FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 48

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Om Moab. Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og inntatt. Festningen er gjort til skamme og slått ned.
Om Moab. Så seier Herren Sebaot, Israels Gud: Ve over Nebo, for han er øydelagd! Kirjatajim er gjord til skamme og teken. Festninga er gjord til skamme og knust.
Moabs ære er ikke mer. I Hesjbon la de onde planer mot det: «Kom, la oss utslette det som folk!» Også du, Madmen, skal ties. Sverdet følger etter deg.
Det er slutt på Moabs ære. I Hesjbon legg dei vonde planar mot henne: «Kom, lat oss rydda henne ut som folk!» Også du, Madmen, skal teia, sverdet følgjer deg.
Hør ropet fra Horonajim: herjing og stort sammenbrudd!
Høyr ropet frå Horonajim: øydelegging og stor ulukke!
Moab er knust. Dets små roper høyt i nød.
Moab er knust! Dei unge ropar høgt i naud.
For oppover Luhit-bakken stiger de gråtende. På veien ned til Horonajim høres skrik over ødeleggelsen.
For på vegen opp til Luhit stig dei gråtande opp, og på vegen ned til Horonajim høyrer dei fortvila rop over øydelegginga.
Fly! Redd livet! Bli som en einer i ørkenen!
Røm! Berg livet! Ver som einer i øydemarka!
Fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Kemosj skal føres i fangenskap, sammen med hans prester og stormenn.
Fordi du sette di lit til gjerningane dine og skattane dine, skal du òg verta teken. Kemosj skal gå i eksil, saman med prestane og hovdingane sine.
Ødeleggeren kommer over hver by, ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne og sletten blir ødelagt, slik Herren har sagt.
Øydeleggjaren skal koma over kvar by, og ingen by skal sleppa unna. Dalen skal gå til grunne, og sletta skal verta øydelagd, slik Herren har sagt.
Gi Moab vinger, for det må fly av sted! Byene skal bli til ødemark, uten noen som bor der.
Gjev Moab vengjer, for ho skal fara heilt bort! Byane hennar skal verta til audn, utan nokon som bur der.
Forbannet er den som gjør Herrens verk med slurv! Forbannet er den som holder sitt sverd tilbake fra blod!
Forbanna er den som gjer Herrens verk med slurv, og forbanna er den som held sverdet sitt tilbake frå blod.
Moab har levd trygt fra sin ungdom av, har fått hvile på sin bunnfall. Det er ikke blitt helt over fra kar til kar, og har ikke gått i eksil. Derfor har det beholdt sin smak, og duften er uforandret.
Moab har hatt det trygt frå ungdomen av, han har kvilt på botnfallet sitt. Han har ikkje vorte tømt frå kar til kar og ikkje gått i eksil. Difor har smaken hans halde seg, og angen hans har ikkje endra seg.
Se, derfor kommer dager, sier Herren, da jeg sender folk som velter det over. De skal velte det og tømme dets kar og knuse dets krukker.
Sjå, difor kjem det dagar, seier Herren, då eg sender menn som veltar kar, og dei skal velta han og tøma kara hans og knusa krukkene hans.
Da skal Moab bli til skamme ved Kemosj, slik Israels hus ble til skamme ved Betel, som de satte sin lit til.
Då skal Moab verta til skamme over Kemosj, slik Israels hus vart til skamme over Betel, som dei sette si lit til.
Hvordan kan dere si: «Vi er helter, tapre menn klare til krig»?
Korleis kan de seia: «Vi er krigarar og djerve menn til strid»?
Moab er herjet, dets byer går opp i røyk, og de beste av dets unge menn går ned til slakt, sier Kongen – Herren over hærskarene er hans navn.
Moab er øydelagd, og fienden stig opp mot byane hans, og dei beste unge mennene hans går ned til slakting, seier Kongen, Herren Sebaot er hans namn.
Moabs undergang er nær, dets ulykke kommer i stor hast.
Moabs ulukke er nær føreståande, ulukka hans kjem snøgt.
Sørg over det, alle dere som bor omkring, alle som kjenner dets navn! Si: «Hvor er det knekket, det mektige scepter, den herlige stav!»
Syng sørgesong over han, alle de som bur ikring han, alle de som kjenner namnet hans. Sei: «Korleis er ikkje maktstaven knekt, det herlege septeret!»
Stig ned fra din herlighet og sitt i tørsten, du som bor i Dibons datter! For Moabs ødelegger drar opp mot deg og river ned dine festninger.
Stig ned frå æra di og sit i tørsten, du som bur i Dibons dotter! For øydeleggjaren av Moab stig opp mot deg og riv ned festningane dine.
Still deg ved veien og hold utkikk, du som bor i Aroer! Spør dem som flykter og slipper unna, si: «Hva har hendt?»
Still deg ved vegen og hald utkik, du som bur i Aroer. Spør han som flyktar og henne som slepp unna, sei: «Kva har hendt?»
Moab er gjort til skamme, for det er knust. Jamre og skrik! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt!
Moab er gjord til skamme, for han er knust. Hyl og skrik! Kunngjer ved Arnon at Moab er øydelagd!
Dommen har kommet over slettelandet, over Holon, Jahsa og Mefaat,
Domen har kome over slettelandet, over Holon, Jahsa og Mefaat,
over Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim,
over Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim,
over Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon,
over Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon,
over Kerijot og Bosra, over alle byene i Moabs land, de fjerne og de nære.
over Kerijot og Bosra, og over alle byane i Moab-landet, både dei fjerne og dei nære.
Moabs horn er hugget av, og dets arm er brukket, sier Herren.
Moabs horn er avhogge, og armen hans er broten, seier Herren.
Gjør det drukket, for det har opphøyet seg mot Herren! Moab skal velte seg i sitt eget spy og selv bli til latter.
Gjer han drukken, for han har opphøgd seg mot Herren! Moab skal velta seg i spyet sitt og sjølv verta til latter.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble det grepet blant tyver, siden du ristet på hodet hver gang du talte om det?
Var ikkje Israel til latter for deg? Vart han gripen blant tjuvar, sidan du rista på hovudet kvar gong du tala om han?
Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede ved kanten av en kløft.
Forlat byane og bu i fjellet, de som bur i Moab! Ver som dua som byggjer reir ved kanten av juvet!
Vi har hørt om Moabs hovmod, det er overmåte stolt – dets stolthet og overmot, dets hovmodighet og hjertes opphøyelse.
Vi har høyrt om Moabs hovmod, det store hovmodet hans, om storlæten, hovmodet, overmotet og hjartets stoltheit.
Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, men det er uten grunn. Dets skryt fører ikke til noe.
Eg kjenner raseriet hans, seier Herren, men det fører ingen stad. Skrytet hans har ikkje utretta noko.
Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab roper jeg. Over mennene i Kir-Heres sukker jeg.
Difor vil eg klaga over Moab, ropa ut over heile Moab. Over mennene i Kir-Heres sukkar eg.
Med Jasers gråt gråter jeg over deg, Sibmas vintre! Dine ranker nådde over havet, de strakte seg til Jasers hav. Over din frukt og din vinhøst har ødeleggeren falt.
Med Jasers gråt gret eg over deg, du vintre i Sibma! Rankene dine nådde over havet, dei nådde heilt til Jasers hav. Over hausten din og druehausten din har øydeleggjaren kome.
Glede og jubel er borte fra fruktmarkene og fra Moabs land. Vinen fra pressene har jeg stanset. Ingen tråkker druer med gledesrop. Det er rop, men ikke gledesrop.
Glede og fryd er borte frå fruktlandet og Moab-landet. Eg har fått vinen til å stansa i vinperssene. Ingen trakkar druer med gledesrop, ropet er ikkje gledesrop.
Fra Hesjbons skrik til Elale – til Jahas løfter de stemmen – fra Soar til Horonajim og Eglat-Sjelisija. For også Nimrims vann skal bli til ødemark.
Skriket frå Hesjbon når til Elale og Jahas. Dei ropar frå Soar til Horonajim og Eglat-Sjelisija. For jamvel vatnet i Nimrim skal verta til ørken.
Jeg gjør ende på dem i Moab, sier Herren, som ofrer på høydene og brenner røkelse for sine guder.
Eg vil gjera ende på dei i Moab som ofrar på offerhaugane og brenner røykjelse for gudane sine, seier Herren.
Derfor klager mitt hjerte som fløyter over Moab, mitt hjerte klager som fløyter over mennene i Kir-Heres. For det de har spart, er gått tapt.
Difor klagar hjartet mitt over Moab som ei fløyte, hjartet mitt klagar over mennene i Kir-Heres som ei fløyte. For rikdomen dei samla, har gått til grunne.
For hvert hode er skallet og hvert skjegg avskåret. På alle hender er det rispmerk, og om lendene er det sekkestrie.
For kvart hovud er skalla, og kvart skjegg er avraka. På alle hender er det risper, og om livet er det sekkjetøy.
På alle Moabs tak og på alle dets torg er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar ingen vil ha, sier Herren.
På alle tak i Moab og på alle torg er det berre klage. For eg har knust Moab som eit kar ingen vil ha, seier Herren.
Hvor det er knust! Jamre! Hvor Moab vender ryggen til i skam! Moab er blitt til latter og til skrekk for alle naboene.
Å, kor han er knust! Hyl! Å, kor Moab har vendt ryggen i skam! Moab er vorte til latter og til redsle for alle ikring han.
For så sier Herren: Se, som en ørn svever han ned og brer ut vingene over Moab.
For så seier Herren: Sjå, han flyg som ein ørn og breier vengene sine ut over Moab.
Byene er inntatt, festningene er erobret. Den dagen skal Moabs krigeres hjerte bli som hjertet til en kvinne i fødselsnød.
Byane er tekne, festningane er erobra. Den dagen skal hjartet til krigarane i Moab vera som hjartet til ei kvinne i fødselsveer.
Moab skal utslettes som folk, for det har opphøyet seg mot Herren.
Moab skal verta utsletta som folk, for han har opphøgd seg mot Herren.
Redsel og grav og snare venter deg, du som bor i Moab, sier Herren.
Redsle, grav og snare over deg, du som bur i Moab, seier Herren.
Den som flykter fra redselen, faller i graven. Den som kommer opp av graven, fanges i snaren. For jeg bringer over Moab dets straffens år, sier Herren.
Den som flyktar frå redsla, skal falla i grava, og den som kjem opp or grava, skal verta fanga i snara. For eg lèt straffeåret koma over Moab, seier Herren.
I Hesjbons skygge står flyktningene uten kraft. For ild går ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte. Den fortærer Moabs tinning og issen på opprørernes sønner.
I skuggen av Hesjbon står flyktningar utan kraft. For eld gjekk ut frå Hesjbon, ein loge frå Sihons hus. Han fortærte tinningen på Moab og hovudskallen på dei som lagar ståk.
Ve deg, Moab! Kemosj' folk går til grunne. For dine sønner føres bort i fangenskap, dine døtre i eksil.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er fortapt! For sønene dine er førte bort som fangar, og døtrene dine i fangenskap.
Men i de siste dager skal jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Så langt går dommen over Moab.
Men i dei siste dagar vil eg venda lagnaden til Moab, seier Herren. Hit når domen over Moab.
←→