FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 38

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Paskhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Paskhur, sønn av Malkia, hørte de ordene Jeremia talte til hele folket:
Sjefatja, son til Mattan, Gedalja, son til Pashhur, Jukal, son til Sjelemja, og Pashhur, son til Malkia, høyrde dei orda Jeremia tala til heile folket:
Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, hunger og pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal leve. Han skal få livet som krigsbytte og overleve.
Så seier Herren: Den som blir verande i denne byen, skal døy av sverd, svolt og pest. Men den som går ut til kaldearane, skal leva. Han skal få livet sitt som krigsbytte og overleva.
Så sier Herren: Denne byen skal bli overgitt i hendene på hæren til Babylons konge, og han skal innta den.
Så seier Herren: Denne byen skal visseleg verta gjeven i hendene på hæren til Babel-kongen, og han skal ta henne.
Da sa stormennene til kongen: «Denne mannen må dø! For han svekker motet til krigsmennene som er igjen i denne byen, og motet til hele folket, når han taler slike ord til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men deres ulykke.»
Då sa leiarane til kongen: «Lat denne mannen verta drepen! For han gjer hendene slappe på stridsmennene som er att i denne byen, og på heile folket, når han talar slike ord til dei. Denne mannen søkjer ikkje fred for dette folket, men ulukke.»
Kong Sidkia sa: «Se, han er i deres hender. For kongen kan ikke gjøre noe mot dere.»
Kong Sidkia sa: «Sjå, han er i hendene dykkar, for kongen kan ikkje gjera noko mot dykk.»
Da tok de Jeremia og kastet ham ned i brønnen til kongssønnen Malkia, som var i vaktgården. De firte Jeremia ned med tau. I brønnen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
Då tok dei Jeremia og kasta han ned i brunnen til Malkia, kongssonen, som var i vaktgarden. Dei firte Jeremia ned med tau. I brunnen var det ikkje vatn, berre gjørme, og Jeremia sokk ned i gjørma.
Ebed-Melek, en etiopisk hoffmann som var i kongens palass, hørte at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen satt da i Benjaminporten.
Ebed-Melek, ein etiopiar som var hoffmann i kongens hus, fekk høyra at dei hadde kasta Jeremia i brunnen. Kongen sat då i Benjaminporten.
Ebed-Melek gikk ut fra kongens palass og sa til kongen:
Ebed-Melek gjekk ut frå kongens hus og tala til kongen:
«Min herre og konge, disse mennene har handlet ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i brønnen, og han vil dø der han er av sult, for det er ikke mer brød i byen.»
«Herre konge, desse mennene har gjort vondt i alt dei har gjort mot profeten Jeremia. Dei har kasta han ned i brunnen, og han kjem til å døy der nede av svolt, for det finst ikkje meir brød i byen.»
Da ga kongen etiopieren Ebed-Melek denne ordren: «Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra brønnen før han dør.»
Då gav kongen Ebed-Melek, etiopiaren, denne ordren: «Ta med deg tretti menn herifrå og dra profeten Jeremia opp frå brunnen før han døyr.»
Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk til kongens palass, til rommet under skattkammeret. Derfra hentet han gamle filler og utslitte klær, og han firte dem ned til Jeremia i brønnen med tau.
Ebed-Melek tok mennene med seg og gjekk inn i kongens hus, til rommet under skattkammeret. Derifrå tok han med seg utslitne klede og fillete filler, og firte dei ned til Jeremia i brunnen med tau.
Etiopieren Ebed-Melek sa til Jeremia: «Legg de gamle fillene og klærne under armene, under tauene.» Jeremia gjorde det.
Ebed-Melek, etiopiaren, sa til Jeremia: «Legg dei utslitne kleda og fillene under armane dine, under taua.» Jeremia gjorde det.
Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp av brønnen. Og Jeremia ble værende i vaktgården.
Dei drog Jeremia opp med taua og fekk han opp frå brunnen. Og Jeremia vart verande i vaktgarden.
Kong Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til seg ved den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: «Jeg vil spørre deg om noe. Skjul ingenting for meg.»
Kong Sidkia sende bod og henta profeten Jeremia til seg, til den tredje inngangen i Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: «Eg vil spørja deg om noko. Løyn ikkje noko for meg.»
Jeremia sa til Sidkia: «Hvis jeg forteller deg det, vil du ikke da drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke lytte til meg.»
Jeremia sa til Sidkia: «Om eg fortel deg det, kjem du til å drepa meg. Og om eg gjev deg råd, vil du ikkje høyra på meg.»
Da sverget kong Sidkia til Jeremia i hemmelighet: «Så sant Herren lever, han som ga oss livet – jeg skal ikke drepe deg, og jeg skal ikke overgi deg i hendene på disse mennene som står deg etter livet.»
Då svor kong Sidkia til Jeremia i løynd: «Så sant Herren lever, han som gav oss dette livet: Eg skal ikkje drepa deg, og eg skal ikkje gje deg i hendene på dei mennene som står deg etter livet.»
Da sa Jeremia til Sidkia: «Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til Babylons konges øverste menn, skal du få leve, og denne byen skal ikke bli brent ned. Du skal leve, både du og ditt hus.
Då sa Jeremia til Sidkia: «Så seier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Om du går ut og gjev deg over til leiarane til kongen av Babylon, skal du leva, og denne byen skal ikkje verta brend med eld. Du og ditt hus skal overleva.
Men hvis du ikke går ut til Babylons konges øverste menn, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender. De skal brenne den ned, og du skal ikke slippe unna dem.»
Men om du ikkje går ut til leiarane til kongen av Babylon, skal denne byen verta gjeven i hendene på kaldearane. Dei skal brenna henne med eld, og du skal ikkje sleppa unna dei.»
Kong Sidkia sa til Jeremia: «Jeg er redd for judeerne som har gått over til kaldeerne. De kan overgi meg i deres hender, og de vil mishandle meg.»
Kong Sidkia sa til Jeremia: «Eg er redd dei judeane som har gått over til kaldearane. Dei kan gje meg i hendene deira, og dei vil mishandla meg.»
Jeremia svarte: «De vil ikke overgi deg. Hør på Herrens røst i det jeg sier til deg, så skal det gå deg vel, og du skal få leve.
Jeremia svara: «Dei skal ikkje gje deg over. Høyr no på Herrens røyst i det eg seier deg, så skal det gå deg vel, og du skal leva.
Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ordet Herren har vist meg:
Men om du nektar å gå ut, så er dette det ordet Herren har synt meg:
Se, alle kvinnene som er igjen i Juda-kongens palass, skal føres ut til Babylons konges øverste menn. De skal si: 'Dine fortrolige venner forførte deg og overvant deg. Da føttene dine sank i gjørmen, trakk de seg tilbake.'
Sjå, alle kvinnene som er att i huset til Juda-kongen, skal førast ut til leiarane til Babel-kongen. Dei skal seia: Dine gode vener eggja deg opp og fekk overtaket på deg. Føtene dine sokk i gjørma, og dei vende seg bort.
Alle dine koner og barn skal føres ut til kaldeerne. Du selv skal ikke slippe unna dem, men bli grepet av Babylons konge. Og denne byen skal brennes ned.»
Alle konene dine og borna dine skal førast ut til kaldearane. Du sjølv skal ikkje sleppa unna dei, men verta gripen av Babel-kongen, og denne byen skal brennast med eld.»
Da sa Sidkia til Jeremia: «Ingen må få vite om disse ordene, så skal du ikke dø.
Sidkia sa til Jeremia: «Lat ingen få vita om denne samtalen, så skal du ikkje døy.
Hvis stormennene hører at jeg har snakket med deg og kommer til deg og sier: 'Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg. Skjul ingenting for oss, så skal vi ikke drepe deg' –
Om leiarane får høyra at eg har tala med deg og kjem til deg og seier: 'Fortel oss kva du sa til kongen og kva kongen sa til deg. Løyn det ikkje for oss, så skal vi ikkje drepa deg' –
da skal du si til dem: 'Jeg la min bønn fram for kongen om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'»
då skal du seia til dei: 'Eg bad kongen audmjukt om at han ikkje måtte senda meg attende til huset åt Jonatan for å døy der.'»
Alle stormennene kom til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for samtalen var ikke blitt hørt.
Alle leiarane kom til Jeremia og spurde han ut. Han fortalde dei alt slik kongen hadde bode han. Då lét dei han vera, for ingen hadde høyrt samtalen.
Jeremia ble i vaktgården til den dagen Jerusalem ble inntatt. Og slik skjedde det da Jerusalem ble inntatt:
Jeremia vart verande i vaktgarden heilt til den dagen Jerusalem vart teken. Og han var der då Jerusalem fall.
←→