LukasKapittel 9

Parallelle tekster5 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 5000MMLJ

Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.

13Då Jesus høyrde dette, drog han bort derifrå i ein båt til ein aud stad for å vera åleine. Men folkemengdene fekk høyra det og følgde etter han til fots frå byane.

14Då han gjekk ut, såg han ei stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei og lækte dei sjuke mellom dei.

15Då det vart kveld, kom læresveinane til han og sa: «Staden er aud, og timen er alt sein. Send folkemengdene frå deg så dei kan gå til landsbyane og kjøpa seg mat.»

16Men Jesus sa til dei: «Dei treng ikkje gå bort. Gjev de dei mat!»

17Dei sa til han: «Vi har ikkje anna her enn fem brød og to fiskar.»

18Han sa: «Bring dei hit til meg.»

19Så bad han folkemengdene setja seg ned i graset. Han tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og bad velsigninga. Så braut han brøda og gav dei til læresveinane, og læresveinane gav dei til folkemengdene.

20Alle åt og vart mette. Og dei samla opp det som var att av brøtstykka, tolv fulle korger.

21Dei som åt, var om lag fem tusen menn, i tillegg til kvinner og born.

30Apostlane samla seg hos Jesus og fortalde han om alt dei hadde gjort og alt dei hadde undervist.

31Han sa til dei: «Kom med meg til ein aud stad der vi kan vera åleine, og kvil dykk litt.» For det var så mange som kom og gjekk at dei ikkje eingong fekk tid til å eta.

32Så drog dei av stad i båten til ein aud stad der dei kunne vera åleine.

33Men mange såg dei fara og kjende dei att, og frå alle byane sprang folk dit til fots og kom fram før dei.

34Då han steig i land, såg han ein stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei, for dei var som sauer utan gjetar. Og han tok til å undervisa dei om mange ting.

35Då det alt var blitt seint, kom læresveinane til han og sa: «Dette er ein aud stad, og det er alt seint.

36Send dei frå deg, så dei kan gå til gardane og landsbyane her omkring og kjøpa seg noko å eta.»

37Men han svara dei: «Gjev de dei mat!» Dei sa til han: «Skal vi gå og kjøpa brød for to hundre denarar og gje dei å eta?»

38Han sa til dei: «Kor mange brød har de? Gå og sjå etter!» Då dei hadde funne ut det, sa dei: «Fem, og to fiskar.»

39Han baud dei få alle til å setja seg ned i grupper på det grøne graset.

40Og dei sette seg ned i flokkar på hundre og femti.

41Han tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Så braut han brøda og gav dei til læresveinane så dei kunne dela dei ut til folket. Dei to fiskane delte han òg mellom alle.

42Alle åt og vart mette.

43Etterpå samla dei opp tolv korger fulle av brødbitar og fiskrestar.

44Dei som hadde ete brøda, var fem tusen menn.

Lukas(du leser)

10Då apostlane kom tilbake, fortalde dei han alt det dei hadde gjort. Han tok dei med seg og drog bort til ein by som heiter Betsaida, for å vera åleine.

11Men folk fekk vita det og følgde etter han. Han tok vel imot dei og tala til dei om Guds rike, og dei som trong å bli lækte, gjorde han friske.

12Då det leid mot kveld, kom dei tolv til han og sa: «Send folket frå deg, så dei kan gå til landsbyane og gardane her omkring og finna husly og mat, for vi er på ein aude stad.»

13Men han sa til dei: «De skal gje dei mat!» Dei svara: «Vi har ikkje meir enn fem brød og to fiskar, om vi då ikkje skal gå og kjøpa mat til heile dette folket.»

14Det var der om lag fem tusen menn. Då sa han til læresveinane sine: «Få dei til å setja seg ned i grupper på om lag femti.»

15Dei gjorde som han sa og fekk alle til å setja seg ned.

16Så tok han dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Han braut dei og gav dei til læresveinane, så dei kunne dela ut til folket.

17Alle åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs, og det vart tolv korger med brødbitar.

JohannesJoh 6:1-15

1Etter dette drog Jesus over til den andre sida av Galileasjøen, som også blir kalla Tiberiassjøen.

2Ein stor folkemengde følgde han, fordi dei hadde sett dei teikna han gjorde med dei sjuke.

3Jesus gjekk opp i fjellet og sette seg der saman med læresveinane sine.

4Det var nær påske, høgtida til jødane.

5Då Jesus løfta blikket og såg at ein stor folkemengde kom mot han, sa han til Filip: «Kvar skal vi kjøpa brød så desse kan få eta?»

6Dette sa han for å setja han på prøve, for han visste sjølv kva han ville gjera.

7Filip svara han: «Brød for to hundre denarar ville ikkje vera nok til at kvar av dei kunne få eit lite stykke.»

8Ein av læresveinane hans, Andreas, bror til Simon Peter, sa til han:

9«Det er ein gutunge her som har fem byggbrød og to små fiskar. Men kva er det til så mange?»

10Jesus sa: «Få folket til å setja seg ned.» Det var mykje gras på staden. Så sette mennene seg ned, dei var om lag fem tusen i talet.

11Då tok Jesus brøda, takka og delte ut til dei som sat der. Det same gjorde han med fiskane, så mykje dei ville ha.

12Då dei var mette, sa han til læresveinane sine: «Samla saman dei stykkja som er til overs, så ingenting går til spille.»

13Dei samla saman og fylte tolv korger med stykke frå dei fem byggbrøda som var til overs etter dei som hadde ete.

14Då folket såg det teiknet han hadde gjort, sa dei: «Dette er sanneleg profeten som skal koma til verda.»

15Då Jesus skjøna at dei ville koma og ta han med makt for å gjera han til konge, drog han seg attende til fjellet, heilt åleine.

Første lidelsesforutsigelseMML

Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse.

21Frå den tid tok Jesus til å forklara for læresveinane sine at han måtte gå til Jerusalem og lida mykje vondt av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, og bli drepen, og på den tredje dagen stå opp att.

22Då tok Peter han til sides og tok til å tala han til rette: «Gud forby det, Herre! Dette skal aldri henda deg!»

23Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Gå bak meg, Satan! Du er ei snublefelle for meg, for du har ikkje tankar frå Gud, men frå menneske.»

31Så tok han til å læra dei at Menneskesonen måtte lida mykje og bli forkasta av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, bli drepen og stå opp att etter tre dagar.

32Dette tala han ope om. Då tok Peter han til sides og tok til å refsa han.

33Men Jesus snudde seg, såg på læresveinane sine og refsa Peter: «Vik bak meg, Satan! For du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det menneska vil.»

Lukas(du leser)

22Og han sa: «Menneskesonen må lida mykje og bli avvist av dei eldste, øvsteprestane og dei skriftlærde. Han skal bli drepen, og tredje dagen skal han stå opp att.»

Andre lidelsesforutsigelseMML

Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.

22Medan dei drog omkring i Galilea, sa Jesus til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske,

23og dei skal drepa han. Men på den tredje dagen skal han reisast opp.» Då vart dei svært sorgfulle.

30Dei fór derifrå og drog gjennom Galilea, og han ville ikkje at nokon skulle få vita det.

31For han lærte læresveinane sine og sa til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske, og dei skal slå han i hel. Og når han er slegen i hel, skal han stå opp att tre dagar etter.»

32Men dei skjøna ikkje dette ordet og var redde for å spørja han.

Lukas(du leser)

43Alle vart fulle av undring over Guds stordom. Medan alle undra seg over alt det han gjorde, sa han til læresveinane sine:

44«Lat desse orda søkka inn i øyra dykkar: Menneskesonen skal bli gjeven over i menneskehender.»

45Men dei skjøna ikkje dette ordet. Det var løynt for dei, så dei ikkje kunne fatta det. Og dei var redde for å spørja han om det.

Peters bekjennelseMMLJ

Du er Messias, den levende Guds Sønn.

13Då Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at Menneskesonen er?»

14Dei svara: «Somme seier Johannes døyparen, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller ein av profetane.»

15Han sa til dei: «Men de, kven seier de at eg er?»

16Simon Peter svara: «Du er Messias, Son til den levande Gud.»

17Jesus svara han: «Sæl er du, Simon Barjona! For det er ikkje kjøt og blod som har openberra dette for deg, men Far min i himmelen.

18Og eg seier deg: Du er Peter, og på dette fjellet vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikets portar skal ikkje få makt over henne.

19Eg vil gje deg nyklane til himmelriket. Det du bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og det du løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen.»

20Så baud han læresveinane strengt at dei ikkje måtte seia til nokon at han var Messias.

27Jesus og læresveinane drog av stad til landsbyane ved Cæsarea Filippi. På vegen spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at eg er?»

28Dei svara: «Nokre seier Johannes døyparen, andre seier Elia, og andre igjen seier ein av profetane.»

29Då spurde han dei: «Men de, kven seier de at eg er?» Peter svara han: «Du er Messias.»

30Då forbaud han dei strengt å fortelja nokon om han.

Lukas(du leser)

18Ein gong då Jesus var i bøn for seg sjølv, var læresveinane saman med han. Då spurde han dei: «Kven seier folk at eg er?»

19Dei svara: «Johannes døyparen. Andre seier Elia, og andre igjen at ein av dei gamle profetane har stått opp.»

20«Men de,» spurde han, «kven seier de at eg er?» Då svara Peter: «Du er Guds Messias.»

21Han tala strengt til dei og baud dei å ikkje seia dette til nokon.

JohannesJoh 6:66-71

66Etter dette drog mange av læresveinane hans seg tilbake og gjekk ikkje lenger omkring med han.

67Då sa Jesus til dei tolv: «Vil de òg gå bort?»

68Simon Peter svara han: «Herre, kven skal vi gå til? Du har det evige livets ord.

69Og vi har kome til tru og har erkjent at du er Guds Heilage.»

70Jesus svara dei: «Har ikkje eg valt ut dykk tolv? Og likevel er ein av dykk ein djevel.»

71Han tala om Judas, son til Simon Iskariot, for det var han som skulle svika han – ein av dei tolv.

Forklarelsen på fjelletMML

Jesus forklares med Moses og Elia på fjellet.

1Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, bror hans, og førte dei opp på eit høgt fjell der dei var åleine.

2Der vart han forvandla framfor dei. Andletet hans lyste som sola, og kleda hans vart kvite som lyset.

3Og sjå, Moses og Elia synte seg for dei og samtala med han.

4Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt for oss å vera her. Om du vil, skal eg setja opp tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»

5Medan han enno tala, sjå, då overskygga ei lysande sky dei. Og sjå, ei røyst frå skya sa: «Dette er Son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede. Høyr han!»

6Då læresveinane høyrde dette, kasta dei seg ned med andletet mot jorda og vart fylte av stor redsle.

7Men Jesus gjekk bort til dei, rørte ved dei og sa: «Reis dykk opp og ver ikkje redde!»

8Og då dei løfta blikket, såg dei ingen andre enn Jesus åleine.

9Medan dei gjekk ned frå fjellet, baud Jesus dei og sa: «Fortel ikkje nokon om dette synet før Menneskesonen har stått opp frå dei døde.»

10Læresveinane spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»

11Han svara og sa: «Elia kjem og skal setja alt i rett stand att.

12Men eg seier dykk at Elia alt er komen, og dei kjende han ikkje att, men gjorde med han som dei ville. Slik skal òg Menneskesonen lida under dei.»

13Då skjøna læresveinane at han tala til dei om Johannes døyparen.

2Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dei opp på eit høgt fjell, der dei var åleine. Då vart han forvandla framfor dei.

3Kleda hans vart skinnande kvite, så kvite at ingen som bleikjer klede på jorda, kunne gjort dei så kvite.

4Og Elia synte seg for dei saman med Moses, og dei samtala med Jesus.

5Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»

6Han visste ikkje kva han skulle seia, for dei var så redde.

7Då kom det ei sky som la skugge over dei, og frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar. Høyr på han!»

8Og brått, då dei såg seg omkring, såg dei ingen annan enn Jesus åleine hos seg.

9Då dei gjekk ned frå fjellet, påla han dei at dei ikkje måtte fortelja nokon det dei hadde sett, før Menneskesonen var stått opp frå dei døde.

10Dei heldt fast på dette ordet og diskuterte seg imellom kva det ville seia å stå opp frå dei døde.

11Og dei spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»

12Han svara dei: «Elia kjem først og set alt i stand att. Men korleis kan det då stå skrive om Menneskesonen at han skal lida mykje og bli forakta?

13Men eg seier dykk: Elia har alt kome, og dei gjorde med han det dei ville, slik det står skrive om han.»

Lukas(du leser)

28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be.

29Medan han bad, vart andletet hans forandra, og kleda hans vart kvite og blenkjande.

30Og sjå, to menn samtala med han. Det var Moses og Elia.

31Dei synte seg i herlegdom og tala om utgangen hans, som han skulle fullføra i Jerusalem.

32Peter og dei som var med han, var tyngde av søvn. Men då dei vakna heilt, såg dei herlegdomen hans og dei to mennene som stod saman med han.

33Då mennene skulle skiljast frå han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.» Han visste ikkje kva han sa.

34Medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei. Dei vart redde då dei kom inn i skya.

35Og det kom ei røyst frå skya: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr på han!»

36Då røysta lydde, var Jesus åleine att. Læresveinane tagde og fortalde i den tida ikkje til nokon det dei hadde sett.

Han kalla saman dei tolv og gav dei makt og mynde over alle vonde ånder og til å lækja sjukdomar.
Han kalte de tolv sammen og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder og til å helbrede sykdommer.
Så sende han dei ut for å forkynna Guds rike og gjera sjuke friske.
Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede de syke.
Han sa til dei: «Ta ikkje noko med dykk på vegen, korkje stav eller veske eller brød eller pengar, og ha ikkje med dykk to kjortlar.»
Han sa til dem: «Ta ikke med noe på veien, verken stav eller veske, verken brød eller penger, og ha ikke to kjortler.
«Og kva hus de kjem inn i, bli der og dra vidare derifrå.»
Og det huset dere kommer inn i, bli der og dra videre derfra.
«Og der dei ikkje tek imot dykk, dra bort frå den byen og rist støvet av føtene som eit vitnemål mot dei.»
Og alle de som ikke tar imot dere – når dere forlater den byen, rist støvet av føttene som et vitnesbyrd mot dem.»
Så drog dei ut og gjekk frå landsby til landsby. Dei forkynte evangeliet og lækte folk overalt.
Så dro de ut og vandret fra landsby til landsby. De forkynte evangeliet og helbredet overalt.
Herodes, landshovdingen, fekk høyra om alt det som gjekk føre seg. Han var rådvill, for somme sa at Johannes var reist opp frå dei døde,
Herodes, landsfyrsten, hørte om alt som skjedde, og han var rådvill fordi noen sa at Johannes var reist opp fra de døde,
andre at Elia hadde synt seg, og andre igjen at ein av dei gamle profetane hadde stått opp.
andre at Elia hadde vist seg, og atter andre at en av de gamle profetene var stått opp.
Men Herodes sa: «Johannes har eg halshogge. Kven er så denne som eg høyrer slikt om?» Og han ville gjerne få sjå han.
Herodes sa: «Johannes har jeg halshugget. Men hvem er denne mannen som jeg hører slikt om?» Og han søkte å få se ham.
Då apostlane kom tilbake, fortalde dei han alt det dei hadde gjort. Han tok dei med seg og drog bort til ein by som heiter Betsaida, for å vera åleine.
Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake til et sted nær en by som heter Betsaida, for å være alene med dem.
Men folk fekk vita det og følgde etter han. Han tok vel imot dei og tala til dei om Guds rike, og dei som trong å bli lækte, gjorde han friske.
Men folkemengden fikk vite det og fulgte etter ham. Han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og han helbredet dem som trengte helbredelse.
Då det leid mot kveld, kom dei tolv til han og sa: «Send folket frå deg, så dei kan gå til landsbyane og gardane her omkring og finna husly og mat, for vi er på ein aude stad.»
Da dagen begynte å helle, kom de tolv til ham og sa: «Send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og gårdene her omkring og finne husly og mat, for vi er på et øde sted.»
Men han sa til dei: «De skal gje dei mat!» Dei svara: «Vi har ikkje meir enn fem brød og to fiskar, om vi då ikkje skal gå og kjøpa mat til heile dette folket.»
Men han sa til dem: «Gi dere dem mat!» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, om vi da ikke skal gå og kjøpe mat til hele dette folket.»
Det var der om lag fem tusen menn. Då sa han til læresveinane sine: «Få dei til å setja seg ned i grupper på om lag femti.»
For det var omkring fem tusen menn der. Da sa han til disiplene sine: «Få dem til å legge seg til bords i grupper på omtrent femti.»
Så tok han dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Han braut dei og gav dei til læresveinane, så dei kunne dela ut til folket.
Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og velsignet dem. Han brøt dem og ga dem til disiplene for at de skulle dele ut til folkemengden.
Alle åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs, og det vart tolv korger med brødbitar.
Alle spiste og ble mette. Og det ble samlet opp tolv kurver med stykkene som var til overs etter dem.
Ein gong då Jesus var i bøn for seg sjølv, var læresveinane saman med han. Då spurde han dei: «Kven seier folk at eg er?»
En gang da han var alene og ba, og disiplene var sammen med ham, spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?»
Dei svara: «Johannes døyparen. Andre seier Elia, og andre igjen at ein av dei gamle profetane har stått opp.»
De svarte: «Døperen Johannes. Andre sier Elia, og andre igjen at en av de gamle profetene er stått opp.»
«Men de,» spurde han, «kven seier de at eg er?» Då svara Peter: «Du er Guds Messias.»
«Men dere,» sa han, «hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»
Han tala strengt til dei og baud dei å ikkje seia dette til nokon.
Da ga han dem streng befaling om ikke å si dette til noen.
Og han sa: «Menneskesonen må lida mykje og bli avvist av dei eldste, øvsteprestane og dei skriftlærde. Han skal bli drepen, og tredje dagen skal han stå opp att.»
Og han sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli drept, og på den tredje dagen skal han reises opp.»
Så sa han til alle: «Vil nokon følgja meg, må han fornekta seg sjølv, ta krossen sin opp kvar dag og følgja meg.»
Så sa han til alle: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp hver dag og følge meg.»
For den som vil berga livet sitt, skal mista det. Men den som mistar livet sitt for mi skuld, skal berga det.
For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det.
Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men mistar seg sjølv eller går til grunne?
For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv eller går til grunne?
For den som skjemmest ved meg og orda mine, han skal Menneskesonen skjemmast ved når han kjem i sin herlegdom og i herlegdomen til Far og dei heilage englane.
For den som skammer seg over meg og mine ord, over ham skal også Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin herlighet og Faderens og de hellige englers herlighet.
Sanneleg, eg seier dykk: Somme av dei som står her, skal ikkje smaka døden før dei får sjå Guds rike.
Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»
Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be.
Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.
Medan han bad, vart andletet hans forandra, og kleda hans vart kvite og blenkjande.
Mens han ba, ble ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Og sjå, to menn samtala med han. Det var Moses og Elia.
Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia.
Dei synte seg i herlegdom og tala om utgangen hans, som han skulle fullføra i Jerusalem.
De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullføre i Jerusalem.
Peter og dei som var med han, var tyngde av søvn. Men då dei vakna heilt, såg dei herlegdomen hans og dei to mennene som stod saman med han.
Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de våknet helt, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
Då mennene skulle skiljast frå han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.» Han visste ikkje kva han sa.
Da mennene skulle skille lag med ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én til deg, én til Moses og én til Elia.» Han visste ikke hva han sa.
Medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei. Dei vart redde då dei kom inn i skya.
Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem. De ble grepet av frykt da skyen omsluttet dem.
Og det kom ei røyst frå skya: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr på han!»
Og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
Då røysta lydde, var Jesus åleine att. Læresveinane tagde og fortalde i den tida ikkje til nokon det dei hadde sett.
Da røsten lød, var Jesus alene. De tidde og fortalte ingen i de dagene noe av det de hadde sett.
Dagen etter, då dei kom ned frå fjellet, møtte ein stor folkehop han.
Dagen etter, da de kom ned fra fjellet, møtte en stor folkemengde ham.
Og sjå, ein mann i folkehopen ropa: «Meister, eg bed deg, sjå til son min, for han er det einaste barnet mitt!
En mann i mengden ropte: «Mester, jeg ber deg, se til sønnen min! Han er min eneste sønn.
Ei ånd tek tak i han, og brått skrik han opp. Ho riv i han så han frådar, og ho slepper han naudleg og bryt han ned.
En ånd griper tak i ham, og plutselig skriker han. Den river og sliter i ham så han fråder, og den slipper ham nesten ikke og utmatter ham fullstendig.
Eg bad læresveinane dine driva henne ut, men dei greidde det ikkje.»
Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de klarte det ikke.»
Jesus svara: «Du vantruande og vrange slekt! Kor lenge skal eg vera hos dykk og halda ut med dykk? Før son din hit!»
Jesus svarte: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før sønnen din hit!»
Medan guten kom bort til han, kasta den vonde ånda han ned og reiv i han. Men Jesus truga den ureine ånda, lækte guten og gav han tilbake til far hans.
Mens gutten ennå var på vei fram, kastet demonen ham til bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
Alle vart fulle av undring over Guds stordom. Medan alle undra seg over alt det han gjorde, sa han til læresveinane sine:
Alle var slått av undring over Guds storhet. Mens alle undret seg over alt det han gjorde, sa han til disiplene:
«Lat desse orda søkka inn i øyra dykkar: Menneskesonen skal bli gjeven over i menneskehender.»
«Legg dere disse ordene på øret: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»
Men dei skjøna ikkje dette ordet. Det var løynt for dei, så dei ikkje kunne fatta det. Og dei var redde for å spørja han om det.
Men de forsto ikke dette ordet. Det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de var redde for å spørre ham om det.
Det kom opp ein tanke blant dei om kven av dei som var størst.
En tanke snek seg inn blant dem om hvem av dem som var den største.
Men Jesus visste kva dei tenkte i hjarta, og han tok eit lite barn og stilte det ved sida si.
Men Jesus visste hva de tenkte i hjertet sitt. Han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg
Så sa han til dei: «Den som tek imot dette barnet i mitt namn, tek imot meg. Og den som tek imot meg, tek imot han som har sendt meg. For den som er minst blant dykk alle, han er stor.»
og sa til dem: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste blant dere alle, han er den store.»
Johannes tok til orde og sa: «Meister, vi såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og vi prøvde å hindra han fordi han ikkje følgjer deg saman med oss.»
Johannes tok til orde og sa: «Mester, vi så en som drev ut demoner i ditt navn, og vi prøvde å hindre ham fordi han ikke følger med oss.»
Men Jesus sa til han: «Hindra han ikkje! For den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
Men Jesus sa til ham: «Hindre ham ikke! For den som ikke er mot dere, er for dere.»
Då tida nærma seg då han skulle takast opp til himmelen, sette han andletet sitt fast mot Jerusalem og tok av stad.
Da tiden nærmet seg for at han skulle tas opp til himmelen, vendte han fast ansiktet mot Jerusalem for å dra dit.
Han sende bodbærarar føre seg, og dei drog av stad og kom til ein samaritansk landsby for å gjera i stand til han.
Han sendte budbærere i forveien. De dro av sted og kom inn i en samaritansk landsby for å gjøre i stand til ham.
Men dei tok ikkje imot han, fordi han var på veg til Jerusalem.
Men de tok ikke imot ham, fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem.
Då læresveinane Jakob og Johannes såg det, sa dei: «Herre, vil du at vi skal be om at eld frå himmelen skal koma ned og øyda dei?»
Da disiplene Jakob og Johannes så dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal befale ild å fare ned fra himmelen og fortære dem?»
Men han snudde seg og tala strengt til dei.
Men han snudde seg og irettesatte dem.
Medan dei gjekk på vegen, sa ein til han: «Eg vil følgja deg kvar du så går.»
Mens de gikk langs veien, sa en mann til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.»
Jesus sa til han: «Revane har hi, og fuglane under himmelen har reir, men Menneskesonen har ikkje ein stad der han kan leggja hovudet sitt.»
Jesus sa til ham: «Revene har hi, og fuglene under himmelen har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode.»
Til ein annan sa han: «Følg meg!» Men mannen svara: «Herre, lat meg først gå heim og gravleggja far min.»
Til en annen sa han: «Følg meg!» Men han svarte: «Herre, la meg først få gå bort og begrave min far.»
Han sa til han: «Lat dei døde gravleggja sine døde, men gå du og forkynn Guds rike.»
Men han sa til ham: «La de døde begrave sine døde. Men du, gå og forkynn Guds rike!»
Ein annan sa: «Eg vil følgja deg, Herre, men lat meg først få seia farvel til dei heime.»
En annen sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.»
Jesus sa til han: «Ingen som har lagt handa på plogen og ser seg tilbake, høver for Guds rike.»
Men Jesus sa: «Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»