FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 52

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeKlagesangene →
Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jirmeja fra Libna.
Sidkia var tjueein år gammal då han vart konge, og han styrte elleve år i Jerusalem. Mor hans heitte Hamutal, dotter til Jirmeja frå Libna.
Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik Jojakim hadde gjort.
Han gjorde det som var vondt i HERRENs auge, slik som Jojakim hadde gjort.
På grunn av Herrens vrede rammet dette Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babel.
For på grunn av vreiden til HERREN gjekk det slik med Jerusalem og Juda at han til slutt kasta dei bort frå andletet sitt. Og Sidkia gjorde opprør mot kongen i Babel.
I det niende året av hans regjeringstid, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den.
Dei slo leir mot byen og bygde ein beleiringsvoll rundt han.
Byen ble holdt beleiret til kong Sidkias ellevte regjeringsår.
Byen var under beleiring heilt til det ellevte året kong Sidkia styrte.
I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden så hard i byen at det ikke fantes brød for folket i landet.
I den fjerde månaden, på den niande dagen i månaden, var svolten så hard i byen at det ikkje fanst brød for folket i landet.
Da ble det slått en bresje i bymuren, og alle krigsmennene flyktet. De dro ut av byen om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot ødemarken.
Då vart det brote hol på bymuren, og alle krigarane flykta og drog ut frå byen om natta gjennom porten mellom dei to murane, ved kongshagen. Kaldearane låg rundt byen, men dei tok vegen mot Jordansletta.
Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet Sidkia på slettene ved Jeriko. Hele hans hær ble spredt og forlot ham.
Hæren til kaldearane sette etter kongen og nådde att Sidkia på slettene ved Jeriko. Heile hæren hans vart spreidd frå han.
De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babel i Ribla i Hamat-landet. Der felte han dom over ham.
Dei tok kongen til fange og førte han opp til kongen i Babel i Ribla i Hamat-landet. Der felte han dom over han.
Kongen av Babel slaktet Sidkias sønner for øynene hans. Også alle Judas ledere lot han slakte i Ribla.
Kongen i Babel slakta sønene til Sidkia framfor augo hans, og alle hovdingane i Juda slakta han òg i Ribla.
Så blindet han Sidkias øyne og bandt ham med bronselenker. Kongen av Babel førte ham til Babel og satte ham i fangehuset til hans dødsdag.
Så blinda han augo til Sidkia og batt han med bronselenker. Kongen i Babel førte han til Babel og sette han i fangehuset til han døydde.
I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var i det nittende året av kong Nebukadnesars, kongen av Babels regjeringstid – kom Nebusaradan, øverste for livvakten, som tjente for kongen av Babel, til Jerusalem.
I den femte månaden, på den tiande dagen i månaden – det var det nittande året Nebukadnesar var konge i Babel – kom Nebusaradan, øvsten for livvakta, som tente framfor kongen i Babel, til Jerusalem.
Han brente ned Herrens hus og kongens palass. Alle husene i Jerusalem og hvert stort hus brente han ned med ild.
Han brende HERRENs hus og kongens hus, og alle husa i Jerusalem brende han ned. Kvart stort hus øydela han med eld.
Hele kaldeerhæren som var med den øverste for livvakten, rev ned alle murene rundt Jerusalem.
Heile hæren til kaldearane, som var med øvsten for livvakta, reiv ned alle murane rundt Jerusalem.
Nebusaradan, den øverste for livvakten, førte bort i eksil noen av de fattigste i folket, resten av folket som var igjen i byen, overløperne som hadde gått over til kongen av Babel, og resten av håndverkerne.
Nebusaradan, øvsten for livvakta, førte bort nokre av dei fattigaste i folket, resten av folket som var att i byen, dei som hadde gått over til kongen i Babel, og resten av handverkarane.
Men Nebusaradan, den øverste for livvakten, lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vingårdsbønder og jordarbeidere.
Men nokre av dei fattigaste i landet lét Nebusaradan, øvsten for livvakta, vera att som vinbønder og jordarbeidarar.
Bronsesøylene som hørte til Herrens hus, vognstativene og bronsehavet i Herrens hus slo kaldeerne i stykker og fraktet all bronsen til Babel.
Bronsesøylene som høyrde til HERRENs hus, vognstativa og bronsesjøen som var i HERRENs hus, slo kaldearane i stykke og førte all bronsen til Babel.
De tok også grytene, skovlene, knivene, skålene, fatene og alle bronsekarene som ble brukt i tjenesten.
Dei tok òg grytene, skuflene, ljossløkkjarane, skålene, offerskålene og alle bronseréiskapa som vart brukte i tenesta.
Den øverste for livvakten tok også fatene, fyrfatene, offerskålene, grytene, lysestakene, skjeene og begrene – det som var av gull, tok han som gull, og det som var av sølv, som sølv.
Øvsten for livvakta tok fatene, fyrfata, skålene, grytene, lysestakane, skålene og begerane – det som var av gull, tok han som gull, og det som var av sølv, som sølv.
De to søylene, det ene havet og de tolv bronseoksene som sto under vognstativene, som kong Salomo hadde laget for Herrens hus – bronsen i alle disse gjenstandene kunne ikke veies.
Dei to søylene, den eine sjøen og dei tolv bronseuksane under vognstativa, som kong Salomo hadde laga til HERRENs hus – bronsen i alle desse tinga var det ikkje råd å vega.
Hver søyle var atten alen høy, og en snor på tolv alen kunne omspenne den. Den var fire fingrer tykk og hul.
Kvar søyle var atten alner høg, og ein snor på tolv alner gjekk rundt henne. Ho var fire fingrar tjukk og hol inni.
Oppå den var det et søylehode av bronse. Det ene søylehodet var fem alen høyt, med flettverk og granatepler rundt søylehodet, alt av bronse. Den andre søylen var lik denne, også med granatepler.
Oppå henne var det eit søylehovud av bronse, og det eine søylehovudet var fem alner høgt. Rundt søylehovudet var det flettverk og granateple, alt av bronse. Like eins var det på den andre søyla, med granateple.
Det var nittiseks granatepler som vendte utover. I alt var det hundre granatepler på flettverket rundt omkring.
Det var nittiseks granateple som vende utover. I alt var det hundre granateple på flettverket rundt.
Den øverste for livvakten tok øverstepresten Seraja, presten Sefanja som var nestkommanderende, og de tre dørvoktene.
Øvsten for livvakta tok Seraja, øvstepresten, og Sefanja, presten nest etter han, og dei tre dørvaktarane.
Fra byen tok han en hoffmann som hadde kommando over krigsmennene, sju menn av dem som hadde adgang til kongen og som ble funnet i byen, hærførerens skriver som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet inne i byen.
Frå byen tok han ein hoffmann som var sett over krigarane, sju menn av dei som fekk sjå kongens andlet og som fanst i byen, skrivaren til hærføraren, han som mønstra folket i landet, og seksti menn av folket i landet som fanst i byen.
Nebusaradan, den øverste for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babel i Ribla.
Nebusaradan, øvsten for livvakta, tok dei og førte dei til kongen i Babel i Ribla.
Kongen av Babel slo dem og lot dem dø i Ribla i Hamat-landet. Slik ble Juda ført bort fra sitt land i eksil.
Kongen i Babel slo dei i hel og drap dei i Ribla i Hamat-landet. Slik vart Juda ført bort frå landet sitt.
Dette er tallet på dem Nebukadnesar førte bort: I det sjuende året tre tusen og tjuetre judeere.
Dette er talet på det folket Nebukadnesar førte bort: I det sjuande året tre tusen og tjuetre judarar.
I Nebukadnesars attende år ble åtte hundre og trettito mennesker ført bort fra Jerusalem.
I det attande året til Nebukadnesar vart åtte hundre og trettito menneske førte bort frå Jerusalem.
I Nebukadnesars tjuetredje år førte Nebusaradan, den øverste for livvakten, bort sju hundre og førtifem judeere. I alt ble fire tusen seks hundre mennesker bortført.
I det tjuetredje året til Nebukadnesar førte Nebusaradan, øvsten for livvakta, bort sju hundre og førtifem judarar. I alt var det fire tusen og seks hundre menneske.
I det trettisjuende året etter at Jojakin, Judas konge, var ført i eksil, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babel, i sitt første regjeringsår, Jojakin, Judas konge, til nåde og førte ham ut av fengselet.
I det trettisjuande året etter at Jojakin, kongen i Juda, var ført bort, i den tolvte månaden, på den tjuefemte dagen i månaden, lyfte Evil-Merodak, kongen i Babel, i det første året han var konge, hovudet til Jojakin, kongen i Juda, og førte han ut or fengselet.
Han talte vennlig til ham og ga ham en høyere plass enn de andre kongene som var hos ham i Babel.
Han tala venleg til han og sette stolen hans over stolen til dei andre kongane som var hos han i Babel.
Han fikk legge av fangedrakten og spiste regelmessig ved kongens bord alle sine levedager.
Han fekk byta fangekleda sine og åt ved bordet til kongen kvar dag, alle sine levedagar.
Kongen av Babel ga ham fast underhold, en daglig porsjon, alle hans levedager til hans dødsdag.
Kongen i Babel gav han fast underhald, det han trong kvar dag, heilt til han døydde, alle hans levedagar.
←→