FLOGVIT
.bible

EsekielKapittel 9

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Og han ropte med høy røst så jeg hørte det: «Kom hit, dere som skal straffe byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»
Så ropa han med høg røyst i øyro mine: «Kom hit, de som skal straffa byen, kvar med sitt øydeleggingsvåpen i handa!»
Og se, seks menn kom fra den øvre porten som vender mot nord, hver med sitt knusevåpen i hånden. Blant dem var det én mann kledd i lin, med en skrivers pennetui ved hoften. De kom inn og stilte seg ved bronsealteret.
Og sjå, seks menn kom frå den øvre porten som vender mot nord, kvar med sitt knusevåpen i handa. Blant dei var ein mann kledd i lin, med skrivarverktøy ved hofta. Dei kom og stilte seg ved bronsealtaret.
Israels Guds herlighet hadde hevet seg opp fra kjeruben den hvilte over, og beveget seg til husets terskel. Og han ropte til mannen som var kledd i lin og hadde skrivers pennetui ved hoften.
Herlegdomen til Israels Gud hadde løfta seg frå kjeruben han kvilte på, og flytta seg til dørstokken i huset. Så ropa han på mannen som var kledd i lin og hadde skrivarverktøyet ved hofta.
Herren sa til ham: «Gå midt gjennom byen, midt gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannen til de mennene som sukker og stønner over alle avskyelighetene som blir gjort der.»
Herren sa til han: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og set eit merke på panna til dei som sukkar og stønnar over alle styggedomar som blir gjorde der.»
Til de andre sa han så jeg hørte det: «Gå gjennom byen etter ham og slå ned! Vis ingen skånsel, ha ingen medlidenhet!
Til dei andre sa han så eg høyrde det: «Gå gjennom byen etter han og slå ned! Lat ikkje auga dykkar visa medkjensle, og spar ingen!
Gamle og unge menn og jomfruer, barn og kvinner – drep og tilintetgjør dem alle! Men rør ikke noen som har merket på seg. Begynn ved min helligdom!» Så begynte de med de eldste mennene som sto foran huset.
Gamle menn og unge menn, jomfruer, born og kvinner skal de drepa og øydeleggja. Men rør ikkje nokon som har merket på seg. Byrja ved heilagdomen min!» Så byrja dei med dei eldste mennene som stod framfor huset.
Han sa til dem: «Gjør huset urent, fyll forgårdene med drepte! Gå ut!» Så gikk de ut og slo ned folk i byen.
Han sa til dei: «Gjer huset ureint og fyll føregardane med falne! Gå ut!» Så gjekk dei ut og slo ned folk i byen.
Mens de slo ned folk og jeg ble igjen alene, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du tilintetgjøre hele resten av Israel når du øser ut din vrede over Jerusalem?»
Medan dei slo ned, vart eg att åleine. Eg kasta meg ned med andletet mot jorda, ropa og sa: «Å, Herre Gud! Vil du øydeleggja heile resten av Israel når du auser ut harmen din over Jerusalem?»
Han svarte meg: «Israels og Judas skyld er umåtelig stor. Landet er fylt med blod, og byen er full av urett. For de sier: 'Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke.'
Han sa til meg: «Skulda til Israels og Judas hus er umåteleg stor. Landet er fullt av blodskuld, og byen er full av urett. For dei seier: 'Herren har forlate landet, Herren ser det ikkje.'»
Derfor skal heller ikke mitt øye vise skånsel, jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg lar deres gjerninger komme over deres eget hode.»
Eg òg skal ikkje visa medkjensle, og eg skal ikkje spara. Eg lèt gjerningane deira koma over deira eige hovud.
Da kom mannen som var kledd i lin og hadde pennetuiet ved hoften, tilbake med dette budskapet: «Jeg har gjort alt det du befalte meg.»
Og sjå, mannen som var kledd i lin og hadde skrivarverktøyet ved hofta, kom tilbake med melding og sa: «Eg har gjort alt det du baud meg.»
←→