FLOGVIT
.bible

LukasKapittel 7

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Parallelle tekster1 parallell i dette kapitlet
Offiserens tjenerMLJ

Johannes kaller ham en kongelig embetsmann.

MatteusMatt 8:5-13

5Da han kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og bønnfalt ham:

6«Herre, tjeneren min ligger hjemme, lam og i store smerter.»

7Jesus sa til ham: «Jeg skal komme og helbrede ham.»

8Men offiseren svarte: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.»

9For også jeg er en mann under myndighet og har soldater under meg. Sier jeg til én: Gå! – så går han. Og til en annen: Kom! – så kommer han. Og til min tjener: Gjør dette! – så gjør han det.»

10Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, jeg sier dere: Hos ingen i Israel har jeg funnet så stor tro.»

11Jeg sier dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himmelriket.

12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»

13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje deg som du trodde.» Og tjeneren ble helbredet i samme stund.

Lukas(du leser)

1Da han hadde fullført alle sine ord i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum.

2En offiser hadde en tjener som var alvorlig syk og nær ved å dø. Denne tjeneren var svært verdifull for ham.

3Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham med bønn om at han ville komme og redde tjeneren hans.

4De kom til Jesus og ba ham inntrengende: «Han fortjener at du gjør dette for ham,

5for han elsker folket vårt, og han har bygget synagogen for oss.»

6Jesus gikk med dem. Men da han allerede ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner med dette budskapet: «Herre, umak deg ikke, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.

7Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg selv. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.

8For jeg er selv en mann som står under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: 'Gå!' – så går han. Og til en annen: 'Kom!' – så kommer han. Og til tjeneren min: 'Gjør dette!' – så gjør han det.»

9Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Han vendte seg mot folkemengden som fulgte ham, og sa: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor tro.»

10Da de utsendte kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

JohannesJoh 4:46-54

46Så kom han igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Det var en kongelig embetsmann som hadde en syk sønn i Kapernaum.

47Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen hans, for han lå for døden.

48Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, vil dere ikke tro.»

49Embetsmannen sa til ham: «Herre, kom ned før barnet mitt dør!»

50Jesus sa til ham: «Gå hjem, sønnen din lever.» Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.

51Mens han ennå var på vei ned, kom tjenerne hans ham i møte og sa at gutten levde.

52Han spurte dem hvilken time det ble bedre med ham. De svarte: «I går ved den sjuende time forlot feberen ham.»

53Da skjønte faren at det var nettopp i den timen Jesus hadde sagt til ham: «Sønnen din lever.» Og han kom til tro, han selv og hele hans hus.

54Dette var det andre tegnet Jesus gjorde etter at han kom fra Judea til Galilea.

Da han hadde fullført alle sine ord i folkets påhør, gikk han inn i Kapernaum.
Då han hadde fullført alle orda sine for folket som høyrde på, gjekk han inn i Kapernaum.
En offiser hadde en tjener som var alvorlig syk og nær ved å dø. Denne tjeneren var svært verdifull for ham.
Ein offiser hadde ein tenar som var sjuk og nær ved å døy. Tenaren var høgt akta av han.
Da han hørte om Jesus, sendte han noen av jødenes eldste til ham med bønn om at han ville komme og redde tjeneren hans.
Då han høyrde om Jesus, sende han nokre av dei jødiske eldste til han og bad han koma og berga tenaren hans.
De kom til Jesus og ba ham inntrengende: «Han fortjener at du gjør dette for ham,
Då dei kom til Jesus, bad dei han inderleg og sa: «Han er verdig til at du gjer dette for han,
for han elsker folket vårt, og han har bygget synagogen for oss.»
for han elskar folket vårt, og han har bygd synagogen vår.»
Jesus gikk med dem. Men da han allerede ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner med dette budskapet: «Herre, umak deg ikke, for jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak.
Jesus gjekk med dei. Men då han ikkje var langt frå huset, sende offiseren nokre vener og sa til han: «Herre, gjer deg ikkje umak, for eg er ikkje verdig til at du kjem inn under taket mitt.
Derfor anså jeg meg heller ikke verdig til å komme til deg selv. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.
Difor rekna eg meg heller ikkje verdig til å koma til deg sjølv. Men sei berre eit ord, så vert tenaren min lækt.
For jeg er selv en mann som står under kommando, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til én: 'Gå!' – så går han. Og til en annen: 'Kom!' – så kommer han. Og til tjeneren min: 'Gjør dette!' – så gjør han det.»
For eg er òg ein mann som står under kommando, og eg har soldatar under meg. Seier eg til ein: 'Gå!' så går han, og til ein annan: 'Kom!' så kjem han, og til tenaren min: 'Gjer dette!' så gjer han det.»
Da Jesus hørte dette, undret han seg over ham. Han vendte seg mot folkemengden som fulgte ham, og sa: «Jeg sier dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor tro.»
Då Jesus høyrde dette, undra han seg over han. Han snudde seg til folkemengda som følgde han, og sa: «Eg seier dykk: Ikkje eingong i Israel har eg funne ei så stor tru.»
Da de utsendte kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
Då dei som var utsende, kom attende til huset, fann dei tenaren frisk.
Dagen etter dro han til en by som heter Nain, og disiplene og en stor folkemengde fulgte med ham.
Like etter drog han til ein by som heiter Nain, og læresveinane hans og ein stor folkemengde gjekk med han.
Da han nærmet seg byporten, se, da ble en død båret ut – en eneste sønn av sin mor, og hun var enke. En stor folkemengde fra byen var med henne.
Då han nærma seg byporten, sjå, då vart ein død boren ut. Han var einaste sonen til mor si, og ho var enkje. Ein stor folkemengde frå byen var med henne.
Da Herren så henne, fikk han inderlig medynk med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Då Herren såg henne, fekk han inderleg medkjensle med henne og sa til henne: «Gråt ikkje.»
Så gikk han fram og rørte ved båren. Bærerne stanset, og han sa: «Unge mann, jeg sier til deg: Stå opp!»
Han gjekk bort og rørte ved båra, og dei som bar, stansa. Han sa: «Unge mann, eg seier deg: Stå opp!»
Da satte den døde seg opp og begynte å snakke, og Jesus ga ham til hans mor.
Då sette den døde seg opp og byrja å tala, og Jesus gav han til mora hans.
Frykt grep alle, og de lovpriste Gud og sa: «En stor profet har stått fram blant oss», og: «Gud har besøkt sitt folk.»
Alle vart gripne av ærefrykt, og dei prisa Gud og sa: «Ein stor profet har stått fram mellom oss,» og: «Gud har gjesta folket sitt.»
Og dette ordet om ham spredte seg i hele Judea og i hele området omkring.
Og dette ordet om han spreidde seg i heile Judea og i alle områda ikring.
Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Johannes kalte til seg to av disiplene sine
Læresveinane til Johannes fortalde han om alt dette. Johannes kalla til seg to av læresveinane sine
og sendte dem til Herren med spørsmålet: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
og sende dei til Herren og spurde: «Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?»
Mennene kom til ham og sa: «Johannes døperen har sendt oss til deg med spørsmålet: 'Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?'»
Då mennene kom til han, sa dei: «Johannes døyparen har sendt oss til deg og spør: 'Er du den som skal koma, eller skal vi venta ein annan?'»
I den samme timen helbredet han mange for sykdommer, plager og onde ånder, og mange blinde ga han synet tilbake.
I same stunda lækte han mange frå sjukdomar, plager og vonde ånder, og han gav mange blinde synet att.
Han svarte dem: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir rene, døve hører, døde står opp, og de fattige får høre evangeliet.
Han svara dei og sa: «Gå og fortel Johannes det de har sett og høyrt: Blinde ser, lamme går, spedalske vert reinsa, døve høyrer, døde står opp, og evangeliet vert forkynt for fattige.
Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»
Og sæl er den som ikkje tek anstøyt av meg.»
Da Johannes' sendebud hadde gått, begynte Jesus å tale til folkemengden om Johannes: «Hva gikk dere ut i ødemarken for å se? Et siv som svaier i vinden?
Då sendeboda frå Johannes hadde gått, byrja han å tala til folkemengda om Johannes: «Kva gjekk de ut i øydemarka for å sjå? Eit sivrøyr som svaiar i vinden?
Eller hva gikk dere ut for å se? En mann kledd i fine klær? Se, de som går i praktfulle klær og lever i luksus, holder til i kongelige palass.
Eller kva gjekk de ut for å sjå? Ein mann kledd i fine klede? Sjå, dei som går i flotte klede og lever i overflod, dei held til i kongelege palass.
Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en profet.
Eller kva gjekk de ut for å sjå? Ein profet? Ja, eg seier dykk, og meir enn ein profet.
Det er om ham det står skrevet: 'Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal bane vei for deg.'
Det er om han det står skrive: 'Sjå, eg sender bodberaren min føre deg, han skal rydda vegen for deg.'
Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men selv den minste i Guds rike er større enn ham.
Eg seier dykk: Mellom dei som er fødde av kvinner, finst det ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn han.
(Hele folket som hørte dette, også tollerne, ga Gud rett da de lot seg døpe med Johannes' dåp.
Heile folket som høyrde dette, også tollarane, gav Gud rett, for dei hadde late seg døypa med dåpen frå Johannes.
Men fariseerne og de lovkyndige forkastet Guds plan for seg selv, for de lot seg ikke døpe av ham.)
Men farisearane og dei lovkunnige avviste Guds plan for seg, for dei hadde ikkje late seg døypa av han.
Hvem skal jeg sammenligne menneskene i denne slekten med? Hvem ligner de?
«Kva skal eg då likna menneska i denne slekta med? Kva er dei like?
De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: 'Vi spilte på fløyte for dere, men dere danset ikke. Vi sang klagesanger, men dere gråt ikke.'
Dei er like born som sit på torget og ropar til kvarandre: 'Vi spela på fløyte for dykk, men de dansa ikkje. Vi song klagesongar, men de gret ikkje.'
For Johannes døperen kom og verken spiste brød eller drakk vin, og dere sier: 'Han har en ond ånd.'
For Johannes døyparen kom og åt ikkje brød og drakk ikkje vin, og de seier: 'Han har ei vond ånd.'
Menneskesønnen kom og spiser og drikker, og dere sier: 'Se, for en storeter og vindrikker, en venn av tollere og syndere!'
Menneskesonen har kome og et og drikk, og de seier: 'Sjå, ein fråtsar og vindrikkar, ein ven av tollarar og syndarar!'
Men visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.
Men visdomen har fått rett av alle borna sine.»
En av fariseerne ba ham spise hos seg. Han gikk inn i fariseerens hus og la seg til bords.
Ein av farisearane bad han eta saman med seg. Han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet.
Og se, en kvinne i byen som var en synderinne – da hun fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve.
Og sjå, det var ei kvinne i byen som var ei synderinne. Då ho fekk vita at han låg til bords i huset til farisearen, kom ho med ei alabastkrukke med salve.
Hun stilte seg bak ham ved føttene hans og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårer, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
Ho stod bak han ved føtene hans og gret. Ho byrja å væta føtene hans med tårene sine og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og salva dei med salven.
Da fariseeren som hadde invitert ham, så dette, tenkte han med seg selv: «Hvis denne mannen var en profet, ville han visst hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun er en synderinne.»
Då farisearen som hadde bede han, såg dette, tenkte han med seg sjølv: «Var denne mannen ein profet, ville han vita kva for ei kvinne dette er som rører ved han, at ho er ei synderinne.»
Da tok Jesus til orde og sa til ham: «Simon, jeg har noe å si deg.» Han svarte: «Tal, mester.»
Jesus svara han og sa: «Simon, eg har noko å seia deg.» Han sa: «Sei det, meister.»
«En pengeutlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
«Ein som lånte ut pengar, hadde to skuldnarar. Den eine skulda fem hundre denarar, den andre femti.
Da de ikke kunne betale, ettergav han gjelden for dem begge. Hvem av dem vil da elske ham mest?»
Då dei ikkje kunne betala, ettergav han gjelda til begge. Kven av dei vil då elska han høgast?»
Simon svarte: «Jeg antar at det er han som fikk mest ettergitt.» Jesus sa til ham: «Du dømte rett.»
Simon svara: «Eg tenkjer det var den som fekk mest ettergitt.» Han sa til han: «Du dømde rett.»
Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun har vætet føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
Så snudde han seg mot kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i huset ditt, og du gav meg ikkje vatn til føtene. Men ho har vætt føtene mine med tårer og tørka dei med håret sitt.
Du ga meg ikke noe kyss. Men hun har ikke holdt opp med å kysse føttene mine fra jeg kom inn.
Du gav meg ikkje noko kyss. Men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt sidan eg kom inn.
Du salvet ikke hodet mitt med olje. Men hun har salvet føttene mine med salve.
Du salva ikkje hovudet mitt med olje. Men ho har salva føtene mine med velluktande salve.
Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt – det viser hennes store kjærlighet. Men den som blir tilgitt lite, elsker lite.»
Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, for ho har vist stor kjærleik. Men den som får lite tilgjeve, elskar lite.»
Så sa han til henne: «Syndene dine er tilgitt.»
Så sa han til henne: «Syndene dine er tilgjevne.»
Da begynte de andre gjestene å si seg imellom: «Hvem er denne mannen, som til og med tilgir synder?»
Då byrja dei som sat til bords med han, å seia med seg sjølve: «Kven er denne som til og med tilgjev synder?»
Men han sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred.»
Men han sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred.»
←→