LukasKapittel 11

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Herrens bønnML

Matteus har den lengre versjonen som brukes liturgisk.

9Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La ditt navn holdes hellig.

10La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.

11Gi oss i dag vårt daglige brød.

12Og forlat oss vår skyld, slik vi også har forlatt våre skyldnere.

13Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.

Lukas(du leser)

2Han sa til dem: «Når dere ber, skal dere si: Far, la ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.

3Gi oss hver dag vårt daglige brød.

4Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse.»

En gang var han et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler.»
Ein gong var Jesus ein stad og bad. Då han var ferdig, sa ein av læresveinane til han: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte læresveinane sine.»
Han sa til dem: «Når dere ber, skal dere si: Far, la ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.
Han sa til dei: «Når de bed, skal de seia: Far, lat namnet ditt bli halde heilagt. Lat riket ditt koma.
Gi oss hver dag vårt daglige brød.
Gjev oss kvar dag det brødet vi treng.
Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og led oss ikke inn i fristelse.»
Og tilgjev oss syndene våre, for vi tilgjev òg alle som står i skuld til oss. Og før oss ikkje ut i freisting.»
Så sa han til dem: «Om en av dere har en venn og går til ham midt på natten og sier: 'Venn, lån meg tre brød,
Så sa han til dei: «Om ein av dykk har ein ven og går til han midt på natta og seier: 'Ven, lån meg tre brød,
for en venn av meg er kommet til meg etter en reise, og jeg har ikke noe å sette fram for ham' –
for ein ven av meg har kome reisande til meg, og eg har ikkje noko å setja fram for han' –
skulle da han der inne svare: 'Ikke mas på meg! Døren er allerede låst, og barna mine ligger sammen med meg. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.'
skulle då han som er inne, svara: 'Ikkje mas med meg! Døra er alt stengd, og borna mine ligg i senga saman med meg. Eg kan ikkje stå opp og gje deg noko.'
Jeg sier dere: Selv om han ikke står opp og gir ham noe fordi han er hans venn, vil han stå opp på grunn av hans pågåenhet og gi ham alt han trenger.
Eg seier dykk: Sjølv om han ikkje står opp og gjev han noko fordi han er venen hans, så vil han stå opp på grunn av den frekke påtrengjinga og gje han alt han treng.
Og jeg sier dere: Be, og dere skal få. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal lukkes opp for dere.
Og eg seier dykk: Be, så skal de få. Leit, så skal de finna. Bank på, så skal det bli opna for dykk.
For hver den som ber, får. Den som leter, finner. Og for den som banker på, skal det lukkes opp.
For kvar den som bed, får. Og den som leitar, finn. Og for den som bankar på, skal det bli opna.
Hvem av dere fedre vil gi sønnen sin en slange når han ber om en fisk?
Kven av dykk fedrar ville gje sonen sin ein orm når han bed om ein fisk?
Eller gi ham en skorpion når han ber om et egg?
Eller gje han ein skorpion når han bed om eit egg?
Når da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!
Når då de som er vonde, veit å gje borna dykkar gode gåver, kor mykje meir skal ikkje Far i himmelen gje den Heilage Ande til dei som bed han!»
Han drev ut en demon som gjorde stum. Da demonen hadde fart ut, begynte den stumme å tale, og folkemengden undret seg.
Han dreiv ut ei vond ånd som var stum. Då ånda hadde fare ut, tala den stumme. Folket undra seg.
Men noen av dem sa: «Det er ved Beelsebul, herskeren over de onde åndene, han driver ut de onde åndene.»
Men nokre av dei sa: «Det er ved Beelsebul, herskaren over dei vonde åndene, han driv ut dei vonde åndene.»
Andre ville sette ham på prøve og krevde et tegn fra himmelen av ham.
Andre ville setja han på prøve og kravde eit teikn frå himmelen av han.
Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som er kommet i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.
Men han visste kva dei tenkte, og sa til dei: «Kvart rike som er i strid med seg sjølv, blir lagt øyde, og hus fell over hus.
Om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da riket hans bli stående? Dere sier jo at jeg driver ut de onde åndene ved Beelsebul.
Om Satan er komen i strid med seg sjølv, korleis kan då riket hans bli ståande? De seier jo at eg driv ut dei vonde åndene ved Beelsebul.
Men om jeg driver ut de onde åndene ved Beelsebul, hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved? Derfor skal de være deres dommere.
Men om eg driv ut dei vonde åndene ved Beelsebul, kven er det då dykkar eigne folk driv dei ut ved? Difor skal dei dømma dykk.
Men om det er med Guds finger jeg driver ut de onde åndene, da har jo Guds rike nådd fram til dere.
Men om det er med Guds finger eg driv ut dei vonde åndene, då har Guds rike kome til dykk.
Når en sterk mann med full rustning vokter sin egen gård, får det han eier, være i fred.
Når ein sterk mann med fullt våpenskap vaktar garden sin, får eigedomen hans vera i fred.
Men når en som er sterkere, kommer over ham og overvinner ham, tar han fra ham rustningen han stolte på, og fordeler byttet.
Men når ein som er sterkare, kjem over han og sigrar over han, tek han frå han alle våpna han sette si lit til, og deler ut byttet.
Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, sprer.
Den som ikkje er med meg, er mot meg. Og den som ikkje samlar med meg, spreier.
Når den urene ånden farer ut av et menneske, flakker den gjennom tørre trakter og leter etter et hvilested. Når den ikke finner det, sier den: 'Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg dro ut fra.'
Når ei urein ånd fer ut av eit menneske, flakkar ho gjennom tørre trakter og leitar etter ein kvilestad, men finn ingen. Då seier ho: 'Eg vil fara attende til huset mitt, det eg flytte frå.'
Da går den av sted og tar med seg sju andre ånder som er verre enn den selv. De flytter inn og slår seg ned der, og for det mennesket blir det siste verre enn det første.
Då går ho av stad og tek med seg sju andre ånder som er verre enn ho sjølv, og dei flyttar inn og bur der. Og det siste blir verre for det mennesket enn det første.
Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: «Salig er det morsliv som bar deg, og de bryst du diet!»
Medan han sa dette, lyfte ei kvinne i folkemengda røysta si og ropa til han: «Sælt er det livet som bar deg, og brysta du dia!»
Men han svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!»
Men han sa: «Sei heller: Sæle er dei som høyrer Guds ord og tek vare på det!»
Da folkemengden strømmet sammen, begynte han å tale: «Denne slekt er en ond slekt. Den krever et tegn, men det skal ikke gis den noe annet tegn enn Jona-tegnet.
Då folket strøymde saman, tok han til å seia: «Denne slekta er ei vond slekt. Ho krev eit teikn, men ho skal ikkje få noko anna teikn enn Jona-teiknet.
For slik Jona ble et tegn for folket i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekt.
For liksom Jona vart eit teikn for folket i Ninive, slik skal Menneskesonen vera eit teikn for denne slekta.
Dronningen fra Syden skal stå fram i dommen sammen med mennene i denne slekt og fordømme dem. For hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mer enn Salomo.
Dronninga frå Sør skal stå fram i dommen saman med menneska i denne slekta og fella dom over dei. For ho kom frå endane av jorda for å høyra visdomen til Salomo, og sjå, her er meir enn Salomo.
Folkene fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de vendte om ved Jonas forkynnelse, og se, her er mer enn Jona.
Mennene frå Ninive skal stå fram i dommen saman med denne slekta og fordøma henne.
Ingen tenner en lampe og setter den på et skjult sted eller under et kar, men på lampeholderen, slik at de som kommer inn, kan se lyset.
Ingen tenner ei lampe og set henne bort i ein gøymestad eller under eit kar. Nei, ein set henne på lampestaden, så dei som kjem inn, kan sjå lyset.
Øyet er kroppens lampe. Når øyet ditt er klart, er hele kroppen din i lys. Men er det ondt, er også kroppen din i mørke.
Auga er lampa for kroppen. Når auga ditt er klårt, er heile kroppen din lys. Men er auga ditt sjukt, er kroppen din òg i mørker.
Se da til at lyset i deg ikke er mørke!
Sjå difor til at lyset i deg ikkje er mørker!
Om hele kroppen din er i lys og ingen del av den er i mørke, da skal den være helt i lys, som når lampen lyser på deg med sin stråleglans.
Om heile kroppen din er lys og ingen del av han er i mørker, skal han vera heilt lys, som når lampa lyser på deg med strålen sin.
Da han hadde talt, ba en fariseer ham hjem til seg for å spise. Han gikk inn og tok plass ved bordet.
Då han hadde tala, bad ein farisear han heim til seg på eit måltid. Han gjekk inn og tok plass ved bordet.
Fariseeren ble forundret da han så at han ikke først vasket seg før måltidet.
Farisearen undra seg då han såg at han ikkje først reinsa seg før måltidet.
Da sa Herren til ham: «Dere fariseere, dere renser utsiden av beger og fat, men inni er dere fulle av grådighet og ondskap.
Men Herren sa til han: «Ja, de farisearar, de gjer utsida av begeret og fatet rein, men innsida dykkar er full av ran og vondskap.
Dårer! Han som skapte utsiden, har han ikke også skapt innsiden?
Uvituge! Han som skapte utsida, har ikkje han skapt innsida òg?
Men gi det som er inni, som almisse, så er alt rent for dere.
Men gjev det de har inni, som almisse, så skal alt vera reint for dykk.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men rettferd og kjærlighet til Gud går dere forbi. Dette burde dere gjøre uten å forsømme det andre.
Men ve dykk, farisearar! De gjev tiend av mynte og rute og alle slags grønsaker, men bryr dykk ikkje om rettferd og kjærleik til Gud. Det eine burde de gjera, men ikkje forsømma det andre.
Ve dere, fariseere! Dere elsker de fremste setene i synagogene og å bli hilst på torget.
Ve dykk, farisearar! De vil gjerne ha dei fremste seta i synagogane og bli helsa med ærbøding på torget.
Ve dere! Dere er som graver uten gravmerke, som folk går over uten å vite det.
Ve dykk! De er som graver som ikkje er merkte, og folk går over dei utan å vita det.
Da tok en av de lovkyndige til orde og sa: «Mester, når du sier dette, krenker du også oss.»
Då tok ein av dei lovkunnige ordet og sa til han: «Meister, når du seier dette, krenkjer du oss òg.»
Han svarte: «Ve også dere, lovkyndige! Dere lesser på folk byrder som er tunge å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.
Han svara: «Ve òg dykk lovkunnige! De lessar på folk bører som er umogelege å bera, men sjølve rører de dei ikkje med ein finger.
Ve dere! Dere bygger gravmæler for profetene, men det var fedrene deres som drepte dem.
Ve dykk! De byggjer gravminne over profetane, dei som fedrane dykkar drap.
Slik vitner dere om og gir deres samtykke til fedrenes gjerninger. For de drepte profetene, og dere bygger gravmælene.
Såleis vitnar de om og godkjenner gjerningane til fedrane dykkar. For dei drap profetane, og de byggjer gravminna.
Derfor har også Guds visdom sagt: 'Jeg vil sende profeter og apostler til dem. Noen skal de drepe og noen forfølge.'
Difor har Guds visdom sagt: 'Eg vil senda profetar og apostlar til dei. Nokre av dei skal dei drepa og forfølgja.'
Slik skal blodet av alle profetene, som er blitt utøst helt siden verdens grunnvoll ble lagt, kreves av denne slekt –
Slik skal blodet av alle profetane som er utrent heilt frå verda vart grunnlagd, bli kravd av denne slekta,
fra Abels blod til blodet av Sakarja, han som ble drept mellom alteret og tempelet. Ja, jeg sier dere: Det skal bli krevd av denne slekt.
frå Abels blod til blodet av Sakarja, han som vart drepen mellom altaret og tempelet. Ja, eg seier dykk: Denne slekta skal bli kravd til rekneskap.
Ve dere, lovkyndige! Dere har tatt bort kunnskapens nøkkel. Selv gikk dere ikke inn, og dem som ville inn, hindret dere.
Ve dykk lovkunnige! De har teke bort nykkelen til kunnskapen. Sjølve gjekk de ikkje inn, og dei som ville gå inn, hindra de.
Da han gikk derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og fritte ham ut om mangt,
Då han gjekk derifrå, tok dei skriftlærde og farisearane til å trengja seg hardt inn på han og pressa han med mange spørsmål.
De lurte på ham for å fange opp noe fra hans munn.
Dei lurte på han for å fanga han i noko han sa.