FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 32

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året til Sidkia, Judas konge. Det var det attende året til Nebukadnesar.
Dette er ordet som kom til Jeremia frå Herren i det tiande året til Sidkia, kongen i Juda. Det var det attande året til Nebukadnesar.
På den tiden beleiret babylonerkongens hær Jerusalem, og profeten Jeremia satt fengslet i vaktgården som lå ved Juda-kongens palass.
På den tida låg hæren til kongen i Babel ikring Jerusalem, og profeten Jeremia sat fengsla i vaktgarden ved huset til kongen i Juda.
Sidkia, Judas konge, hadde fengslet ham og sagt: «Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på babylonerkongen, og han skal innta den.
Sidkia, kongen i Juda, hadde fengsla han og sagt: «Kvifor profeterer du og seier: Så seier Herren: Sjå, eg gjev denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal ta han.
Og Sidkia, Judas konge, skal ikke unnslippe fra kaldeernes hånd, men han skal helt sikkert bli overgitt i babylonerkongens hånd. Han skal tale med ham ansikt til ansikt og se ham med egne øyne.
Og Sidkia, kongen i Juda, skal ikkje sleppa unna kalderane. Han skal sanneleg bli gjeven i hendene på kongen i Babel, og han skal tala med han andlet til andlet og sjå han auge til auge.
Han skal føre Sidkia til Babel, og der skal han bli til jeg tar meg av ham, sier Herren. For om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.»
Til Babel skal han føra Sidkia, og der skal han vera til eg tek meg av han, seier Herren. For om de krigar mot kalderane, skal de ikkje ha framgang.»
Jeremia sa: «Herrens ord kom til meg:
Jeremia sa: «Herrens ord kom til meg og lydde så:
Se, Hanamel, sønn av din onkel Sjallum, kommer til deg og sier: Kjøp du åkeren min i Anatot, for du har innløsningsretten til å kjøpe den.
Sjå, Hanamel, son til Sjallum, farbroren din, kjem til deg og seier: Kjøp åkeren min i Anatot, for du har løysingsretten og kan kjøpa han.
Og Hanamel, min onkels sønn, kom til meg i vaktgården, slik som Herren hadde sagt, og sa til meg: Kjøp åkeren min i Anatot i Benjamins land, for du har arveretten, og du har innløsningsretten. Kjøp den for deg selv! Da forsto jeg at dette var Herrens ord.
Så kom Hanamel, son til farbroren min, til meg i vaktgarden, slik Herren hadde sagt, og sa til meg: Kjøp åkeren min i Anatot i Benjamins land, for du har arveretten, og du har løysingsretten. Kjøp han til deg! Då skjøna eg at dette var Herrens ord.
Så kjøpte jeg åkeren i Anatot fra Hanamel, min onkels sønn, og veide opp pengene til ham – sytten sekel sølv.
Så kjøpte eg åkeren i Anatot av Hanamel, son til farbroren min, og vog opp pengane til han: sytten sekel sølv.
Jeg skrev kjøpekontrakten, forseglet den, tilkalte vitner og veide opp sølvet på vekten.
Eg skreiv kjøpebrev og forsegla det, fekk vitne til å stadfesta det og vog opp sølvet på ei vekt.
Så tok jeg kjøpekontrakten – den forseglede med vilkårene og bestemmelsene, og den åpne.
Så tok eg kjøpebrevet, både det forsegla med vilkåra og føresegnene, og det opne.
Jeg ga kjøpekontrakten til Baruk, sønn av Nerija, sønn av Mahseja, mens min fetter Hanamel så på, og vitnene som hadde skrevet under på kjøpekontrakten så på, og alle judeerne som satt i vaktgården så på.
Eg gav kjøpebrevet til Baruk, son til Nerija, son til Mahseja, framfor augo til Hanamel, farbroren min, og framfor augo til vitna som hadde skrive under på kjøpebrevet, og framfor augo til alle jødane som sat i vaktgarden.
Jeg ga Baruk denne befalingen mens de så på:
Eg gav Baruk denne ordren medan dei såg på:
Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Ta disse dokumentene – denne forseglede kjøpekontrakten og denne åpne – og legg dem i en leirkrukke, så de kan bevares i lang tid.
Så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Ta desse dokumenta, dette kjøpebrevet, både det forsegla og det opne, og legg dei i eit leirkar, så dei kan vara i lang tid.
For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Igjen skal det kjøpes hus og åkrer og vingårder i dette landet.»
For så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Endå ein gong skal det kjøpast hus og åkrar og vingardar i dette landet.
Etter at jeg hadde gitt kjøpekontrakten til Baruk, sønn av Nerija, ba jeg til Herren og sa:
Etter at eg hadde gjeve kjøpebrevet til Baruk, son til Nerija, bad eg til Herren og sa:
«Å, Herre Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og med din utrakte arm. Ingenting er for vanskelig for deg.
Å, Herre Gud! Sjå, du har skapt himmelen og jorda med di store kraft og din utstrekte arm. Ingenting er umogleg for deg.
Du viser trofast kjærlighet mot tusenvis og gjengjelder fedrenes synd i fanget på barna deres etter dem. Du store og mektige Gud – Herren over hærskarene er ditt navn.
Du viser trufast kjærleik mot tusenvis og let straffa for fedrane sine synder koma over borna deira etter dei. Du store og mektige Gud, Herren over hærskarane er namnet ditt.
Du er stor i råd og mektig i gjerning. Dine øyne er åpne for alle menneskers veier, for å gi hver enkelt etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger.
Du er stor i råd og mektig i gjerning. Augo dine er opne over alle vegane til menneska, så du gjev kvar enkelt etter hans vegar og frukta av hans gjerningar.
Du gjorde tegn og under i Egypt, og helt til denne dag – både i Israel og blant alle mennesker – og du har gjort deg et navn, slik det er i dag.
Du gjorde teikn og under i Egypt, og du gjer det til denne dag, både i Israel og mellom andre folk. Slik har du gjort deg eit namn, slik det er i dag.
Du førte ditt folk Israel ut av Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utrakt arm og med stor skrekk.
Du førte folket ditt Israel ut frå Egypt med teikn og under, med sterk hand og utstrekt arm og med stor redsle.
Du ga dem dette landet som du hadde sverget å gi til deres fedre – et land som flyter av melk og honning.
Du gav dei dette landet som du hadde lova fedrane deira med eid å gje dei, eit land som fløymer av mjølk og honning.
De kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst og fulgte ikke din lov. Alt du hadde befalt dem å gjøre, det gjorde de ikke. Derfor lot du all denne ulykken ramme dem.
Dei kom og tok det i eige, men dei lydde ikkje røysta di og følgde ikkje lova di. Alt du hadde bode dei å gjera, det gjorde dei ikkje. Difor lét du all denne ulukka koma over dei.
Se, beleiringsrampene har nådd byen for å innta den. Byen er gitt i hendene på kaldeerne som kjemper mot den – på grunn av sverdet, hungersnøden og pesten. Det du har sagt, har skjedd, og du ser det selv.
Sjå, beleiringsrampane er komne heilt inn til byen for å ta han. Byen er gjeven i hendene på kalderane som krigar mot han, på grunn av sverd, svolt og pest. Det du har tala, har hendt, og du ser det.
Men du, Herre Gud, har sagt til meg: Kjøp deg åkeren for penger og tilkall vitner – selv om byen er gitt i kaldeernes hånd.»
Likevel har du sagt til meg, Herre Gud: Kjøp åkeren for pengar og få vitne til å stadfesta det – endå byen er gjeven i hendene på kalderane.
Da kom Herrens ord til Jeremia:
Då kom Herrens ord til Jeremia:
«Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Er noe for vanskelig for meg?
Sjå, eg er Herren, Gud over alt som lever. Er noko umogleg for meg?
Derfor, så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kaldeerne og i hendene på Nebukadnesar, babylonerkongen, og han skal innta den.
Difor seier Herren så: Sjå, eg gjev denne byen i hendene på kalderane og i hendene på Nebukadnesar, kongen i Babel, og han skal ta han.
Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme og sette fyr på den og brenne den ned, sammen med husene der de tente offerild til Ba'al på takene og utøste drikkoffer for andre guder for å provosere meg.
Kalderane som krigar mot denne byen, skal koma og setja eld på byen og brenna han ned, saman med husa der dei har brent røykjelse til Baal på taka og helt ut drikkoffer for andre gudar for å gjera meg harm.
For Israels barn og Judas barn har bare gjort det som er ondt i mine øyne fra sin ungdom av. Ja, Israels barn har bare provosert meg med sine henders verk, sier Herren.
For Israels born og Judas born har berre gjort det som er vondt i mine augo, heilt frå ungdomen av. Israels born har berre gjort meg harm med det hendene deira har laga, seier Herren.
For denne byen har vakt min vrede og harme helt fra den dagen den ble bygget og til denne dag, så jeg må fjerne den fra mitt ansikt.
For denne byen har vekt vreiden og harmen min frå den dagen dei bygde han og til denne dag, så eg må fjerna han frå mitt andlet.
Dette er på grunn av all den ondskapen som Israels barn og Judas barn har gjort for å provosere meg – de, deres konger, deres ledere, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.
Dette er på grunn av alt det vonde som Israels born og Judas born har gjort for å gjera meg harm – dei, kongane deira, stormennene deira, prestane deira og profetane deira, Juda-mennene og dei som bur i Jerusalem.
De vendte ryggen til meg, ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre og ta imot formaning.
Dei vende ryggen til meg, ikkje andletet. Endå eg lærte dei, tidleg og seint, ville dei ikkje høyra og ta imot tukt.
De satte sine avskyeligheter i huset som er kalt ved mitt navn, og gjorde det urent.
Dei sette opp dei avskyelege avgudane sine i det huset som ber namnet mitt, og gjorde det ureint.
De bygde offerhauger for Ba'al i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden for Molok – noe jeg aldri befalte dem, og som aldri kom opp i mitt hjerte – for å få Juda til å synde.
Dei bygde offerhaugar for Baal i Hinnoms son sin dal for å ofra sønene og døtrene sine til Molok – noko eg aldri hadde bode dei, og som aldri hadde kome opp i mitt hjarte – for å få Juda til å synda med denne styggedomen.
Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i babylonerkongens hånd ved sverd, hungersnød og pest:
Difor, så seier no Herren, Israels Gud, om denne byen som de seier er gjeven i hendene på kongen i Babel ved sverd, svolt og pest:
Se, jeg samler dem fra alle landene dit jeg drev dem i min vrede, min harme og store forbitrelse. Jeg vil føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo trygt.
Sjå, eg samlar dei frå alle landa dit eg dreiv dei bort i min vreide og harme og stor forbitring. Eg fører dei tilbake til denne staden og lèt dei bu trygt.
De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
Dei skal vera mitt folk, og eg skal vera deira Gud.
Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de frykter meg alle dager – til beste for dem selv og deres barn etter dem.
Eg skal gje dei eitt hjarte og éin veg, så dei fryktar meg alle dagar, til beste for dei sjølve og borna deira etter dei.
Jeg vil slutte en evig pakt med dem: Jeg vil aldri vende meg bort fra å gjøre dem godt. Jeg vil legge frykt for meg i deres hjerter, så de ikke viker fra meg.
Eg skal gjera ei evig pakt med dei: Eg vil ikkje venda meg bort frå dei, men gjera vel mot dei. Eg legg frykta for meg i hjarta deira, så dei ikkje vik frå meg.
Jeg vil glede meg over å gjøre dem godt og vil plante dem i dette landet i trofasthet, av hele mitt hjerte og hele min sjel.
Eg skal gleda meg over dei og gjera vel mot dei. Eg skal planta dei i dette landet i truskap, av heile mitt hjarte og heile mi sjel.
For så sier Herren: Slik jeg har brakt all denne store ulykken over dette folket, slik vil jeg bringe over dem alt det gode jeg har lovet dem.
For så seier Herren: Liksom eg har late all denne store ulukka koma over dette folket, slik skal eg la alt det gode koma over dei som eg har lova dei.
Det skal igjen kjøpes åkrer i dette landet som dere sier er øde, uten mennesker og dyr, og overgitt i kaldeernes hånd.
Det skal kjøpast åkrar i dette landet som de seier er ei øydemark utan menneske og dyr, gjeve i hendene på kalderane.
Folk skal kjøpe åkrer for penger, skrive kontrakter, forsegle dem og tilkalle vitner – i Benjamins land, i områdene rundt Jerusalem, i Judas byer, i byene i fjellet, i byene i lavlandet og i byene i Negev. For jeg vil vende deres skjebne, sier Herren.»
Åkrar skal kjøpast for pengar, kjøpebrev skal skrivast og forseglast og vitne tilkallast i Benjamin-landet og i områda rundt Jerusalem, i byane i Juda, i fjellbygdene, i låglandet og i Negev. For eg skal venda lagnaden deira, seier Herren.
←→