LukasKapittel 19

Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Lignelsen om talentene / pundeneML

Matteus har talenter, Lukas har miner/pund.

14For det er som med ein mann som skulle fara utanlands. Han kalla til seg tenarane sine og gav dei ansvaret for eigedomen sin.

15Til ein gav han fem talentar, til ein annan to, og til ein tredje éin – til kvar etter evna hans. Så reiste han.

16Han som hadde fått fem talentar, gjekk straks bort og dreiv handel med dei og tente fem talentar til.

17På same vis tente han som hadde fått to talentar, to til.

18Men han som hadde fått éin talent, gjekk bort og grov eit hol i jorda og gøymde pengane til herren sin.

19Lang tid etter kom herren til desse tenarane tilbake og gjorde opp rekneskap med dei.

20Han som hadde fått fem talentar, kom fram og bar fram fem talentar til og sa: 'Herre, du gav meg fem talentar. Sjå, eg har tent fem talentar til.'

21Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'

22Han som hadde fått to talentar, kom også fram og sa: 'Herre, du gav meg to talentar. Sjå, eg har tent to talentar til.'

23Herren hans sa til han: 'Godt gjort, du gode og trufaste tenar! Du har vore tru i det små, eg vil setja deg over mykje. Kom inn til gleda hos herren din!'

24Så kom også han fram som hadde fått éin talent, og sa: 'Herre, eg visste at du er ein hard mann, som haustar der du ikkje har sådd, og samlar der du ikkje har strødd.

25Difor vart eg redd og gjekk bort og gøymde talenten din i jorda. Sjå, her har du det som er ditt.'

26Men herren hans svara han: 'Du vonde og late tenar! Du visste at eg haustar der eg ikkje har sådd, og samlar der eg ikkje har strødd.

27Då burde du ha sett pengane mine i banken, så eg kunne fått dei att med renter når eg kom tilbake.

28Ta difor talenten frå han og gjev han til den som har ti talentar.

29For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.

30Og kast den unyttige tenaren ut i mørkret utanfor. Der skal dei gråta og skjera tenner.'

Lukas(du leser)

11Medan dei høyrde på dette, heldt han fram og fortalde ei likning, for han var nær Jerusalem, og dei trudde at Guds rike straks skulle koma til syne.

12Han sa: «Ein mann av høg ætt drog til eit land langt borte for å få kongemakt og så koma attende.

13Han kalla til seg ti av tenarane sine, gav dei ti miner og sa til dei: 'Driv handel med dette medan eg er borte.'

14Men landsmennene hans hata han og sende ein delegasjon etter han med denne bodskapen: 'Vi vil ikkje ha denne mannen til konge over oss.'

15Då han kom tilbake etter å ha fått kongemakta, bad han om å få desse tenarane til seg, dei han hadde gjeve pengane til, for å få vita kva dei hadde vunne i handel.

16Den første kom fram og sa: 'Herre, mina di har gjeve ti miner i forteneste.'

17Han sa til han: 'Godt gjort, du gode tenar! Fordi du har vore trufast i det små, skal du råda over ti byar.'

18Den andre kom og sa: 'Herre, mina di har gjeve fem miner.'

19Til han sa han: 'Du skal råda over fem byar.'

20Så kom ein annan og sa: 'Herre, sjå her er mina di. Eg har hatt henne innsveipt i eit tørkle.

21For eg var redd deg, fordi du er ein streng mann. Du tek opp det du ikkje har sett inn, og haustar det du ikkje har sådd.'

22Han sa til han: 'Etter dine eigne ord dømmer eg deg, du vonde tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek opp det eg ikkje har sett inn, og haustar det eg ikkje har sådd.

23Kvifor sette du ikkje pengane mine i banken? Då kunne eg ha fått dei att med renter når eg kom.'

24Og til dei som stod der, sa han: 'Ta mina frå han og gjev henne til han som har ti miner.'

25Dei sa til han: 'Herre, han har alt ti miner.'

26'Eg seier dykk: Den som har, skal få, men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.

27Men desse fiendane mine, som ikkje ville ha meg til konge over seg, før dei hit og slakt dei ned for augo mine!'»

TempelrenselsenMMLJ

Johannes plasserer dette tidlig i Jesu virke, synoptikerne i den siste uken.

12Jesus gjekk inn i tempelet og dreiv ut alle som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og benkene til dei som selde duer,

13og han sa til dei: «Det står skrive: Huset mitt skal kallast eit bønehus. Men de gjer det til ei røvarhole.»

14I tempelet kom det blinde og lamme til han, og han lækte dei.

15Men då overprestane og dei skriftlærde såg dei undera han gjorde, og høyrde borna som ropa i tempelet: «Hosianna, Davids son!» vart dei harme

16og sa til han: «Høyrer du kva dei seier?» Jesus svara: «Ja. Har de aldri lese: Frå munnen til småborn og spedborn har du late lovprising lyda?»

17Så forlét han dei og gjekk ut av byen til Betania, og der overnatta han.

15Dei kom til Jerusalem, og han gjekk inn i tempelet og tok til å driva ut dei som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og stolane til dei som selde duer.

16Og han lét ingen bera noko gjennom tempelområdet.

17Han underviste dei og sa: «Står det ikkje skrive: 'Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folkeslag'? Men de har gjort det til ei røvarhole.»

18Overprestane og dei skriftlærde høyrde dette og leita etter ein måte å få teke livet av han på. For dei var redde han, sidan heile folkemengda var full av undring over læra hans.

19Då det vart kveld, gjekk dei ut av byen.

Lukas(du leser)

45Så gjekk han inn på tempelplassen og byrja driva ut dei som selde der.

46Han sa til dei: «Det står skrive: 'Mitt hus skal vera eit bønehus.' Men de har gjort det til ei røvarhole.»

47Kvar dag underviste han i tempelet. Overprestane, dei skriftlærde og leiarane i folket prøvde å ta livet av han.

48Men dei fann ikkje ut korleis dei skulle gjera det, for heile folket hang ved han og høyrde på han.

JohannesJoh 2:13-22

13Det nærma seg påske for jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem.

14I tempelet fann han dei som selde oksar, sauer og duer, og pengevekslarane som sat der.

15Han laga seg ei svepe av reip og dreiv alle ut av tempelet, både sauene og oksane. Han spreidde pengane til vekslarane utover og velte borda deira.

16Til dei som selde duer, sa han: «Få dette bort herifrå! Gjer ikkje huset til Far min til eit handelshus!»

17Læresveinane hans kom i hug at det står skrive: «Brennande iver for ditt hus skal fortæra meg.»

18Då tok jødane til orde og sa til han: «Kva teikn kan du visa oss, sidan du gjer dette?»

19Jesus svara dei: «Riv ned dette tempelet, og eg skal reisa det opp att på tre dagar.»

20Jødane sa: «Det har teke førtiseks år å byggja dette tempelet, og du vil reisa det opp att på tre dagar?»

21Men det tempelet han tala om, var kroppen hans.

22Då han hadde stått opp frå dei døde, kom læresveinane hans i hug at han hadde sagt dette, og dei trudde Skrifta og det ordet Jesus hadde sagt.

Inntog i JerusalemMMLJ

Palmesøndag. Jesus rir inn i Jerusalem på et esel.

1Då dei nærma seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to av læresveinane av stad

2og sa til dei: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Der skal de straks finna eit esel som står bunde, og ein fole saman med det. Løys dei og før dei til meg.

3Og om nokon seier noko til dykk, skal de svara: Herren har bruk for dei. Då sender han dei straks.»

4Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som var tala gjennom profeten:

5«Sei til Sions dotter: Sjå, kongen din kjem til deg, audmjuk, ridande på eit esel, på folen til eit lastedyr.»

6Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt til dei.

7Dei henta eselet og folen og la kappene sine på dei, og han sette seg oppå.

8Ein stor folkemengd breidde kappene sine på vegen, andre hogg greiner av trea og strødde på vegen.

9Og folket som gjekk føre han og dei som følgde etter, ropa: «Hosianna, Davids son! Velsigna er han som kjem i Herrens namn! Hosianna i det høgste!»

10Då han kom inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?»

11Og folket svara: «Det er profeten Jesus frå Nasaret i Galilea.»

1Då dei nærma seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sende han to av læresveinane sine av stad

2og sa til dei: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Med det same de kjem inn, vil de finna ein eselfole som er bunden, ein som ingen menneske enno har sete på. Løys han og før han hit.

3Og om nokon spør dykk: 'Kvifor gjer de dette?' så sei: 'Herren har bruk for han.' Då sender han folen straks hit att.»

4Dei gjekk av stad og fann ein eselfole som var bunden ved ei dør ute ved gata, og dei løyste han.

5Nokre av dei som stod der, sa til dei: «Kva gjer de? Kvifor løyser de folen?»

6Dei svara slik som Jesus hadde sagt, og då lét dei dei gå.

7Dei førte folen til Jesus og la kappene sine på han, og han sette seg opp på folen.

8Mange breidde kappene sine ut på vegen, og andre strødde lauvkvistar som dei hadde skore av på markene.

9Og dei som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa: «Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn!

10Velsigna er det komande riket til vår far David! Hosianna i det høgste!»

11Han kom inn i Jerusalem og gjekk til tempelet. Der såg han seg omkring på alt, men sidan det alt var seint på dagen, gjekk han ut til Betania med dei tolv.

Lukas(du leser)

28Etter at han hadde sagt dette, gjekk han vidare opp mot Jerusalem.

29Då han nærma seg Betfage og Betania ved det fjellet som heiter Oljeberget, sende han to av læresveinane i veg

30og sa: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Når de kjem inn der, vil de finna ein eselfole som står bunden, og som aldri noko menneske har sete på. Løys han og før han hit.

31Og om nokon spør dykk: 'Kvifor løyser de han?' skal de svara: 'Herren treng han.'»

32Dei som var utsende, gjekk av stad og fann det slik som han hadde sagt dei.

33Då dei løyste folen, spurde eigarane: «Kvifor løyser de folen?»

34Dei svara: «Herren treng han.»

35Så førte dei folen til Jesus, og dei la kappene sine på folen og hjelpte Jesus opp.

36Og medan han reid, breidde dei kappene sine på vegen.

37Då han nærma seg nedgangen frå Oljeberget, byrja heile flokken av læresveinar å gleda seg og lovsyngja Gud med høg røyst for alle dei undergjerningane dei hadde sett.

38Dei ropa: «Velsigna er han, kongen, som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og ære i det høgste!»

39Nokre av farisearane i folkemengda sa til han: «Meister, tal læresveinane dine til rette!»

40Han svara: «Eg seier dykk: Om desse teier, skal steinane ropa.»

41Då han kom nærare og såg byen, gret han over han.

42og sa: «Hadde du berre denne dagen kjent det som tener til fred! Men no er det løynt for augo dine.

43For det skal koma dagar over deg då fiendane dine kastar opp ein voll omkring deg, omringar deg og stengjer deg inne frå alle kantar.

44Dei skal slå deg og borna dine til jorda, og dei skal ikkje lata stein vera att på stein i deg, fordi du ikkje kjende tida då du vart gjesta.»

JohannesJoh 12:12-19

12Dagen etter fekk den store folkemengda som var komen til høgtida, høyra at Jesus var på veg til Jerusalem.

13Då tok dei palmegreiner og gjekk ut for å møta han, og dei ropa: «Hosianna! Velsigna er han som kjem i Herrens namn, Israels konge!»

14Jesus fann seg eit ungt esel og sette seg på det, slik det står skrive:

15«Ver ikkje redd, Sions dotter! Sjå, kongen din kjem, ridande på ein eselfole.»

16Dette skjøna ikkje læresveinane hans først, men då Jesus var herleggjord, då minntest dei at dette var skrive om han, og at dei hadde gjort dette mot han.

17Folkemengda som hadde vore med han då han ropa Lasarus ut av grava og reiste han opp frå dei døde, vitna om det.

18Det var difor folkemengda gjekk ut for å møta han, fordi dei hadde høyrt at han hadde gjort dette teiknet.

19Då sa farisearane til kvarandre: «De ser at de ikkje oppnår noko. Sjå, heile verda spring etter han!»

Han kom inn i Jeriko og gjekk gjennom byen.
Καὶ εἰσελθὼν διήρχετο τὴν Ἰεριχώ.
Og sjå, der var ein mann som heitte Sakkeus. Han var overtollar og svært rik.
καὶ ἰδοὺ ἀνὴρ ὀνόματι ⸀καλούμενος Ζακχαῖος, καὶ αὐτὸς ἦν ἀρχιτελώνης καὶ ⸀αὐτὸς πλούσιος·
Han prøvde å få sjå kven Jesus var, men klarte det ikkje på grunn av folkemengda, for han var liten av vekst.
καὶ ἐζήτει ἰδεῖν τὸν Ἰησοῦν τίς ἐστιν, καὶ οὐκ ἠδύνατο ἀπὸ τοῦ ὄχλου ὅτι τῇ ἡλικίᾳ μικρὸς ἦν.
Så sprang han i førevegen og klatra opp i eit morbærfikentre for å få sjå han, for Jesus skulle koma den vegen.
καὶ προδραμὼν ⸂εἰς τὸ⸃ ἔμπροσθεν ἀνέβη ἐπὶ συκομορέαν ἵνα ἴδῃ αὐτόν, ὅτι ἐκείνης ἤμελλεν διέρχεσθαι.
Då Jesus kom til staden, såg han opp og sa til han: «Sakkeus, skund deg og kom ned! For i dag må eg vera gjest i ditt hus.»
καὶ ὡς ἦλθεν ἐπὶ τὸν τόπον, ἀναβλέψας ὁ ⸀Ἰησοῦς εἶπεν πρὸς αὐτόν· Ζακχαῖε, σπεύσας κατάβηθι, σήμερον γὰρ ἐν τῷ οἴκῳ σου δεῖ με μεῖναι.
Han skunda seg ned og tok imot han med glede.
καὶ σπεύσας κατέβη, καὶ ὑπεδέξατο αὐτὸν χαίρων.
Då alle såg det, murra dei og sa: «Han har teke inn hjå ein syndig mann.»
καὶ ἰδόντες πάντες διεγόγγυζον λέγοντες ὅτι Παρὰ ἁμαρτωλῷ ἀνδρὶ εἰσῆλθεν καταλῦσαι.
Men Sakkeus stod fram og sa til Herren: «Sjå, Herre, halvparten av det eg eig, gjev eg til dei fattige, og har eg pressa pengar av nokon, gjev eg det att firedobbelt.»
σταθεὶς δὲ Ζακχαῖος εἶπεν πρὸς τὸν κύριον· Ἰδοὺ τὰ ⸀ἡμίσιά ⸂μου τῶν ὑπαρχόντων⸃, κύριε, ⸂τοῖς πτωχοῖς δίδωμι⸃, καὶ εἴ τινός τι ἐσυκοφάντησα ἀποδίδωμι τετραπλοῦν.
Jesus sa til han: «I dag har frelse kome til dette huset, for også han er ein son av Abraham.
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτὸν ὁ Ἰησοῦς ὅτι Σήμερον σωτηρία τῷ οἴκῳ τούτῳ ἐγένετο, καθότι καὶ αὐτὸς υἱὸς Ἀβραάμ ἐστιν·
For Menneskesonen har kome for å leita etter og frelsa det som var fortapt.»
ἦλθεν γὰρ ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ζητῆσαι καὶ σῶσαι τὸ ἀπολωλός.
Medan dei høyrde på dette, heldt han fram og fortalde ei likning, for han var nær Jerusalem, og dei trudde at Guds rike straks skulle koma til syne.
Ἀκουόντων δὲ αὐτῶν ταῦτα προσθεὶς εἶπεν παραβολὴν διὰ τὸ ἐγγὺς ⸂εἶναι Ἰερουσαλὴμ αὐτὸν⸃ καὶ δοκεῖν αὐτοὺς ὅτι παραχρῆμα μέλλει ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ ἀναφαίνεσθαι·
Han sa: «Ein mann av høg ætt drog til eit land langt borte for å få kongemakt og så koma attende.
εἶπεν οὖν· Ἄνθρωπός τις εὐγενὴς ἐπορεύθη εἰς χώραν μακρὰν λαβεῖν ἑαυτῷ βασιλείαν καὶ ὑποστρέψαι.
Han kalla til seg ti av tenarane sine, gav dei ti miner og sa til dei: 'Driv handel med dette medan eg er borte.'
καλέσας δὲ δέκα δούλους ἑαυτοῦ ἔδωκεν αὐτοῖς δέκα μνᾶς καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· ⸀Πραγματεύσασθε ⸂ἐν ᾧ⸃ ἔρχομαι.
Men landsmennene hans hata han og sende ein delegasjon etter han med denne bodskapen: 'Vi vil ikkje ha denne mannen til konge over oss.'
οἱ δὲ πολῖται αὐτοῦ ἐμίσουν αὐτόν, καὶ ἀπέστειλαν πρεσβείαν ὀπίσω αὐτοῦ λέγοντες· Οὐ θέλομεν τοῦτον βασιλεῦσαι ἐφʼ ἡμᾶς.
Då han kom tilbake etter å ha fått kongemakta, bad han om å få desse tenarane til seg, dei han hadde gjeve pengane til, for å få vita kva dei hadde vunne i handel.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ ἐπανελθεῖν αὐτὸν λαβόντα τὴν βασιλείαν καὶ εἶπεν φωνηθῆναι αὐτῷ τοὺς δούλους τούτους οἷς ⸀δεδώκει τὸ ἀργύριον, ἵνα ⸀γνοῖ τί ⸀διεπραγματεύσαντο.
Den første kom fram og sa: 'Herre, mina di har gjeve ti miner i forteneste.'
παρεγένετο δὲ ὁ πρῶτος λέγων· Κύριε, ἡ μνᾶ σου ⸂δέκα προσηργάσατο⸃ μνᾶς.
Han sa til han: 'Godt gjort, du gode tenar! Fordi du har vore trufast i det små, skal du råda over ti byar.'
καὶ εἶπεν αὐτῷ· ⸀Εὖγε, ἀγαθὲ δοῦλε, ὅτι ἐν ἐλαχίστῳ πιστὸς ἐγένου, ἴσθι ἐξουσίαν ἔχων ἐπάνω δέκα πόλεων.
Den andre kom og sa: 'Herre, mina di har gjeve fem miner.'
καὶ ἦλθεν ὁ δεύτερος λέγων· ⸂Ἡ μνᾶ σου, κύριε⸃, ἐποίησεν πέντε μνᾶς.
Til han sa han: 'Du skal råda over fem byar.'
εἶπεν δὲ καὶ τούτῳ· Καὶ σὺ ⸂ἐπάνω γίνου⸃ πέντε πόλεων.
Så kom ein annan og sa: 'Herre, sjå her er mina di. Eg har hatt henne innsveipt i eit tørkle.
καὶ ⸀ὁ ἕτερος ἦλθεν λέγων· Κύριε, ἰδοὺ ἡ μνᾶ σου ἣν εἶχον ἀποκειμένην ἐν σουδαρίῳ·
For eg var redd deg, fordi du er ein streng mann. Du tek opp det du ikkje har sett inn, og haustar det du ikkje har sådd.'
ἐφοβούμην γάρ σε ὅτι ἄνθρωπος αὐστηρὸς εἶ, αἴρεις ὃ οὐκ ἔθηκας καὶ θερίζεις ὃ οὐκ ἔσπειρας.
Han sa til han: 'Etter dine eigne ord dømmer eg deg, du vonde tenar! Du visste at eg er ein streng mann, som tek opp det eg ikkje har sett inn, og haustar det eg ikkje har sådd.
⸀λέγει αὐτῷ· Ἐκ τοῦ στόματός σου κρίνω σε, πονηρὲ δοῦλε· ᾔδεις ὅτι ἐγὼ ἄνθρωπος αὐστηρός εἰμι, αἴρων ὃ οὐκ ἔθηκα καὶ θερίζων ὃ οὐκ ἔσπειρα;
Kvifor sette du ikkje pengane mine i banken? Då kunne eg ha fått dei att med renter når eg kom.'
καὶ διὰ τί οὐκ ἔδωκάς ⸂μου τὸ ἀργύριον⸃ ἐπὶ τράπεζαν; κἀγὼ ἐλθὼν σὺν τόκῳ ἂν ⸂αὐτὸ ἔπραξα⸃.
Og til dei som stod der, sa han: 'Ta mina frå han og gjev henne til han som har ti miner.'
καὶ τοῖς παρεστῶσιν εἶπεν· Ἄρατε ἀπʼ αὐτοῦ τὴν μνᾶν καὶ δότε τῷ τὰς δέκα μνᾶς ἔχοντι—
Dei sa til han: 'Herre, han har alt ti miner.'
καὶ εἶπαν αὐτῷ· Κύριε, ἔχει δέκα μνᾶς—
'Eg seier dykk: Den som har, skal få, men den som ikkje har, skal mista sjølv det han har.
⸀λέγω ὑμῖν ὅτι παντὶ τῷ ἔχοντι δοθήσεται, ἀπὸ δὲ τοῦ μὴ ἔχοντος καὶ ὃ ἔχει ⸀ἀρθήσεται.
Men desse fiendane mine, som ikkje ville ha meg til konge over seg, før dei hit og slakt dei ned for augo mine!'»
πλὴν τοὺς ἐχθρούς μου ⸀τούτους τοὺς μὴ θελήσαντάς με βασιλεῦσαι ἐπʼ αὐτοὺς ἀγάγετε ὧδε καὶ κατασφάξατε ⸀αὐτοὺς ἔμπροσθέν μου.
Etter at han hadde sagt dette, gjekk han vidare opp mot Jerusalem.
Καὶ εἰπὼν ταῦτα ἐπορεύετο ἔμπροσθεν ἀναβαίνων εἰς Ἱεροσόλυμα.
Då han nærma seg Betfage og Betania ved det fjellet som heiter Oljeberget, sende han to av læresveinane i veg
Καὶ ἐγένετο ὡς ἤγγισεν εἰς Βηθφαγὴ καὶ Βηθανίαν πρὸς τὸ ὄρος τὸ καλούμενον Ἐλαιῶν, ἀπέστειλεν δύο τῶν ⸀μαθητῶν
og sa: «Gå inn i landsbyen som ligg framfor dykk. Når de kjem inn der, vil de finna ein eselfole som står bunden, og som aldri noko menneske har sete på. Løys han og før han hit.
⸀λέγων· Ὑπάγετε εἰς τὴν κατέναντι κώμην, ἐν ᾗ εἰσπορευόμενοι εὑρήσετε πῶλον δεδεμένον, ἐφʼ ὃν οὐδεὶς πώποτε ἀνθρώπων ἐκάθισεν, ⸀καὶ λύσαντες αὐτὸν ἀγάγετε.
Og om nokon spør dykk: 'Kvifor løyser de han?' skal de svara: 'Herren treng han.'»
καὶ ἐάν τις ὑμᾶς ἐρωτᾷ· Διὰ τί λύετε; οὕτως ⸀ἐρεῖτε ὅτι Ὁ κύριος αὐτοῦ χρείαν ἔχει.
Dei som var utsende, gjekk av stad og fann det slik som han hadde sagt dei.
ἀπελθόντες δὲ οἱ ἀπεσταλμένοι εὗρον καθὼς εἶπεν αὐτοῖς.
Då dei løyste folen, spurde eigarane: «Kvifor løyser de folen?»
λυόντων δὲ αὐτῶν τὸν πῶλον εἶπαν οἱ κύριοι αὐτοῦ πρὸς αὐτούς· Τί λύετε τὸν πῶλον;
Dei svara: «Herren treng han.»
οἱ δὲ εἶπαν ⸀ὅτι Ὁ κύριος αὐτοῦ χρείαν ἔχει.
Så førte dei folen til Jesus, og dei la kappene sine på folen og hjelpte Jesus opp.
καὶ ἤγαγον αὐτὸν πρὸς τὸν Ἰησοῦν, καὶ ἐπιρίψαντες ⸀αὐτῶν τὰ ἱμάτια ἐπὶ τὸν πῶλον ἐπεβίβασαν τὸν Ἰησοῦν·
Og medan han reid, breidde dei kappene sine på vegen.
πορευομένου δὲ αὐτοῦ ὑπεστρώννυον τὰ ἱμάτια ⸀ἑαυτῶν ἐν τῇ ὁδῷ.
Då han nærma seg nedgangen frå Oljeberget, byrja heile flokken av læresveinar å gleda seg og lovsyngja Gud med høg røyst for alle dei undergjerningane dei hadde sett.
ἐγγίζοντος δὲ αὐτοῦ ἤδη πρὸς τῇ καταβάσει τοῦ Ὄρους τῶν Ἐλαιῶν ἤρξαντο ἅπαν τὸ πλῆθος τῶν μαθητῶν χαίροντες αἰνεῖν τὸν θεὸν φωνῇ μεγάλῃ περὶ ⸀πασῶν ὧν εἶδον δυνάμεων,
Dei ropa: «Velsigna er han, kongen, som kjem i Herrens namn! Fred i himmelen og ære i det høgste!»
λέγοντες· Εὐλογημένος ὁ ἐρχόμενος ⸀βασιλεὺς ἐν ὀνόματι κυρίου· ⸂ἐν οὐρανῷ εἰρήνη⸃ καὶ δόξα ἐν ὑψίστοις.
Nokre av farisearane i folkemengda sa til han: «Meister, tal læresveinane dine til rette!»
καί τινες τῶν Φαρισαίων ἀπὸ τοῦ ὄχλου εἶπαν πρὸς αὐτόν· Διδάσκαλε, ἐπιτίμησον τοῖς μαθηταῖς σου.
Han svara: «Eg seier dykk: Om desse teier, skal steinane ropa.»
καὶ ἀποκριθεὶς ⸀εἶπεν· Λέγω ὑμῖν, ⸀ὅτι ἐὰν οὗτοι ⸀σιωπήσουσιν, οἱ λίθοι ⸀κράξουσιν.
Då han kom nærare og såg byen, gret han over han.
Καὶ ὡς ἤγγισεν, ἰδὼν τὴν πόλιν ἔκλαυσεν ἐπʼ ⸀αὐτήν,
og sa: «Hadde du berre denne dagen kjent det som tener til fred! Men no er det løynt for augo dine.
λέγων ὅτι Εἰ ἔγνως ⸂ἐν τῇ ἡμέρᾳ ταύτῃ καὶ σὺ⸃ τὰ πρὸς ⸀εἰρήνην— νῦν δὲ ἐκρύβη ἀπὸ ὀφθαλμῶν σου.
For det skal koma dagar over deg då fiendane dine kastar opp ein voll omkring deg, omringar deg og stengjer deg inne frå alle kantar.
ὅτι ἥξουσιν ἡμέραι ἐπὶ σὲ καὶ ⸀παρεμβαλοῦσιν οἱ ἐχθροί σου χάρακά σοι καὶ περικυκλώσουσίν σε καὶ συνέξουσίν σε πάντοθεν,
Dei skal slå deg og borna dine til jorda, og dei skal ikkje lata stein vera att på stein i deg, fordi du ikkje kjende tida då du vart gjesta.»
καὶ ἐδαφιοῦσίν σε καὶ τὰ τέκνα σου ἐν σοί, καὶ οὐκ ἀφήσουσιν ⸂λίθον ἐπὶ λίθον ἐν σοί⸃, ἀνθʼ ὧν οὐκ ἔγνως τὸν καιρὸν τῆς ἐπισκοπῆς σου.
Så gjekk han inn på tempelplassen og byrja driva ut dei som selde der.
Καὶ εἰσελθὼν εἰς τὸ ἱερὸν ἤρξατο ἐκβάλλειν τοὺς ⸀πωλοῦντας,
Han sa til dei: «Det står skrive: 'Mitt hus skal vera eit bønehus.' Men de har gjort det til ei røvarhole.»
λέγων αὐτοῖς· Γέγραπται· ⸂Καὶ ἔσται⸃ ὁ οἶκός μου οἶκος ⸀προσευχῆς, ὑμεῖς δὲ αὐτὸν ἐποιήσατε σπήλαιον λῃστῶν.
Kvar dag underviste han i tempelet. Overprestane, dei skriftlærde og leiarane i folket prøvde å ta livet av han.
Καὶ ἦν διδάσκων τὸ καθʼ ἡμέραν ἐν τῷ ἱερῷ· οἱ δὲ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ γραμματεῖς ἐζήτουν αὐτὸν ἀπολέσαι καὶ οἱ πρῶτοι τοῦ λαοῦ,
Men dei fann ikkje ut korleis dei skulle gjera det, for heile folket hang ved han og høyrde på han.
καὶ οὐχ ⸀εὕρισκον τὸ τί ποιήσωσιν, ὁ λαὸς γὰρ ἅπας ἐξεκρέματο αὐτοῦ ἀκούων.