσατο⸃ μνᾶς.
παρεγένετο δὲ ὁ πρῶτος λέγων· Κύριε, ἡ μνᾶ σου ⸂δέκα προσηργάσατο⸃ μνᾶς.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:13Konteksten for lignelsen: Herren ga ti tjenere hver sin mine og sa «Driv handel med dem til jeg kommer tilbake» (Lukas 19:13). Vers 16 viser den første tjeneren som rapporterer resultatet av sin trofaste forvaltning.Matt 25:20-21I lignelsen om talentene i Matteus 25:20-21 kommer tjeneren som fikk fem talenter og har tjent fem til, og herren roser ham som «trofast». Parallellen er tydelig: trofast forvaltning av det som er betrodd, gir mangedoblet avkastning.Matt 25:14-15Lignelsen om talentene i Matteus 25:14-15 er en parallellfortelling der en herre betror tjenerne sine ulike beløp, tilsvarende minene i Lukas 19.Luk 19:17Herrens respons til den trofaste tjeneren i Lukas 19:17: «Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært tro i smått, skal du ha myndighet over ti byer.» Belønningen står i direkte sammenheng med tjenestens frukt i vers 16.1Kor 4:21. Korinterbrev 4:2 sier at det som kreves av forvaltere, er at de er tro. Den første tjeneren i Lukas 19:16 viser nettopp denne trofastheten ved å komme tilbake med ti ganger så mye.Luk 16:10Lukas 16:10 uttrykker prinsippet om at den som er tro i smått, også er tro i stort. Tjeneren som fikk én mine og tjente ti, demonstrerer dette prinsippet i praksis.Ord 22:29Ordspråkene 22:29 sier at den som er dyktig i sitt arbeid, skal stå fremfor konger. Tjeneren som var flittig og ti-doblet sin mines verdi, illustrerer denne visdommen.1Mos 39:2-4I 1. Mosebok 39:2-4 var Herren med Josef slik at alt han gjorde, lyktes, og han ble betrodd alt. Josefs trofaste tjeneste er et GT-forbilde på den tro tjeneren som mangedobler det han er betrodd.
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa til han: 'Godt gjort, du gode tenar! Fordi du har vore trufast i det små, skal du råda over ti byar.'Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν αὐτῷ· ⸀Εὖγε, ἀγαθὲ δοῦλε, ὅτι ἐν ἐλαχίστῳ πιστὸς ἐγένου, ἴσθι ἐξουσίαν ἔχων ἐπάνω δέκα πόλεων.
καὶ εἶπεν αὐτῷ· ⸀Εὖγε, ἀγαθὲ δοῦλε, ὅτι ἐν ἐλαχίστῳ πιστὸς ἐγένου, ἴσθι ἐξουσίαν ἔχων ἐπάνω δέκα πόλεων.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 16:10Jesus lærer at den som er tro i smått, er tro også i stort – samme prinsipp som belønningen i lignelsen om minene (Lukas 16:10).Matt 25:21I lignelsen om talentene sier herren: «Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mye» – en tydelig parallell til belønningen i Lukas 19:17 (Matteus 25:21).Matt 25:23Også den andre tjeneren i Matteus' talentlignelse får samme ros og belønning for trofasthet over lite (Matteus 25:23).Åp 2:26I budskapet til menigheten i Tyatira loves den som seirer og holder fast ved Jesu gjerninger, makt over folkeslagene – trofasthet belønnes med myndighet (Åpenbaringen 2:26).Åp 3:21Den som seirer, får sitte med Kristus på hans trone – et løfte om å dele i hans herredømme, parallelt med å herske over byer (Åpenbaringen 3:21).2Tim 2:12Paulus skriver at om vi holder ut, skal vi også herske sammen med Kristus – trofasthet fører til medregentskap (2. Timoteus 2:12).1Kor 4:2Av forvaltere kreves det at de er tro – det samme kravet som ligger til grunn for belønningen i lignelsen om minene (1. Korinterbrev 4:2).Luk 12:44Jesus sier at den tro og kloke forvalteren vil bli satt over alt sin herre eier – trofasthet i det lille fører til større ansvar (Lukas 12:44).Luk 22:29-30Jesus lover disiplene et rike og at de skal sitte på troner og dømme Israels tolv stammer – belønning med myndighet for dem som har vært trofaste (Lukas 22:29-30).Dan 7:27Daniel profeterer at riket, veldet og makten under himmelen skal bli gitt til Den Høyestes hellige folk – Guds trofaste tjenere mottar herredømme (Daniel 7:27).
Ingen manuskripter for dette verset
Den andre kom og sa: 'Herre, mina di har gjeve fem miner.'Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἦλθεν ὁ δεύτερος λέγων· ⸂Ἡ μνᾶ σου, κύριε⸃, ἐποίησεν πέντε μνᾶς.
καὶ ἦλθεν ὁ δεύτερος λέγων· ⸂Ἡ μνᾶ σου, κύριε⸃, ἐποίησεν πέντε μνᾶς.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:16-17Den første tjeneren rapporterte at hans mine hadde tjent ti miner, og fikk myndighet over ti byer. Den andre tjeneren i vers 18 følger samme mønster, men med fem miner og fem byer, og viser en proporsjonal belønning for trofasthet. Se Lukas 19:16-17.Luk 19:24-26Kontrasten mellom den trofaste tjeneren i vers 18 og den utro tjeneren som gjemte sin mine understreker prinsippet: «Den som har, skal få mer» (Lukas 19:24-26).Matt 25:22-23I Jesu lignelse om talentene i Matteus kommer den andre tjeneren med to talenter og har tjent to til – parallelt med den andre tjeneren i Lukas som har tjent fem miner. Begge mottar ros og belønning. Se Matteus 25:22-23.1Kor 3:8Paulus lærer at «enhver skal få sin lønn etter sitt eget arbeid.» Dette prinsippet om proporsjonal belønning etter trofasthet gjenspeiles i lignelsen der den andre tjeneren får ansvar over fem byer for sine fem miner. Se 1. Korinterbrev 3:8.Luk 16:10Prinsippet om at den som er tro i smått, også er tro i stort, ligger til grunn for at den andre tjeneren belønnes med ansvar over fem byer for å ha forvaltet én mine trofast. Se Lukas 16:10.Matt 25:14-15Lignelsen om talentene i Matteus 25:14-15 er en parallell til hele lignelsen om minene, der en herre betror tjenerne sine midler som de skal forvalte mens han er borte.
Ingen manuskripter for dette verset
Til han sa han: 'Du skal råda over fem byar.'Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ καὶ τούτῳ· Καὶ σὺ ⸂ἐπάνω γίνου⸃ πέντε πόλεων.
εἶπεν δὲ καὶ τούτῳ· Καὶ σὺ ⸂ἐπάνω γίνου⸃ πέντε πόλεων.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:17Den første tjeneren fikk ti byer for sine ti miner. Her i vers 19 får den andre tjeneren fem byer for sine fem miner – begge belønnes proporsjonalt etter sin trofasthet (Lukas 19:17).Matt 25:21-23I Jesu lignelse om talentene i Matteus belønnes også tjenerne etter hvor trofaste de har vært med det de ble betrodd. Den som fikk to talenter og tjente to til, fikk den samme rosende responsen som den som tjente fem (Matteus 25:21-23).1Kor 3:8Paulus understreker at hver skal få sin lønn etter sitt eget arbeid, et prinsipp som gjenspeiles i at tjeneren med fem miner får fem byer (1. Korinterbrev 3:8).Luk 16:10Jesus lærer at den som er tro i smått, også er tro i stort. Tjeneren viste troskap med fem miner og ble derfor betrodd ansvar over fem byer (Lukas 16:10).Åp 2:26I Åpenbaringen loves den som seirer og holder fast ved Jesu gjerninger, makt over folkeslagene – en parallell til belønningen med å herske over byer (Åpenbaringen 2:26).Dan 7:22Daniel profeterer at de hellige skal motta riket – en eskatologisk parallell til at trofaste tjenere får herredømme over byer i Guds rike (Daniel 7:22).2Tim 2:12Paulus skriver at om vi holder ut, skal vi også herske sammen med Kristus. Å bli satt over byer illustrerer denne samregjeringen med Kristus (2. Timoteusbrev 2:12).
Ingen manuskripter for dette verset
Så kom ein annan og sa: 'Herre, sjå her er mina di. Eg har hatt henne innsveipt i eit tørkle.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ⸀ὁ ἕτερος ἦλθεν λέγων· Κύριε, ἰδοὺ ἡ μνᾶ σου ἣν εἶχον ἀποκειμένην ἐν σουδαρίῳ·
καὶ ⸀ὁ ἕτερος ἦλθεν λέγων· Κύριε, ἰδοὺ ἡ μνᾶ σου ἣν εἶχον ἀποκειμένην ἐν σουδαρίῳ·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:16-17Den første tjeneren kom og rapporterte om sin mine som hadde gitt ti miner i avkastning (Lukas 19:16-17). Den tredje tjeneren står i skarp kontrast til ham ved å ikke ha gjort noe med minen sin.Matt 25:24-25I Jesu lignelse om talentene i Matteus 25:24-25 gjemmer den late tjeneren talenten sin i jorden, en parallell til tjeneren som gjemte minen i et tørkle. Begge unnlot å forvalte det de hadde fått betrodd.Luk 19:21Tjeneren begrunner sin passivitet i Lukas 19:21 med frykt for herren sin, noe som viser at det å gjemme minen i et tørkle var motivert av frykt snarere enn troskap.Luk 19:22-23Herrens dom over tjeneren i Lukas 19:22-23 viser at det å la minen ligge ubrukt i et tørkle var helt uakseptabelt – han burde i det minste ha satt pengene i banken.Ord 26:13-16Den late i Salomos ordspråk 26:13-16 finner unnskyldninger for sin latskap, slik tjeneren i lignelsen rettferdiggjorde sin unnlatelse med bortforklaringer.Jak 4:17Jakobs brev 4:17 sier at den som vet hva godt han burde gjøre og ikke gjør det, for ham er det synd. Tjeneren visste hva som var forventet, men unnlot å handle.Matt 25:18I Matteus 25:18 gravde den late tjeneren ned sin herres penger i jorden, en direkte parallell til tjeneren som gjemte minen i et tørkle – begge uttrykk for forsømmelse av betrodd ansvar.Joh 11:44Ordet «svedetørkle» (σουδάριον) forekommer også i Johannes 11:44, der Lasarus' ansikt var bundet med et svedetørkle. Det er det samme greske ordet som brukes om kluten tjeneren gjemte minen i.Joh 20:7Ordet σουδάριον brukes også i Johannes 20:7 om svetteduken som hadde vært over Jesu hode i graven, det samme greske ordet som i Lukas 19:20.
Ingen manuskripter for dette verset
For eg var redd deg, fordi du er ein streng mann. Du tek opp det du ikkje har sett inn, og haustar det du ikkje har sådd.'Skriv manuskript om dette verset
ἐφοβούμην γάρ σε ὅτι ἄνθρωπος αὐστηρὸς εἶ, αἴρεις ὃ οὐκ ἔθηκας καὶ θερίζεις ὃ οὐκ ἔσπειρας.
ἐφοβούμην γάρ σε ὅτι ἄνθρωπος αὐστηρὸς εἶ, αἴρεις ὃ οὐκ ἔθηκας καὶ θερίζεις ὃ οὐκ ἔσπειρας.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 25:24-25I Jesu lignelse om talentene i Matteus 25:24-25 bruker den late tjeneren nesten identisk begrunnelse: han fryktet herren sin og beskrev ham som en hard mann som høster der han ikke sådde og samler der han ikke strødde. Dette er parallellstedet til Lukas' versjon av lignelsen.Luk 19:22I Lukas 19:22 svarer herren ved å dømme tjeneren ut fra hans egne ord – dersom han visste at herren var streng, burde han i det minste ha satt pengene i banken. Herrens respons viser at tjenerens frykt ikke var en gyldig unnskyldning.Ord 26:13Ordspråkene 26:13 beskriver den late som finner unnskyldninger for å unngå handling, på samme måte som tjeneren her bruker frykt som påskudd for å ikke gjøre noe med minaen sin.Ord 22:13Ordspråkene 22:13 handler om den late som finner unnskyldninger ('det er en løve der ute!'), en parallell til tjenerens unnskyldning om frykt for å rettferdiggjøre sin passivitet.Rom 8:15Romerne 8:15 kontrasterer trelldomsånden som fører til frykt med barnekårets Ånd. Tjenerens slaviske frykt for herren i Lukas 19:21 står som en motsetning til det sanne gudsforholdet preget av tillit.1Joh 4:181. Johannes 4:18 sier at fullkommen kjærlighet driver frykten ut. Tjenerens fryktbaserte forhold til herren viser et fordreid gudsbilde som lammer til passivitet i stedet for å motivere til tjeneste.Matt 25:26I Matteus 25:26 kaller herren tjeneren 'onde og late', noe som avslører at den egentlige årsaken bak frykten var latskap og ulydighet, ikke genuin ærefrykt for herren.
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa til han: 'Etter dine eigne ord dømmer eg deg, du vonde tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek opp det eg ikkje har sett inn, og haustar det eg ikkje har sådd.Skriv manuskript om dette verset
⸀λέγει αὐτῷ· Ἐκ τοῦ στόματός σου κρίνω σε, πονηρὲ δοῦλε· ᾔδεις ὅτι ἐγὼ ἄνθρωπος αὐστηρός εἰμι, αἴρων ὃ οὐκ ἔθηκα καὶ θερίζων ὃ οὐκ ἔσπειρα;
⸀λέγει αὐτῷ· Ἐκ τοῦ στόματός σου κρίνω σε, πονηρὲ δοῦλε· ᾔδεις ὅτι ἐγὼ ἄνθρωπος αὐστηρός εἰμι, αἴρων ὃ οὐκ ἔθηκα καὶ θερίζων ὃ οὐκ ἔσπειρα;
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:22Herren dømmer den onde tjeneren ut fra hans egne ord. Parallellen finnes i Matteus 25:26-27, der herren i lignelsen om talentene på lignende vis konfronterer den late tjeneren med hans egen logikk: «Visste du at jeg høster der jeg ikke har sådd?»Job 15:6Prinsippet om at en persons egne ord blir brukt som dom over ham. Job 15:6: «Din egen munn fordømmer deg, ikke jeg, dine egne lepper vitner mot deg.»2Sam 1:16David bruker amalekittens egne ord til å dømme ham. 2. Samuelsbok 1:16: «Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg.» Samme prinsipp om å bli dømt av sine egne ord.Matt 12:37Jesus lærer at mennesker vil bli dømt etter sine egne ord. Matteus 12:37: «For etter dine ord skal du bli kjent rettferdig, og etter dine ord skal du bli fordømt.»Rom 3:19Romerne 3:19 sier at loven taler for at «hver munn skal lukkes og hele verden stå skyldig for Gud». Guds dom bringer mennesket til taushet – de har ingen unnskyldning, slik den onde tjeneren blir dømt av sin egen bekjennelse.Luk 12:47-48Lukas 12:47-48 understreker at den som kjenner sin herres vilje og likevel ikke handler, skal straffes hardt. Den onde tjeneren i Lukas 19 innrømmet at han kjente herrens karakter, men handlet likevel ikke – noe som skjerper dommen.Matt 25:24-25Matteus 25:24-25 er den nære parallellen der tjeneren sier nøyaktig det samme: at herren er en hard mann som høster der han ikke sådde. Tjeneren bruker dette som unnskyldning for sin latskap, men herren vender ordene mot ham.
Ingen manuskripter for dette verset
Kvifor sette du ikkje pengane mine i banken? Då kunne eg ha fått dei att med renter når eg kom.'Skriv manuskript om dette verset
καὶ διὰ τί οὐκ ἔδωκάς ⸂μου τὸ ἀργύριον⸃ ἐπὶ τράπεζαν; κἀγὼ ἐλθὼν σὺν τόκῳ ἂν ⸂αὐτὸ ἔπραξα⸃.
καὶ διὰ τί οὐκ ἔδωκάς ⸂μου τὸ ἀργύριον⸃ ἐπὶ τράπεζαν; κἀγὼ ἐλθὼν σὺν τόκῳ ἂν ⸂αὐτὸ ἔπραξα⸃.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 25:27I lignelsen om talentene i Matteus 25:27 sier herren nesten ordrett det samme: «Du burde ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom.» Dette er parallellteksten til Lukas' lignelse om minene.2Mos 22:252. Mosebok 22:25 omtaler utlån med renter. Moseloven forbød israelitter å ta renter av hverandre, men herrens poeng i lignelsen er at tjeneren i det minste kunne ha gjort det mest grunnleggende med pengene.5Mos 23:19-205. Mosebok 23:19-20 inneholder lovbestemmelsen om renter (hebraisk: neshekh/tarbit). Loven tillot å ta rente av fremmede, men ikke av brødre. Herren i lignelsen bruker dette kjente konseptet for å vise at tjeneren ikke engang gjorde det minste med det som var ham betrodd.Ord 14:23Ordspråkene 14:23 sier at «Alt strev fører til vinning, men tomt snakk gir bare tap.» Prinsippet om at innsats gir avkastning underbygger herrens forventning om at tjeneren skulle ha forvaltet pengene aktivt.Luk 19:20-22Konteksten i Lukas 19:20-22 viser at den late tjeneren gjemte minaen i et tørkle av frykt, og herren dømmer ham ut fra hans egne ord. Vers 23 er den logiske konsekvensen: Selv om tjeneren fryktet herren, burde han i det minste ha satt pengene i banken.Luk 16:10-12Lukas 16:10-12 handler om troskap i det små. Jesus lærer at den som er tro i smått, også er tro i stort. Herrens kritikk i Lukas 19:23 retter seg nettopp mot mangelen på troskap selv i den minste forvaltningsoppgave – å sette penger i banken.
Ingen manuskripter for dette verset
Og til dei som stod der, sa han: 'Ta mina frå han og gjev henne til han som har ti miner.'Skriv manuskript om dette verset
καὶ τοῖς παρεστῶσιν εἶπεν· Ἄρατε ἀπʼ αὐτοῦ τὴν μνᾶν καὶ δότε τῷ τὰς δέκα μνᾶς ἔχοντι—
καὶ τοῖς παρεστῶσιν εἶπεν· Ἄρατε ἀπʼ αὐτοῦ τὴν μνᾶν καὶ δότε τῷ τὰς δέκα μνᾶς ἔχοντι—
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:26I Lukas 19:26 gir Jesus det overordnede prinsippet som forklarer befalingen i vers 24: «Jeg sier dere: Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» Dette er begrunnelsen for at minaen ble tatt fra den late tjeneren og gitt til den som hadde ti.Matt 25:28-29I Jesu lignelse om talentene i Matteus 25:28-29 gis en nesten identisk befaling: talenten tas fra den ubrukelige tjeneren og gis til den som har ti talenter, fulgt av det samme prinsippet om at den som har, skal få mer. Dette er en parallell lignelse med samme poeng.Matt 13:12Matteus 13:12 uttrykker det samme prinsippet i en annen sammenheng: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» Dette underbygger det åndelige prinsippet bak befalingen i Lukas 19:24.Mark 4:25Markus 4:25 gjengir det samme prinsippet i forbindelse med Jesu undervisning om å høre og ta imot: «For den som har, skal få. Og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»Luk 16:10-12I Lukas 16:10-12 taler Jesus om trofasthet i det små som forutsetning for å bli betrodd mer. Den tjeneren som forvaltet sin mina godt, ble belønnet med mer, mens den utro tjeneren mistet det han hadde. Prinsippet om tro forvaltning går igjen.Luk 19:16-17Lukas 19:16-17 forteller om den tjeneren som tjente ti mina, og som belønnes med myndighet over ti byer. Det er til denne trofaste tjeneren minaen fra den late tjeneren overføres, noe som understreker at trofast forvaltning belønnes ytterligere.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei sa til han: 'Herre, han har alt ti miner.'Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπαν αὐτῷ· Κύριε, ἔχει δέκα μνᾶς—
καὶ εἶπαν αὐτῷ· Κύριε, ἔχει δέκα μνᾶς—
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:24I det foregående verset befaler herren at minaen skal tas fra tjeneren som gjemte den, og gis til den som har ti miner. Vers 25 er de omståendes reaksjon på denne befalingen – de påpeker at han allerede har ti miner (Lukas 19:24).Luk 19:26Jesus svarer på innvendingen i vers 25 med det kjente prinsippet: «Jeg sier dere: Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har» (Lukas 19:26).Matt 25:28-29I lignelsen om talentene i Matteus finnes en parallell der herren befaler at talenten tas fra den late tjeneren og gis til den som har ti, etterfulgt av samme prinsipp om at den som har, skal få mer (Matteus 25:28-29).Matt 13:12Prinsippet om at den som har, skal få mer, uttales også av Jesus i forbindelse med lignelsene om Guds rike: «For den som har, skal få, og det i overflod» (Matteus 13:12).Mark 4:25Markus gjengir det samme prinsippet: «For den som har, skal få. Og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har» (Markus 4:25).Luk 8:18Lukas gjengir også dette prinsippet tidligere i evangeliet, i forbindelse med å lytte til Guds ord: «Den som har, skal få, og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han mener å ha» (Lukas 8:18).
Ingen manuskripter for dette verset
'Eg seier dykk: Den som har, skal få, men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.Skriv manuskript om dette verset
⸀λέγω ὑμῖν ὅτι παντὶ τῷ ἔχοντι δοθήσεται, ἀπὸ δὲ τοῦ μὴ ἔχοντος καὶ ὃ ἔχει ⸀ἀρθήσεται.
⸀λέγω ὑμῖν ὅτι παντὶ τῷ ἔχοντι δοθήσεται, ἀπὸ δὲ τοῦ μὴ ἔχοντος καὶ ὃ ἔχει ⸀ἀρθήσεται.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 13:12Jesus uttaler det samme prinsippet i lignelsen om såmannen: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har» (Matteus 13:12). Dette er en nær parallell til Lukas 19:26 og understreker Guds rike-prinsippet om at trofast forvaltning fører til mer, mens forsømmelse fører til tap.Matt 25:29I lignelsen om talentene i Matteus 25:29 gjentar Jesus det samme utsagnet: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» Dette er Matteus' parallell til lignelsen om minene i Lukas 19.Mark 4:25Markus gjengir det samme prinsippet i Markus 4:25: «For den som har, skal få. Og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» Konteksten her er Jesu undervisning om å lytte rett til Guds ord.Luk 8:18Tidligere i Lukasevangeliet uttaler Jesus det samme prinsippet: «For den som har, skal få mer. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han mener å ha» (Lukas 8:18). Her knyttes det til hvordan man hører og tar imot Guds ord.Luk 19:24-25Den umiddelbare konteksten i Lukas 19:24–25 viser at herren befalte å ta minaen fra den utro tjeneren og gi den til ham som hadde ti. Vers 26 fungerer som den prinsipielle begrunnelsen for denne handlingen.Ord 9:9Ordspråkene uttrykker et lignende visdomsprinsipp: «Gi til en vismann, så blir han enda visere. Lær en rettferdig, så øker han sin lærdom» (Ordspråkene 9:9). Den som allerede forvalter det han har fått, vil motta enda mer.2Pet 1:5-8Peter oppfordrer de troende til å legge flid på å legge én dyd til den andre (2. Peters brev 1:5–8). Prinsippet er det samme: den som aktivt bruker og utvikler det Gud har gitt, vil bli rikere i tro og fruktbarhet.Hebr 2:1-3Advarsel om å ikke forsømme frelsen i Hebreerbrevet 2:1–3. Den som ikke tar vare på det han har mottatt, risikerer å miste det – i tråd med prinsippet i Lukas 19:26 om den utro tjeneren som mistet sin mina.
Ingen manuskripter for dette verset
Men desse fiendane mine, som ikkje ville ha meg til konge over seg, før dei hit og slakt dei ned for augo mine!'»Skriv manuskript om dette verset
πλὴν τοὺς ἐχθρούς μου ⸀τούτους τοὺς μὴ θελήσαντάς με βασιλεῦσαι ἐπʼ αὐτοὺς ἀγάγετε ὧδε καὶ κατασφάξατε ⸀αὐτοὺς ἔμπροσθέν μου.
πλὴν τοὺς ἐχθρούς μου ⸀τούτους τοὺς μὴ θελήσαντάς με βασιλεῦσαι ἐπʼ αὐτοὺς ἀγάγετε ὧδε καὶ κατασφάξατε ⸀αὐτοὺς ἔμπροσθέν μου.
Ingen orddata tilgjengelig
1Sam 15:33Samuel hogger ned kong Agag for Herrens ansikt – en dom over Guds fiende som nektet å underkaste seg. Parallellen til Lukas 19:27 er tydelig: fiendene som ikke ville ha kongen til å herske over seg, blir henrettet i hans nærvær. 1. Samuelsbok 15:33Sal 2:9Salmen om Messias-kongen som skal knuse fiendene sine med jernstav – et bilde på den endelige dommen over dem som gjør opprør mot Guds salvede konge. Salmene 2:9Sal 21:9Herren skal sluke sine fiender i sin vrede – et uttrykk for Guds dom over dem som står ham imot, slik kongen i lignelsen dømmer sine fiender. Salmene 21:9Sal 110:1-2Herren sier til Messias: «Sett deg ved min høyre hånd, til jeg gjør dine fiender til skammel for dine føtter.» Kongens fiender skal legges under hans herredømme – samme tema som i lignelsen. Salmene 110:1-2Jes 66:6Herrens røst fra tempelet gir fiendene gjengjeld – en profeti om Guds endelige dom over sine motstandere. Jesaja 66:6Luk 19:14Bakgrunnen for vers 27: Borgerne hatet den nye kongen og sendte bud etter ham med beskjed: «Vi vil ikke ha denne mannen til å herske over oss.» Vers 27 er den direkte dommen over disse fiendene. Lukas 19:14Luk 21:24Jesus profeterer om Jerusalems ødeleggelse – at folket skal falle for sverdets egg – som en historisk oppfyllelse av dommen i lignelsen over dem som forkastet sin konge. Lukas 21:242Tess 1:8-9Paulus skriver om Jesu gjenkomst med straffende dom over dem som ikke kjenner Gud og ikke er lydige mot evangeliet – en eskatologisk parallell til dommen over kongens fiender. 2. Tessalonikerbrev 1:8-9Åp 19:11-15Den himmelske kongen, Ordet fra Gud, kommer tilbake for å slå folkeslagene og dømme sine fiender – den ultimate oppfyllelsen av lignelsens dom over fiendene som ikke ville at han skulle herske over dem. Johannes' åpenbaring 19:11-15
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Etter at han hadde sagt dette, gjekk han vidare opp mot Jerusalem.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ εἰπὼν ταῦτα ἐπορεύετο ἔμπροσθεν ἀναβαίνων εἰς Ἱεροσόλυμα.
Καὶ εἰπὼν ταῦτα ἐπορεύετο ἔμπροσθεν ἀναβαίνων εἰς Ἱεροσόλυμα.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:51Jesus hadde allerede bestemt seg for å dra til Jerusalem: «Da tiden kom da han skulle tas opp til himmelen, vendte han satisfast ansiktet mot Jerusalem» (Lukas 9:51). Lukas 19:28 markerer den siste etappen av denne reisen.Luk 13:22Under reisen mot Jerusalem underviste Jesus i byer og landsbyer: «Han dro videre gjennom byer og landsbyer, og han lærte folket mens han var på vei til Jerusalem» (Lukas 13:22). Lukas 19:28 viser fullføringen av denne lange ferden.Luk 17:11Lukas minner tidligere om at Jesus var på vei til Jerusalem gjennom grenseområdet mellom Samaria og Galilea (Lukas 17:11). Reisen som kulminerer i 19:28 har vært et gjennomgående tema i Lukasevangeliet.Luk 18:31-33Jesus forutsa sin lidelse og død i Jerusalem: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal bli oppfylt» (Lukas 18:31-33). I 19:28 er han nå i ferd med å fullføre denne oppstigningen.Mark 10:32Markus beskriver den samme oppstigningen til Jerusalem: «De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem» (Markus 10:32). Uttrykket ἀναβαίνων εἰς Ἱεροσόλυμα i Lukas 19:28 svarer til Markus' parallelle beskrivelse.Matt 20:17-18Også i Matteus sies det at Jesus dro opp til Jerusalem og forutsa det som skulle skje der (Matteus 20:17-18). Oppstigningen til Jerusalem er et felles tema i alle de synoptiske evangeliene.Luk 19:11Like før, i lignelsen om de ti minene, nevnes det at Jesus var nær Jerusalem (Lukas 19:11). Vers 28 markerer overgangen fra lignelsen tilbake til reiseberetningen, der Jesus nå konkret nærmer seg byen.Luk 19:29-35Umiddelbart etter vers 28 følger beretningen om det triumferende inntoget i Jerusalem via Betfage og Betania (Lukas 19:29-35). Jesu gang foran disiplene oppover mot Jerusalem leder direkte inn i dette messianske inntoget.Sak 9:9Sakarjas profeti om kongen som kommer til Sion: «Rop av fryd, Sions datter! … Se, din konge kommer til deg» (Sakarja 9:9). Jesu bevisste oppstigning til Jerusalem i Lukas 19:28 innleder oppfyllelsen av denne profetien.Sal 122:1-4Pilegrimssalmen synger om gleden ved å dra opp til Jerusalem: «Jeg ble glad da de sa til meg: Vi skal gå til Herrens hus» (Salmene 122:1-4). Uttrykket «å gå opp» (ἀναβαίνω) til Jerusalem gjenspeiler den gammeltestamentlige tradisjonen med pilegrimsreiser opp til tempelbyen.
Ingen manuskripter for dette verset
Då han nærma seg Betfage og Betania ved det fjellet som heiter Oljeberget, sende han to av læresveinane i vegSkriv manuskript om dette verset
Καὶ ἐγένετο ὡς ἤγγισεν εἰς Βηθφαγὴ καὶ Βηθανίαν πρὸς τὸ ὄρος τὸ καλούμενον Ἐλαιῶν, ἀπέστειλεν δύο τῶν ⸀μαθητῶν
Καὶ ἐγένετο ὡς ἤγγισεν εἰς Βηθφαγὴ καὶ Βηθανίαν πρὸς τὸ ὄρος τὸ καλούμενον Ἐλαιῶν, ἀπέστειλεν δύο τῶν ⸀μαθητῶν
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:29Betfage og Betania nevnes også i parallellberetningene om Jesu inntog i Jerusalem. Se Matteus 21:1 hvor Jesus kommer til Betfage ved Oljeberget og sender ut to disipler.Mark 11:1Markus' parallellberetning om Jesu ankomst til Betfage og Betania ved Oljeberget, der han sender to av disiplene sine i forveien. Se Markus 11:1.Joh 11:18Betania nevnes som en landsby nær Jerusalem, noe som bekrefter den geografiske plasseringen i Lukas' beretning. Se Johannes 11:18.Luk 21:37Oljeberget var et sted Jesus ofte oppholdt seg. Lukas nevner senere at Jesus pleide å tilbringe nettene på Oljeberget. Se Lukas 21:37.Apg 1:12Oljeberget nevnes som stedet der Jesus ble tatt opp til himmelen, like utenfor Jerusalem. Se Apostlenes gjerninger 1:12.Sak 14:4En profetisk tekst om at Herrens føtter skal stå på Oljeberget, øst for Jerusalem – det samme fjellet Jesus nå nærmer seg. Se Sakarja 14:4.Luk 10:1Også her sender Jesus disipler ut to og to foran seg, et mønster som gjentas ved inntoget i Jerusalem. Se Lukas 10:1.2Sam 15:30David gikk opp på Oljeberget gråtende da han flyktet fra Absalom – en kontrastfylt parallell til Jesus som nå kommer til Oljeberget som konge. Se 2. Samuelsbok 15:30.
Ingen manuskripter for dette verset
og sa: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Når de kjem inn der, vil de finna ein eselfole som står bunden, og som aldri noko menneske har sete på. Løys han og før han hit.Skriv manuskript om dette verset
⸀λέγων· Ὑπάγετε εἰς τὴν κατέναντι κώμην, ἐν ᾗ εἰσπορευόμενοι εὑρήσετε πῶλον δεδεμένον, ἐφʼ ὃν οὐδεὶς πώποτε ἀνθρώπων ἐκάθισεν, ⸀καὶ λύσαντες αὐτὸν ἀγάγετε.
⸀λέγων· Ὑπάγετε εἰς τὴν κατέναντι κώμην, ἐν ᾗ εἰσπορευόμενοι εὑρήσετε πῶλον δεδεμένον, ἐφʼ ὃν οὐδεὶς πώποτε ἀνθρώπων ἐκάθισεν, ⸀καὶ λύσαντες αὐτὸν ἀγάγετε.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 21:2-3I Matteus 21:2-3 gir Jesus den samme instruksen til disiplene om å gå til landsbyen og finne et esel bundet der, i Matteus' parallellberetning om inntoget i Jerusalem.Mark 11:2-3Markus 11:2-3 er Markus' parallellberetning der Jesus sender to disipler for å hente en fole som er bundet, og som ingen ennå har sittet på – nært identisk ordlyd med Lukas' versjon.Joh 12:14-15I Johannes 12:14-15 finner Jesus et ungt esel og setter seg på det, som oppfyllelse av profetien i Sakarja. Johannes' beretning supplerer synoptikernes beskrivelse av forberedelsene.Sak 9:9Sakarja 9:9 profeterer at Sions konge skal komme ridende på et esel, på en eselfoles fole. Jesu instruksjon om å hente folen som ingen har sittet på, oppfyller denne messianske profetien.4Mos 19:24. Mosebok 19:2 beskriver kravet om en rød kvige som aldri har båret åk – prinsippet om at et dyr som ikke har vært brukt før, er hellig og forbeholdt Guds tjeneste, parallelt med folen som ingen hadde sittet på.1Sam 6:7I 1. Samuels bok 6:7 brukes kyr som aldri har båret åk til å frakte paktens ark. Prinsippet om et ubrukt dyr til hellig tjeneste gjenspeiles i Jesu valg av en fole som ingen hadde ridd på.1Mos 49:111. Mosebok 49:11 i Jakobs velsignelse av Juda nevnes det at han binder sitt esel til vintreet – en messiansk tekst som peker mot kongen som kommer, og som knytter an til folen som var bundet i Lukas' beretning.
Ingen manuskripter for dette verset
Og om nokon spør dykk: 'Kvifor løyser de han?' skal de svara: 'Herren treng han.'»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐάν τις ὑμᾶς ἐρωτᾷ· Διὰ τί λύετε; οὕτως ⸀ἐρεῖτε ὅτι Ὁ κύριος αὐτοῦ χρείαν ἔχει.
καὶ ἐάν τις ὑμᾶς ἐρωτᾷ· Διὰ τί λύετε; οὕτως ⸀ἐρεῖτε ὅτι Ὁ κύριος αὐτοῦ χρείαν ἔχει.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:34Disiplene svarer nøyaktig slik Jesus instruerte dem: «Herren har bruk for det» (Lukas 19:34). Dette viser oppfyllelsen av Jesu ord i vers 31.Mark 11:3Markus' parallellberetning inneholder den samme instruksen fra Jesus om hva disiplene skal svare dersom noen spør hvorfor de løser eselfolen: «Herren har bruk for det» (Markus 11:3).Matt 21:3Matteus' parallellberetning der Jesus instruerer disiplene om å si at «Herren har bruk for dem» hvis noen spør (Matteus 21:3).Luk 19:28-30Den nærmeste konteksten der Jesus sender to av disiplene for å hente eselfolen og gir dem detaljerte instruksjoner (Lukas 19:28-30). Vers 31 fortsetter instruksen med hva de skal si om noen spør.Joh 13:13Jesus kalles «Herre og mester» av disiplene (Johannes 13:13). Betegnelsen «Herren» (ὁ κύριος) i Lukas 19:31 understreker Jesu autoritet og herredømme, også over materielle ting.Sal 24:1«Jorden og alt som fyller den, hører Herren til» (Salmene 24:1). Jesu krav om å bruke eselfolen gjenspeiler Herrens suverene eierskap over alt det skapte.Luk 22:13Et lignende mønster der disiplene sendes ut av Jesus og finner alt nøyaktig slik han har sagt på forhånd, denne gangen i forberedelsen av påskemåltidet (Lukas 22:13). Dette viser Jesu profetiske forutviten.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei som var utsende, gjekk av stad og fann det slik som han hadde sagt dei.Skriv manuskript om dette verset
ἀπελθόντες δὲ οἱ ἀπεσταλμένοι εὗρον καθὼς εἶπεν αὐτοῖς.
ἀπελθόντες δὲ οἱ ἀπεσταλμένοι εὗρον καθὼς εἶπεν αὐτοῖς.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:29-31Konteksten for utsendelsen: Jesus hadde nettopp gitt disiplene instruksjoner om å finne eselfolen (Lukas 19:29-31). Vers 32 bekrefter at alt skjedde nøyaktig slik Jesus hadde sagt, noe som viser hans forutviten.Luk 22:13Et lignende mønster der disiplene sendes ut og finner alt slik Jesus hadde sagt dem, denne gangen i forbindelse med forberedelsen av påskemåltidet (Lukas 22:13).Mark 11:4Parallellberetningen i Markus 11:4 beskriver også hvordan disiplene gikk av sted og fant eselfolen bundet, akkurat slik Jesus hadde fortalt dem.Matt 21:6-7Parallellberetningen i Matteus 21:6-7 forteller at disiplene gikk og gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og hentet eselet og folen.Matt 26:19Nok et eksempel på at disiplene gjør som Jesus har befalt og finner alt slik han sa, her i forbindelse med forberedelsen av påskemåltidet (Matteus 26:19).Mark 14:16I Markus 14:16 går disiplene inn i byen og finner alt slik Jesus hadde sagt dem, igjen i forbindelse med påskemåltidet – et gjentatt mønster som understreker Jesu profetiske autoritet.Joh 2:5Marias ord «Det han sier til dere, skal dere gjøre» (Johannes 2:5) illustrerer det samme prinsippet om å handle i lydighet mot Jesu ord og erfare at det går som han har sagt.4Mos 22:28I 4. Mosebok 22:28 taler Herren gjennom et esel. Gud har full kontroll over dyrene, noe som reflekteres i at eselfolen sto nøyaktig der Jesus sa den ville stå.
Ingen manuskripter for dette verset
Då dei løyste folen, spurde eigarane: «Kvifor løyser de folen?»Skriv manuskript om dette verset
λυόντων δὲ αὐτῶν τὸν πῶλον εἶπαν οἱ κύριοι αὐτοῦ πρὸς αὐτούς· Τί λύετε τὸν πῶλον;
λυόντων δὲ αὐτῶν τὸν πῶλον εἶπαν οἱ κύριοι αὐτοῦ πρὸς αὐτούς· Τί λύετε τὸν πῶλον;
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:30-31Jesus hadde nettopp instruert disiplene om å løse folen og hva de skulle svare hvis noen spurte – i Lukas 19:30-31 gir Jesus den nøyaktige instruksjonen som disiplene nå følger, og eiernes spørsmål er nettopp det Jesus forutså.Mark 11:5-6Parallellberetningen i Markus 11:5-6 beskriver den samme hendelsen: noen av dem som sto der spurte hva de gjorde da de løste folen, og disiplene svarte slik Jesus hadde sagt.Matt 21:6I Matteus 21:6 fortelles det at disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde befalt dem, noe som inkluderer denne hendelsen med å hente eselet og folen.Luk 19:34I Lukas 19:34 gir disiplene det svaret Jesus hadde instruert dem til å gi: «Herren har bruk for den.» Dette er den direkte fortsettelsen som viser at Jesu ord i vers 31 gikk i oppfyllelse.Mark 11:3I Markus 11:3 gir Jesus den parallelle instruksjonen om hva disiplene skal si dersom noen spør hvorfor de løser folen – den samme situasjonen som oppstår her i Lukas 19:33.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei svara: «Herren treng han.»Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ εἶπαν ⸀ὅτι Ὁ κύριος αὐτοῦ χρείαν ἔχει.
οἱ δὲ εἶπαν ⸀ὅτι Ὁ κύριος αὐτοῦ χρείαν ἔχει.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:31I Lukas 19:31 gir Jesus disiplene instruksjonen om hva de skal si dersom noen spør: «Herren har bruk for det.» Vers 34 viser at disiplene adlød og gjentok nøyaktig det Jesus hadde sagt.Mark 11:3-6I Markus 11:3-6 finner vi parallelberetningen der disiplene svarer på samme måte – «Herren har bruk for det» – og eierne lar dem ta eselfolen med seg.Matt 21:3I Matteus 21:3 gir Jesus den samme instruksjonen om å si at Herren har bruk for dyrene, noe som viser Jesu autoritet som Herre og hans forutviten om hvordan situasjonen ville utspille seg.Luk 19:33Lukas 19:33 beskriver at eierne faktisk spurte disiplene hvorfor de løste eselfolen, slik Jesus hadde forutsagt. Vers 34 er det direkte svaret på dette spørsmålet.Joh 13:13I Johannes 13:13 sier Jesus: «Dere kaller meg Mester og Herre, og dere gjør rett, for det er jeg.» Tittelen «Herren» (ὁ κύριος) som brukes i Lukas 19:34, bekrefter Jesu herredømme og myndighet.1Kor 10:261. Korinterbrev 10:26 siterer Salme 24:1: «For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.» Jesu krav på eselfolen gjenspeiler hans suverene herredømme over alt det skapte.
Ingen manuskripter for dette verset
Så førte dei folen til Jesus, og dei la kappene sine på folen og hjelpte Jesus opp.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἤγαγον αὐτὸν πρὸς τὸν Ἰησοῦν, καὶ ἐπιρίψαντες ⸀αὐτῶν τὰ ἱμάτια ἐπὶ τὸν πῶλον ἐπεβίβασαν τὸν Ἰησοῦν·
καὶ ἤγαγον αὐτὸν πρὸς τὸν Ἰησοῦν, καὶ ἐπιρίψαντες ⸀αὐτῶν τὰ ἱμάτια ἐπὶ τὸν πῶλον ἐπεβίβασαν τὸν Ἰησοῦν·
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 21:7Parallellteksten i Matteus 21:7 beskriver den samme hendelsen der disiplene la kappene sine på eselet og lot Jesus sette seg på det. Matteus nevner både eselet og folen.Mark 11:7Parallellteksten i Markus 11:7 forteller om det samme: de førte folen til Jesus, la kappene sine på den, og han satte seg på den.Joh 12:14-15I Johannes 12:14-15 beskrives den samme hendelsen der Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, med henvisning til profetien i Sakarja.2Kong 1:33I 1. Kongebok 1:33 beordrer kong David at Salomo skal settes på hans eget muldyr – en kongelig handling som danner bakgrunn for Jesu inntog, der han også ble satt opp på ridedyret av sine følgesvenner.2Kong 1:38I 1. Kongebok 1:38 rir Salomo på kong Davids muldyr som et tegn på kongeverdighet. Jesu inntog på folen speiler dette kongelige motivet.Sak 9:9Profetien i Sakarja 9:9 forutsier at Sions konge skal komme ridende på et esel, på en eselfole. Lukas' beretning om at Jesus ble satt på folen, er en oppfyllelse av denne messianske profetien.2Kong 9:13I 2. Kongebok 9:13 la folket kappene sine under Jehu da han ble utropt til konge. At disiplene la kappene sine på folen for Jesus, gjenspeiler denne kongelige skikken og anerkjenner Jesus som konge.
Ingen manuskripter for dette verset
Og medan han reid, breidde dei kappene sine på vegen.Skriv manuskript om dette verset
πορευομένου δὲ αὐτοῦ ὑπεστρώννυον τὰ ἱμάτια ⸀ἑαυτῶν ἐν τῇ ὁδῷ.
πορευομένου δὲ αὐτοῦ ὑπεστρώννυον τὰ ἱμάτια ⸀ἑαυτῶν ἐν τῇ ὁδῷ.
Ingen orddata tilgjengelig
2Kong 9:13Da Jehu ble salvet til konge over Israel, tok folket kappene sine og la dem under ham på trappetrinnet – en kongelig æresbevisning som minner om hvordan folkemengden bredte klærne sine på veien foran Jesus (2. Kongebok 9:13).Matt 21:7-8Matteus' parallellberetning om inntoget i Jerusalem, der folkemengden bredte klærne sine på veien foran Jesus (Matteus 21:7-8).Mark 11:7-8Markus' parallellberetning om inntoget i Jerusalem, der mange bredte klærne sine på veien mens Jesus red inn (Markus 11:7-8).Joh 12:12-13Johannes' beretning om inntoget i Jerusalem, der folkemengden tok imot Jesus med palmegrener og hyllingsrop (Johannes 12:12-13).
Ingen manuskripter for dette verset
Då han nærma seg nedgangen frå Oljeberget, byrja heile flokken av læresveinar å gleda seg og lovsyngja Gud med høg røyst for alle dei undergjerningane dei hadde sett.Skriv manuskript om dette verset
ἐγγίζοντος δὲ αὐτοῦ ἤδη πρὸς τῇ καταβάσει τοῦ Ὄρους τῶν Ἐλαιῶν ἤρξαντο ἅπαν τὸ πλῆθος τῶν μαθητῶν χαίροντες αἰνεῖν τὸν θεὸν φωνῇ μεγάλῃ περὶ ⸀πασῶν ὧν εἶδον δυνάμεων,
ἐγγίζοντος δὲ αὐτοῦ ἤδη πρὸς τῇ καταβάσει τοῦ Ὄρους τῶν Ἐλαιῶν ἤρξαντο ἅπαν τὸ πλῆθος τῶν μαθητῶν χαίροντες αἰνεῖν τὸν θεὸν φωνῇ μεγάλῃ περὶ ⸀πασῶν ὧν εἶδον δυνάμεων,
Ingen orddata tilgjengelig
Sak 14:4Oljeberget nevnes i Sakarjas profeti som stedet der Herren skal stå på den siste dag. Jesus nærmer seg nettopp nedgangen fra Oljeberget (Sakarja 14:4).Luk 19:29-30Den umiddelbare konteksten som beskriver Jesu rute mot Jerusalem via Oljeberget (Lukas 19:29-30).Luk 19:38Fortsettelsen av denne lovprisningen, der disiplene roper «Velsignet er han som kommer, kongen, i Herrens navn!» (Lukas 19:38).Matt 21:8-9Matteus' parallellberetning om folkemengden som priste Gud da Jesus red inn i Jerusalem (Matteus 21:8-9).Mark 11:8-10Markus' parallellberetning om inntoget i Jerusalem med lovprisning og hyllest (Markus 11:8-10).Joh 12:12-13Johannes' beretning om folkemengden som møtte Jesus med lovprisning da han red inn i Jerusalem (Johannes 12:12-13).Luk 10:13Jesus hadde gjort mektige gjerninger (δυνάμεις) som disiplene hadde vært vitne til, blant annet i byene nevnt her (Lukas 10:13).Luk 2:13-14Englenes lovprisning ved Jesu fødsel danner en parallell – en himmelsk hærskare priser Gud med høy røst, slik disiplene nå gjør ved inntoget (Lukas 2:13-14).Luk 19:39-40Fariseerne ber Jesus irettesette disiplene for denne lovprisningen, men Jesus svarer at steinene ville rope hvis disiplene tidde (Lukas 19:39-40).Sal 106:2«Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger?» – disiplene priste Gud for alle de mektige gjerninger de hadde sett (Salmene 106:2).Sal 118:26Den messianske salmen som danner grunnlaget for disiplenes lovprisning: «Velsignet er han som kommer i Herrens navn» (Salmene 118:26).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Dei ropa: «Velsigna er han, kongen, som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og ære i det høgste!»Skriv manuskript om dette verset
λέγοντες· Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ⸀βασιλεὺς ἐν ὀνόματι κυρίου· ⸂ἐν οὐρανῷ εἰρήνη⸃ καὶ δόξα ἐν ὑψίστοις.
λέγοντες· Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ⸀βασιλεὺς ἐν ὀνόματι κυρίου· ⸂ἐν οὐρανῷ εἰρήνη⸃ καὶ δόξα ἐν ὑψίστοις.
Ingen orddata tilgjengelig
Sal 118:26Salmisten skriver «Velsignet er han som kommer i Herrens navn», det direkte sitatet som folkemengden roper i Salmene 118:26. Dette er den messianske salmen som ligger til grunn for folkets hyllest av Jesus ved inntoget i Jerusalem.Luk 13:35Jesus selv siterer Salmene 118:26 i Lukas 13:35 når han gråter over Jerusalem og sier at de ikke skal se ham før de sier «Velsignet er han som kommer i Herrens navn». Inntoget i Jerusalem oppfyller dette ordet.Matt 21:9I Matteus 21:9 finnes Matteus' parallellberetning om inntoget, der folkemengden roper «Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn!» Lukas legger til tittelen «kongen» (βασιλεύς) for å understreke Jesu kongeverdighet.Mark 11:9-10Markus' parallellberetning i Markus 11:9-10 gjengir folkemengdens rop ved inntoget, med tilføyelsen «Velsignet er det riket som kommer, vår far Davids rike».Joh 12:13Johannes' parallellberetning i Johannes 12:13 forteller at folket ropte «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» – også her med kongetittelen, som hos Lukas.Sak 9:9Profetien i Sakarja 9:9 om at Sions konge kommer ridende på et esel, danner bakgrunn for hele inntogscenen og for at folkemengden hyller Jesus som «kongen som kommer i Herrens navn».Luk 2:14Ordene «fred i himmelen og ære i det høyeste» i Lukas 19:38 danner en bevisst parallell til englenes lovsang ved Jesu fødsel i Lukas 2:14: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden». Ved fødselen forkynnes fred på jorden; ved inntoget forkynnes fred i himmelen – forsoningen er fullbrakt gjennom Jesu gjerning.Ef 2:14Paulus skriver i Efeserne 2:14 at Kristus «er vår fred», noe som gir dypere mening til ropet om «fred i himmelen» – Jesus som den kommende kongen bringer fred mellom Gud og mennesker.Sal 148:1Uttrykket «ære i det høyeste» (δόξα ἐν ὑψίστοις) gjenspeiler den himmelske lovprisningen som uttrykkes i Salmene 148:1: «Lovpris Herren fra himmelen, lovpris ham i det høye!»
Ingen manuskripter for dette verset
Nokre av farisearane i folkemengda sa til han: «Meister, tal læresveinane dine til rette!»Skriv manuskript om dette verset
καί τινες τῶν Φαρισαίων ἀπὸ τοῦ ὄχλου εἶπαν πρὸς αὐτόν· Διδάσκαλε, ἐπιτίμησον τοῖς μαθηταῖς σου.
καί τινες τῶν Φαρισαίων ἀπὸ τοῦ ὄχλου εἶπαν πρὸς αὐτόν· Διδάσκαλε, ἐπιτίμησον τοῖς μαθηταῖς σου.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:40Jesus svarer fariseerne med at om disiplene tier, vil steinene rope. Dette er den direkte fortsettelsen av fariseernes krav i vers 39, og viser at lovprisningen ikke kan stoppes (Lukas 19:40).Hab 2:11Habakkuk profeterer at steinen skal rope fra veggen – et motiv Jesus tar opp i sitt svar til fariseerne i Lukas 19:40, som direkte knytter seg til deres protest i vers 39 (Habakkuk 2:11).Luk 13:14Synagogeforstanderen reagerer med indignasjon når Jesus helbreder på sabbaten, på samme måte som fariseerne her prøver å stanse tilbedelsen av Jesus. Begge hendelser viser religiøse ledere som forsøker å undertrykke Guds verk (Lukas 13:14).Matt 21:15-16Overprestene og de skriftlærde ble harme over barnas lovsang i tempelet, og Jesus svarte med å sitere Salme 8:3 om at Gud har beredt seg lovprisning fra barns og spedbarns munn. Samme mønster som i Lukas 19:39 – religiøse ledere protesterer mot lovprisningen av Jesus (Matteus 21:15-16).Sal 8:3Salmen David siteres av Jesus i Matteus 21:16 som svar på lignende protester: Gud har grunnlagt lovprisning fra barns og spedbarns munn for å stoppe fienden. Guds lovprisning kan ikke bringes til taushet (Salmene 8:3).Luk 5:21Fariseerne og de skriftlærde anklager Jesus for blasfemi, og spør hvem som kan tilgi synder uten Gud alene. Deres protest i 19:39 er et ledd i det samme mønsteret der fariseerne motsetter seg at Jesus mottar ære som tilhører Gud (Lukas 5:21).Joh 12:19Fariseerne sier til hverandre: «Dere ser at ingenting nytter. Se, hele verden løper etter ham!» Ved inntoget i Jerusalem erkjenner fariseerne sin avmakt overfor folkemengdens begeistring, i tråd med forsøket i Lukas 19:39 på å bringe tilbedelsen til taushet (Johannes 12:19).Apg 4:18Etter pinsedagen forbyr de religiøse lederne apostlene å tale i Jesu navn, noe som gjenspeiler det samme forsøket som fariseerne gjør i Lukas 19:39 – å bringe vitnesbyrdet om Jesus til taushet (Apostlenes gjerninger 4:18).Apg 5:38-39Gamaliels råd til Rådet: Dersom dette er fra Gud, kan dere ikke stanse det. Dette prinsippet belyser fariseernes fåfengte forsøk i Lukas 19:39 på å stoppe lovprisningen av Jesus (Apostlenes gjerninger 5:38-39).
Ingen manuskripter for dette verset
Han svara: «Eg seier dykk: Om desse teier, skal steinane ropa.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἀποκριθεὶς ⸀εἶπεν· Λέγω ὑμῖν, ⸀ὅτι ἐὰν οὗτοι ⸀σιωπήσουσιν, οἱ λίθοι ⸀κράξουσιν.
καὶ ἀποκριθεὶς ⸀εἶπεν· Λέγω ὑμῖν, ⸀ὅτι ἐὰν οὗτοι ⸀σιωπήσουσιν, οἱ λίθοι ⸀κράξουσιν.
Ingen orddata tilgjengelig
Hab 2:11Habakkuk profeterer at steinene i veggen skal rope ut – et bilde som minner om Jesu ord om at steinene skal rope dersom disiplene tier (Habakkuk 2:11).Sal 148:1-4Salme 148 oppfordrer hele skaperverket til å lovprise Herren, inkludert livløse ting. Jesu poeng er at Guds lovprisning ikke kan holdes tilbake – om ikke mennesker priser ham, vil selve skapelsen gjøre det (Salmene 148:1-4).Sal 118:22-23Steinmotivet i Salmene – steinen som bygningsmennene forkastet – understreker at Gud kan bruke det som mennesker avviser, slik steinene i Jesu ord representerer Guds uunngåelige lovprisning (Salmene 118:22-23).Luk 19:37-39Konteksten like forut: Disiplene lovpriser Gud med høy røst, og fariseerne ber Jesus irettesette dem. Jesu svar i vers 40 er et direkte tilsvar til fariseernes innvending (Lukas 19:37-39).Matt 21:15-16I Matteus forsvarer Jesus barnas lovprisning i tempelet med et sitat fra Salmene – Gud har beredt seg lovsang av barns og spedbarns munn. På samme måte forsvarer han disiplenes lovprisning i Lukas 19:40 (Matteus 21:15-16).Matt 3:9Johannes døperen sier at Gud kan reise opp barn for Abraham av steinene – et beslektet motiv der steinene representerer Guds suverene makt til å handle uavhengig av menneskers vilje (Matteus 3:9).Sal 96:11-13Hele skaperverket – himmelen, jorden, havet og trærne – oppfordres til å juble for Herren. Denne kosmiske lovprisningen underbygger Jesu ord om at skapningen selv vil vitne om ham dersom mennesker tier (Salmene 96:11-13).Jos 24:27Josva sier at en stein skal være et vitne, fordi den har hørt alle Herrens ord. Steiner som vitner er et bibelsk motiv som gir bakgrunn for Jesu utsagn om at steinene skal rope (Josva 24:27).Jes 55:12Jesaja beskriver fjellene og haugene som bryter ut i jubel, og trærne som klapper i hendene – skaperverkets lovprisning kan ikke holdes tilbake, noe som gir bakgrunn for Jesu ord (Jesaja 55:12).
Ingen manuskripter for dette verset
Då han kom nærare og såg byen, gret han over han.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ὡς ἤγγισεν, ἰδὼν τὴν πόλιν ἔκλαυσεν ἐπʼ ⸀αὐτήν,
Καὶ ὡς ἤγγισεν, ἰδὼν τὴν πόλιν ἔκλαυσεν ἐπʼ ⸀αὐτήν,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 13:34-35Jesus uttrykker sin sorg over Jerusalem og dets gjentatte avvisning av Guds sendebud: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine» (Lukas 13:34-35). Denne klagen viser den samme dype sorgen over byen som i Lukas 19:41.Jer 8:21-22Profeten Jeremia gråter over sitt folk og dets ødeleggelse: «Over mitt folks sønderknuste datter er jeg sønderknust» (Jeremia 8:21-22). Jesus' gråt over Jerusalem har en parallell til Jeremias sorg som «den gråtende profeten».Jer 9:1Jeremias dype sorg uttrykkes: «Gid mitt hode var en vannkilde og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg gråte dag og natt over de drepte blant mitt folk» (Jeremia 9:1). Jesus viser tilsvarende profetisk sorg over Jerusalems kommende skjebne.2Sam 15:30David gråter idet han flykter fra Jerusalem opp Oljeberget: «David gikk gråtende opp Oljeberg-veien» (2. Samuelsbok 15:30). Også Jesus gråter over Jerusalem nettopp ved Oljeberget, noe som skaper en sterk typologisk parallell mellom David og Jesus.Luk 19:43-44Jesu gråt i vers 41 blir umiddelbart etterfulgt av profetien om Jerusalems ødeleggelse: «Det skal komme dager over deg da fiendene dine bygger en voll omkring deg» (Lukas 19:43-44). Dette gir årsaken til hans tårer – han ser byens kommende undergang.Jes 29:1-4Jesaja profeterer om Jerusalems beleiring: «Ve Ariel, Ariel, byen der David slo leir!» (Jesaja 29:1-4). Profetien om beleiring og ødeleggelse av Jerusalem er bakgrunnen for Jesu sorg.Joh 11:35«Jesus gråt» (Johannes 11:35). Ved Lasarus' grav viser Jesus den samme dype menneskelige medfølelse og sorg som når han gråter over Jerusalem. Begge steder viser Jesu fulle menneskelighet og hans kjærlighet.5Mos 32:28-29Moses klager over at Israels folk mangler forstand og innsikt: «For de er et folk uten forstand, det er ingen innsikt hos dem. Om de bare var kloke!» (5. Mosebok 32:28-29). Jesu gråt skyldes nettopp at Jerusalem ikke kjente sin besøkelsestid (v. 44).Hos 11:8Guds hjerte vender seg i ham over folkets skjebne: «Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet våkner» (Hosea 11:8). Jesu gråt over Jerusalem gjenspeiler Guds egen dype smerte over å måtte dømme sitt folk.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
og sa: «Hadde du berre denne dagen kjent det som tener til fred! Men no er det løynt for augo dine.Skriv manuskript om dette verset
λέγων ὅτι Εἰ ἔγνως ⸂ἐν τῇ ἡμέρᾳ ταύτῃ καὶ σὺ⸃ τὰ πρὸς ⸀εἰρήνην— νῦν δὲ ἐκρύβη ἀπὸ ὀφθαλμῶν σου.
λέγων ὅτι Εἰ ἔγνως ⸂ἐν τῇ ἡμέρᾳ ταύτῃ καὶ σὺ⸃ τὰ πρὸς ⸀εἰρήνην— νῦν δὲ ἐκρύβη ἀπὸ ὀφθαλμῶν σου.
Ingen orddata tilgjengelig
5Mos 32:29Moses uttrykker ønsket om at Israel ville forstå og kjenne sin situasjon: «Om de bare var vise, om de forsto dette, om de ville tenke på sin framtid!» (5. Mosebok 32:29). Jesus uttrykker en lignende sorg over at Jerusalem ikke kjente det som tjente til fred.Jes 6:9-10Jesaja profeterer om et folk som ser, men ikke forstår, og hører, men ikke skjønner (Jesaja 6:9-10). Jerusalem var blindet og kunne ikke kjenne det som tjente til fred – det ble «skjult for deres øyne».Jes 48:18«Om du bare hadde lyttet til mine bud! Da ville din fred blitt som en elv» (Jesaja 48:18). Herrens klage over at Israel ikke lyttet og dermed gikk glipp av fred, korresponderer direkte med Jesu gråt over Jerusalem som ikke kjente det som tjente til fred.Jes 29:10Herren har lukket profetenes øyne og tilhyllet seernes hoder (Jesaja 29:10). Parallellen til at sannheten nå er «skjult for dine øyne» i Jesu ord over Jerusalem.Jer 13:17Jeremia gråter i det skjulte over Israels stolthet og fangenskap (Jeremia 13:17). Jesu gråt over Jerusalem minner om Jeremias sorg over folkets skjebne.Hos 11:8«Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg utlevere deg, Israel?» (Hosea 11:8). Guds dype sorg og motvilje mot å dømme sitt folk speiles i Jesu gråt over Jerusalem.Matt 23:37Jesus klager over Jerusalem: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår i hjel profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg samle barna dine» (Matteus 23:37). Samme dype sorg over byen som nekter å ta imot frelsen.Rom 11:25Paulus skriver at «en del av Israel er blitt forherdet» (Romerne 11:25). Blindheten som er kommet over Israel, at det som tjener til fred er «skjult for deres øyne», knyttes til denne forherdelsen.2Kor 3:14-15Paulus skriver at «et dekke ligger over deres hjerte» når Moseloven leses (2. Korinterbrev 3:14-15). Dette korresponderer med at det som tjente til fred var skjult for Jerusalems øyne.Luk 13:34-35Jesus klager over Jerusalem som dreper profetene, og sier at huset deres blir overlatt øde (Lukas 13:34-35). En tidligere klage av Jesus over byen, som peker fram mot Lukas 19:42 og den kommende dommen.
Ingen manuskripter for dette verset
For det skal koma dagar over deg då fiendane dine kastar opp ein voll omkring deg, omringar deg og stengjer deg inne frå alle kantar.Skriv manuskript om dette verset
ὅτι ἥξουσιν ἡμέραι ἐπὶ σὲ καὶ ⸀παρεμβαλοῦσιν οἱ ἐχθροί σου χάρακά σοι καὶ περικυκλώσουσίν σε καὶ συνέξουσίν σε πάντοθεν,
ὅτι ἥξουσιν ἡμέραι ἐπὶ σὲ καὶ ⸀παρεμβαλοῦσιν οἱ ἐχθροί σου χάρακά σοι καὶ περικυκλώσουσίν σε καὶ συνέξουσίν σε πάντοθεν,
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 29:3-4Jesaja profeterer om at Gud skal beleire Jerusalem, sette leir mot byen og reise beleiringsvoller – samme bildet som Jesus bruker i Jesaja 29:3-4: «Jeg vil slå leir mot deg rundt omkring, og jeg vil beleire deg med voller.»Jer 6:6Jeremia beskriver hvordan fienden skal hogge trær og kaste opp en voll mot Jerusalem, som en parallell til Jesu ord om beleiringsvoller (Jeremia 6:6).Esek 4:1-3Esekiel får beskjed om å fremstille beleiringen av Jerusalem med en modell – å sette leir mot byen, reise voller og legge den under beleiring fra alle sider, slik Jesus beskriver i Esekiel 4:1-3.Jes 37:33I Jesaja 37:33 tales det om å kaste opp en voll mot Jerusalem, samme uttrykk (χάρακα) som Jesus bruker om den kommende ødeleggelsen.Luk 21:20Jesus gjentar senere den samme profetien om Jerusalems ødeleggelse i Lukas 21:20, der han sier at når de ser Jerusalem omringet av hærer, da skal de vite at ødeleggelsen er nær.Luk 21:24I Lukas 21:24 utdyper Jesus profetien ved å si at Jerusalem skal bli trådt ned av hedningefolk, som en videreføring av beleiringsmotivet fra Luk 19:43.5Mos 28:52Moses advarer Israel om at fiender skal beleire dem i alle portene og trenge dem fra alle kanter, noe som gjenspeiler uttrykket «fra alle sider» (πάντοθεν) i Jesu profeti (5. Mosebok 28:52).Jes 3:26Jesaja profeterer om Jerusalems sorg under dom, der byens porter skal sørge – et bilde på den kommende ødeleggelsen som Jesus her varsler (Jesaja 3:26).Hos 9:7Hosea erklærer at regnskapets dager og gjengjeldelsens dager er kommet – parallelt med Jesu ord «det skal komme dager over deg» (Hosea 9:7).Luk 19:44Det påfølgende verset Lukas 19:44 utdyper beleiringsbildet ved å beskrive den totale ødeleggelsen som vil følge, og grunnen: «fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Dei skal slå deg og borna dine til jorda, og dei skal ikkje lata stein vera att på stein i deg, fordi du ikkje kjende tida då du vart gjesta.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐδαφιοῦσίν σε καὶ τὰ τέκνα σου ἐν σοί, καὶ οὐκ ἀφήσουσιν ⸂λίθον ἐπὶ λίθον ἐν σοί⸃, ἀνθʼ ὧν οὐκ ἔγνως τὸν καιρὸν τῆς ἐπισκοπῆς σου.
καὶ ἐδαφιοῦσίν σε καὶ τὰ τέκνα σου ἐν σοί, καὶ οὐκ ἀφήσουσιν ⸂λίθον ἐπὶ λίθον ἐν σοί⸃, ἀνθʼ ὧν οὐκ ἔγνως τὸν καιρὸν τῆς ἐπισκοπῆς σου.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 3:26Jesaja profeterer om Sions ødeleggelse: «Hennes porter skal sukke og sørge, og utplyndret skal hun sitte på jorden» (Jesaja 3:26). Dette speiler Jesu ord om Jerusalems kommende ødeleggelse.Hos 14:1Hosea taler om Samarias skyld og dom: «Samaria må bære sin skyld, for det har vært gjenstridig mot sin Gud. De skal falle for sverdet, deres småbarn skal knuses» (Hosea 14:1). Motivet med barn som rammes i byens ødeleggelse gjenklinger i Jesu profeti.Sal 137:9Salmen om Babylon taler om å knuse småbarn mot klippen (Salmene 137:9). Verbet ἐδαφιοῦσιν (slå til jorden) i Lukas 19:44 har samme brutale bilde av ødeleggelse.Mika 3:12Mika profeterer at «Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger» (Mika 3:12). Denne profetien om Jerusalems totale ødeleggelse korresponderer med Jesu ord om at ikke stein skal bli tilbake på stein.Dan 9:24-26Daniel profeterer om at byen og helligdommen skal ødelegges (Daniel 9:24-26). Profetien om Jerusalems ødeleggelse etter den Salvedes komme har direkte relevans for Jesu ord om at Jerusalem ikke kjente sin besøkelsestid.Luk 21:6Jesus gjentar profetien om templets ødeleggelse: «Det skal komme dager da det ikke skal bli stein tilbake på stein uten at det blir revet ned» (Lukas 21:6). Uttrykket «stein på stein» (λίθον ἐπὶ λίθον) er identisk med Lukas 19:44.Matt 24:1-2I Matteus 24:1-2 profeterer Jesus om templets ødeleggelse med det samme uttrykket: «Her skal ikke bli stein tilbake på stein uten at det blir revet ned.»Luk 1:68Sakarias lovpriser Gud som «har besøkt og forløst sitt folk» (Lukas 1:68). Ordet ἐπισκοπή (besøkelse) i 19:44 står i kontrast til dette: Jerusalem kjente ikke sin besøkelsestid da Gud kom for å forløse.Luk 19:42Jesus sier: «Om du bare hadde forstått på denne dagen hva som tjener til din fred!» (Lukas 19:42). Verset gir den direkte konteksten for v. 44 – Jerusalem kjente ikke sin besøkelsestid.1Pet 2:12Peter formaner til rett ferd «på besøkelsens dag» (1. Peters brev 2:12). Ordet ἐπισκοπή brukes om Guds besøkelse, på samme måte som i Jesu klage over Jerusalem.Jer 6:15Jeremia sier om Jerusalem: «De skulle skamme seg, for de har gjort avskyelige ting ... Derfor skal de falle» (Jeremia 6:15). Profetien handler om at folket ikke kjente Herrens besøkelsestid og konsekvensene av dette.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Så gjekk han inn på tempelplassen og byrja driva ut dei som selde der.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ εἰσελθὼν εἰς τὸ ἱερὸν ἤρξατο ἐκβάλλειν τοὺς ⸀πωλοῦντας,
Καὶ εἰσελθὼν εἰς τὸ ἱερὸν ἤρξατο ἐκβάλλειν τοὺς ⸀πωλοῦντας,
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 56:7Jesaja profeterer at Guds hus skal kalles et bønnens hus for alle folk. Jesus siterer dette verset (i den bredere konteksten med vers fra Markus- og Matteus-parallellene) når han driver ut kjøpmennene fra tempelet: «mitt hus skal være et bønnens hus» (Jesaja 56:7).Jer 7:11Jeremia anklager folket for å ha gjort Herrens hus til en «røverhule». Jesus bruker nettopp dette uttrykket i forbindelse med tempelrenselsen, slik det fremgår av parallellstedene (Jeremia 7:11).Matt 21:12-13Matteus' parallellberetning om Jesu renselse av tempelet, der Jesus driver ut dem som selger og kjøper, velter pengevekslernes bord og siterer Jesaja og Jeremia (Matteus 21:12-13).Mark 11:15-17Markus' parallellberetning om tempelrenselsen, med en mer utførlig beskrivelse av hvordan Jesus drev ut selgere og kjøpere, veltet pengevekslernes bord og understreket at tempelet skulle være et bønnens hus (Markus 11:15-17).Joh 2:14-16Johannes' beretning om Jesu renselse av tempelet, plassert tidlig i hans tjeneste, der Jesus lager en svepe og driver ut dem som solgte okser, sauer og duer, og velter pengevekslernes bord (Johannes 2:14-16).Mal 3:1-3Malaki profeterer at Herren brått skal komme til sitt tempel og rense Levis sønner. Jesu tempelrenselse kan ses som en oppfyllelse av denne profetien om Herrens plutselige komme for å rense sitt eget hus (Malaki 3:1-3).Sak 14:21Sakarja profeterer at på den dagen skal det ikke lenger finnes noen kanaaneer (kræmmer) i Herrens, hærskarenes Guds hus. Jesu handling med å drive ut selgerne fra tempelet peker mot oppfyllelsen av denne profetien (Sakarja 14:21).
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa til dei: «Det står skrive: 'Mitt hus skal vera eit bønehus.' Men de har gjort det til ei røvarhole.»Skriv manuskript om dette verset
λέγων αὐτοῖς· Γέγραπται· ⸂Καὶ ἔσται⸃ ὁ οἶκός μου οἶκος ⸀προσευχῆς, ὑμεῖς δὲ αὐτὸν ἐποιήσατε σπήλαιον λῃστῶν.
λέγων αὐτοῖς· Γέγραπται· ⸂Καὶ ἔσται⸃ ὁ οἶκός μου οἶκος ⸀προσευχῆς, ὑμεῖς δὲ αὐτὸν ἐποιήσατε σπήλαιον λῃστῶν.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 56:7Jesus siterer direkte fra Jesaja 56:7, der Gud sier: «mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.» Dette er kildeteksten for den første delen av Jesu utsagn om tempelet som «et bønnens hus» (οἶκος προσευχῆς).Jer 7:11Den andre delen av Jesu utsagn, «en røverhule» (σπήλαιον λῃστῶν), er hentet fra Jeremia 7:11, der Gud spør: «Er dette huset som mitt navn er nevnt over, blitt en røverhule i deres øyne?» Jeremia talte mot dem som misbrukte tempelet mens de levde i synd.Matt 21:13Parallellteksten i Matteus 21:13 gjengir den samme hendelsen der Jesus driver ut kjøpmennene fra tempelet og siterer fra Jesaja og Jeremia med nesten identisk ordlyd.Mark 11:17Parallellteksten i Markus 11:17 gjengir den samme hendelsen. Markus inkluderer også tillegget «for alle folkeslag» fra Jesaja 56:7, som Lukas her utelater.Joh 2:16I Johannes 2:16 fortelles det om en lignende tempelrenselse tidlig i Jesu virke, der Jesus sier: «Gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» Begge hendelsene uttrykker Jesu nidkjærhet for tempelet som Guds hus.Sal 69:10Salme 69:10 taler om nidkjærhet for Guds hus: «For brennende iver for ditt hus har fortært meg.» Denne salmen ble knyttet til Jesu tempelrenselse i Johannes 2:17 og belyser Jesu lidenskap for tempelets hellighet.Sak 14:21Sakarja 14:21 profeterer om en fremtid da det ikke lenger skal være noen kremmer i Herrens hus. Jesu handling i tempelet kan ses som en oppfyllelse av denne profetien om renselse av tempelet.
Ingen manuskripter for dette verset
Kvar dag underviste han i tempelet. Overprestane, dei skriftlærde og leiarane i folket prøvde å ta livet av han.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ἦν διδάσκων τὸ καθʼ ἡμέραν ἐν τῷ ἱερῷ· οἱ δὲ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ γραμματεῖς ἐζήτουν αὐτὸν ἀπολέσαι καὶ οἱ πρῶτοι τοῦ λαοῦ,
Καὶ ἦν διδάσκων τὸ καθʼ ἡμέραν ἐν τῷ ἱερῷ· οἱ δὲ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ γραμματεῖς ἐζήτουν αὐτὸν ἀπολέσαι καὶ οἱ πρῶτοι τοῦ λαοῦ,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 21:37Lukas beskriver Jesu daglige undervisning i tempelet i en oppsummerende parallell: «Om dagen var han i tempelet og underviste» (Lukas 21:37).Luk 22:2Overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å få Jesus drept på, en direkte videreføring av intensjonen beskrevet i 19:47 (Lukas 22:2).Mark 11:18Markus' parallellberetning: «Overprestene og de skriftlærde hørte det og søkte etter en måte å få ryddet ham av veien» (Markus 11:18).Mark 14:1Hos Markus planlegger overprestene og de skriftlærde å gripe Jesus med list og drepe ham (Markus 14:1).Matt 21:23Matteus forteller om Jesu undervisning i tempelet der overprestene og folkets eldste konfronterer ham (Matteus 21:23).Matt 26:3-4Overprestene og folkets eldste samlet seg for å planlegge Jesu arrestasjon og drap (Matteus 26:3-4).Joh 7:19Jesus spør hvorfor de søker å drepe ham, noe som viser det vedvarende mordkomplottet mot ham (Johannes 7:19).Joh 8:37Jesus konfronterer dem med at de søker å drepe ham: «dere søker å drepe meg» (Johannes 8:37).Joh 11:53Etter oppvekkelsen av Lasarus planla de å drepe Jesus, en parallell til de religiøse ledernes motstand (Johannes 11:53).Joh 18:20Jesus sier ved sin arrestasjon at han alltid lærte i synagogen og i tempelet, en referanse til hans daglige undervisning (Johannes 18:20).Luk 20:1En av de dagene han lærte folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde med de eldste – en utfoldelse av den daglige undervisningen nevnt i 19:47 (Lukas 20:1).Luk 20:19De skriftlærde og overprestene ville legge hånd på ham i samme stund, men fryktet folket – det samme mønsteret av mordplaner hemmet av folkemengden (Lukas 20:19).Sal 2:1-2Salmisten profeterer at folkene og kongene reiser seg mot Herren og hans salvede – en messiansk salme som foregriper ledernes motstand mot Kristus (Salmene 2:1-2).Jes 49:7Jesaja profeterer om Herrens tjener som er foraktet og avskydd av folket, en forutsigelse av den motstand Jesus møtte fra lederne (Jesaja 49:7).
Ingen manuskripter for dette verset
Men dei fann ikkje ut korleis dei skulle gjera det, for heile folket hang ved han og høyrde på han.Skriv manuskript om dette verset
καὶ οὐχ ⸀εὕρισκον τὸ τί ποιήσωσιν, ὁ λαὸς γὰρ ἅπας ἐξεκρέματο αὐτοῦ ἀκούων.
καὶ οὐχ ⸀εὕρισκον τὸ τί ποιήσωσιν, ὁ λαὸς γὰρ ἅπας ἐξεκρέματο αὐτοῦ ἀκούων.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 21:38Alt folket kom tidlig om morgenen til ham i tempelet for å høre ham – Lukas 21:38 bekrefter at folkemengden var ivrig etter å lytte til Jesus i tempelet, noe som svarer til at hele folket hang ved ham og lyttet.Luk 20:19Overprestene og de skriftlærde søkte å legge hånd på ham, men fryktet folket – Lukas 20:19 viser at de religiøse lederne ønsket å ta Jesus, men ble hindret av folkets oppslutning om ham.Luk 22:2Overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å få Jesus drept, for de fryktet folket – Lukas 22:2 fortsetter temaet om ledernes mordplaner og deres frykt for folkets reaksjon.Mark 11:18Overprestene og de skriftlærde hørte det og søkte etter en måte å få ryddet ham av veien, for de fryktet ham fordi hele folkemengden var slått av forundring over hans lære – Markus 11:18 er en parallell til dette verset hos Markus, med samme motiv om ledernes frykt og folkets begeistring.Mark 12:12De søkte å gripe ham, men fryktet folkemengden – Markus 12:12 viser igjen at folkets tilstedeværelse beskyttet Jesus mot ledernes planer.Matt 21:45-46Overprestene og fariseerne skjønte at han talte om dem og søkte å gripe ham, men fryktet folkemengdene fordi de holdt ham for en profet – Matteus 21:45-46 er Matteus' parallell der ledernes ønske om å arrestere Jesus hindres av folkets gunst.Joh 7:44-46Noen ville gripe ham, men ingen la hånd på ham. Tjenerne kom tilbake og sa: «Aldri har noe menneske talt slik» – Johannes 7:44-46 viser en lignende situasjon der forsøk på å gripe Jesus mislykkes, delvis på grunn av den mektige virkningen av hans ord.Luk 4:22Alle gav ham sitt vitnesbyrd og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn – Lukas 4:22 viser allerede tidlig i Lukas' evangelium folkets fascinasjon over Jesu forkynnelse.Luk 19:47Han underviste daglig i tempelet, og overprestene og de skriftlærde og folkets ledere søkte å få ryddet ham av veien – Lukas 19:47 er den umiddelbare konteksten der lederne planlegger å drepe Jesus, og vers 48 forklarer hvorfor de ikke fant en utvei.
Ingen manuskripter for dette verset