FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 32

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
I det tolvte året, i den tolvte måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
I det tolvte året, i den tolvte månaden, på den første dagen i månaden, kom Herrens ord til meg:
Menneske, stem i en klagesang over farao, Egypts konge, og si til ham: Du lignet en ung løve blant folkene, men du var som et sjøuhyre i havene. Du brøt frem i dine elver, rørte opp vannet med føttene dine og gjorde elvene deres gjørmete.
Menneske, stem i ein klagesong over farao, kongen av Egypt, og sei til han: Du likna ei ung løve blant folka, men du er som eit sjøuhyre i hava. Du braut fram i elvane dine, rørte opp vatnet med føtene dine og trampa elvane deira skitne.
Så sier Herren Gud: Jeg vil kaste mitt garn over deg med en skare av mange folk, og de skal dra deg opp i mitt nett.
Så seier Herren Gud: Eg skal kaste garnet mitt over deg med ein stor folkeskare, og dei skal dra deg opp i nota mi.
Jeg vil slenge deg på land og kaste deg ut på åpen mark. Jeg vil la alle himmelens fugler slå seg ned på deg og mette alle jordens villdyr med deg.
Eg skal kaste deg på land, slenge deg ut på marka. Eg skal la alle fuglane under himmelen slå seg ned på deg, og dyra på heile jorda skal mette seg på deg.
Jeg vil legge kjøttet ditt utover fjellene og fylle dalene med ditt kadaver.
Eg skal leggje kjøtet ditt på fjella og fylle dalane med den store kroppen din.
Jeg vil vanne landet med ditt utstrømmende blod helt opp til fjellene, og bekkeleiene skal fylles av deg.
Eg skal vatne landet med det som renn ut av deg, med blodet ditt heilt opp til fjella, og bekkefara skal fyllast av deg.
Når jeg slukker deg, vil jeg dekke himmelen og formørke stjernene. Solen vil jeg skjule med skyer, og månen skal ikke la sitt lys skinne.
Når eg sløkkjer deg, skal eg dekkje himmelen og mørkleggje stjernene. Sola skal eg dekkje med skyer, og månen skal ikkje lyse.
Alle lysende himmellegemer vil jeg formørke over deg, og jeg vil legge mørke over ditt land, sier Herren Gud.
Alle lysande himmellysa skal eg mørkleggje over deg, og eg skal leggje mørker over landet ditt, seier Herren Gud.
Jeg vil vekke uro i mange folks hjerter når jeg bringer budskapet om din undergang til folkeslagene, til land du ikke har kjent.
Eg skal uroe hjarta til mange folk når eg fører fallet ditt inn blant folkeslaga, til land du ikkje kjenner.
Jeg vil få mange folk til å grue over deg, og deres konger skal skjelve av redsel over deg når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver mann for sitt liv, på den dagen du faller.
Eg skal få mange folk til å fasa over deg, og kongane deira skal skjelve av redsle for deg når eg svingar sverdet mitt framfor dei. Dei skal skjelve kvart einaste augeblink, kvar mann for sitt eige liv, på dagen du fell.
For så sier Herren Gud: Sverdet til Babels konge skal komme over deg.
For så seier Herren Gud: Sverdet til Babylon-kongen skal kome over deg.
Med sverdene til mektige krigere skal jeg felle din folkemengde – de grusomste blant folkene, alle sammen. De skal ødelegge Egypts stolthet, og hele dens folkemengde skal tilintetgjøres.
Med sverd frå krigarar skal eg felle folkemengda di – dei mest fryktelege blant folkeslaga, alle saman. Dei skal øydeleggje Egypts stoltheit, og heile folkemengda skal bli utsletta.
Jeg vil utrydde alt feet ved de store vannene. Ingen menneskefot skal lenger røre dem opp, og ingen dyrehov skal gjøre dem gjørmete.
Eg skal utrydde alt feet ved dei store vatna. Ingen menneskefot skal lenger røre dei opp, og ingen dyreklov skal gjere dei skitne.
Da vil jeg la deres vann falle til ro og la elvene flyte stille som olje, sier Herren Gud.
Då skal eg la vatna deira klarne og la elvane deira renne stilt som olje, seier Herren Gud.
Når jeg gjør Egypt til ødemark og landet legges øde for alt som fyller det, når jeg slår ned alle som bor der, da skal de kjenne at jeg er Herren.
Når eg gjer Egypt til ei øydemark, når landet blir tømt for alt det rommar, når eg slår ned alle som bur der, då skal dei kjenne at eg er Herren.
Dette er en klagesang, og den skal synges. Folkenes døtre skal synge den. Over Egypt og hele dens folkemengde skal de synge den, sier Herren Gud.
Dette er ein klagesong, og dei skal syngje han. Døtrene til folkeslaga skal syngje han. Over Egypt og heile folkemengda skal dei syngje han, seier Herren Gud.
I det tolvte året, på den femtende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
I det tolvte året, på den femtande dagen i månaden, kom Herrens ord til meg:
Menneske, klag over Egypts folkemengde og før dem ned – henne og de mektige folkenes døtre – til jordens dyp, til dem som går ned i graven.
Menneske, gråt over Egypts folkemengd og send henne ned, henne og døtrene til dei mektige folkeslaga, til verda der nede, saman med dei som stig ned i grava.
Hvem overgår du i skjønnhet? Stig ned og legg deg blant de uomskårne!
Kven er du vakrare enn? Stig ned og legg deg hos dei uomskorne!
Blant dem som er drept med sverd, skal de falle. Sverdet er gitt! Dra henne bort med hele hennes folkemengde!
Midt blant dei som er drepne med sverd, skal dei falle. Sverdet er gjeve. Dra henne bort med heile folkemengda hennar!
De mektigste helter skal tale til ham fra dødsrikets dyp, ham og hans hjelpere: De har steget ned, de ligger der, de uomskårne, drept med sverd.
Dei mektige krigarane skal tale til han frå djupet av dødsriket, han og hjelpesmennene hans. Dei har stige ned og ligg der, dei uomskorne, drepne med sverd.
Der er Assur med hele sin skare, rundt omkring ligger deres graver. Alle er falt, drept med sverd.
Der er Assur med heile hæren sin, rundt omkring ligg gravene deira. Alle er drepne, falne for sverd.
Deres graver er plassert dypest i graven, og hennes skare ligger rundt hennes grav. Alle er falt, drept med sverd – de som spredte frykt i de levendes land.
Gravene deira er sette inst i grava, og hæren hans ligg rundt grava hans. Alle er drepne, falne for sverd, dei som spreidde redsle i landet til dei levande.
Der er Elam med hele sin folkemengde rundt sin grav. Alle er falt, drept med sverd. De steg ned som uomskårne til jordens dyp, de som spredte frykt i de levendes land. Nå bærer de sin skam med dem som går ned i graven.
Der er Elam med heile folkemengda si rundt grava. Alle er drepne, falne for sverd. Dei steig uomskorne ned til verda der nede, dei som spreidde redsle i landet til dei levande. No ber dei skamma si saman med dei som stig ned i grava.
Blant de drepte er et leie gjort for henne med hele hennes folkemengde. Rundt omkring er hennes graver. Alle er uomskårne, drept med sverd, for de spredte frykt i de levendes land. Nå bærer de sin skam med dem som går ned i graven. Blant de drepte er de lagt.
Midt blant dei drepne har dei laga eit leie for henne med heile folkemengda. Rundt omkring er gravene deira. Alle er uomskorne, drepne med sverd, for dei spreidde redsle i landet til dei levande. No ber dei skamma si med dei som stig ned i grava. Midt blant dei drepne er ho lagd.
Der er Mesjek og Tubal med hele sin folkemengde. Rundt omkring er deres graver. Alle er uomskårne, gjennomboret av sverd, for de spredte frykt i de levendes land.
Der er Mesjek og Tubal med heile folkemengda si. Rundt omkring ligg gravene deira. Alle er uomskorne, drepne med sverd, for dei spreidde redsle i landet til dei levande.
De skal ikke ligge hos de falne heltene blant de uomskårne, de som steg ned til dødsriket med sine stridsvåpen, med sverdene lagt under hodene og deres misgjerninger på deres knokler. For frykten for disse heltene var i de levendes land.
Dei ligg ikkje hos dei falne krigarane frå dei uomskorne, dei som steig ned til dødsriket med våpna sine og fekk sverda lagde under hovuda og misgjerningane sine over beina. For dei spreidde redsle blant krigarane i landet til dei levande.
Men du skal knuses og ligge blant de uomskårne, med dem som er drept med sverd.
Også du skal bli knust og liggje blant dei uomskorne, hos dei som er drepne med sverd.
Der er Edom, dens konger og alle dens fyrster, som tross sin styrke er lagt blant dem som er drept med sverd. De skal ligge med de uomskårne, med dem som går ned i graven.
Der er Edom, kongane og alle hovdingane, som trass i si makt er lagde hos dei som er drepne med sverd. Dei ligg hos dei uomskorne, hos dei som stig ned i grava.
Der er alle fyrstene fra nord og alle sidonierne. De steg ned med de drepte, til skamme tross den frykt deres styrke vakte. De ligger uomskårne med dem som er drept med sverd, og bærer sin skam med dem som går ned i graven.
Der er alle fyrstane frå nord og alle frå Sidon, som steig ned til dei drepne. Trass i redsla dei spreidde med si makt, ligg dei no med skam. Dei ligg uomskorne hos dei som er drepne med sverd, og ber skamma si med dei som stig ned i grava.
Farao skal se dem og trøste seg over hele sin folkemengde. Drept med sverd er farao og hele hans hær, sier Herren Gud.
Farao skal sjå dei og trøyste seg over heile folkemengda si. Farao og heile hæren hans er drepne med sverd, seier Herren Gud.
For jeg lot min frykt spre seg i de levendes land. Derfor skal farao og hele hans folkemengde legges blant de uomskårne, med dem som er drept med sverd, sier Herren Gud.
For eg lét min redsle spreie seg i landet til dei levande. Farao og heile folkemengda hans skal leggjast blant dei uomskorne, hos dei som er drepne med sverd, seier Herren Gud.
←→