FLOGVIT
Tema
.bible

EsekielKapittel 14

+ UndertekstGrunntekst← ForrigeNeste →
Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg foran meg.
Nokre av dei eldste i Israel kom til meg og sette seg framfor meg.
Da kom Herrens ord til meg:
Då kom Herrens ord til meg:
Menneskesønn, disse mennene har tatt sine avguder opp i sitt hjerte og satt sin synds snublestein foran sitt ansikt. Skulle jeg la meg rådspørre av dem?
Menneske, desse mennene har late avgudane sine ta plass i hjarta sitt og har sett det som får dei til å snubla, rett framfor andletet sitt. Skulle eg verkeleg la dei spørja meg til råds?
Tal derfor til dem og si: Så sier Herren Gud: Enhver av Israels hus som tar sine avguder opp i sitt hjerte og setter sin synds snublestein foran sitt ansikt og så kommer til profeten – jeg, Herren, vil svare ham i samsvar med hans mange avguder.
Difor, tal til dei og sei til dei: Så seier Herren Gud: Kvar einaste ein av Israels hus som let avgudane sine ta plass i hjarta sitt og set det som får han til å synda framfor andletet sitt, og så kjem til profeten – eg, Herren, vil svara han i samsvar med dei mange avgudane hans.
Slik vil jeg gripe Israels hus i deres eget hjerte, fordi de alle har vendt seg bort fra meg til sine avguder.
Dette er for å gripa tak i hjarta til Israels hus, dei som har vendt seg bort frå meg på grunn av alle avgudane sine.
Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om! Vend dere bort fra deres avguder og vend ansiktet bort fra alle deres avskyeligheter.
Difor, sei til Israels hus: Så seier Herren Gud: Vend om! Vend dykk bort frå avgudane dykkar, og vend andletet dykkar bort frå alle styggedommane dykkar.
For enhver av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller seg fra meg og tar sine avguder opp i sitt hjerte og setter sin synds snublestein foran sitt ansikt og så kommer til profeten for å rådspørre meg gjennom ham – jeg, Herren, vil selv svare ham på min måte.
For kvar einaste ein av Israels hus eller av framande som bur i Israel, som skil seg frå meg og let avgudane sine ta plass i hjarta sitt og set det som får han til å synda framfor andletet sitt, og så kjem til profeten for å spørja meg til råds – eg, Herren, vil sjølv svara han som han fortener.
Jeg vil vende mitt ansikt mot denne mannen og gjøre ham til et tegn og et ordtak, og jeg vil utrydde ham fra mitt folk. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
Eg vil venda andletet mitt mot den mannen og gjera han til eit varsel og eit ordtak. Eg vil rydda han ut frå folket mitt, og de skal kjenna at eg er Herren.
Og hvis profeten lar seg forføre og taler et ord, så er det jeg, Herren, som har forført denne profeten. Jeg vil rekke ut min hånd mot ham og tilintetgjøre ham fra mitt folk Israel.
Og om ein profet lèt seg lokka til å tala eit ord, så er det eg, Herren, som har lokka den profeten. Eg vil retta ut handa mi mot han og øydeleggja han frå folket mitt Israel.
De skal bære sin skyld – den som spør og profeten skal bære lik skyld.
Dei skal bera skulda si – skulda til den som spør, skal vera lik skulda til profeten.
Dette for at Israels hus ikke lenger skal gå seg vill bort fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine overtredelser. Da skal de være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
Dette er for at Israels hus ikkje lenger skal villa seg bort frå meg, og ikkje lenger gjera seg ureine med alle syndene sine. Då skal dei vera mitt folk, og eg skal vera deira Gud, seier Herren Gud.
Herrens ord kom til meg:
Herrens ord kom til meg:
Menneskesønn, når et land synder mot meg ved å være troløst, og jeg strekker ut min hånd mot det og knekker dets brødstav og sender hungersnød over det og utrydder mennesker og dyr fra det –
Menneske, når eit land syndar mot meg og er trulaust, då vil eg retta ut handa mi mot det og bryta brødstaven deira. Eg vil senda hungersnaud over det og rydda ut både folk og fe.
selv om disse tre mennene var der: Noah, Daniel og Job, ville de ved sin rettferdighet bare berge sitt eget liv, sier Herren Gud.
Og sjølv om desse tre mennene var der – Noah, Daniel og Job – ville dei berre berga sitt eige liv ved si rettferd, seier Herren Gud.
Om jeg lot ville dyr streife gjennom landet så det ble barnløst og lå øde uten at noen kunne ferdes der på grunn av dyrene –
Om eg lét ville dyr fara gjennom landet så det vart barnlaust og låg øyde, utan at nokon kunne ferdast der på grunn av dyra –
selv om disse tre mennene var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – ville de verken berge sønner eller døtre. Bare de selv ville bli berget, og landet ville ligge øde.
sjølv om desse tre mennene var der – så sant eg lever, seier Herren Gud – ville dei ikkje kunna berga søner eller døtrer. Berre dei sjølve ville bli berga, og landet ville liggja øyde.
Eller om jeg lot sverd komme over dette landet og sa: La sverdet fare gjennom landet! – og jeg utryddet mennesker og dyr fra det –
Eller om eg lét sverd koma over det landet og sa: 'Lat sverd fara gjennom landet!' – og eg rydda ut både folk og fe –
selv om disse tre mennene var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – ville de ikke berge sønner eller døtre, bare seg selv.
sjølv om desse tre mennene var der – så sant eg lever, seier Herren Gud – ville dei ikkje kunna berga søner eller døtrer. Berre dei sjølve ville bli berga.
Eller om jeg sendte pest over dette landet og øste ut min vrede over det med blod for å utrydde mennesker og dyr fra det –
Eller om eg sende pest over det landet og auste ut vreiden min over det i blod, for å rydda ut både folk og fe –
selv om Noah, Daniel og Job var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – ville de verken berge sønn eller datter. Ved sin rettferdighet ville de bare berge sitt eget liv.
sjølv om Noah, Daniel og Job var der – så sant eg lever, seier Herren Gud – ville dei ikkje kunna berga son eller dotter. Ved si rettferd ville dei berre berga sitt eige liv.
For så sier Herren Gud: Hvor mye verre blir det ikke når jeg sender mine fire harde dommer – sverd og hungersnød, ville dyr og pest – mot Jerusalem for å utrydde mennesker og dyr fra byen!
For så seier Herren Gud: Kor mykje meir når eg sender mine fire harde dommar – sverd, svolt, ville dyr og pest – mot Jerusalem for å rydda ut både folk og fe!
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har latt komme over byen.
Men sjå, det skal vera att nokre som slepp unna, som blir førte ut, både søner og døtrer. Dei skal koma ut til dykk, og de skal sjå åtferda deira og gjerningane deira. Då skal de bli trøysta over ulukka eg har ført over Jerusalem, alt det eg har ført over byen.
De skal trøste dere når dere ser deres ferd og gjerninger. Da skal dere forstå at det ikke var uten grunn jeg gjorde alt det jeg gjorde mot byen, sier Herren Gud.
Dei skal trøysta dykk når de ser åtferda deira og gjerningane deira. Då skal de forstå at det ikkje var utan grunn eg gjorde alt det eg gjorde mot byen, seier Herren Gud.
←→