FLOGVIT
.bible

JeremiaKapittel 51

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Så sier Herren: Se, jeg vekker en ødeleggende ånd mot Babel og mot dem som bor i Leb-Kamai.
Så seier Herren: Sjå, eg vekkjer ei øydeleggjande ånd mot Babel og mot dei som reiser seg mot meg.
Jeg sender fremmede til Babel, og de skal kaste det for vinden og tømme landet. For de skal omringe det fra alle kanter på ulykkens dag.
Eg sender framande mot Babel, og dei skal kasta henne som korn og tømma landet hennar. For dei skal koma mot henne frå alle kantar på ulukkedagen.
La ikke bueskytteren spenne sin bue, la ham ikke reise seg i sin brynje! Spar ikke de unge mennene, legg hele hæren under bann!
Lat ikkje bogeskytten spenna bogen sin, lat han ikkje reisa seg i brynja si! Spar ikkje dei unge mennene hennar, vigsla heile hæren hennar til øydelegging!
De skal falle som drepte i kaldeernes land, gjennomboret i gatene.
Dei skal falla drepne i landet til kaldearane, gjennombora på gatene hennar.
For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, av Herren over hærskarene, selv om deres land er fullt av skyld overfor Israels Hellige.
For Israel og Juda er ikkje forlate av sin Gud, av Herren over hærskarane, sjølv om landet deira er fullt av skuld mot Israels Heilage.
Fly ut av Babel! Redd livet, hver og en! Gå ikke til grunne i dets skyld! For dette er Herrens hevntid – han gjengjelder det fullt ut.
Røm ut frå Babel! Kvar mann må berga livet sitt! Gå ikkje til grunne for hennar skuld, for dette er tida for Herrens hemn; han gjev henne det ho fortener.
Babel var et gullbeger i Herrens hånd som gjorde hele jorden beruset. Folkeslagene drakk av dets vin, derfor ble folkeslagene vanvittige.
Babel var eit gullbeger i Herrens hand, som gjorde heile jorda drukken. Folkeslaga drakk av vinen hennar, difor vart folkeslaga galne.
Brått er Babel falt og knust! Jamre over det! Hent balsam for dets sår, kanskje det kan leges!
Brått fall Babel og vart knust. Gråt over henne! Hent balsam for såret hennar, kanskje ho kan lækjast.
Vi ville lege Babel, men det lot seg ikke lege. Forlat det, la oss dra hjem, hver til sitt land! For dommen over det når til himmelen og strekker seg til skyene.
Vi prøvde å lækja Babel, men ho kunne ikkje lækjast. Forlat henne, lat oss gå kvar til sitt land! For dommen over henne når til himmelen og strekkjer seg opp til skyene.
Herren har ført vår rettferdige sak fram. Kom, la oss fortelle på Sion hva Herren vår Gud har gjort!
Herren har ført vår rettferd fram i lyset. Kom, lat oss fortelja i Sion om Herren vår Guds gjerning!
Skjerp pilene, fyll kogrene! Herren har vekket mederkongenes ånd, for hans plan er å ødelegge Babel. For dette er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.
Kvess pilene, fyll skjolda! Herren har vekt opp ånda til kongane i Media, for han har planar mot Babel om å øydeleggja henne. For dette er Herrens hemn, hemn for tempelet hans.
Reis banner mot Babels murer! Styrk vakten, sett ut vaktposter, legg menn i bakhold! For Herren har både planlagt og utført det han talte mot Babels innbyggere.
Reis merket mot murane i Babel! Styrk vakta, set ut vaktmenn, legg bakhaldet klart! For Herren har både planlagt og gjort det han har tala mot dei som bur i Babel.
Du som bor ved store vann, rik på skatter – din ende er kommet, målet for din grådighet.
Du som bur ved store vatn, rik på skattar, enden din er komen, målet for di grådugheit.
Herren over hærskarene har sverget ved seg selv: Jeg vil fylle deg med mennesker som gresshopper, og de skal rope krigsrop over deg.
Herren over hærskarane har svore ved seg sjølv: Sanneleg, eg vil fylla deg med menneske som grashopper, og dei skal ropa sigersrop over deg.
Han skapte jorden med sin kraft, grunnfestet verden med sin visdom og spente ut himmelen med sin innsikt.
Han skapte jorda med si kraft, grunnla verda med sin visdom, og med sin forstand spente han ut himmelen.
Når han lar sin røst lyde, bruser vannmassene på himmelen. Han lar skyer stige opp fra jordens ende, skaper lyn til regnet og sender vind ut fra sine forrådskamre.
Når han lèt røysta si ljoma, brusar vatna i himmelen. Han lèt skyer stiga opp frå endane av jorda, han lagar lyn til regnet og sender vind ut frå forråda sine.
Hvert menneske står der uforstandig, hver gullsmed gjøres til skamme av sine gudebilder. For hans støpte bilder er løgn, det er ingen ånd i dem.
Kvart menneske står der utan vit, kvar gullsmed blir til skamme for gudebiletet sitt. For støypebiletet hans er løgn, det er inga ånd i dei.
De er tomhet, et verk av bedrag. Når regnskapets tid kommer, går de til grunne.
Dei er tomheit, eit verk til spott. Når oppgjeret kjem, skal dei gå til grunne.
Jakobs del er ikke som disse, for han er den som har skapt alt, og Israel er hans arvs stamme. Herren over hærskarene er hans navn.
Jakobs del er ikkje som desse, for han er skaparen av alt, og Israel er stammen han eig. Herren over hærskarane er namnet hans.
Du er min stridshammer, mitt krigsvåpen. Med deg knuser jeg folkeslag, med deg ødelegger jeg kongeriker.
Du er mi stridsklubbe, mitt krigsvåpen. Med deg knusar eg folkeslag, med deg øydelegg eg kongerike.
Med deg knuser jeg hest og rytter, med deg knuser jeg vogn og kjører.
Med deg knusar eg hest og ryttar, med deg knusar eg vogn og køyrar.
Med deg knuser jeg mann og kvinne, med deg knuser jeg gammel og ung, med deg knuser jeg ung mann og jomfru.
Med deg knusar eg mann og kvinne, med deg knusar eg gammal og ung, med deg knusar eg ungdom og jomfru.
Med deg knuser jeg hyrde og hjord, med deg knuser jeg bonde og oksespann, med deg knuser jeg stattholdere og embetsmenn.
Med deg knusar eg gjetar og buskap, med deg knusar eg bonde og oksar, med deg knusar eg statthaldarar og høvdingar.
Men jeg skal gjengjelde Babel og alle som bor i Kaldea for alt det onde de har gjort mot Sion, rett for øynene deres, sier Herren.
Men eg skal gje att til Babel og alle som bur i Kaldea alt det vonde dei har gjort mot Sion for auga dykkar, seier Herren.
Se, jeg kommer mot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg rekker ut min hånd mot deg, velter deg ned fra klippene og gjør deg til et utbrent fjell.
Sjå, eg kjem mot deg, du øydeleggjande fjell, seier Herren, du som øydelegg heile jorda. Eg retter ut handa mi mot deg, rullar deg ned frå klippene og gjer deg til eit utbrent fjell.
Ingen skal ta stein fra deg til hjørnestein eller grunnvoll. For du skal bli en evig ødemark, sier Herren.
Ingen skal ta frå deg stein til hjørne eller stein til grunnvoll, for du skal vera ei evig øydemark, seier Herren.
Reis banner i landet! Blås i horn blant folkeslagene! Innvi folkeslag til krig mot det! Kall sammen kongerikene Ararat, Minni og Asjkenas mot det! Sett inn en hærfører mot det! La hestene rykke fram som bristende gresshopper!
Reis merke i landet, blås i horn mellom folkeslaga! Vigsla folkeslag mot henne, kalla saman mot henne rika Ararat, Minni og Asjkenas! Set opp ein hærførar mot henne, før hestar opp som bustete grashopper!
Innvi folkeslag til krig mot det: mederkongene, deres stattholdere og alle deres embetsmenn, og hele landet de hersker over.
Vigsla folkeslag mot henne, kongane i Media, statthaldarane og alle høvdingane der, og heile landet dei herskar over!
Jorden skjelver og vrider seg, for Herrens planer mot Babel står fast: å gjøre Babels land til en ødemark uten innbyggere.
Jorda skjelv og rister, for Herrens planar mot Babel står fast: å gjera Babels land til ei øydemark utan innbyggjarar.
Babels krigere har sluttet å kjempe, de sitter i borgene. Deres styrke har sviktet, de er blitt som kvinner. Dets boliger er satt i brann, dets bommer er brutt.
Krigarane i Babel har slutta å kjempa, dei sit i festningane sine. Krafta deira har svikta, dei har vorte som kvinner. Bustadene hennar står i brann, bommane hennar er brotne.
Løper kommer mot løper, budbringer mot budbringer for å melde kongen av Babel at byen er tatt fra alle kanter,
Bodberaren spring mot bodberaren, og meldaren mot meldaren, for å melda kongen i Babel at byen hans er teken frå alle kantar.
at vadestedene er erobret, sivsjøene brent med ild, og krigsmennene grepet av redsel.
Vadeplassane er tekne, sivmyrane brende med eld, og krigsfolka er slagne av redsle.
For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den stampes. Om en liten stund kommer høsttiden for henne.
For så seier Herren over hærskarane, Israels Gud: Dottera Babel er som ein treskjevoll når ho blir trakka. Om ei lita stund kjem hausttida for henne.
Nebukadnesar, kongen av Babel, har fortært meg, forvirret meg, satt meg til side som et tomt kar. Han har slukt meg som et sjøuhyre, fylt sin buk med mine lekkerbiskener og spydd meg ut.
Nebukadnesar, kongen i Babel, har fortært meg og knust meg. Han har sett meg bort som eit tomt kar. Som eit sjøuhyre har han slukt meg, fylt buken sin med mine lekkerbitar og støytt meg ut.
«Volden mot meg og mitt kjød komme over Babel!» sier Sions datter. «Mitt blod komme over Kaldeas innbyggere!» sier Jerusalem.
Lat valden mot meg og mitt kjøt koma over Babel, seier ho som bur i Sion. Lat blodet mitt koma over dei som bur i Kaldea, seier Jerusalem.
Derfor sier Herren: Se, jeg fører din sak og tar hevn for deg. Jeg tørker ut havet og legger kilden tørr.
Difor seier Herren: Sjå, eg fører saka di og tek hemn for deg. Eg tørkar ut havet hennar og legg kjeldene hennar aude.
Babel skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, til gru og spott, uten innbyggere.
Babel skal bli til ruinhopar, ei bustad for sjakalar, til øydemark og spott, utan innbyggjarar.
Sammen brøler de som unge løver, knurrer som løveunger.
Saman brølar dei som unge løver, knurrar som løveungar.
Når de er opphetet, setter jeg fram drikken deres og gjør dem fulle, så de blir lystige og sovner inn i en evig søvn og aldri våkner, sier Herren.
Når dei er opphita, set eg fram gjestebodet deira. Eg gjer dei drukne så dei jublar, så søv dei ein evig svevn og vaknar aldri, seier Herren.
Jeg fører dem ned som lam til slakting, som værer og bukker.
Eg fører dei ned som lam til slakt, som vêrar og bukkar.
Å, Sjesjak er erobret! Hele jordens stolthet er tatt! Å, Babel er blitt til gru blant folkeslagene!
Å, kor Babel er teken, ho som heile jorda prisa, er gripen! Å, kor Babel har vorte til ei øydemark mellom folkeslaga!
Havet stiger over Babel, det dekkes av brusende bølger.
Havet har stige opp over Babel, ho er dekt av dei brusande bølgjene.
Byene er blitt til ødemark, et tørt og øde land, et land der ingen bor, der ikke et menneske ferdes.
Byane hennar er vortne til øydemark, eit tørt og aude land, eit land der ingen bur, og der ikkje eit menneske fer fram.
Jeg straffer Bel i Babel og drar ut av hans munn det han har slukt. Folkeslagene skal ikke lenger strømme til ham. Også Babels mur er falt.
Eg straffer Bel i Babel og dreg fram or munnen hans det han har slukt. Folkeslaga skal ikkje lenger strøyma til han. Også muren i Babel har falle.
Dra ut av det, mitt folk! Redd livet, hver og en, fra Herrens brennende vrede!
Dra ut frå henne, mitt folk! Berg livet dykkar frå Herrens brennande vreide!
La ikke hjertet bli motløst, frykt ikke for ryktet som høres i landet! Ett rykte kommer det ene året, et annet rykte det neste, om vold i landet og hersker mot hersker.
Lat ikkje hjartet bli motlaust eller redd for rykte som går i landet. Eitt år kjem det eitt rykte, neste år eit anna, om vald i landet og herskar mot herskar.
Se, derfor kommer dager da jeg straffer Babels gudebilder. Hele landet skal stå til skamme, og alle dets drepte skal falle midt i det.
Sjå, dagar kjem då eg heimsøkjer gudebileta i Babel. Heile landet hennar skal bli til skamme, og alle dei drepne i henne skal falla.
Da skal himmel og jord og alt som er i dem juble over Babel, for fra nord kommer ødeleggerne mot det, sier Herren.
Då skal himmel og jord og alt som er i dei, jubla over Babel, for frå nord kjem øydeleggjarane mot henne, seier Herren.
Også Babel må falle for Israels dreptes skyld, slik også for Babels skyld drepte fra hele jorden falt.
Også Babel må falla for Israels drepne, liksom dei drepne frå heile jorda har falle for Babel.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stans ikke! Husk Herren fra det fjerne, la Jerusalem stige opp i hjertet!
De som har sloppe unna sverdet, gå, stans ikkje! Hugs Herren frå det fjerne, lat Jerusalem stiga opp i hjartet dykkar!
Vi skammet oss da vi hørte hån, vanære dekket vårt ansikt. For fremmede trengte inn i helligdommene i Herrens hus.
Vi skjemmest fordi vi har høyrt hån, vanære dekkjer andletet vårt, for framande har kome inn i heilagdomane i Herrens hus.
Se, derfor kommer dager, sier Herren, da jeg straffer dets gudebilder, og gjennom hele landet skal sårede stønne.
Sjå, difor kjem dagar, seier Herren, då eg heimsøkjer gudebileta hennar, og i heile landet hennar skal såra menn stønna.
Om Babel stiger opp til himmelen og befester sin høye festning – fra meg skal ødeleggerne komme over det, sier Herren.
Om Babel stig opp til himmelen og gjer si høge festning endå sterkare, skal øydeleggjarar frå meg koma over henne, seier Herren.
Hør, et skrik fra Babel, et stort sammenbrudd fra kaldeernes land!
Høyr ropeskriket frå Babel, den store øydelegginga frå kaldearanes land!
For Herren ødelegger Babel og gjør den store røsten taus. Deres bølger bruser som store vann, larmen av deres røst gjaller.
For Herren øydelegg Babel og gjer den store røysta hennar stille. Bølgjene deira brusar som veldige vatn, eit dunder av røyster ljomar.
For en ødelegger kommer over det, over Babel. Dets krigere blir tatt til fange, deres buer knekkes. For Herren er en gjengjeldelsens Gud, han gjengjelder fullt ut.
For ein øydeleggjar kjem over henne, over Babel, og krigarane hennar blir fanga, bogane deira knekte. For Herren er ein Gud som gjev att, han løner fullt ut.
Jeg gjør fyrstene og vismennene drukne, stattholderne, embetsmennene og krigerne. De skal sovne inn i en evig søvn og aldri våkne, sier Kongen – Herren over hærskarene er hans navn.
Eg gjer fyrstane og vismennene hennar drukne, statthaldarane, høvdingane og krigarane hennar. Dei skal sova ein evig svevn og aldri vakna, seier Kongen, Herren over hærskarane er namnet hans.
Så sier Herren over hærskarene: Babels brede mur skal jevnes helt med jorden, og dets høye porter brennes med ild. Folkene sliter seg ut for intet, nasjonene strever for ilden.
Så seier Herren over hærskarane: Den breie muren kring Babel skal rivast heilt ned, og dei høge portane hennar skal brennast opp med eld. Folka slit for inkje, og nasjonane strevar for det som elden skal fortæra.
Dette er det ordet profeten Jeremia ga til Seraja, sønn av Nerija, sønn av Mahseja, da han dro til Babel sammen med Judas konge Sidkia i hans fjerde regjeringsår. Seraja var kvartermester.
Dette er ordet som profeten Jeremia gav Seraja, son til Neria, son til Mahseja, då han drog til Babel med Sidkia, kongen i Juda, i det fjerde året han var konge. Seraja var kvartermeister.
Jeremia skrev ned i én bokrull all den ulykke som skulle komme over Babel, alle disse ordene som er skrevet om Babel.
Jeremia skreiv i ei bokrull all den ulukka som skulle koma over Babel, alle desse orda som er skrivne mot Babel.
Jeremia sa til Seraja: «Når du kommer til Babel, skal du lese opp alle disse ordene.
Jeremia sa til Seraja: Når du kjem til Babel, skal du sjå til at du les opp alle desse orda.
Og du skal si: Herre, du har talt om dette stedet at du vil utrydde det, så ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. Det skal bli en evig ødemark.
Og du skal seia: Herre, du har tala mot denne staden og sagt at du vil øydeleggja han, så ingen skal bu der, korkje menneske eller dyr, men han skal vera ei evig øydemark.
Når du har lest denne bokrullen ferdig, skal du binde en stein til den og kaste den midt ut i Eufrat.
Og når du er ferdig med å lesa opp denne bokrullen, skal du binda ein stein til henne og kasta henne ut i Eufrat.
Og du skal si: Slik skal Babel synke og ikke reise seg igjen fra den ulykke jeg bringer over det.» – De skal bli utmattet. Hit rekker Jeremias ord.
Og du skal seia: Slik skal Babel søkka og aldri reisa seg att frå den ulukka eg sender over henne. Så langt orda til Jeremia.
←→