LukasKapittel 10

Vis lignelsenHvem er min neste?

Lignelsen om den barmhjertige samaritan er Jesu svar på spørsmålet «Hvem er min neste?» Den utfordrer alle religiøse grenser og viser at kjærligheten ikke spør etter etnisitet eller religion - bare etter nød.

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Det største budetMML

Elsk Gud og din neste.

34Då farisearane fekk høyra at han hadde fått saddukearane til å teia, samla dei seg.

35Ein av dei, ein lovkunnig, ville setja han på prøve og spurde:

36«Meister, kva bod er det største i lova?»

37Han svara: «'Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit.'

38Dette er det største og første bodet.

39Men det andre er likt det: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.'

40Heile lova og profetane kviler på desse to boda.»

28Ein av dei skriftlærde kom bort til han. Han hadde høyrt ordskiftet og sett at Jesus svara dei godt. Han spurde han: «Kva bod er det første av alle?»

29Jesus svara: «Det første er: 'Høyr, Israel! Herren vår Gud, Herren er éin.

30Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit og av all di kraft.'

31Det andre er dette: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.' Det finst ikkje noko anna bod som er større enn desse.»

32Den skriftlærde sa til han: «Godt, meister! Det er sant det du seier, at han er éin, og at det ikkje finst nokon annan enn han.

33Og å elska han av heile hjarta og av all forstand og av all kraft, og å elska nesten sin som seg sjølv – det er meir verdt enn alle brennoffer og slaktoffer.»

34Då Jesus såg at han svara forstandig, sa han til han: «Du er ikkje langt frå Guds rike.» Og ingen våga å spørja han meir.

Lukas(du leser)

25Då stod ein lovkunnig opp og ville setja han på prøve. Han sa: «Meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

26Jesus sa til han: «Kva står skrive i lova? Korleis les du?»

27Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all krafta di og av alt vitet ditt, og nesten din som deg sjølv.»

28Jesus sa til han: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»

Etter dette peika Herren ut syttito andre òg, og sende dei ut to og to føre seg til kvar by og kvar stad han sjølv skulle koma.
Etter dette utpekte Herren også syttito andre og sendte dem ut to og to foran seg til hver by og hvert sted han selv skulle komme til.
Han sa til dei: «Hausten er stor, men arbeidarane er få. Be difor haustens herre om å senda ut arbeidarar til hausten sin.»
Han sa til dem: «Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens herre om å sende arbeidere ut til sin høst.
Ber ikkje med dykk pengepung, ikkje veske og ikkje skor, og hels ikkje på nokon langs vegen.
Ta ikke med pengepung, ikke veske, ikke sandaler, og hils ikke på noen underveis.
Når de kjem inn i eit hus, så sei først: 'Fred vere med dette huset!'
Når dere kommer inn i et hus, si da først: Fred over dette huset!
Og dersom det bur eit fredens barn der, skal freden dykkar kvila over han. Viss ikkje, skal han venda attende til dykk.
Og er det et fredens barn der, skal deres fred hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere.
Bli verande i det same huset, og et og drikk det dei byd dykk, for arbeidaren er verd løna si. Flytt ikkje frå hus til hus.
Bli i det huset og spis og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verdt. Flytt ikke fra hus til hus.
Og når de kjem til ein by og dei tek imot dykk, så et det som blir sett fram for dykk.
Og når dere kommer til en by og de tar imot dere, spis da det som settes fram for dere.
Læk dei sjuke der, og sei til dei: 'Guds rike er kome nær til dykk.'
Helbred de syke der, og si til dem: «Guds rike er kommet nær til dere.»»
Men når de kjem til ein by og dei ikkje tek imot dykk, så gå ut på gatene og sei:
Men når dere kommer til en by og de ikke tar imot dere, gå da ut på gatene der og si:
'Til og med støvet frå byen dykkar som har festa seg på føtene våre, tørkar vi av mot dykk. Men det skal de vita: Guds rike er kome nær.'
«Selv støvet fra deres by som har festet seg på føttene våre, tørker vi av mot dere. Men dette skal dere vite: Guds rike er kommet nær.»
Eg seier dykk: Det skal gå Sodoma meir tolleg på den dagen enn den byen.
Jeg sier dere at det skal gå Sodoma tåleligere på den dagen enn den byen.
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hadde dei mektige gjerningane som har vorte gjorde hos dykk, hendt i Tyros og Sidon, så hadde dei for lenge sidan vendt om og sete i sekkestrie og oske.
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hadde de mektige gjerningene som er gjort hos dere, skjedd i Tyros og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om, sittende i sekkestrie og aske.
Men Tyros og Sidon skal det gå meir tolleg på domedag enn dykk.
Men det skal gå Tyros og Sidon tåleligere i dommen enn dere.
Og du, Kapernaum, skal du opphøgast til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støytast ned.
Og du, Kapernaum, skal du opphøyes til himmelen? Nei, ned til dødsriket skal du støtes.
Den som høyrer på dykk, høyrer på meg. Den som avviser dykk, avviser meg. Og den som avviser meg, avviser han som har sendt meg.
Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.
Dei syttito kom tilbake med glede og sa: «Herre, til og med dei vonde åndene lyder oss i ditt namn!»
De syttito kom tilbake med glede og sa: «Herre, til og med de onde åndene bøyer seg for oss i ditt navn!»
Han sa til dei: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit lyn.»
Han sa til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
Sjå, eg har gjeve dykk makt til å trakka på ormar og skorpionar og over all krafta til fienden, og ingenting skal skada dykk.
Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over hele fiendens makt, og ingenting skal skade dere.
Men gled dykk ikkje over at åndene underkastar seg dykk. Gled dykk heller over at namna dykkar er skrivne i himmelen.»
Men gled dere ikke over at åndene bøyer seg for dere. Gled dere heller over at navnene deres er skrevet i himmelen.»
I same stunda jubla han i Den heilage ande og sa: «Eg prisar deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi du har løynt dette for vise og forstandige og openberra det for dei små. Ja, Far, for slik var din gode vilje.»
I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige og åpenbart det for de små. Ja, Far, for slik var din gode vilje.»
Alt er overgjeve til meg av Far min. Ingen veit kven Sonen er utan Faderen, og ingen veit kven Faderen er utan Sonen og den som Sonen vil openberra det for.»
Alt er overgitt til meg av min Far, og ingen vet hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
Så vende han seg til læresveinane og sa til dei i einrom: «Sæle er dei auga som ser det de ser.
Så vendte han seg til disiplene og sa til dem alene: «Salige er de øynene som ser det dere ser.
For eg seier dykk: Mange profetar og kongar ville sjå det de ser, men fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, men fekk ikkje høyra det.»
For jeg sier dere: Mange profeter og konger ønsket å se det dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det dere hører, men fikk ikke høre det.»
Då stod ein lovkunnig opp og ville setja han på prøve. Han sa: «Meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
Da sto en lovkyndig fram og ville sette ham på prøve. Han sa: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Jesus sa til han: «Kva står skrive i lova? Korleis les du?»
Han sa til ham: «Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?»
Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all krafta di og av alt vitet ditt, og nesten din som deg sjølv.»
Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
Jesus sa til han: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»
Han sa til ham: «Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve.»
Men han ville rettferdiggjera seg sjølv og sa til Jesus: «Og kven er så nesten min?»
Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: «Og hvem er min neste?»
Jesus svara og sa: «Ein mann var på veg ned frå Jerusalem til Jeriko og fall i hendene på røvarar. Dei drog av han kleda, slo han og gjekk sin veg og lét han liggja att halvdød.
Jesus svarte og sa: «En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt i hendene på røvere. De kledde av ham og slo ham, og de dro av sted og lot ham ligge der halvdød.
Så hende det at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekk forbi på andre sida.
Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk forbi på den andre siden.
Like eins kom ein levitt til staden. Han såg han og gjekk forbi på andre sida.
På samme måte kom også en levitt til stedet, og han så ham, men gikk forbi på den andre siden.
Men ein samaritan som var på reise, kom dit han låg. Då han såg han, fekk han inderleg medkjensle.
Men en samaritan som var på reise, kom til stedet der han lå. Da han så ham, fikk han inderlig medfølelse med ham.
Han gjekk bort til han, helte olje og vin på såra hans og batt dei. Så lyfte han han opp på lastdyret sitt, førte han til eit herberge og stelte med han.
Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin på dem. Så løftet han ham opp på sitt eget lastedyr, førte ham til et herberge og pleiet ham.
Dagen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: 'Stell med han, og det du legg ut meir, skal eg betala deg når eg kjem att.'
Neste dag tok han fram to denarer og ga dem til verten og sa: «Ta deg av ham, og det du legger ut utover dette, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»
Kven av desse tre meiner du viste seg som ein neste for han som fall i hendene på røvarane?»
Hvem av disse tre mener du var en neste for ham som falt i hendene på røverne?»
Han sa: «Den som viste miskunn mot han.» Då sa Jesus til han: «Gå du og gjer like eins.»
Han sa: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus til ham: «Gå du og gjør likedan.»
Medan dei var på vegen, kom han til ein landsby. Der tok ei kvinne som heitte Marta, imot han.
Mens de var på vandring, kom han til en landsby, og en kvinne som het Marta, tok imot ham i sitt hjem.
Ho hadde ei syster som heitte Maria. Ho sette seg ned ved føtene til Jesus og lydde på orda hans.
Hun hadde en søster som ble kalt Maria, og hun satte seg ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.
Men Marta var oppteken med alt som skulle stellast til. Ho kom bort og sa: «Herre, bryr du deg ikkje om at syster mi har late meg vera åleine om å tena? Sei til henne at ho skal hjelpa meg!»
Men Marta var opptatt med alt hun hadde å stelle med. Hun kom bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene om å tjene? Si til henne at hun skal hjelpe meg!»
Men Herren svara henne: «Marta, Marta, du gjer deg uro og strev med så mykje.
Men Herren svarte henne: «Marta, Marta, du bekymrer deg og uroer deg for så mye.
Men eitt er naudsynt. Maria har valt den gode delen, og den skal ikkje takast frå henne.»
Men bare én ting er nødvendig. Maria har valgt den gode delen, og den skal ikke tas fra henne.»