LukasKapittel 13

Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Lignelsen om sennepsfrøetMML

Guds rike sammenlignes med det minste frøet som blir til et stort tre.

31Han la fram en annen lignelse for dem: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.

32Det er det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn alle hagevekster og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og finner ly i grenene.»

30Han sa: «Hva skal vi ligne Guds rike med, og hvilken lignelse skal vi bruke om det?

31Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er det minste av alle frø på jorden –

32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og det får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»

Lukas(du leser)

18Så sa han: «Hva ligner Guds rike? Hva skal jeg sammenligne det med?

19Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.»

Akkurat da kom det noen og fortalte ham om de galileerne hvis blod Pilatus hadde blandet med ofrene deres.
Akkurat då kom det nokre som fortalde han om dei galillearane som Pilatus hadde blanda blodet til med offera deira.
Jesus svarte dem: «Tror dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre galileere, siden de led slik?
Jesus svara dei: «Trur de at desse galillearane var større syndarar enn alle andre galillearar, sidan dei leid dette?
Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle gå til grunne på samme måte.
Nei, seier eg dykk! Men dersom de ikkje vender om, skal de alle gå til grunne på same vis.
Eller de atten som tårnet i Siloa falt på og drepte – tror dere at de var mer skyldige enn alle andre som bor i Jerusalem?
Eller dei atten som tårnet i Siloa fall ned på og drap – trur de at dei var meir skuldige enn alle andre som bur i Jerusalem?
Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle gå til grunne på lignende vis.»
Nei, seier eg dykk! Men dersom de ikkje vender om, skal de alle gå til grunne på same vis.»
Så fortalte han denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
Så fortalde han denne likninga: «Ein mann hadde eit fikentre planta i vingarden sin. Han kom og leita etter frukt på det, men fann ikkje noko.
Da sa han til gartneren: 'I tre år har jeg nå kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå her og utarme jorden?'
Då sa han til vingardsmannen: 'Sjå, i tre år har eg no kome og leita etter frukt på dette fikentreet utan å finna noko. Hogg det ned! Kvifor skal det ta opp plassen?'
Men gartneren svarte: 'Herre, la det stå enda dette året, så skal jeg grave rundt det og gjødsle det.
Men han svara: 'Herre, lat det stå enno dette året, så skal eg grava rundt det og gjødsla det.
Kanskje bærer det frukt til neste år. Hvis ikke, kan du hogge det ned.'»
Kanskje ber det frukt neste år. Gjer det ikkje det, så kan du hogga det ned.'»
En sabbat underviste han i en av synagogene.
Ein sabbat underviste han i ein av synagogane.
Der var det en kvinne som hadde en vanmaktsånd i atten år. Hun gikk krokbøyd og kunne på ingen måte rette seg opp.
Der var det ei kvinne som hadde hatt ei sjukdomsånd i atten år. Ho gjekk krokbøygd og kunne ikkje retta seg opp.
Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.»
Då Jesus såg henne, kalla han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løyst frå sjukdomen din.»
Så la han hendene på henne. Straks rettet hun seg opp og priste Gud.
Han la hendene på henne, og med ein gong rette ho seg opp og lova Gud.
Men synagogeforstanderen ble harm fordi Jesus helbredet på sabbaten, og sa til folkemengden: «Det er seks dager til å arbeide på. Kom da og bli helbredet, og ikke på sabbatsdagen!»
Men synagogeforstandaren vart harm fordi Jesus lækte på sabbaten, og sa til folket: «Det er seks dagar til å arbeida. Kom då og bli lækte, og ikkje på sabbatsdagen!»
Herren svarte ham: «Hyklere! Løser ikke hver eneste av dere oksen sin eller eselet sitt fra krybben på sabbaten og fører det bort for å gi det vann?
Men Herren svara han: «Hyklarar! Løyser ikkje kvar og ein av dykk oksen eller eselet sitt frå båsen på sabbaten og leier det ut så det får drikka?
Men denne kvinnen, en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i atten år, skulle ikke hun bli løst fra disse lenkene på sabbatsdagen?»
Men denne kvinna, ei dotter av Abraham, som Satan har halde bunden i atten år – skulle ikkje ho løysast frå dette bandet på sabbatsdagen?»
Da han sa dette, ble alle motstanderne hans gjort til skamme, mens hele folkemengden gledet seg over alle de herlige gjerninger han gjorde.
Då han sa dette, vart alle motstandarane hans til skamme, men heile folkemengda gledde seg over alle dei herlege gjerningane han gjorde.
Så sa han: «Hva ligner Guds rike? Hva skal jeg sammenligne det med?
Så sa han: «Kva er Guds rike likt? Kva skal eg samanlikna det med?
Det ligner et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i grenene.»
Det er likt eit sennepsfrø som ein mann tok og sådde i hagen sin. Det voks og vart til eit tre, og fuglane under himmelen bygde reir i greinene på det.»
Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med?
Og igjen sa han: «Kva skal eg samanlikna Guds rike med?
Det ligner en surdeig som en kvinne tok og gjemte i tre mål mel, til alt var gjennomsyret.»
Det er likt ein surdeig som ei kvinne tok og blanda inn i tre mål mjøl til alt var gjennomsyra.»
Han dro gjennom byer og landsbyer og underviste mens han var på vei mot Jerusalem.
Han drog gjennom byar og landsbyar, underviste og heldt fram mot Jerusalem.
En spurte ham: «Herre, er det bare få som blir frelst?» Han sa til dem:
Då var det ein som spurde han: «Herre, er det få som blir frelste?» Han sa til dei:
«Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.
«Kjemp for å koma inn gjennom den tronge døra! For mange, seier eg dykk, skal prøva å koma inn, men ikkje klara det.
Når husets herre har reist seg og stengt døren, og dere står utenfor og banker på døren og sier: 'Herre, lukk opp for oss!' – da skal han svare: 'Jeg vet ikke hvor dere er fra.'
Når husherren først har reist seg og stengt døra, og de står utanfor og bankar på og seier: 'Herre, lat opp for oss!' – då skal han svara dykk: 'Eg veit ikkje kvar de er ifrå.'
Da skal dere si: 'Vi spiste og drakk i ditt nærvær, og du underviste på gatene våre.'
Då skal de seia: 'Vi åt og drakk framfor deg, og du underviste på gatene våre.'
Men han skal svare: 'Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjør urett!'
Men han skal svara: 'Eg seier dykk: Eg veit ikkje kvar de er ifrå. Gå bort frå meg, alle de som gjer urett!'
Der skal det være gråt og tenners gnissel, når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv blir kastet utenfor.
Der skal det vera gråt og tenners gnissing, når de får sjå Abraham og Isak og Jakob og alle profetane i Guds rike, men sjølve blir kasta utanfor.
Fra øst og vest, fra nord og sør skal de komme og sitte til bords i Guds rike.
Og dei skal koma frå aust og vest, frå nord og sør, og sitja til bords i Guds rike.
Og se, det er siste som skal bli første, og det er første som skal bli siste.»
Og sjå, nokre av dei siste skal bli dei første, og nokre av dei første skal bli dei siste.»
I samme stund kom noen fariseere og sa til ham: «Dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg.»
I same stunda kom det nokre farisearar og sa til han: «Dra bort herifrå, for Herodes vil drepa deg!»
Han svarte dem: «Gå og si til den reven: 'Se, jeg driver ut onde ånder og utfører helbredelser i dag og i morgen, og den tredje dagen fullfører jeg mitt verk.'
Han sa til dei: «Gå og sei til den reven: Sjå, eg driv ut vonde ånder og gjer folk friske i dag og i morgon, og på tredje dagen fullfører eg verket mitt.
Men i dag, i morgen og dagen etter må jeg dra videre, for det går ikke an at en profet går til grunne utenfor Jerusalem.
Men i dag og i morgon og dagen etter må eg halda fram, for ein profet kan ikkje døy utanfor Jerusalem.
Jerusalem, Jerusalem, du som dreper profetene og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte har jeg ikke villet samle barna dine, slik en høne samler sitt kulle under vingene sine. Men dere ville ikke.
Jerusalem, Jerusalem, du som drep profetane og steinar dei som er sende til deg! Kor ofte ville eg ikkje samla borna dine, som ei høne samlar kyllingane sine under vengene, men de ville ikkje.
Se, huset deres blir forlatt! Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den tid kommer da dere sier: 'Velsignet være han som kommer i Herrens navn!'»
Sjå, huset dykkar er overlate til dykk. Eg seier dykk: De skal ikkje sjå meg før den dagen kjem då de seier: 'Velsigna er han som kjem i Herrens namn!'»