LukasKapittel 10

Vis lignelsenHvem er min neste?

Lignelsen om den barmhjertige samaritan er Jesu svar på spørsmålet «Hvem er min neste?» Den utfordrer alle religiøse grenser og viser at kjærligheten ikke spør etter etnisitet eller religion - bare etter nød.

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Det største budetMML

Elsk Gud og din neste.

34Då farisearane fekk høyra at han hadde fått saddukearane til å teia, samla dei seg.

35Ein av dei, ein lovkunnig, ville setja han på prøve og spurde:

36«Meister, kva bod er det største i lova?»

37Han svara: «'Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit.'

38Dette er det største og første bodet.

39Men det andre er likt det: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.'

40Heile lova og profetane kviler på desse to boda.»

28Ein av dei skriftlærde kom bort til han. Han hadde høyrt ordskiftet og sett at Jesus svara dei godt. Han spurde han: «Kva bod er det første av alle?»

29Jesus svara: «Det første er: 'Høyr, Israel! Herren vår Gud, Herren er éin.

30Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av alt ditt vit og av all di kraft.'

31Det andre er dette: 'Du skal elska nesten din som deg sjølv.' Det finst ikkje noko anna bod som er større enn desse.»

32Den skriftlærde sa til han: «Godt, meister! Det er sant det du seier, at han er éin, og at det ikkje finst nokon annan enn han.

33Og å elska han av heile hjarta og av all forstand og av all kraft, og å elska nesten sin som seg sjølv – det er meir verdt enn alle brennoffer og slaktoffer.»

34Då Jesus såg at han svara forstandig, sa han til han: «Du er ikkje langt frå Guds rike.» Og ingen våga å spørja han meir.

Lukas(du leser)

25Då stod ein lovkunnig opp og ville setja han på prøve. Han sa: «Meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»

26Jesus sa til han: «Kva står skrive i lova? Korleis les du?»

27Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all krafta di og av alt vitet ditt, og nesten din som deg sjølv.»

28Jesus sa til han: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»

Etter dette peika Herren ut syttito andre òg, og sende dei ut to og to føre seg til kvar by og kvar stad han sjølv skulle koma.
Μετὰ δὲ ταῦτα ἀνέδειξεν ὁ κύριος ⸀καὶ ἑτέρους ἑβδομήκοντα ⸀δύο καὶ ἀπέστειλεν αὐτοὺς ἀνὰ δύο ⸁δύο πρὸ προσώπου αὐτοῦ εἰς πᾶσαν πόλιν καὶ τόπον οὗ ἤμελλεν αὐτὸς ἔρχεσθαι.
Han sa til dei: «Hausten er stor, men arbeidarane er få. Be difor haustens herre om å senda ut arbeidarar til hausten sin.»
ἔλεγεν ⸀δὲ πρὸς αὐτούς· Ὁ μὲν θερισμὸς πολύς, οἱ δὲ ἐργάται ὀλίγοι· δεήθητε οὖν τοῦ κυρίου τοῦ θερισμοῦ ὅπως ⸂ἐργάτας ἐκβάλῃ⸃ εἰς τὸν θερισμὸν αὐτοῦ.
Gå av stad! Sjå, eg sender dykk ut som lam midt blant ulvar.
ὑπάγετε· ⸀ἰδοὺ ἀποστέλλω ὑμᾶς ὡς ἄρνας ἐν μέσῳ λύκων.
Ber ikkje med dykk pengepung, ikkje veske og ikkje skor, og hels ikkje på nokon langs vegen.
μὴ βαστάζετε βαλλάντιον, μὴ πήραν, ⸀μὴ ὑποδήματα, καὶ μηδένα κατὰ τὴν ὁδὸν ἀσπάσησθε.
Når de kjem inn i eit hus, så sei først: 'Fred vere med dette huset!'
εἰς ἣν δʼ ἂν ⸂εἰσέλθητε οἰκίαν⸃ πρῶτον λέγετε· Εἰρήνη τῷ οἴκῳ τούτῳ.
Og dersom det bur eit fredens barn der, skal freden dykkar kvila over han. Viss ikkje, skal han venda attende til dykk.
καὶ ἐὰν ⸂ᾖ ἐκεῖ⸃ υἱὸς εἰρήνης, ἐπαναπαήσεται ἐπʼ αὐτὸν ἡ εἰρήνη ὑμῶν· εἰ δὲ μήγε, ἐφʼ ὑμᾶς ἀνακάμψει.
Bli verande i det same huset, og et og drikk det dei byd dykk, for arbeidaren er verd løna si. Flytt ikkje frå hus til hus.
ἐν αὐτῇ δὲ τῇ οἰκίᾳ μένετε, ἐσθίοντες καὶ πίνοντες τὰ παρʼ αὐτῶν, ἄξιος γὰρ ὁ ἐργάτης τοῦ μισθοῦ ⸀αὐτοῦ. μὴ μεταβαίνετε ἐξ οἰκίας εἰς οἰκίαν.
Og når de kjem til ein by og dei tek imot dykk, så et det som blir sett fram for dykk.
καὶ εἰς ἣν ἂν πόλιν εἰσέρχησθε καὶ δέχωνται ὑμᾶς, ἐσθίετε τὰ παρατιθέμενα ὑμῖν,
Læk dei sjuke der, og sei til dei: 'Guds rike er kome nær til dykk.'
καὶ θεραπεύετε τοὺς ἐν αὐτῇ ἀσθενεῖς, καὶ λέγετε αὐτοῖς· Ἤγγικεν ἐφʼ ὑμᾶς ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Men når de kjem til ein by og dei ikkje tek imot dykk, så gå ut på gatene og sei:
εἰς ἣν δʼ ἂν πόλιν ⸀εἰσέλθητε καὶ μὴ δέχωνται ὑμᾶς, ἐξελθόντες εἰς τὰς πλατείας αὐτῆς εἴπατε·
'Til og med støvet frå byen dykkar som har festa seg på føtene våre, tørkar vi av mot dykk. Men det skal de vita: Guds rike er kome nær.'
Καὶ τὸν κονιορτὸν τὸν κολληθέντα ἡμῖν ἐκ τῆς πόλεως ὑμῶν ⸂εἰς τοὺς πόδας⸃ ἀπομασσόμεθα ὑμῖν· πλὴν τοῦτο γινώσκετε ὅτι ⸀ἤγγικεν ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ.
Eg seier dykk: Det skal gå Sodoma meir tolleg på den dagen enn den byen.
λέγω ὑμῖν ὅτι Σοδόμοις ἐν τῇ ἡμέρᾳ ἐκείνῃ ἀνεκτότερον ἔσται ἢ τῇ πόλει ἐκείνῃ.
Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For hadde dei mektige gjerningane som har vorte gjorde hos dykk, hendt i Tyros og Sidon, så hadde dei for lenge sidan vendt om og sete i sekkestrie og oske.
Οὐαί σοι, Χοραζίν· οὐαί σοι, Βηθσαϊδά· ὅτι εἰ ἐν Τύρῳ καὶ Σιδῶνι ⸀ἐγενήθησαν αἱ δυνάμεις αἱ γενόμεναι ἐν ὑμῖν, πάλαι ἂν ἐν σάκκῳ καὶ σποδῷ ⸀καθήμενοι μετενόησαν.
Men Tyros og Sidon skal det gå meir tolleg på domedag enn dykk.
πλὴν Τύρῳ καὶ Σιδῶνι ἀνεκτότερον ἔσται ἐν τῇ κρίσει ἢ ὑμῖν.
Og du, Kapernaum, skal du opphøgast til himmelen? Nei, til dødsriket skal du støytast ned.
καὶ σύ, Καφαρναούμ, ⸂μὴ ἕως οὐρανοῦ ὑψωθήσῃ⸃; ἕως ⸀τοῦ ᾅδου ⸀καταβιβασθήσῃ.
Den som høyrer på dykk, høyrer på meg. Den som avviser dykk, avviser meg. Og den som avviser meg, avviser han som har sendt meg.
Ὁ ἀκούων ὑμῶν ἐμοῦ ἀκούει, καὶ ὁ ἀθετῶν ὑμᾶς ἐμὲ ἀθετεῖ· ὁ δὲ ἐμὲ ἀθετῶν ἀθετεῖ τὸν ἀποστείλαντά με.
Dei syttito kom tilbake med glede og sa: «Herre, til og med dei vonde åndene lyder oss i ditt namn!»
Ὑπέστρεψαν δὲ οἱ ἑβδομήκοντα ⸀δύο μετὰ χαρᾶς λέγοντες· Κύριε, καὶ τὰ δαιμόνια ὑποτάσσεται ἡμῖν ἐν τῷ ὀνόματί σου.
Han sa til dei: «Eg såg Satan falla ned frå himmelen som eit lyn.»
εἶπεν δὲ αὐτοῖς· Ἐθεώρουν τὸν Σατανᾶν ὡς ἀστραπὴν ἐκ τοῦ οὐρανοῦ πεσόντα.
Sjå, eg har gjeve dykk makt til å trakka på ormar og skorpionar og over all krafta til fienden, og ingenting skal skada dykk.
ἰδοὺ ⸀δέδωκα ὑμῖν τὴν ἐξουσίαν τοῦ πατεῖν ἐπάνω ὄφεων καὶ σκορπίων, καὶ ἐπὶ πᾶσαν τὴν δύναμιν τοῦ ἐχθροῦ, καὶ οὐδὲν ὑμᾶς οὐ μὴ ⸀ἀδικήσῃ.
Men gled dykk ikkje over at åndene underkastar seg dykk. Gled dykk heller over at namna dykkar er skrivne i himmelen.»
πλὴν ἐν τούτῳ μὴ χαίρετε ὅτι τὰ πνεύματα ὑμῖν ὑποτάσσεται, χαίρετε δὲ ὅτι τὰ ὀνόματα ὑμῶν ⸀ἐγγέγραπται ἐν τοῖς οὐρανοῖς.
I same stunda jubla han i Den heilage ande og sa: «Eg prisar deg, Far, Herre over himmel og jord, fordi du har løynt dette for vise og forstandige og openberra det for dei små. Ja, Far, for slik var din gode vilje.»
Ἐν αὐτῇ τῇ ὥρᾳ ἠγαλλιάσατο ⸀τῷ πνεύματι ⸂τῷ ἁγίῳ⸃ καὶ εἶπεν· Ἐξομολογοῦμαί σοι, πάτερ κύριε τοῦ οὐρανοῦ καὶ τῆς γῆς, ὅτι ἀπέκρυψας ταῦτα ἀπὸ σοφῶν καὶ συνετῶν, καὶ ἀπεκάλυψας αὐτὰ νηπίοις· ναί, ὁ πατήρ, ὅτι οὕτως ⸂εὐδοκία ἐγένετο⸃ ἔμπροσθέν σου.
Alt er overgjeve til meg av Far min. Ingen veit kven Sonen er utan Faderen, og ingen veit kven Faderen er utan Sonen og den som Sonen vil openberra det for.»
⸀πάντα μοι παρεδόθη ὑπὸ τοῦ πατρός μου, καὶ οὐδεὶς γινώσκει τίς ἐστιν ὁ υἱὸς εἰ μὴ ὁ πατήρ, καὶ τίς ἐστιν ὁ πατὴρ εἰ μὴ ὁ υἱὸς καὶ ᾧ ⸀ἐὰν βούληται ὁ υἱὸς ἀποκαλύψαι.
Så vende han seg til læresveinane og sa til dei i einrom: «Sæle er dei auga som ser det de ser.
Καὶ στραφεὶς πρὸς τοὺς μαθητὰς κατʼ ἰδίαν εἶπεν· Μακάριοι οἱ ὀφθαλμοὶ οἱ βλέποντες ἃ βλέπετε.
For eg seier dykk: Mange profetar og kongar ville sjå det de ser, men fekk ikkje sjå det, og høyra det de høyrer, men fekk ikkje høyra det.»
λέγω γὰρ ὑμῖν ὅτι πολλοὶ προφῆται καὶ βασιλεῖς ἠθέλησαν ἰδεῖν ἃ ὑμεῖς βλέπετε καὶ οὐκ εἶδαν, καὶ ἀκοῦσαι ἃ ἀκούετε καὶ οὐκ ἤκουσαν.
Då stod ein lovkunnig opp og ville setja han på prøve. Han sa: «Meister, kva skal eg gjera for å arva evig liv?»
Καὶ ἰδοὺ νομικός τις ἀνέστη ἐκπειράζων ⸀αὐτὸν λέγων· Διδάσκαλε, τί ποιήσας ζωὴν αἰώνιον κληρονομήσω;
Jesus sa til han: «Kva står skrive i lova? Korleis les du?»
ὁ δὲ εἶπεν πρὸς αὐτόν· Ἐν τῷ νόμῳ τί γέγραπται; πῶς ἀναγινώσκεις;
Han svara: «Du skal elska Herren din Gud av heile hjarta ditt og av heile sjela di og av all krafta di og av alt vitet ditt, og nesten din som deg sjølv.»
ὁ δὲ ἀποκριθεὶς εἶπεν· Ἀγαπήσεις κύριον τὸν θεόν σου ἐξ ὅλης ⸀τῆς καρδίας σου καὶ ⸂ἐν ὅλῃ τῇ ψυχῇ⸃ σου καὶ ⸂ἐν ὅλῃ τῇ ἰσχύϊ⸃ σου καὶ ⸂ἐν ὅλῃ τῇ διανοίᾳ⸃ σου, καὶ τὸν πλησίον σου ὡς σεαυτόν.
Jesus sa til han: «Du svara rett. Gjer det, så skal du leva.»
εἶπεν δὲ αὐτῷ· Ὀρθῶς ἀπεκρίθης· τοῦτο ποίει καὶ ζήσῃ.
Men han ville rettferdiggjera seg sjølv og sa til Jesus: «Og kven er så nesten min?»
Ὁ δὲ θέλων ⸀δικαιῶσαι ἑαυτὸν εἶπεν πρὸς τὸν Ἰησοῦν· Καὶ τίς ἐστίν μου πλησίον;
Jesus svara og sa: «Ein mann var på veg ned frå Jerusalem til Jeriko og fall i hendene på røvarar. Dei drog av han kleda, slo han og gjekk sin veg og lét han liggja att halvdød.
ὑπολαβὼν ⸀δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Ἄνθρωπός τις κατέβαινεν ἀπὸ Ἰερουσαλὴμ εἰς Ἰεριχὼ καὶ λῃσταῖς περιέπεσεν, οἳ καὶ ἐκδύσαντες αὐτὸν καὶ πληγὰς ἐπιθέντες ἀπῆλθον ἀφέντες ⸀ἡμιθανῆ.
Så hende det at ein prest kom same vegen. Han såg mannen, men gjekk forbi på andre sida.
κατὰ συγκυρίαν δὲ ἱερεύς τις κατέβαινεν ἐν τῇ ὁδῷ ἐκείνῃ, καὶ ἰδὼν αὐτὸν ἀντιπαρῆλθεν·
Like eins kom ein levitt til staden. Han såg han og gjekk forbi på andre sida.
ὁμοίως δὲ καὶ ⸀Λευίτης κατὰ τὸν τόπον ἐλθὼν καὶ ἰδὼν ἀντιπαρῆλθεν.
Men ein samaritan som var på reise, kom dit han låg. Då han såg han, fekk han inderleg medkjensle.
Σαμαρίτης δέ τις ὁδεύων ἦλθεν κατʼ αὐτὸν καὶ ⸀ἰδὼν ἐσπλαγχνίσθη,
Han gjekk bort til han, helte olje og vin på såra hans og batt dei. Så lyfte han han opp på lastdyret sitt, førte han til eit herberge og stelte med han.
καὶ προσελθὼν κατέδησεν τὰ τραύματα αὐτοῦ ἐπιχέων ἔλαιον καὶ οἶνον, ἐπιβιβάσας δὲ αὐτὸν ἐπὶ τὸ ἴδιον κτῆνος ἤγαγεν αὐτὸν εἰς πανδοχεῖον καὶ ἐπεμελήθη αὐτοῦ.
Dagen etter tok han fram to denarar, gav dei til verten og sa: 'Stell med han, og det du legg ut meir, skal eg betala deg når eg kjem att.'
καὶ ἐπὶ τὴν ⸀αὔριον ἐκβαλὼν ⸂δύο δηνάρια ἔδωκεν⸃ τῷ πανδοχεῖ καὶ ⸀εἶπεν· Ἐπιμελήθητι αὐτοῦ, καὶ ὅ τι ἂν προσδαπανήσῃς ἐγὼ ἐν τῷ ἐπανέρχεσθαί με ἀποδώσω σοι.
Kven av desse tre meiner du viste seg som ein neste for han som fall i hendene på røvarane?»
⸀τίς τούτων τῶν τριῶν πλησίον δοκεῖ σοι γεγονέναι τοῦ ἐμπεσόντος εἰς τοὺς λῃστάς;
Han sa: «Den som viste miskunn mot han.» Då sa Jesus til han: «Gå du og gjer like eins.»
ὁ δὲ εἶπεν· Ὁ ποιήσας τὸ ἔλεος μετʼ αὐτοῦ. εἶπεν ⸀δὲ αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Πορεύου καὶ σὺ ποίει ὁμοίως.
Medan dei var på vegen, kom han til ein landsby. Der tok ei kvinne som heitte Marta, imot han.
⸂Ἐν δὲ⸃ τῷ πορεύεσθαι ⸀αὐτοὺς αὐτὸς εἰσῆλθεν εἰς κώμην τινά· γυνὴ δέ τις ὀνόματι Μάρθα ὑπεδέξατο ⸀αὐτὸν.
Ho hadde ei syster som heitte Maria. Ho sette seg ned ved føtene til Jesus og lydde på orda hans.
καὶ τῇδε ἦν ἀδελφὴ καλουμένη ⸀Μαριάμ, ἣ καὶ ⸂παρακαθεσθεῖσα πρὸς⸃ τοὺς πόδας τοῦ ⸀Ἰησοῦ ἤκουεν τὸν λόγον αὐτοῦ.
Men Marta var oppteken med alt som skulle stellast til. Ho kom bort og sa: «Herre, bryr du deg ikkje om at syster mi har late meg vera åleine om å tena? Sei til henne at ho skal hjelpa meg!»
ἡ δὲ Μάρθα περιεσπᾶτο περὶ πολλὴν διακονίαν· ἐπιστᾶσα δὲ εἶπεν· Κύριε, οὐ μέλει σοι ὅτι ἡ ἀδελφή μου μόνην με ⸀κατέλειπεν διακονεῖν; ⸀εἰπὲ οὖν αὐτῇ ἵνα μοι συναντιλάβηται.
Men Herren svara henne: «Marta, Marta, du gjer deg uro og strev med så mykje.
ἀποκριθεὶς δὲ εἶπεν αὐτῇ ὁ ⸀κύριος· Μάρθα Μάρθα, μεριμνᾷς καὶ ⸀θορυβάζῃ περὶ πολλά,
Men eitt er naudsynt. Maria har valt den gode delen, og den skal ikkje takast frå henne.»
⸂ὀλίγων δέ ἐστιν χρεία ἢ ἑνός⸃· ⸂Μαριὰμ γὰρ⸃ τὴν ἀγαθὴν μερίδα ἐξελέξατο ἥτις οὐκ ἀφαιρεθήσεται ⸀αὐτῆς.