FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 50

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Ordet som Herren talte om Babel, om kaldeernes land, gjennom profeten Jeremia:
Ordet som Herren tala om Babylon og om landet til kaldearane, gjennom profeten Jeremia:
Forkynn det blant folkene, la det bli hørt! Reis et banner, kunngjør det, skjul det ikke! Si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Merodak er knust. Hennes gudebilder er blitt til skamme, hennes avguder er knust.
Forkynn det mellom folka, gjer det kjent og reis eit banner! Gjer det kjent, løyn det ikkje! Sei: Babylon er teken! Bel står til skamme, Merodak er knust. Gudebileta hennar står til skamme, avgudane hennar er knuste.
For et folk drar opp mot henne fra nord. Det skal gjøre hennes land til en ødemark, så ingen bor der. Både mennesker og dyr har flyktet bort.
For eit folk frå nord dreg opp mot henne. Det skal gjera landet hennar til ei øydemark, så ingen bur der. Både menneske og dyr har rømt og drege bort.
I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. De skal gå og gråte, og de skal søke Herren sin Gud.
I dei dagane og på den tida, seier Herren, skal Israels born koma saman med Judas born. Dei skal gå gråtande av stad, og dei skal søkja Herren sin Gud.
De skal spørre etter Sion, med ansiktet vendt denne veien: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som aldri skal glemmes!
Dei skal spørja etter Sion og venda andletet dit: «Kom, lat oss binda oss til Herren i ei evig pakt som aldri skal gløymast!»
Mitt folk var en tapt flokk. Deres gjetere førte dem vill og lot dem streife omkring i fjellene. De vandret fra fjell til haug og glemte sitt hvilested.
Folket mitt har vore som bortkomne sauer. Gjetarane deira førte dei på villspor, dei lét dei streifa omkring på fjella. Dei gjekk frå fjell til haug og gløymde kvilestaden sin.
Alle som fant dem, fortærte dem. Deres fiender sa: Vi er uten skyld! For de syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, mot Herren, deres fedres håp.
Alle som fann dei, åt dei opp, og fiendane deira sa: «Vi gjer oss ikkje skuldige, for dei har synda mot Herren, rettferds bustad, mot Herren, vona til fedrane deira.»
Flykt ut av Babel, dra bort fra kaldeernes land! Vær som bukker foran flokken!
Røm bort frå Babylon, drag ut frå kaldearane sitt land! Ver som bukkane som går føre flokken!
For se, jeg vekker opp og fører mot Babel en skare av mektige folkeslag fra landet i nord. De skal stille seg opp mot henne, og derfra skal hun bli inntatt. Deres piler er som en dyktig kriger – de vender ikke tomhendt tilbake.
For sjå, eg vekkjer og fører mot Babylon ei samling av store folkeslag frå landet i nord. Dei skal stilla seg opp mot henne, og derfrå skal ho bli teken. Pilene deira er som ein dugande krigar, dei kjem ikkje tomhendte attende.
Kaldea skal bli til bytte. Alle som plyndrer det, skal få nok, sier Herren.
Kaldea skal bli til krigsbytte. Alle som plyndrar det, skal metta seg, seier Herren.
Ja, gled dere, ja, fryd dere, dere som plyndrer min arv! Ja, spring omkring som en kalv som tresker, og vrinsk som hingster –
Ja, de gledde dykk og jubla, de som plyndra arveluten min. De hoppa som ei kvige på treskjeplassen og vrinska som hingstar.
Deres mor skal bli dypt til skamme, hun som fødte dere, skal bli til spott. Se, hun blir den ringeste blant folkene – en ørken, et tørt land, en ødemark.
Mor dykkar skal stå storleg til skamme, ho som fødde dykk, skal bli vanæra. Sjå, ho blir den ringaste mellom folka, ei øydemark, eit tørt og audt land.
På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd, men ligge øde helt og fullt. Hver den som går forbi Babel, skal forferdes og hvese over alle hennes slag.
På grunn av Herrens vreide skal ho ikkje vera busett, men bli ei fullstendig øydemark. Alle som går forbi Babylon, skal gysast og spotta over alle sårslaga hennar.
Still dere opp mot Babel fra alle kanter, alle dere som spenner buen! Skyt på henne, spar ikke på piler, for mot Herren har hun syndet.
Still dykk opp mot Babylon rundt omkring, alle de som spenner bogen! Skyt på henne, spar ikkje på pilene, for ho har synda mot Herren.
Rop krigsrop mot henne fra alle kanter! Hun har overgitt seg, hennes støtter har falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn. Ta hevn over henne! Gjør mot henne som hun selv har gjort!
Rop krigsrop mot henne frå alle kantar! Ho har overgitt seg, grunnmuren hennar har falle, murane hennar er rivne ned. For dette er Herrens hemn. Ta hemn over henne! Gjer mot henne som ho har gjort!
Utrydd såmannen fra Babel og den som griper sigden i høstens tid! For det truende sverd skal hver mann vende seg til sitt folk, og hver mann skal flykte til sitt land.
Rydd ut frå Babylon den som sår, og den som grip sigden i hausttida! For det valdsame sverdet skal kvar ein venda heim til folket sitt, kvar ein skal rømma til landet sitt.
Israel er en spredt sau som løver har drevet bort. Først fortærte Assyriakongen ham, og nå sist har Nebukadnesar, Babels konge, knust hans bein.
Israel er ein spreidd sau som løver har jaga bort. Først åt assyrarkongen han opp, og no sist har Nebukadnesar, kongen i Babylon, gnege beina hans.
Derfor sier Herren Sebaot, Israels Gud: Se, jeg hjemsøker Babels konge og hans land, slik jeg hjemsøkte Assyriakongen.
Difor seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Sjå, eg kjem til å straffa kongen i Babylon og landet hans, slik eg straffa kongen i Assyria.
Jeg skal føre Israel tilbake til hans beitemark, og han skal beite på Karmel og i Basan. På Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mettet.
Eg skal føra Israel attende til beitemarka hans. Han skal beita på Karmel og i Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal sjela hans mettast.
I de dager og på den tid, sier Herren, skal en søke etter Israels skyld, men den finnes ikke, og etter Judas synder, men de finnes ikke. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.
I dei dagane og på den tida, seier Herren, skal ein leita etter Israels skuld, men ho finst ikkje, og etter Judas synder, men dei blir ikkje funne. For eg vil tilgje dei eg let vera att.
Dra opp mot Merataims land, mot det og mot innbyggerne i Pekod! Slå ned og vigsle til ødeleggelse dem som er etter dem, sier Herren. Gjør alt slik jeg har befalt deg!
Drag opp mot Meratajim-landet og mot folket i Pekod! Slå dei ned og vigd dei til øydelegging, seier Herren. Gjer alt det eg har bode deg!
Krigslarm i landet, stor ødeleggelse!
Det er krigsbulder i landet og stor øydelegging.
Hvor ble hammeren over hele jorden hogd av og knust! Hvor ble Babel til en ødemark blant folkene!
Å, kor hamaren over heile jorda er hoggen av og knust! Å, kor Babylon har vorte til ei øydemark mellom folka!
Jeg satte en snare for deg, og du ble fanget, Babel, uten at du visste det. Du ble funnet og grepet, for du utfordret Herren.
Eg sette ei snare for deg, og du vart fanga, Babylon, utan at du visste det. Du vart funnen og gripen fordi du stridde mot Herren.
Herren åpnet sitt våpenkammer og tok frem sin vredes redskaper. For Herren, Herren Sebaot, har et verk å utføre i kaldeernes land.
Herren opna våpenkammeret sitt og tok fram reiskapane for vreiden sin. For Herren, Herren over hærskarane, har eit verk å gjera i kaldearane sitt land.
Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes kornbinger! Kast det opp i hauger og vigsle det til ødeleggelse! La ingenting bli igjen av henne!
Kom mot henne frå alle kantar, opna kornbodane hennar! Kast henne i haugar som korn og vigd henne til øydelegging! Lat ikkje noko vera att av henne!
Drep alle hennes okser, la dem gå ned til slakt! Ve dem, for deres dag er kommet, tiden for deres straff.
Slakt alle oksane hennar, lat dei gå ned til slaktinga! Ve dei, for dagen deira er komen, tida då dei skal straffast.
Hør de flyktende, de som har unnsluppet fra Babels land, forkynne i Sion Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel!
Høyr røysta til dei som rømmer og flyktar frå Babylon for å forkynna i Sion Herrens, vår Guds, hemn, hemnen for tempelet hans.
Kall sammen bueskytterne mot Babel, alle som spenner buen! Slå leir rundt henne, la ingen slippe unna! Gjengjeld henne etter hennes gjerning, gjør mot henne alt det hun har gjort! For mot Herren har hun vist overmot, mot Israels Hellige.
Kall saman bogeskyttarar mot Babylon, alle som spenner bogen! Slå leir rundt henne, lat ingen sleppa unna! Løn henne etter gjerningane hennar, gjer mot henne alt det ho har gjort! For ho har vore hovmodig mot Herren, mot Israels Heilage.
Derfor skal hennes unge menn falle på hennes torg, og alle hennes krigsmenn skal ties den dagen, sier Herren.
Difor skal dei unge mennene hennar falla på torga, og alle krigarane hennar skal tagna den dagen, seier Herren.
Se, jeg kommer mot deg, du overmodige, sier Herren, Herren Sebaot. For din dag er kommet, tiden da jeg straffer deg.
Sjå, eg kjem mot deg, du hovmodige, seier Herren, Herren over hærskarane. For dagen din er komen, tida då eg strafar deg.
Den overmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg skal sette ild på hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.
Den hovmodige skal snubla og falla, og ingen skal reisa han opp. Eg skal setja eld på byane hans, og elden skal fortæra alt rundt han.
Så sier Herren Sebaot: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som tok dem til fange, holder fast på dem og nekter å slippe dem fri.
Så seier Herren over hærskarane: Israels born og Judas born er undertrykte saman. Alle som tok dei til fange, held fast på dei og nektar å sleppa dei fri.
Men deres løser er sterk, Herren Sebaot er hans navn. Han skal føre deres sak med kraft, for å gi jorden ro og Babels innbyggere uro.
Men utløysaren deira er sterk, Herren over hærskarane er namnet hans. Han skal føra saka deira med kraft, så han gjev jorda ro, men uro til dei som bur i Babylon.
Sverd over kaldeerne, sier Herren, over Babels innbyggere, over hennes fyrster og hennes vismenn!
Sverd over kaldearane, seier Herren, over dei som bur i Babylon, over stormennene hennar og dei vise hennar!
Sverd over spåmennene, så de blir til dårer! Sverd over hennes helter, så de forferdes!
Sverd over spåmennene, så dei blir til dårar! Sverd over krigarane hennar, så dei blir gripne av redsle!
Sverd over hennes hester og vogner, over alle fremmede krigsfolk i hennes midte, så de blir som kvinner! Sverd over hennes skatter, så de blir plyndret!
Sverd over hestane og vognene hennar og over alt det blanda folket midt i henne, så dei blir som kvinner! Sverd over skattkammera hennar, så dei blir plyndra!
Tørke over hennes vann, så de tørker ut! For det er et land fullt av gudebilder, og de raser for sine skremmende avguder.
Turke over vatna hennar, så dei tørkar ut! For det er eit land fullt av gudebilete, og dei er galne etter skremmebilete.
Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med sjakaler, og strutser skal holde til der. Aldri mer skal den bli bebodd, den skal ikke bebos fra slekt til slekt.
Difor skal ørkenens udyr bu der saman med sjakalar, og strutsar skal bu der. Ho skal aldri meir vera busett og ikkje bebygd frå slekt til slekt.
Som da Gud ødela Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, skal ingen mann bo der, intet menneske slå seg ned der.
Liksom då Gud øydela Sodoma og Gomorra og grannebyane deira, seier Herren, skal ingen bu der, ikkje noko menneske halda til der.
Se, et folk kommer fra nord, et mektig folkeslag og mange konger reiser seg fra jordens ender.
Sjå, det kjem eit folk frå nord! Eit stort folkeslag og mange kongar reiser seg frå dei fjernaste kantar av jorda.
De griper bue og spyd. De er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst bruser som havet, og på hester rir de, rustet som én mann til krig mot deg, Babels datter.
Dei ber boge og spyd. Dei er grymme og utan nåde. Røysta deira brusar som havet. Dei rid på hestar, væpna som krigarar mot deg, du dotter Babylon.
Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender synker. Angst har grepet ham, veer som hos en fødende kvinne.
Kongen i Babylon har høyrt ryktet om dei, og hendene hans er blitt slappe. Angst har gripe han, ve som hos ei fødande kvinne.
Se, som en løve stiger opp fra Jordans tette kratt mot de eviggrønne beiter – slik skal jeg i et øyeblikk jage dem bort derfra. Og den utvalgte vil jeg sette over henne. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrde som kan stå seg mot meg?
Sjå, lik ei løve som stig opp frå Jordans tjukke kratt til dei eviggrøne beita, slik vil eg brått jaga dei bort derifrå. Kven er utvald, at eg kan setja han over henne? For kven er som eg, og kven kan kalla meg til rekneskap? Og kven er den gjetaren som kan stå seg mot meg?
Hør derfor Herrens råd som han har lagt mot Babel, og hans planer som han har tenkt ut mot kaldeernes land: Sannelig, de minste i flokken skal slepe dem bort. Sannelig, han skal legge deres beitemark øde over dem.
Difor, høyr Herrens plan som han har lagt mot Babylon, og tankane hans som han har tenkt mot kaldearane sitt land: Sanneleg, dei minste i flokken skal dragast bort, sanneleg, beitemarka deira skal leggjast øyde over dei.
Ved ropet «Babel er inntatt!» skjelver jorden, og et skrik høres blant folkene.
Ved ropet «Babylon er teken!» skjelv jorda, og skrik høyrest mellom folka.
←→