FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 44

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ordet som kom til Jeremia om alle judeerne som bodde i Egypt, de som bodde i Migdol, Tahpanhes og Memfis, og i landet Patros:
Ordet som kom til Jeremia om alle jødane som budde i Egypt, dei som budde i Migdol, Tahpanhes, Memfis og i landet Patros:
Så sier Herren Sebaot, Israels Gud: Dere har sett all den ulykke jeg lot komme over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, de ligger i ruiner den dag i dag, og ingen bor der.
Så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: De har sett all den ulukka eg let koma over Jerusalem og alle byane i Juda. Sjå, i dag ligg dei i ruinar, og ingen bur der.
Det er på grunn av den ondskap de gjorde for å vekke min harme, da de gikk av sted for å brenne røkelse og dyrke andre guder som verken de eller dere eller deres fedre kjente.
Det er på grunn av den vondskapen dei gjorde for å gjera meg harm. Dei gjekk og brende røykjelse og tente andre gudar som korkje dei sjølve, de eller fedrane dykkar kjende.
Jeg sendte alle mine tjenere profetene til dere, tidlig og sent, og sa: Gjør ikke denne avskyelige gjerningen som jeg hater!
Eg sende alle tenarane mine, profetane, til dykk, tidleg og seint, og sa: Gjer ikkje denne avskyelege tingen som eg hatar!
Men de hørte ikke og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
Men dei høyrde ikkje og bøygde ikkje øyret sitt til å venda om frå vondskapen sin og slutta å brenna røykjelse for andre gudar.
Derfor ble min harme og vrede utøst og flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, så de ble til ødemark og ruiner, slik det er den dag i dag.
Difor vart harmen og vreiden min utrent og brann i byane i Juda og på gatene i Jerusalem, så dei vart til ruinar og øydemark, slik det er i dag.
Og nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere denne store ulykken mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, og ingen rest blir igjen for dere?
Og no, så seier Herren, hærskarane sin Gud, Israels Gud: Kvifor gjer de så stor ulukke mot dykk sjølve? De utrydar mann og kvinne, barn og spedbarn frå Juda, så det ikkje blir att nokon rest av dykk.
Dere vekker min harme med deres henders verk ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo. Slik utrydder dere dere selv og blir til forbannelse og til spott blant alle jordens folkeslag.
De gjer meg harm med det hendene dykkar lagar når de brenn røykjelse for andre gudar i Egypt, der de har kome for å bu. Slik utrydar de dykk sjølve og blir til ei forbanning og til spott blant alle folkeslag på jorda.
Har dere glemt den ondskap som deres fedre gjorde, den ondskap som Judas konger og hans hustruer gjorde, og den ondskap dere selv og deres hustruer gjorde i Judas land og på Jerusalems gater?
Har de gløymt den vondskapen fedrane dykkar gjorde, og den vondskapen kongane i Juda gjorde, og den vondskapen konene hans gjorde, og den vondskapen de sjølve og konene dykkar gjorde i landet Juda og på gatene i Jerusalem?
Til denne dag har de ikke ydmyket seg, de frykter ikke og følger ikke min lov og mine forskrifter, som jeg la fram for dere og deres fedre.
Til denne dag har dei ikkje audmjuka seg. Dei har ikkje frykta og ikkje følgt lova mi og forskriftene mine som eg gav dykk og fedrane dykkar.
Derfor sier Herren Sebaot, Israels Gud: Se, jeg vender mitt ansikt mot dere til ulykke, for å utrydde hele Juda.
Difor, så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Sjå, eg vender andletet mitt mot dykk til ulukke, for å utrydda heile Juda.
Jeg tar resten av Juda, de som satte seg fore å dra til Egypt for å bo der, og de skal alle omkomme. I Egypt skal de falle. Ved sverd og hungersnød skal de omkomme, fra liten til stor. Ved sverd og hungersnød skal de dø, og de skal bli til ed og forferdelse, til forbannelse og vanære.
Eg tek resten av Juda, dei som sette seg føre å dra til Egypt for å bu der. Dei skal alle omkomma i Egypt. Dei skal falla for sverd og hunger. Frå liten til stor skal dei døy av sverd og hunger. Dei skal bli til ei forbanning, til redsle, til ei forbanning og til vanære.
Jeg skal straffe dem som bor i Egypt, slik jeg straffet Jerusalem, med sverd, hungersnød og pest.
Eg skal straffa dei som bur i Egypt, slik eg straffa Jerusalem, med sverd, hunger og pest.
Ingen av resten av Juda som har kommet for å bo i Egypt, skal slippe unna eller overleve og vende tilbake til Judas land, dit de lengter etter å vende tilbake og bo. For ingen skal vende tilbake, unntatt noen få flyktninger.
Ingen av resten av Juda som kom til Egypt for å bu der, skal sleppa unna eller overleva for å venda attende til Juda. Dei lengtar etter å venda attende og bu der, men dei skal ikkje venda attende, berre nokre få som kjem seg unna.
Da svarte alle mennene som visste at deres hustruer brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der i en stor forsamling, og alt folket som bodde i Egypt, i Patros, og sa til Jeremia:
Då svara alle mennene som visste at konene deira brende røykjelse for andre gudar, og alle kvinnene som stod der i ein stor flokk, og alt folket som budde i Egypt, i Patros, og sa til Jeremia:
Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.
Det ordet du har tala til oss i Herrens namn, vil vi ikkje høyra på.
Vi vil gjøre alt det vi har lovet: brenne røkelse for himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi og våre fedre, våre konger og våre stormenn gjorde i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi mat i overflod og hadde det godt, og ulykke så vi ikke.
Vi vil gjera alt det vi har lova: brenna røykjelse for himmeldronningen og ausa ut drikkoffer for henne, slik vi og fedrane våre, kongane våre og stormennene våre gjorde i byane i Juda og på gatene i Jerusalem. Då hadde vi nok mat, vi hadde det godt, og vi opplevde inga ulukke.
Men fra den tid vi sluttet å brenne røkelse for himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og vi er blitt fortært av sverd og hungersnød.
Men frå den tid vi slutta å brenna røykjelse for himmeldronningen og ausa ut drikkoffer for henne, har vi mangla alt og er blitt fortærte av sverd og hunger.
Og når vi brenner røkelse for himmelens dronning og utgyter drikkoffer for henne – har vi vel ikke gjort det uten våre menns samtykke, når vi laget offerkaker med hennes bilde og utgytte drikkoffer for henne?
Og når vi brenn røykjelse for himmeldronningen og auser ut drikkoffer for henne, er det vel ikkje utan at mennene våre veit det at vi lagar offerkakar med biletet hennar og auser ut drikkoffer for henne?
Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene og alle som hadde svart ham:
Då sa Jeremia til heile folket, til mennene og kvinnene og alt folket som hadde svara han:
Den røkelsen dere brente i Judas byer og på Jerusalems gater, dere og deres fedre, deres konger og stormenn og folket i landet – har ikke Herren husket den og tatt den til hjertet?
Var det ikkje den røykjelsen de brende i byane i Juda og på gatene i Jerusalem, de og fedrane dykkar, kongane dykkar og stormennene dykkar og folket i landet – var det ikkje dette Herren hugsa og la på hjarta?
Herren kunne ikke lenger holde ut de onde gjerningene og de avskyelige tingene dere gjorde. Derfor ble landet deres til ødemark og forferdelse og forbannelse, uten innbyggere, slik det er den dag i dag.
Herren kunne ikkje lenger halda ut dei vonde gjerningane dykkar og dei avskyelege tinga de gjorde. Difor vart landet dykkar til ein ruin og ei øydemark og ei forbanning, utan folk, slik det er i dag.
Fordi dere brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke fulgte hans lov, hans forskrifter og hans vitnesbyrd, derfor har denne ulykken rammet dere, slik det er den dag i dag.
Fordi de brende røykjelse og synda mot Herren og ikkje høyrde på Herrens røyst, og ikkje følgde lova hans, forskriftene hans og vitnemåla hans, difor har denne ulukka råka dykk, slik det er i dag.
Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle fra Juda som er i Egypt!
Jeremia sa til heile folket og til alle kvinnene: Høyr Herrens ord, alle frå Juda som er i Egypt!
Så sier Herren Sebaot, Israels Gud: Dere og deres hustruer har talt med munnen og oppfylt med hendene det dere sa: Vi vil holde våre løfter som vi har avlagt, om å brenne røkelse for himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne. Så hold da deres løfter og oppfyll dem!
Så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: De og konene dykkar har tala med munnen dykkar og oppfylt det med hendene dykkar. De seier: Vi vil halda lovnadene våre som vi har lova, å brenna røykjelse for himmeldronningen og ausa ut drikkoffer for henne. Ja, hald berre lovnadene dykkar, og gjer det de har lova!
Derfor, hør Herrens ord, alle fra Juda som bor i Egypt: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren: Aldri mer skal mitt navn bli påkalt av noen mann fra Juda i hele Egypt, som sier: Så sant Herren Gud lever!
Difor, høyr Herrens ord, alle frå Juda som bur i Egypt: Sjå, eg har svore ved mitt store namn, seier Herren: Aldri meir skal nokon mann frå Juda i heile Egypt nemna namnet mitt og seia: Så sant Herren Gud lever!
Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode, og alle menn fra Juda som er i Egypt, skal omkomme ved sverd og hungersnød til de er utryddet.
Sjå, eg vaker over dei til ulukke og ikkje til det gode. Alle frå Juda som er i Egypt, skal omkomma av sverd og hunger til dei er heilt utrydda.
De som unnslipper sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Judas land, bare noen få. Og hele resten av Juda som kom til Egypt for å bo der, skal få vite hvem sitt ord som står fast, mitt eller deres.
Berre nokre få som har sloppe unna sverdet, skal venda attende frå Egypt til Juda. Då skal heile resten av Juda, dei som kom til Egypt for å bu der, få vita kven sitt ord som står fast, mitt eller deira.
Dette skal være tegnet for dere, sier Herren, at jeg straffer dere på dette stedet, for at dere skal vite at mine ord om ulykke over dere sannelig skal stå fast:
Og dette skal vera teiknet for dykk, seier Herren, på at eg vil straffa dykk på denne staden, så de kan vita at orda mine mot dykk skal stå fast, til ulukke:
Så sier Herren: Se, jeg gir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på hans fiender, i hendene på dem som står ham etter livet, slik jeg ga Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, hans fiende som sto ham etter livet.
Så seier Herren: Sjå, eg gjev farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendane hans, i hendene på dei som står han etter livet, liksom eg gav Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, fienden hans som stod han etter livet.
←→