JeremiaKapittel 14

Herrens ord som kom til Jeremia angående tørketidene:
Herrens ord som kom til Jeremia om tørketidene:
Juda sørger, byportene sykner hen. De sitter i sorg på jorden, og Jerusalems klagerop stiger opp.
Juda sørgjer, portane forfell, dei sit i sorg på jorda, og klageropet frå Jerusalem stig opp.
De fornemme sender sine unge etter vann. De kommer til brønnene, men finner ikke vann. De vender tilbake med tomme kar. De er skamfulle og ydmyket, og dekker hodene sine.
Stormennene deira sender dei unge etter vatn. Dei kjem til sisternane, men finn ikkje vatn. Dei vender attende med tome kar, skamfulle og audmjuka, og dekkjer hovudet sitt.
Fordi bakken er sprukket, siden det ikke har vært regn i landet, skammer bøndene seg og dekker hodene sine.
Fordi jorda er sprukken, då det ikkje har kome regn i landet, er bøndene skamfulle og dekkjer hovudet sitt.
Selv hjortehinnen på marken forlater sitt nyfødte kid, fordi det ikke finnes gress.
Sjølv hinda på marka forlet kalven sin fordi det ikkje finst gras.
Villesel står på de nakne høydene og snapper etter luft som sjakaler. Øynene deres svikter fordi det ikke finnes grønne vekster.
Villasna står på dei nakne haugane og snapper etter luft som sjakalar. Augo deira sloknar fordi det ikkje finst grøde.
Selv om våre synder vitner mot oss, Herre, grip inn for ditt navns skyld! For våre frafall er mange, vi har syndet mot deg.
Om syndene våre vitnar mot oss, Herre, så gjer noko for ditt namn skuld! For våre fråfall er mange, vi har synda mot deg.
Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare slår opp telt for natten?
Du Israels von, du som frelser i nauds tid! Kvifor er du som ein framand i landet, som ein vegfarande som berre stansar for å overnatta?
Hvorfor er du som en rådvill mann, som en helt som ikke kan frelse? Du er jo midt iblant oss, Herre, og ditt navn er påkalt over oss. Forlat oss ikke!
Kvifor er du som ein rådvill mann, som ein krigar som ikkje kan frelsa? Men du er midt iblant oss, Herre, og ditt namn er nemnt over oss. Forlat oss ikkje!
Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring, de holder ikke føttene sine tilbake. Derfor har Herren ikke behag i dem. Nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
Så seier Herren om dette folket: Slik elskar dei å flakka omkring, dei sparer ikkje føtene sine. Difor har ikkje Herren behag i dei. No vil han minnast misgjerningane deira og straffa syndene deira.
Herren sa til meg: Be ikke om noe godt for dette folket.
Og Herren sa til meg: Be ikkje for dette folket om noko godt.
Selv om de faster, hører jeg ikke på deres rop. Og selv om de ofrer brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. For med sverd, hungersnød og pest vil jeg gjøre ende på dem.
Når dei fastar, høyrer eg ikkje på ropa deira. Når dei ofrar brennoffer og grødeoffer, har eg ikkje behag i dei. Med sverd, hungersnaud og pest vil eg gjera ende på dei.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere. For jeg vil gi dere varig fred på dette stedet.
Då sa eg: Å, Herre Gud! Sjå, profetane seier til dei: De skal ikkje sjå sverd, og hungersnaud skal ikkje råka dykk. Eg vil gje dykk varig fred på denne staden.
Herren sa til meg: Profetene profeterer løgn i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Falske syner, spådomskunst, tomhet og sitt eget hjertes bedrag profeterer de for dere.
Men Herren sa til meg: Profetane profeterer løgn i mitt namn. Eg har ikkje sendt dei, ikkje gjeve dei påbod og ikkje tala til dei. Falske syner, tom spådom og hjartans svik er det dei profeterer for dykk.
Derfor sier Herren så om profetene som profeterer i mitt navn, de som jeg ikke har sendt, og som sier at sverd og hungersnød ikke skal komme i dette landet: Ved sverd og hungersnød skal disse profetene omkomme.
Difor, så seier Herren om dei profetane som profeterer i mitt namn, dei som eg ikkje har sendt, og som seier at sverd og hungersnaud ikkje skal råka dette landet: Ved sverd og hungersnaud skal desse profetane gå til grunne.
Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet. Det skal ikke være noen til å begrave dem – verken dem, deres koner, sønner eller døtre. Jeg skal øse deres egen ondskap ut over dem.
Og folket dei profeterer for, skal liggja slengte på gatene i Jerusalem på grunn av hungersnaud og sverd. Ingen skal gravleggja dei – dei, konene, sønene og døtrene deira. Eg vil ausa ulukka deira ut over dei.
Du skal si dette ordet til dem: La mine øyne renne med tårer natt og dag, og la dem ikke stanse! For mitt folks jomfrudatter er knust med et stort slag, med et uhelbredelig sår.
Sei dette ordet til dei: Lat augo mine renna med tårer natt og dag utan stans! For jomfrua, dottera til folket mitt, er knust med eit stort brot, eit svært smertefullt sår.
Går jeg ut på marken, ser jeg dem som er drept med sverd. Går jeg inn i byen, ser jeg dem som er syke av sult. For både profet og prest drar rundt i et land de ikke kjenner.
Går eg ut på marka, sjå, der ligg dei som er drepne med sverd! Kjem eg inn i byen, sjå, der er dei som er sjuke av svolt! Både profet og prest dreg kringom i eit land dei ikkje kjenner.
Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid med legedom, men se, det kom redsel!
Har du heilt forkasta Juda? Har sjela di avsky for Sion? Kvifor har du slege oss så det ikkje finst lækjedom for oss? Vi venta på fred, men det kom ikkje noko godt, på tid for lækjedom, men sjå, det kom redsle!
Herre, vi erkjenner vår ondskap og våre fedres misgjerning, for vi har syndet mot deg.
Vi kjenner, Herre, vår vondskap og skulda til fedrane våre, for vi har synda mot deg.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss!
For ditt namn skuld, forakt oss ikkje! Vanæra ikkje din herlegdoms trone! Kom i hug, bryt ikkje pakta di med oss!
Finnes det noen blant folkeslagenes tomme avguder som kan gi regn? Eller kan himmelen selv gi regnskurer? Er det ikke du, Herre vår Gud? Vi setter vårt håp til deg, for du har gjort alt dette.
Finst det nokon mellom avgudane til folkeslaga som kan gje regn? Eller kan himmelen sjølv gje regnskurer? Er det ikkje du, Herre, vår Gud? Vi set vår von til deg, for du har gjort alt dette.