FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 37

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Sidkia, sønn av Josjia, ble konge i stedet for Konja, sønn av Jojakim. Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde innsatt ham som konge i Juda land.
Sidkia, son til Josjia, vart konge i staden for Konja, son til Jojakim. Nebukadnesar, kongen i Babel, hadde sett han til konge i Juda-landet.
Men verken han, hans tjenere eller folket i landet hørte på Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia.
Men korkje han, tenarane hans eller folket i landet høyrde på orda frå Herren, som han tala gjennom profeten Jeremia.
Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia med denne beskjeden: «Vær så snill, be for oss til Herren vår Gud.»
Kong Sidkia sende Jehukal, son til Selemja, og presten Sefanja, son til Maaseja, til profeten Jeremia med dette bodet: «Ver så snill og be for oss til Herren, vår Gud.»
Jeremia gikk fritt inn og ut blant folket, for de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
Jeremia gjekk enno fritt ut og inn blant folket, for dei hadde ikkje sett han i fengsel.
Faraos hær hadde rykket ut fra Egypt, og da kaldeerne som beleiret Jerusalem hørte ryktet om dem, trakk de seg bort fra Jerusalem.
Hæren til farao hadde drege ut frå Egypt, og då kaldearane som kringsette Jerusalem, høyrde om dette, drog dei bort frå Jerusalem.
Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
Då kom Herrens ord til profeten Jeremia:
Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å søke råd hos meg: Se, faraos hær som rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
«Så seier Herren, Israels Gud: Så skal de seia til Juda-kongen, som sende dykk til meg for å spørja meg: Sjå, hæren til farao, som drog ut for å hjelpa dykk, skal venda attende til landet sitt, Egypt.
Kaldeerne skal komme tilbake og angripe denne byen. De skal innta den og brenne den ned med ild.
Kaldearane skal koma att og strida mot denne byen. Dei skal innta han og brenna han opp med eld.
Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: 'Kaldeerne vil helt sikkert dra bort fra oss.' For det vil de ikke gjøre.
Så seier Herren: Narr ikkje dykk sjølve og tenk: Kaldearane vil visst dra bort frå oss. For dei kjem ikkje til å dra bort.
For selv om dere hadde slått hele den kaldeiske hæren som kjemper mot dere, og det bare var gjennomborede menn igjen blant dem, ville de reise seg, hver mann i sitt telt, og brenne ned denne byen med ild.
Sjølv om de hadde slege heile kaldearhæren som strir mot dykk, og det berre var att såra menn blant dei, ville dei reisa seg, kvar mann i teltet sitt, og brenna denne byen med eld.»
Det skjedde da den kaldeiske hæren hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av faraos hær:
Då kaldearhæren hadde drege bort frå Jerusalem på grunn av faraos hær,
dro Jeremia ut fra Jerusalem for å reise til Benjamin-landet for å få sin del der blant folket.
gjekk Jeremia ut frå Jerusalem for å fara til Benjamin-landet for å få sin del der blant folket.
Da han kom til Benjamin-porten, var det en vaktsjef der som het Jiria, sønn av Selemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du er i ferd med å løpe over til kaldeerne!»
Då han var ved Benjamin-porten, var det ein vaktsjef der som heitte Jiria, son til Selemja, son til Hananja. Han greip profeten Jeremia og sa: «Du vil hoppa av til kaldearane!»
Jeremia svarte: «Det er løgn! Jeg løper ikke over til kaldeerne.» Men Jiria ville ikke høre på ham. Han grep Jeremia og førte ham til lederne.
Jeremia svara: «Det er løgn! Eg vil ikkje hoppa av til kaldearane.» Men Jiria høyrde ikkje på han. Han greip Jeremia og førte han til stormennene.
Lederne ble rasende på Jeremia. De slo ham og kastet ham i fengsel i huset til skriveren Jonatan, for de hadde gjort det om til et fengsel.
Stormennene vart harme på Jeremia. Dei slo han og kasta han i fengsel i huset til skrivaren Jonatan, for dei hadde gjort det om til fengsel.
For Jeremia kom til cisternehuset og til cellene, og der ble Jeremia sittende i mange dager.
Såleis kom Jeremia ned i kvelvet og cellene, og der vart han sitjande i lang tid.
Kong Sidkia sendte bud og hentet ham. Kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: «Er det noe ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli overgitt i Babylons konges hånd.»
Kong Sidkia sende bod og henta han. Kongen spurde han i løynd heime hos seg og sa: «Er det noko ord frå Herren?» Jeremia svara: «Ja!» Og han sa: «Du skal verta gjeven i handa på Babel-kongen.»
Så sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg syndet mot deg, mot dine tjenere eller mot dette folket, siden dere har kastet meg i fengsel?
Så sa Jeremia til kong Sidkia: «Kva synd har eg gjort mot deg, mot tenarane dine og mot dette folket, sidan de har kasta meg i fengsel?
Hvor er nå profetene deres som profeterte til dere og sa: 'Babylons konge skal ikke komme mot dere eller mot dette landet'?
Og kvar er no profetane dykkar som profeterte for dykk og sa: Babel-kongen skal ikkje koma mot dykk og mot dette landet?
Hør nå, min herre og konge! La min bønn komme fram for deg: Send meg ikke tilbake til huset til skriveren Jonatan, så jeg ikke skal dø der.»
Høyr no, herre min konge! Lat bøna mi koma fram for deg: Send meg ikkje attende til huset åt skrivaren Jonatan, så eg ikkje må døy der.»
Da ga kong Sidkia ordre om at Jeremia skulle holdes i varetekt i vaktgården. De ga ham et brød om dagen fra bakernes gate, helt til alt brødet i byen var brukt opp. Og Jeremia ble værende i vaktgården.
Då gav kong Sidkia ordre om at Jeremia skulle haldast i varetekt i vaktgarden. Dei gav han eit brød om dagen frå bakargata, til alt brødet i byen var slutt. Og Jeremia vart verande i vaktgarden.
←→