FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Å, om jeg bare hadde et herberge for veifarende i ørkenen! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en flokk av troløse.
Å, om eg berre hadde eit herberge for reisande i øydemarka! Då ville eg forlata folket mitt og gå bort frå dei, for alle er dei horkarer, ein flokk av svikefulle.
De spenner tungen som en bue med løgn, og det er ikke ved sannhet de har fått makt i landet. For de går fra ondskap til ondskap, og meg kjenner de ikke, sier Herren.
Dei spenner tunga si som bogen sin til løgn
Vokt dere for vennen, og stol ikke på noen bror! For hver bror er en bedrager, og hver venn går omkring med sladder.
Vakta dykk for kvar ven, og lit ikkje på nokon bror! For kvar bror er ein svikefull Jakob, og kvar ven går omkring med sladder.
De bedrar hverandre og taler ikke sannhet. De har lært tungen sin å tale løgn, de sliter seg ut med å gjøre ondt.
Den eine narrar den andre, og dei talar ikkje sanning. Dei har lært tunga si å tala løgn, dei slitar seg ut med å gjera vondt.
Du bor midt i bedrag. I sitt bedrag nekter de å kjenne meg, sier Herren.
Du bur midt i svik. I sitt svik nektar dei å kjenna meg, seier Herren.
Derfor sier Herren over hærskarene: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem. For hva annet kan jeg gjøre med mitt folks datter?
Difor, så seier Herren over hærskarane: Sjå, eg vil smelta dei og prøva dei. For kva anna kan eg gjera med dottera til folket mitt?
Tungen deres er en slipt pil, den taler svik. Med munnen taler de fred til sin neste, men i hjertet legger de bakhold.
Med munnen talar ein fred til grannen sin, men i sitt indre legg han bakhold for han.
Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn over et folk som dette?
Skulle eg ikkje straffa dei for dette? seier Herren. Skulle ikkje sjela mi hemna seg på eit folk som dette?
Over fjellene vil jeg løfte opp gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en klagesang. For de er brent opp, ingen går gjennom dem, og de hører ikke lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet og dratt bort.
Over fjella vil eg lyfte opp gråt og klage, og over beitemarkene i øydemarka ei sørgjesong. For dei er svidde av, ingen går gjennom dei, og dei høyrer ikkje lyden av buskap. Fuglane under himmelen og dyra har flykta bort.
Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, og Judas byer vil jeg gjøre til ødemark, uten innbyggere.
Eg vil gjera Jerusalem til ruinhopar, ein bustad for sjakalar, og byane i Juda vil eg gjera til ei øydemark utan innbyggjarar.
Hvem er så vis at han forstår dette? Hvem har Herrens munn talt til, så han kan forkynne det? Hvorfor er landet ødelagt, brent som en ørken, så ingen går gjennom det?
Kven er den vise mannen som kan forstå dette? Og den som Herrens munn har tala til, lat han forkynna det! Kvifor er landet øydelagt, svidd av som ei øydemark som ingen går gjennom?
Og Herren sa: Fordi de forlot min lov som jeg la foran dem, og ikke lyttet til min røst og ikke vandret etter den.
Og Herren sa: Fordi dei forlét lova mi, som eg la fram for dei, og ikkje høyrde på røysta mi og ikkje følgde ho.
Men de fulgte sitt egenrådige hjerte og Ba'alene, slik deres fedre lærte dem.
Men dei følgde sitt eige harde hjarte og Baal-gudane, slik fedrane deira lærte dei.
Derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg gir dette folket malurt å spise og giftig vann å drikke.
Difor, så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Sjå, eg gjev dette folket malurt å eta og giftig vatn å drikka.
Jeg vil spre dem blant folkeslag som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende sverdet etter dem til jeg har gjort ende på dem.
Eg vil spreia dei blant folkeslaga som korkje dei eller fedrane deira har kjent, og eg vil senda sverdet etter dei til eg har gjort ende på dei.
Så sier Herren over hærskarene: Tenk etter og send bud etter klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
Så seier Herren over hærskarane: Tenk etter og kall på klagekonene så dei kjem! Send bod etter dei kunnige kvinnene så dei kjem!
La dem skynde seg og stemme i klagesang over oss, så våre øyne kan renne med tårer og våre øyelokk strømme med vann.
Lat dei skunda seg og stemma i klage over oss, så augo våre renn med tårer og augneloka våre fløymer over av vatn.
For lyden av klagesang høres fra Sion: Hvor vi er blitt ødelagt! Vi er dypt beskjemmet, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned våre boliger.
For lyden av klage høyrest frå Sion: Å, kor me er øydelagde! Me er djupt til skamme, for me har forlate landet, for dei har kasta ned bustadene våre.
Ja, hør Herrens ord, dere kvinner, la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
Høyr, de kvinner, Herrens ord, og lat øyra dykkar ta imot ordet frå hans munn! Lær døtrene dykkar klage, og kvar kvinne si venninne ein sørgjesong.
For døden har steget opp gjennom våre vinduer, den har kommet inn i våre palasser for å utrydde barn fra uteområdene og unge menn fra torgene.
For døden har stige opp gjennom vindauga våre, han har kome inn i slotta våre for å rydda ut borna frå gatene og dei unge mennene frå torga.
Si: Så lyder Herrens ord: Menneskers lik skal falle som møkk på markens overflate, som kornbånd etter høstfolkene, og ingen samler dem opp.
Tal! Så seier Herren: Lika av menneske skal falla som gjødsel på marka, som kornband etter skurdmannen, og ingen samlar dei.
Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, den rike skal ikke rose seg av sin rikdom.
Så seier Herren: Den vise skal ikkje rosa seg av visdomen sin, den sterke skal ikkje rosa seg av styrken sin, og den rike skal ikkje rosa seg av rikdomen sin.
Men den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har innsikt og kjenner meg, at jeg er Herren som viser barmhjertighet, rett og rettferdighet på jorden. For i dette har jeg behag, sier Herren.
Men den som vil rosa seg, skal rosa seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, at eg er Herren, som viser trufast kjærleik, rett og rettferd på jorda. For i dette har eg mi glede, seier Herren.
Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe alle som er omskåret, men likevel uomskårne.
Sjå, dagar kjem, seier Herren, då eg vil straffa alle som er omskorne berre på kroppen:
Egypt, Juda, Edom, Ammons barn, Moab og alle som har klippet håret ved tinningene og bor i ørkenen. For alle folkeslagene er uomskårne, og hele Israels hus er uomskåret på hjertet.
Egypt og Juda, Edom og Ammons born, Moab og alle som har klipt håret ved tinningane og bur i øydemarka. For alle folkeslaga er uomskorne, og heile Israels hus er uomskore på hjartet.
←→