FLOGVIT
.bible

LukasKapittel 20

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster3 paralleller i dette kapitlet
Spørsmål om Jesu fullmaktMML

Jødenes ledere utfordrer Jesus.

MatteusMatt 21:23-27

23Da han var kommet til tempelet og holdt på å undervise, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?»

24Jesus svarte dem: «Også jeg vil stille dere ett spørsmål. Hvis dere svarer meg på det, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

25Johannes' dåp – hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» De overla med hverandre og sa: «Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

26Men sier vi: Fra mennesker, må vi frykte folkemengden, for alle holder Johannes for en profet.»

27Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

MarkusMark 11:27-33

27De kom igjen til Jerusalem. Mens han gikk omkring i tempelet, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste bort til ham.

28De spurte ham: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg myndighet til å gjøre det?»

29Jesus sa til dem: «Jeg vil stille dere ett spørsmål. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.

30Johannes' dåp – var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg!»

31De drøftet dette seg imellom og sa: «Hva skal vi svare? Sier vi 'fra himmelen', vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'

32Men kan vi si 'fra mennesker'?» De var redde for folkemengden, for alle mente at Johannes virkelig var en profet.

33Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»

Lukas(du leser)

1En dag mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste.

2De sa til ham: «Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?»

3Han svarte dem: «Også jeg vil stille dere et spørsmål. Svar meg:

4Johannes' dåp – var den fra himmelen eller fra mennesker?»

5De overla med hverandre og sa: «Hvis vi sier: 'Fra himmelen', vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'

6Men hvis vi sier: 'Fra mennesker', vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.»

7Så svarte de at de ikke visste hvor den var fra.

8Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»

Skatt til keiserenMML

Gi keiseren hva keiserens er.

MatteusMatt 22:15-22

15Da gikk fariseerne bort og la planer om hvordan de kunne fange ham i hans egne ord.

16De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og de sa: «Mester, vi vet at du er sannferdig og lærer Guds vei i sannhet. Du lar deg ikke påvirke av noen, for du gjør ikke forskjell på folk.»

17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke?»

18Men Jesus kjente deres ondskap og sa: «Hvorfor setter dere meg på prøve, dere hyklere?

19Vis meg mynten som skatten betales med.» De rakte ham en denar.

20Han spurte dem: «Hvem har sitt bilde og sin innskrift her?»

21«Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»

22Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.

MarkusMark 12:13-17

13De sendte noen fariseere og herodianere til ham for å fange ham i ord.

14De kom og sa til ham: «Mester, vi vet at du er sannferdig og ikke lar deg påvirke av noen, for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet. Er det tillatt å betale skatt til keiseren, eller ikke? Skal vi betale eller la være?»

15Men han gjennomskuet hykleriet deres og sa: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Bring meg en denar så jeg kan se på den.»

16De kom med en. Han spurte dem: «Hvem er dette bildet og innskriften av?» De svarte: «Keiserens.»

17Jesus sa til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Og de undret seg stort over ham.

Lukas(du leser)

20De holdt ham under oppsikt og sendte ut spioner som lot som de var oppriktige. De skulle fange ham i ord, så de kunne overgi ham til myndighetene og landshøvdingens makt.

21De spurte ham: «Mester, vi vet at du taler og underviser rett og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.

22Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?»

23Men han gjennomskuet deres list og sa til dem:

24«Vis meg en denar. Hvem har bilde og innskrift på den?» De svarte: «Keiseren.»

25Da sa han til dem: «Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»

26De klarte ikke å fange ham i ord overfor folket. De undret seg over svaret hans og tidde.

Lignelsen om de onde vingårdsmenneneMML

En profetisk lignelse om Israels ledere og Messias.

MatteusMatt 21:33-46

33Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård. Han satte et gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.

34Da tiden for innhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente avlingen sin.

35Men vinbøndene grep tjenerne hans; én slo de, én drepte de, og én steinet de.

36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, og de gjorde det samme med dem.

37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: «De vil ha respekt for sønnen min.»

38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans!»

39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

40Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?»

41De svarte ham: «Disse onde vil han la gå en ond skjebne i møte, og vingården vil han leie ut til andre vinbønder, som gir ham avlingen når tiden er inne.»

42Jesus sa til dem: «Har dere aldri lest i Skriftene: 'Steinen som bygningsmennene vraket, den er blitt hjørnestein. Dette er Herrens verk, og underfullt er det i våre øyne'?»

43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til et folk som bærer dets frukter.

44Den som faller på denne steinen, skal bli knust, og den som steinen faller på, skal den knuse til støv.

45Da overprestene og fariseerne hørte lignelsene hans, forsto de at det var dem han talte om.

46De ville gjerne gripe ham, men de fryktet folkemengden, for folket holdt ham for en profet.

MarkusMark 12:1-12

1Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Deretter leide han den bort til vingårdsarbeidere og dro utenlands.

2Da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for å hente sin del av vingårdens frukt.

3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt tilbake.

4Igjen sendte han en annen tjener til dem. Ham slo de i hodet og vanæret.

5Så sendte han enda en, og ham drepte de. Slik gikk det med mange andre – noen ble slått, andre drept.

6Han hadde ennå én igjen, sin elskede sønn. Til slutt sendte han ham til dem og sa: 'Min sønn vil de ha respekt for.'

7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'

8Så grep de ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.

9Hva vil da vingårdens eier gjøre? Han vil komme og gjøre ende på vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.

10Har dere ikke lest dette skriftstedet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein.

11Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne'?»

12De ville gjerne gripe ham, men fryktet folkemengden. For de forsto at det var om dem han hadde fortalt lignelsen. Så lot de ham være og gikk bort.

Lukas(du leser)

9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands for lang tid.

10Da tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men de slo ham og sendte ham tomhendt bort.

11Han sendte enda en tjener. Men også ham slo de, vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.

12Han sendte en tredje, men også ham såret de og kastet ut.

13Da sa vingårdens herre: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de ha respekt for ham.'

14Men da vingårdsarbeiderne så ham, snakket de seg imellom og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.'

15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?

16Han vil komme og drepe disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Det må aldri skje!»

17Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hovedhjørnestein'?

18Hver den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, skal bli søndermalmet.»

19De skriftlærde og overprestene ville gripe ham med det samme, men de fryktet folket. For de forsto at det var om dem han hadde fortalt denne lignelsen.

En dag mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste.
Ein dag då han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestane og dei skriftlærde saman med dei eldste bort til han.
De sa til ham: «Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?»
Dei sa til han: «Sei oss, kva fullmakt har du til å gjera dette? Og kven er det som har gjeve deg denne fullmakta?»
Han svarte dem: «Også jeg vil stille dere et spørsmål. Svar meg:
Han svara dei: «Eg vil òg spørja dykk om ein ting. Sei meg:
Johannes' dåp – var den fra himmelen eller fra mennesker?»
Dåpen til Johannes, var han frå himmelen eller frå menneske?»
De overla med hverandre og sa: «Hvis vi sier: 'Fra himmelen', vil han si: 'Hvorfor trodde dere ham da ikke?'
Dei drøfta dette seg imellom og sa: «Om vi seier: 'Frå himmelen', vil han seia: 'Kvifor trudde de han ikkje?'
Men hvis vi sier: 'Fra mennesker', vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en profet.»
Men om vi seier: 'Frå menneske', vil heile folket steina oss, for dei er overtydde om at Johannes var ein profet.»
Så svarte de at de ikke visste hvor den var fra.
Så svara dei at dei ikkje visste kvar han var frå.
Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»
Då sa Jesus til dei: «Så seier heller ikkje eg dykk kva fullmakt eg har til å gjera dette.»
Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands for lang tid.
Han tok til å fortelja folket denne likninga: «Ein mann planta ein vingard, leigde han ut til nokre vinbønder og reiste bort for lang tid.
Da tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men de slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Då tida kom, sende han ein tenar til vinbøndene for at dei skulle gje han av avlinga frå vingarden. Men vinbøndene slo han og sende han tomhendt bort.
Han sendte enda en tjener. Men også ham slo de, vanæret ham og sendte ham tomhendt bort.
Han sende endå ein tenar, men dei slo han òg, vanæra han og sende han tomhendt bort.
Han sendte en tredje, men også ham såret de og kastet ut.
Han sende ein tredje, men dei såra han òg og kasta han ut.
Da sa vingårdens herre: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn. Kanskje vil de ha respekt for ham.'
Då sa herren over vingarden: 'Kva skal eg gjera? Eg vil senda son min, han som eg elskar. Kanskje dei vil ha respekt for han.'
Men da vingårdsarbeiderne så ham, snakket de seg imellom og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.'
Men då vinbøndene såg han, drøfta dei seg imellom og sa: 'Dette er arvingen. Lat oss drepa han, så blir arven vår.'
Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da vingårdens herre gjøre med dem?
Og dei kasta han ut av vingarden og drap han. Kva vil då herren over vingarden gjera med dei?
Han vil komme og drepe disse vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Det må aldri skje!»
Han vil koma og gjera ende på desse vinbøndene og gje vingarden til andre.» Då dei høyrde dette, sa dei: «Det må aldri skje!»
Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: 'Steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hovedhjørnestein'?
Men han såg på dei og sa: «Kva tyder då dette som står skrive: 'Steinen som bygningsmennene vraka, han har vorte hjørnestein'?
Hver den som faller på denne steinen, skal bli knust. Men den som steinen faller på, skal bli søndermalmet.»
Kvar den som fell på denne steinen, skal knusast, og den som steinen fell på, skal han mala til støv.»
De skriftlærde og overprestene ville gripe ham med det samme, men de fryktet folket. For de forsto at det var om dem han hadde fortalt denne lignelsen.
Dei skriftlærde og overprestane ville gripa han med det same, men dei var redde for folket. For dei skjøna at det var om dei han hadde fortalt denne likninga.
De holdt ham under oppsikt og sendte ut spioner som lot som de var oppriktige. De skulle fange ham i ord, så de kunne overgi ham til myndighetene og landshøvdingens makt.
Dei heldt auge med han og sende ut spionar som lest som dei var rettferdige, for å fanga han i ord, så dei kunne overgje han til styresmakta og fullmakta til landshøvdingen.
De spurte ham: «Mester, vi vet at du taler og underviser rett og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.
Dei spurde han: «Meister, vi veit at du talar og lærer rett og ikkje gjer skilnad på folk, men lærer Guds veg i sanning.
Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?»
Er det rett av oss å betala skatt til keisaren, eller ikkje?»
Men han gjennomskuet deres list og sa til dem:
Men han gjennomskoda sluheita deira og sa til dei:
«Vis meg en denar. Hvem har bilde og innskrift på den?» De svarte: «Keiseren.»
«Vis meg ein denar! Kven sitt bilete og innskrift er på han?» Dei svara: «Keisaren sitt.»
Da sa han til dem: «Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»
Han sa til dei: «Så gjev då keisaren det som høyrer keisaren til, og Gud det som høyrer Gud til.»
De klarte ikke å fange ham i ord overfor folket. De undret seg over svaret hans og tidde.
Dei klarte ikkje å fanga han i ord framfor folket, og dei undra seg over svaret hans og tagde.
Noen av saddukeerne, de som hevder at det ikke er noen oppstandelse, kom til ham og spurte:
Nokre av saddukearane, dei som nektar at det finst ei oppstode, kom til han og spurde:
«Mester, Moses skrev til oss at dersom en manns bror dør og etterlater seg en kone, men er barnløs, da skal broren ta kvinnen til ekte og reise opp etterkommere for sin bror.
«Meister, Moses skreiv til oss at om ein mann døyr og har kone, men er barnlaus, då skal broren hans ta kona og skaffa etterkomarar til bror sin.
Det var syv brødre. Den første tok seg en kone og døde barnløs.
No var det sju brør. Den første tok seg kone og døydde barnlaus.
og den tredje tok henne. På samme vis døde alle syv uten å etterlate seg barn.
og den tredje, og slik alle sju. Dei døydde utan å etterlata seg born.
Til sist døde også kvinnen.
Til slutt døydde òg kvinna.
I oppstandelsen, hvem av dem skal ha henne som kone? Alle syv hadde jo hatt henne til kone.»
Kven si kone blir kvinna då, ved oppstoda? For alle sju hadde henne til kone.»
Jesus sa til dem: «Barna i denne verden gifter seg og blir giftet bort.
Jesus sa til dei: «Born av denne verda gifter seg og blir bortgifte.
Men de som er funnet verdige til å få del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir giftet bort.
Men dei som er funne verdige til å få del i den komande verda og i oppstoda frå dei døde, dei verken gifter seg eller blir bortgifte.
De kan jo heller ikke dø lenger, for de er som engler. Og de er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.
For dei kan ikkje lenger døy, dei er som englane og er Guds born, fordi dei er born av oppstoda.
At de døde står opp, viste også Moses ved tornebusken, der han kaller Herren 'Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud'.
Men at dei døde står opp, det viste òg Moses ved tornebusken, der han kallar Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
Han er ikke en Gud for døde, men for levende, for alle lever for ham.»
Han er ikkje ein Gud for døde, men for levande, for alle lever for han.»
Noen av de skriftlærde tok da til orde og sa: «Mester, du svarte godt.»
Nokre av dei skriftlærde svara: «Meister, du tala vel!»
For de våget ikke lenger å spørre ham om noe.
For dei våga ikkje lenger å spørja han om noko.
Men han sa til dem: «Hvordan kan de si at Messias er Davids sønn?
Han sa til dei: «Korleis kan dei seia at Messias er son til David?
David selv sier jo i Salmenes bok: 'Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd
David sjølv seier i Salmeboka: 'Herren sa til min Herre: Set deg ved mi høgre hand
til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.'
til eg får lagt fiendane dine som skammel for føtene dine.'
David kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn?»
David kallar han altså Herre, korleis kan han då vera son hans?»
Mens hele folket hørte på, sa han til disiplene:
Medan heile folket høyrde på, sa han til læresveinane:
«Vokt dere for de skriftlærde, som gjerne vil gå omkring i lange kapper og elsker å bli hilst på torvene, sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene ved festmåltidene.
«Ta dykk i vare for dei skriftlærde, som gjerne vil gå omkring i lange kapper og elskar å bli helsa på torga, og vil ha dei fremste seta i synagogane og heidersplassane i gjesteboda.
De sluker enkenes eiendom og ber lange bønner for syns skyld. De skal få desto strengere dom.»
Dei et opp husa til enkjene og bed lange bøner for syns skuld. Dei skal få ein strengare dom.»
←→