LukasKapittel 6

Vis apostleneJesu 12 utvalgte disipler

Jesus valgte ut tolv menn som sine nærmeste disipler. De skulle være med ham, og han ville sende dem ut for å forkynne.

1
Simon Peter

Fisker fra Betsaida, leder blant apostlene

også kalt Kefas
2
Andreas

Peters bror, opprinnelig disippel av Johannes døperen

3
Jakob

Sønn av Sebedeus, bror av Johannes

en av "tordensønnene"
4
Johannes

Sønn av Sebedeus, "den disippel Jesus elsket"

en av "tordensønnene"
5
Filip

Fra Betsaida, førte Natanael til Jesus

6
Bartolomeus

Trolig samme som Natanael

7
Tomas

Kalles også Didymus (tvilling)

kjent som "tvileren"
8
Matteus

Toller, også kalt Levi

skrev Matteusevangeliet
9
Jakob, sønn av Alfeus

Kalles "den lille" eller "den yngre"

10
Taddeus

Også kalt Judas, sønn av Jakob

11
Simon Seloten

Tidligere medlem av selotene (motstandsbevegelsen)

12
Judas Iskariot

Forræderen som utleverte Jesus

Parallelle tekster4 paralleller i dette kapitlet
SaligprisningeneML

Matteus har ni saligprisninger, Lukas har fire pluss fire ve-rop.

3Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres.

4Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

5Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

6Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal mettes.

7Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

8Salige er de rene i hjertet, for de skal se Gud.

9Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds sønner.

10Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.

11Salige er dere når de håner dere og forfølger dere og sier alt ondt mot dere på løgnaktig vis, for min skyld.

12Gled dere og juble, for stor er lønnen dere har i himlene! For slik forfulgte de profetene før dere.

Lukas(du leser)

20Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.

21Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.

22Salige er dere når mennesker hater dere, når de støter dere ut og håner dere og forkaster navnet deres som ondt – for Menneskesønnens skyld.

23Gled dere på den dagen og hopp av fryd! For stor er lønnen deres i himmelen. Slik gjorde også fedrene deres mot profetene.

24Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.

25Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.

26Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde også fedrene deres mot de falske profetene.

Den gylne regelML

Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

MatteusMatt 7:12

12Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, gjør også dere mot dem. For dette er loven og profetene.

Lukas(du leser)

31Og slik dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.

De tolv utvalgtMML

Listen over de tolv apostlene.

1Han kalte til seg sine tolv disipler og ga dem myndighet over urene ånder, så de kunne drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.

2Navnene på de tolv apostlene er disse: Først Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes,

3Filip og Bartolomeus, Tomas og tolleren Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus,

4Simon Seloten og Judas Iskariot, han som også forrådte ham.

13Han gikk opp på fjellet og kalte til seg dem han selv ville, og de kom til ham.

14Han innsatte tolv som skulle være hos ham, og som han kunne sende ut for å forkynne

15og ha myndighet til å drive ut demoner.

16Han innsatte de tolv: Simon, som han ga navnet Peter,

17Videre Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror – dem ga han tilnavnet Boanerges, det betyr «Tordensønner» –

18og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeer

19og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

Lukas(du leser)

12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

13Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:

14Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

15Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt seloten,

16Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, han som ble forræder.

De to husbyggerneML

Avslutningen på bergprekenen/slettetalen.

24Derfor: Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, ligner en klok mann som bygde huset sitt på klippen.

25Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen.

26Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand.

27Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.

Lukas(du leser)

47Hver den som kommer til meg og hører mine ord og handler etter dem – jeg skal vise dere hvem han ligner:

48Han ligner en mann som bygde et hus. Han gravde og grov dypt, og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.

49Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur. Da elven brøt mot det, falt det straks sammen, og sammenbruddet av det huset ble stort.»

Det skjedde en sabbat at han gikk gjennom kornåkrene, og disiplene plukket aks, gned dem mellom hendene og spiste.
Det hende ein sabbat at Jesus gjekk gjennom kornåkrane, og læresveinane hans plukka aks, gneid dei mellom hendene og åt.
Da sa noen av fariseerne: «Hvorfor gjør dere det som ikke er tillatt på sabbaten?»
Nokre av farisearane sa: «Kvifor gjer de det som ikkje er tillate på sabbaten?»
Jesus svarte dem: «Har dere ikke lest hva David gjorde da han og de som var med ham, sultet?
Jesus svara dei: «Har de ikkje lese kva David gjorde då han og følgjet hans var svoltne?
Han gikk inn i Guds hus, tok skuebrødene og spiste, og ga til dem som var med ham – brød som bare prestene har lov til å spise.»
Han gjekk inn i Guds hus, tok skodebrøda og åt, og gav til dei som var med han – brød som ingen andre enn prestane har lov til å eta.»
Og han sa til dem: «Menneskesønnen er herre over sabbaten.»
Og han sa til dei: «Menneskesonen er herre over sabbaten.»
En annen sabbat gikk han inn i synagogen og underviste. Der var det en mann som hadde en vissen høyre hånd.
Ein annan sabbat gjekk han inn i synagogen og underviste. Der var det ein mann som hadde ei vissen høgre hand.
De skriftlærde og fariseerne holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne finne noe å anklage ham for.
Dei skriftlærde og farisearane heldt auge med han for å sjå om han ville lækja på sabbaten, så dei kunne finna noko å klaga han for.
Men han kjente tankene deres og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og still deg fram her.» Han reiste seg og sto der.
Men han visste kva dei tenkte, og sa til mannen med den visne handa: «Reis deg og kom fram her!» Han reiste seg og kom fram.
Jesus sa til dem: «Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det?»
Jesus sa til dei: «Eg spør dykk: Er det tillate på sabbaten å gjera godt eller å gjera vondt, å berga liv eller å øydeleggja det?»
Han så seg omkring på dem alle og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han gjorde det, og hånden hans ble frisk igjen.
Han såg seg rundt på dei alle og sa til mannen: «Rett ut handa di!» Han gjorde det, og handa hans vart frisk att.
Da ble de fylt av vanvidd og talte med hverandre om hva de skulle gjøre med Jesus.
Men dei vart fulle av raseri og snakka seg imellom om kva dei kunne gjera med Jesus.
I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
I dei dagane gjekk han ut til fjellet for å be, og han var der heile natta i bøn til Gud.
Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine og valgte ut tolv av dem, som han også kalte apostler:
Då det vart dag, kalla han til seg læresveinane sine og valde ut tolv av dei, som han kalla apostlar:
Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,
Simon, som han òg kalla Peter, og Andreas, bror hans, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,
Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon som ble kalt seloten,
Matteus og Tomas, Jakob, son til Alfeus, og Simon som vart kalla seloten,
Judas, sønn av Jakob, og Judas Iskariot, han som ble forræder.
Judas, son til Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikaren.
Han gikk ned sammen med dem og stanset på en slette. Der var en stor skare av disiplene hans og en mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten ved Tyros og Sidon.
Han gjekk ned med dei og vart ståande på ei slette. Der var ein stor flokk av læresveinane hans og ei stor mengd folk frå heile Judea og Jerusalem og frå kysten ved Tyros og Sidon.
De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sykdommene sine. De som var plaget av urene ånder, ble også gjort friske.
Dei var komne for å høyra han og bli lækte for sjukdomane sine. Dei som var plaga av ureine ånder, vart òg friske.
Hele folkemengden forsøkte å røre ved ham, for det gikk kraft ut fra ham, og han helbredet alle.
Heile folkemengda prøvde å røra ved han, for det gjekk kraft ut frå han som lækte alle.
Han løftet blikket mot disiplene sine og sa: «Salige er dere fattige, for Guds rike er deres.
Han lyfte blikket mot læresveinane sine og sa: «Sæle er de fattige, for Guds rike er dykkar.
Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
Sæle er de som no svelt, for de skal mettast. Sæle er de som no græt, for de skal le.
Salige er dere når mennesker hater dere, når de støter dere ut og håner dere og forkaster navnet deres som ondt – for Menneskesønnens skyld.
Sæle er de når menneske hatar dykk, støyter dykk ut, spottar dykk og kastar ut namnet dykkar som noko vondt for Menneskesonen si skuld.
Gled dere på den dagen og hopp av fryd! For stor er lønnen deres i himmelen. Slik gjorde også fedrene deres mot profetene.
Gled dykk på den dagen og hoppa av fryd! For sjå, løna dykkar er stor i himmelen. På same vis gjorde fedrane deira med profetane.
Men ve dere som er rike, for dere har allerede fått deres trøst.
Men ve dykk rike, for de har alt fått trøysta dykkar.
Ve dere som nå er mette, for dere skal sulte. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte.
Ve dykk som no er mette, for de skal svelta. Ve dykk som no ler, for de skal sørgja og gråta.
Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for slik gjorde også fedrene deres mot de falske profetene.
Ve dykk når alle menneske talar vel om dykk, for slik gjorde fedrane deira med dei falske profetane.
Men til dere som hører, sier jeg: Elsk fiendene deres, gjør godt mot dem som hater dere,
Men til dykk som høyrer, seier eg: Elsk fiendane dykkar, gjer vel mot dei som hatar dykk,
velsign dem som forbanner dere, be for dem som mishandler dere.
velsign dei som forbannar dykk, be for dei som mishandlar dykk.
Slår noen deg på kinnet, så by frem det andre også. Tar noen kappen din fra deg, så nekt ham heller ikke kjortelen.
Slår nokon deg på kinnet, så by fram det andre òg. Tek nokon kappa di, så nekt han ikkje skjorta heller.
Gi til hver som ber deg, og krever noen tilbake det som er ditt, så krev det ikke igjen.
Gjev til alle som bed deg, og krev ikkje att det som nokon tek frå deg.
Og slik dere vil at andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.
Slik de vil at andre skal gjera mot dykk, slik skal de gjera mot dei.
Om dere elsker dem som elsker dere, hva er det å takke dere for? Også syndere elsker dem som elsker dem.
Om de elskar dei som elskar dykk, kva takk har de for det? Også syndarane elskar dei som elskar dei.
Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva er det å takke dere for? Også syndere gjør det samme.
Og om de gjer vel mot dei som gjer vel mot dykk, kva takk har de for det? Også syndarane gjer det same.
Og om dere låner ut til dem dere håper å få igjen av, hva er det å takke dere for? Også syndere låner ut til syndere for å få like mye tilbake.
Og om de låner til dei de vonar å få att frå, kva takk har de for det? Også syndarar låner til syndarar for å få like mykje att.
Nei, elsk fiendene deres, gjør godt og lån ut uten å vente noe igjen. Da skal lønnen deres bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.
Men elsk fiendane dykkar, gjer vel og lån utan å venta noko att. Då skal løna dykkar vera stor, og de skal vera søner av Den Høgste. For han er god mot dei utakksame og vonde.
Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig.
Ver miskunnsame, slik Far dykkar er miskunnsam.
Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
Døm ikkje, så skal de ikkje dømmast. Fordøm ikkje, så skal de ikkje fordømmast. Tilgjev, så skal de tilgjevast.
Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, presset sammen, ristet og overfylt, skal bli gitt i fanget deres. For med det målet dere måler med, skal det bli målt tilbake til dere.
Gjev, så skal det gjevast dykk. Eit godt mål, pressa saman, rista og rennande over, skal dei gje dykk i fanget. For med det målet de måler med, skal det målast opp att til dykk.
Han fortalte dem også en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøften?
Han fortalde dei òg ei likning: «Kan ein blind leia ein blind? Vil ikkje begge falla i grøfta?
En disippel står ikke over sin lærer, men enhver som er fullt utlært, skal bli som sin lærer.
Ein lærling står ikkje over læraren sin, men når han er fullt opplært, blir han som læraren sin.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men legger ikke merke til bjelken i ditt eget?
Kvifor ser du flisa i auga til bror din, men legg ikkje merke til bjelken i ditt eige auga?
Hvordan kan du si til din bror: 'Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt', når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da kan du se klart og ta flisen ut av din brors øye.
Korleis kan du seia til bror din: 'Bror, lat meg ta flisa ut av auga ditt,' når du ikkje ser bjelken i ditt eige auga? Hyklar! Ta først bjelken ut av ditt eige auga! Då kan du sjå klårt nok til å ta flisa ut av auga til bror din.
Et godt tre bærer ikke dårlig frukt, og et dårlig tre bærer ikke god frukt.
For eit godt tre ber ikkje dårleg frukt, og eit dårleg tre ber ikkje god frukt.
Hvert tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tornebusker og høster ikke druer av tornekratt.
Kvart tre blir kjent på frukta si. Ein plukkar ikkje fiken av tistlar, og ein haustar ikkje druer av tornebuskar.
Et godt menneske bærer frem det gode fra hjertets gode skattkammer, og et ondt menneske bærer frem det onde fra det onde. For av hjertets overflod taler munnen.
Eit godt menneske ber fram det gode frå det gode skattkammeret i hjartet sitt, og eit vondt menneske ber fram det vonde frå det vonde. For det hjartet er fullt av, talar munnen.
Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre', men gjør ikke det jeg sier?
Kvifor kallar de meg 'Herre, Herre!' og gjer ikkje det eg seier?
Hver den som kommer til meg og hører mine ord og handler etter dem – jeg skal vise dere hvem han ligner:
Alle som kjem til meg og høyrer orda mine og gjer etter dei – eg skal visa dykk kven dei liknar:
Han ligner en mann som bygde et hus. Han gravde og grov dypt, og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd.
Dei liknar ein mann som bygde eit hus. Han grov djupt og la grunnmuren på fjell. Då flaumen kom, braut elva mot huset, men klarte ikkje å rikka det, for det var godt bygd.
Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner en mann som bygde et hus på jorden uten grunnmur. Da elven brøt mot det, falt det straks sammen, og sammenbruddet av det huset ble stort.»
Men den som høyrer og ikkje gjer etter det, liknar ein mann som bygde eit hus på bakken utan grunnmur. Elva braut mot det, og straks rasa det saman, og huset vart heilt øydelagt.