LukasKapittel 22
Parallelle tekster7 paralleller i dette kapitlet
Forræderiet og arrestasjonenMMLJ
Judas kysser Jesus. Peter hugger øret av yppersteprestens tjener.
MatteusMatt 26:47-56
47Medan han enno tala, kom Judas, ein av dei tolv. Med han var ein stor flokk med sverd og stokkar, utsende frå overprestane og dei eldste i folket.
48Svikaren hadde avtalt eit teikn med dei: «Den eg kysser, det er han. Grip han!»
49Straks gjekk han bort til Jesus og sa: «Ver helsa, rabbi!» Og han kyste han.
50Jesus sa til han: «Ven, gjer det du er komen for!» Då steig dei fram, la hand på Jesus og greip han.
51Ein av dei som var med Jesus, rette ut handa, drog sverdet sitt og hogg etter tenaren til øvstepresten og hogg av øyret hans.
52Då sa Jesus til han: «Stikk sverdet ditt på plass att! For alle som grip til sverd, skal falla for sverd.
53Eller trur du ikkje eg kan be Far min, og han ville straks senda meg meir enn tolv legionar med englar?
54Men korleis skulle då Skriftene oppfyllast, som seier at dette må skje?»
55I same stunda sa Jesus til folkehopen: «De har kome ut med sverd og stokkar for å gripa meg, som om eg var ein røvar. Dag etter dag sat eg i tempelet og lærte, og de greip meg ikkje.
56Men alt dette har hendt for at skriftene til profetane skulle oppfyllast.» Då forlét alle læresveinane han og flykta.
MarkusMark 14:43-52
43Straks, medan han endå tala, kom Judas, ein av dei tolv, og med han ein stor flokk med sverd og stokkar, utsende frå overprestane, dei skriftlærde og dei eldste.
44Svikaren hadde avtalt eit teikn med dei: «Den eg kysser, han er det. Grip han og før han bort under sikker vakt.»
45Då han kom, gjekk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» Og han kyste han.
46Då la dei hand på han og greip han.
47Men ein av dei som stod der, drog sverdet, slo tenaren til øvstepresten og hogg av han øyret.
48Jesus tok til orde og sa til dei: «De er komne ut med sverd og stokkar for å gripa meg, som om eg var ein røvar.
49Dag etter dag var eg hos dykk og lærte i tempelet, og de greip meg ikkje. Men Skriftene må oppfyllast.»
50Då forlét alle han og flykta.
51Ein ung mann følgde etter han, berre med eit linklede om seg. Dei greip tak i han,
52men han sleppte linkledet og flykta naken bort.
Lukas(du leser)
47Medan han endå tala, kom det ein flokk. Han som vart kalla Judas, ein av dei tolv, gjekk føre dei og nærma seg Jesus for å kyssa han.
48Jesus sa til han: «Judas, svik du Menneskesonen med eit kyss?»
49Då dei som var ikring han, såg kva som skulle skje, sa dei: «Herre, skal vi slå med sverd?»
50Og ein av dei hogg til tenaren til øvstepresten og skar av det høgre øyret hans.
51Men Jesus svara: «La det vera nok!» Så rørte han ved øyret hans og lækte han.
52Så sa Jesus til overprestane, tempelkommandantane og dei eldste som var komne ut mot han: «De har kome ut med sverd og stokkar som om eg var ein røvar.
53Dag etter dag var eg saman med dykk i tempelet, og de la ikkje hand på meg. Men dette er dykkar time, og mørkret har makta.»
JohannesJoh 18:2-12
2Judas, som sveik han, kjende òg staden, for Jesus hadde ofte vore der saman med læresveinane sine.
3Judas tok med seg vaktstyrken og nokre tenarar frå overprestane og farisearane, og kom dit med faklar, lampar og våpen.
4Jesus visste alt som skulle henda han. Han gjekk fram og sa til dei: «Kven leitar de etter?»
5Dei svara: «Jesus frå Nasaret.» Jesus sa til dei: «Det er eg.» Judas, som sveik han, stod òg der saman med dei.
6Då han sa til dei: «Det er eg», rygga dei tilbake og fall til jorda.
7Så spurde han dei på nytt: «Kven leitar de etter?» Dei sa: «Jesus frå Nasaret.»
8Jesus svara: «Eg sa dykk at det er eg. Om det er meg de leitar etter, så lat desse gå.»
9Slik skulle det ordet han hadde sagt, bli oppfylt: «Av dei du gav meg, har eg ikkje mista ein einaste.»
10Simon Peter hadde eit sverd. Han drog det, slo tenaren til øvstepresten og hogg av det høgre øyret hans. Tenaren heitte Malkus.
11Då sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet i slira! Skulle ikkje eg drikka det begeret Far har gjeve meg?»
12Så greip vaktstyrken, offiseren og tenarane til jødane Jesus og batt han.
GetsemaneMMLJ
Jesus ber i Getsemane. Lukas har engelen som styrker ham og blodsvetten.
MatteusMatt 26:36-46
36Så kom Jesus med dei til ein stad som heiter Getsemane, og han sa til læresveinane: «Sit her medan eg går bort dit og bed.»
37Han tok med seg Peter og dei to Sebedeus-sønene, og han tok til å kjenna sorg og uro.
38Då sa han til dei: «Sjela mi er sorgtyngd til døden. Ver her og vak med meg!»
39Han gjekk eit lite stykke fram, kasta seg ned med andletet mot jorda og bad: «Far, er det mogleg, så lat denne kalken gå meg forbi! Men ikkje som eg vil, berre som du vil.»
40Han kom tilbake til læresveinane og fann dei sovande. Då sa han til Peter: «Så greidde de ikkje å vaka med meg ein einaste time?
41Vak og be at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kroppen er veik.»
42Så gjekk han bort andre gongen og bad: «Far, om denne kalken ikkje kan gå forbi utan at eg drikk han, så lat viljen din skje.»
43Då han kom tilbake, fann han dei sovande att, for auga deira var tunge av svevn.
44Han let dei vera og gjekk bort att og bad tredje gongen med dei same orda.
45Så kom han til læresveinane og sa til dei: «Søv de enno og kviler? Sjå, timen er komen, og Menneskesonen skal gjevast over i hendene på syndarar.
46Stå opp, lat oss gå! Sjå, han som svik meg, er nær.»
MarkusMark 14:32-42
32Dei kom til ein stad som heitte Getsemane, og han sa til læresveinane: «Sit her medan eg bed.»
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Då tok han til å skjelva av redsle og angst,
34og han sa til dei: «Sjela mi er sorgtyngd til døden. Ver her og vak!»
35Han gjekk eit lite stykke fram, kasta seg ned på jorda og bad om at denne timen måtte gå frå han, om det var mogleg.
36Han sa: «Abba, Far! Alt er mogleg for deg. Ta dette begeret frå meg! Men ikkje det eg vil, men det du vil.»
37Då han kom tilbake, fann han dei sovande. Han sa til Peter: «Simon, søv du? Greidde du ikkje å vaka ein einaste time?
38Vak og be om at de ikkje må koma i freisting! Ånda er villig, men kjøtet er veikt.»
39Så gjekk han bort att og bad med dei same orda.
40Då han kom tilbake, fann han dei sovande att, for auga deira var tunge av søvn. Og dei visste ikkje kva dei skulle svara han.
41Han kom tredje gongen og sa til dei: «Søv de framleis og kviler? Det er nok! Timen er komen. Sjå, Menneskesonen blir gjeven over i hendene på syndarar.
42Stå opp, lat oss gå! Sjå, han som svik meg, er nær.»
Lukas(du leser)
39Så gjekk han ut og drog som vanleg til Oljeberget. Læresveinane følgde med han.
40Då han kom til staden, sa han til dei: «Be om at de ikkje må koma i freisting.»
41Så drog han seg unna dei, omlag eit steinkast, fall på kne og bad:
42«Far, om du vil, tak dette begeret frå meg! Men lat ikkje min vilje skje, berre din.»
43Då synte ein engel frå himmelen seg for han og styrkte han.
44I si angst bad han endå meir inderleg, og sveiten hans vart som bloddropar som fall ned på jorda.
45Då han reiste seg frå bøna og kom tilbake til læresveinane, fann han dei sovande av sorg.
46Han sa til dei: «Kvifor søv de? Stå opp og be om at de ikkje må koma i freisting.»
JohannesJoh 18:1
1Då Jesus hadde sagt dette, gjekk han ut saman med læresveinane sine og over Kedron-bekken. Der var det ein hage, og han gjekk inn i den saman med læresveinane sine.
Forhøret for det jødiske rådMMLJ
Jesus for Kaifas og Sanhedrin.
MatteusMatt 26:57-68
57Dei som hadde gripe Jesus, førte han til øvstepresten Kaifas, der dei skriftlærde og dei eldste hadde samla seg.
58Peter følgde etter på avstand heilt til garden til øvstepresten. Han gjekk inn og sette seg mellom vaktene for å sjå korleis det enda.
59Overprestane og heile Rådet leita etter falske vitnemål mot Jesus for å kunna døma han til døden.
60Men dei fann ikkje noko, endå mange falske vitne steig fram. Til sist kom det to fram
61og sa: «Denne mannen har sagt: 'Eg kan riva ned Guds tempel og byggja det opp att på tre dagar.'»
62Då reiste øvstepresten seg og sa til han: «Svarar du ikkje? Kva er det desse vitnar mot deg?»
63Men Jesus tagde. Øvstepresten sa til han: «Eg tek deg i eid ved den levande Gud: Sei oss om du er Messias, Guds Son!»
64Jesus svara: «Du har sagt det. Men eg seier dykk: Frå no av skal de sjå Menneskesonen sitja ved høgre handa til Makta og koma på himmelskyene.»
65Då reiv øvstepresten sund kleda sine og sa: «Han har spotta Gud! Kva skal vi med fleire vitne? No har de høyrt gudsspottinga.
66Kva meiner de?» Dei svara: «Han er skuldig til døden.»
67Då spytta dei han i andletet og slo han med nevane. Nokre slo han med flat hand
68og sa: «No kan du profetere for oss, Messias! Kven var det som slo deg?»
MarkusMark 14:53-65
53Dei førte Jesus til øvstepresten, og alle overprestane, dei eldste og dei skriftlærde kom saman.
54Peter følgde etter han på avstand, heilt inn på gardsplassen til øvstepresten. Der sat han saman med vaktene og varma seg ved elden.
55Overprestane og heile Rådet leita etter vitnemål mot Jesus for å få han dømd til døden, men dei fann ikkje noko.
56For mange vitna falskt mot han, men vitnemåla deira stemde ikkje saman.
57Nokre stod fram og vitna falskt mot han:
58«Vi høyrde han seia: 'Eg skal riva ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dagar byggja eit anna som ikkje er gjort med hender.'»
59Men heller ikkje her stemde vitnemåla deira saman.
60Då reiste øvstepresten seg, steig fram og spurde Jesus: «Svarar du ikkje på det desse vitnar mot deg?»
61Men han tagde og svara ikkje eit ord. Øvstepresten spurde han på nytt: «Er du Messias, Son av Den velsigna?»
62Jesus svara: «Eg er det. Og de skal sjå Menneskesonen sitja ved høgre handa til Makta og koma med skyene på himmelen.»
63Då reiv øvstepresten sund kleda sine og sa: «Kva skal vi med fleire vitne?
64De høyrde gudsspottinga. Kva meiner de?» Dei dømde han alle skuldig til døden.
65Nokre tok til å spytta på han. Dei dekte til andletet hans, slo han med knyttnevane og sa: «Profetér!» Vaktene tok imot han med slag.
Lukas(du leser)
54Så greip dei han og førte han bort og inn i huset til øvstepresten. Peter følgde etter på avstand.
55Dei hadde tent eld midt på gardsplassen og sett seg ned saman, og Peter sette seg ned mellom dei.
56Ei tenestejente fekk auge på han der han sat mot lyset, og ho stirte på han og sa: «Denne mannen var òg saman med han.»
57Men han nekta og sa: «Kvinne, eg kjenner han ikkje.»
58Litt etter fekk ein annan auge på han og sa: «Du er òg ein av dei.» Men Peter sa: «Menneske, det er eg ikkje!»
59Omlag ein time seinare var det ein annan som insisterte: «Sanneleg, denne mannen var òg med han, for han er galilear.»
60Men Peter sa: «Menneske, eg veit ikkje kva du snakkar om!» Med det same, medan han endå tala, gol hanen.
61Då snudde Herren seg og såg på Peter. Og Peter hugsa kva Herren hadde sagt til han: «Før hanen gjel i dag, skal du nekta for meg tre gonger.»
62Og han gjekk ut og gret sårt.
63Mennene som heldt vakt over Jesus, spotta han og slo han.
64Dei dekte til andletet hans og spurde: «Profetér! Kven var det som slo deg?»
65Og mange andre skjellsord sa dei mot han.
66Då det vart dag, kom eldsterådet i folket saman, både overprestane og dei skriftlærde. Dei førte han fram for Rådet sitt.
67Dei sa: «Er du Messias, så sei oss det!» Han svara dei: «Om eg seier det til dykk, vil de ikkje tru.
68Og om eg spør, vil de ikkje svara.
69Men frå no av skal Menneskesonen sitja ved Guds høgre hand, der makta er.»
70Då sa dei alle: «Så du er Guds Son?» Han svara dei: «De seier sjølve at eg er det.»
71Då sa dei: «Kva skal vi med fleire vitne? Vi har sjølve høyrt det frå hans eigen munn.»
JohannesJoh 18:13-24
13Først førte dei han til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var øvsteprest det året.
14Det var Kaifas som hadde gjeve jødane det rådet at det var best at éin mann døydde for folket.
15Simon Peter og ein annan læresvein følgde etter Jesus. Denne læresveinen var kjend med øvstepresten, og han gjekk inn i garden til øvstepresten saman med Jesus.
16Men Peter vart ståande utanfor ved porten. Den andre læresveinen, som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og snakka med portvakta og fekk Peter inn.
17Tenestejenta som vakta porten, sa til Peter: «Er ikkje du òg ein av læresveinane til denne mannen?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.»
18Tenarane og vaktene hadde gjort opp eit kolbål fordi det var kaldt, og dei stod og varma seg. Peter stod der saman med dei og varma seg.
19Øvstepresten spurde Jesus om læresveinane hans og om læra hans.
20Jesus svara han: «Eg har tala ope til verda. Eg har alltid undervist i synagogane og i tempelet, der alle jødane kjem saman. Eg har ikkje sagt noko i løynd.
21Kvifor spør du meg? Spør dei som har høyrt kva eg sa til dei. Dei veit kva eg har sagt.»
22Då han sa dette, gav ein av vaktene som stod der, Jesus eit slag og sa: «Svarar du øvstepresten slik?»
23Jesus svara han: «Har eg sagt noko gale, så prov at det er gale. Men har eg sagt det som er rett, kvifor slår du meg då?»
24Så sende Annas han bunden til øvstepresten Kaifas.
Judas avtaler å forråde JesusMML
Judas får 30 sølvpenger.
MatteusMatt 26:14-16
14Då gjekk ein av dei tolv, han som heitte Judas Iskariot, til overprestane
15og sa: «Kva vil de gje meg om eg gjev han over til dykk?» Dei vog opp tretti sølvpengar til han.
16Og frå då av leita han etter eit høve til å gje han over.
MarkusMark 14:10-11
10Judas Iskariot, ein av dei tolv, gjekk til overprestane for å gje han over til dei.
11Då dei høyrde dette, vart dei glade og lova å gje han pengar. Og han leita etter eit høveleg høve til å svika han.
Lukas(du leser)
3Då fór Satan inn i Judas, han som vart kalla Iskariot, ein av dei tolv.
4Han gjekk bort og tala med overprestane og tempelkommandantane om korleis han kunne overgje Jesus til dei.
5Dei vart glade og avtalte å gje han pengar.
6Han gjekk med på det og leita etter eit høve til å overgje han til dei utan at folkemengda var til stades.
Det siste måltidMMLJ
Innstiftelsen av nattverden. Johannes har fotvaskingen.
MatteusMatt 26:20-30
20Då det vart kveld, låg han til bords med dei tolv læresveinane.
21Medan dei åt, sa han: «Sanneleg seier eg dykk: Ein av dykk skal gje meg over.»
22Då vart dei svært sorgfulle og tok til å spørja han, ein etter ein: «Det er vel ikkje eg, Herre?»
23Han svara: «Den som dyppa handa si i fatet saman med meg, han skal svika meg.
24Menneskesonen går bort, slik det står skrive om han. Men ve det mennesket som svik Menneskesonen! Det hadde vore betre for det mennesket om han aldri var fødd.»
25Judas, han som sveik han, tok til orde og sa: «Det er vel ikkje eg, rabbi?» Jesus svara: «Du har sagt det.»
26Medan dei åt, tok Jesus eit brød, velsigna det, braut det og gav det til læresveinane og sa: «Ta og et! Dette er lekamen min.»
27Og han tok ein kalk, takka, gav dei og sa: «Drikk alle av han!
28For dette er mitt blod, paktsblodet, som vert utrent for mange til forlating for synder.
29Eg seier dykk: Frå no av skal eg ikkje drikka av denne frukta av vintreet før den dagen eg drikk ho ny med dykk i riket til Far min.»
30Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
MarkusMark 14:17-26
17Då det vart kveld, kom han dit med dei tolv.
18Medan dei låg til bords og åt, sa Jesus: «Sanneleg seier eg dykk: Ein av dykk skal svika meg, ein som et saman med meg.»
19Då vart dei sorgtyngde og sa til han, den eine etter den andre: «Det er vel ikkje eg?»
20Han sa til dei: «Det er ein av dei tolv, ein som dyppar i fatet saman med meg.
21For Menneskesonen går bort, slik det står skrive om han. Men ve det mennesket som svik Menneskesonen! Det hadde vore betre for det mennesket om han aldri var fødd.»
22«Ta imot! Dette er lekamen min.»
23Så tok han eit beger, takka og gav dei. Og dei drakk alle av det.
24Og han sa til dei: «Dette er blodet mitt, paktblodet, som blir utrent for mange.»
25Sanneleg seier eg dykk: Eg skal ikkje lenger drikka av frukta frå vintreet før den dagen eg drikk henne ny i Guds rike.»
26Då dei hadde sunge lovsongen, gjekk dei ut til Oljeberget.
Lukas(du leser)
14Då timen kom, sette han seg til bords saman med apostlane.
15Han sa til dei: «Eg har lengta inderleg etter å eta dette påskemåltidet med dykk før eg skal lida.
16For eg seier dykk: Eg skal ikkje eta det meir før det vert fullenda i Guds rike.»
17Så tok han eit beger, takka og sa: «Ta dette og del det mellom dykk.
18For eg seier dykk: Frå no av skal eg ikkje drikka av frukta frå vintreet før Guds rike kjem.»
19Så tok han eit brød, takka, braut det og gav dei og sa: «Dette er lekamen min, som vert gjeven for dykk. Gjer dette til minne om meg.»
20Like eins tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakta i blodet mitt, som vert aust ut for dykk.»
21«Men sjå, handa til den som svik meg, er her med meg ved bordet.
22For Menneskesonen går bort slik det er fastsett, men ve det mennesket som svik han!»
23Då tok dei til å spørja kvarandre om kven av dei det kunne vera som skulle gjera dette.
JohannesJoh 13:1-30
1Det var like før påskehøgtida, og Jesus visste at timen hans var komen då han skulle gå bort frå denne verda til Far sin. Han hadde elska sine eigne som var i verda, og han elska dei til det siste.
2Under kveldsmåltidet hadde djevelen alt lagt det i hjartet til Judas, son til Simon Iskariot, at han skulle svika Jesus.
3Jesus visste at Far hans hadde gjeve alt i hendene hans, og at han var komen frå Gud og skulle gå til Gud.
4Då reiste han seg frå måltidet, la av seg ytterkleda, tok eit handklede og batt det om seg.
5Så helte han vatn i eit fat og tok til å vaska føtene til læresveinane og tørka dei med handkledet han hadde bunde om seg.
6Han kom då til Simon Peter, som sa til han: «Herre, skal du vaska føtene mine?»
7Jesus svara han: «Det eg gjer, skjønar du ikkje no, men du skal forstå det seinare.»
8Peter sa til han: «Aldri i verda skal du vaska føtene mine!» Jesus svara: «Dersom eg ikkje vaskar deg, har du ingen del i meg.»
9Simon Peter sa til han: «Herre, ikkje berre føtene mine, men hendene og hovudet òg!»
10Jesus sa til han: «Den som har bada, treng berre å vaska føtene, elles er han heilt rein. Og de er reine, men ikkje alle.»
11For han visste kven som skulle svika han. Difor sa han: «Ikkje alle er reine.»
12Då han hadde vaska føtene deira og teke på seg kleda att og lagt seg til bords, sa han til dei: «Forstår de kva eg har gjort for dykk?»
13De kallar meg Meisteren og Herren, og det med rette, for det er eg.
14Når no eg, Herren og Meisteren, har vaska føtene dykkar, då skal de òg vaska føtene til kvarandre.
15Eg har gjeve dykk eit føredøme, så de skal gjera slik eg har gjort for dykk.
16Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein utsending er ikkje større enn den som sende han.
17Veit de dette, er de sæle om de gjer etter det.
18Eg talar ikkje om dykk alle. Eg veit kven eg har valt ut. Men Skrifta må oppfyllast: 'Han som et brødet mitt, har lyft hælen sin mot meg.'
19Frå no av seier eg dykk det før det skjer, så de, når det skjer, skal tru at Eg Er.
20Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg. Og den som tek imot meg, tek imot han som har sendt meg.
21Då Jesus hadde sagt dette, vart han oppskaka i ånda, og han vitna og sa: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Ein av dykk skal svika meg.»
22Læresveinane såg på kvarandre, uvisse om kven han tala om.
23Ein av læresveinane, han som Jesus elska, låg ved bringa til Jesus.
24Simon Peter nikka til han for at han skulle spørja kven det var Jesus tala om.
25Han lente seg då mot brystet til Jesus og sa: «Herre, kven er det?»
26Jesus svara: «Det er han eg gjev brødbiten til når eg har duppa han.» Så duppa han brødbiten og gav han til Judas, son til Simon Iskariot.
27Og då Judas hadde teke imot brødbiten, fór Satan inn i han. Jesus sa til han: «Gjer snart det du vil gjera!»
28Men ingen av dei som låg til bords, skjøna kvifor han sa dette til han.
29Sidan Judas hadde pengepungen, tenkte somme at Jesus sa til han at han skulle kjøpa det dei trong til høgtida, eller at han skulle gje noko til dei fattige.
30Då Judas hadde teke imot brødbiten, gjekk han straks ut. Og det var natt.
Forberedelsen av påskemåltidetMML
Disiplene sender ut for å gjøre i stand.
MatteusMatt 26:17-19
17Den første dagen i høgtida med usyra brød kom læresveinane til Jesus og spurde: «Kvar vil du at vi skal gjera i stand påskemåltidet for deg?»
18Han sa: «Gå inn i byen til ein viss mann og sei til han: 'Meisteren seier: Tida mi er nær. Hos deg vil eg halda påskemåltid med læresveinane mine.'»
19Læresveinane gjorde som Jesus hadde sagt, og gjorde i stand påskemåltidet.
MarkusMark 14:12-16
12Den første dagen i høgtida med usyra brød, då dei slakta påskelammet, sa læresveinane til han: «Kvar vil du vi skal gå og gjera i stand så du kan eta påskemåltidet?»
13Han sende då to av læresveinane sine og sa til dei: «Gå inn i byen! Der vil de møta ein mann som ber på ei vasskrukke. Følg etter han,
14og der han går inn, skal de seia til husherren: 'Meisteren spør: Kvar er rommet der eg kan eta påskemåltidet med læresveinane mine?'
15Då skal han visa dykk eit stort rom oppe som er innreidd og klart. Der skal de gjera i stand for oss.»
16Læresveinane gjekk av stad og kom inn i byen. Dei fann det slik som han hadde sagt, og dei gjorde i stand påskemåltidet.
Lukas(du leser)
7Så kom dagen for usyra brød, då påskelammet skulle slaktast.
8Jesus sende ut Peter og Johannes og sa: «Gå og gjer i stand påskemåltidet for oss, så vi kan eta.»
9Dei spurde han: «Kvar vil du vi skal gjera det i stand?»
10Han svara dei: «Når de kjem inn i byen, vil de møta ein mann som ber ei vasskrukke. Følg etter han til det huset han går inn i.
11Sei til husbonden der: Meisteren spør deg: Kvar er rommet der eg kan eta påskemåltidet saman med læresveinane mine?
12Då vil han visa dykk eit stort rom ovenpå som er gjort i stand. Der skal de laga til måltidet.»
13Dei gjekk av stad og fann det slik som han hadde sagt til dei, og dei gjorde i stand påskemåltidet.
Peters fornektelseMMLJ
Peter fornekter Jesus tre ganger før hanen galer.
MatteusMatt 26:69-75
69Peter sat ute i garden. Då kom ei tenestejente bort til han og sa: «Du var òg med Jesus frå Galilea.»
70Men han nekta framfor alle og sa: «Eg skjønar ikkje kva du snakkar om.»
71Då han gjekk ut i porten, fekk ei anna jente auge på han og sa til dei som stod der: «Han var med Jesus frå Nasaret.»
72Og igjen nekta han og svor: «Eg kjenner ikkje den mannen.»
73Litt etter kom dei som stod der, bort til Peter og sa: «Jo visst er du ein av dei! Dialekten din avslører deg.»
74Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje den mannen!» Og straks gol hanen.
75Då minntest Peter det ordet Jesus hadde sagt: «Før hanen gjel, skal du fornekta meg tre gonger.» Og han gjekk ut og gret sårt.
MarkusMark 14:66-72
66Medan Peter var nede på gardsplassen, kom ei av tenestejentene til øvstepresten.
67Då ho såg Peter varma seg, stirte ho på han og sa: «Du var òg saman med denne nasarearen, Jesus.»
68Men han nekta og sa: «Eg veit ikkje og skjønar ikkje kva du snakkar om.» Så gjekk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Tenestejenta fekk auge på han og tok på nytt til å seia til dei som stod der: «Han er ein av dei.»
70Men han nekta att. Litt etter sa dei som stod der, til Peter: «Du er sanneleg ein av dei, for du er galilear, og målet ditt røper deg.»
71Då tok han til å banna og sverja: «Eg kjenner ikkje denne mannen de snakkar om.»
72Straks gol hanen for andre gong. Då kom Peter i hug det Jesus hadde sagt til han: «Før hanen gjel to gonger, skal du fornekta meg tre gonger.» Og han brast i gråt.
Lukas(du leser)
54Så greip dei han og førte han bort og inn i huset til øvstepresten. Peter følgde etter på avstand.
55Dei hadde tent eld midt på gardsplassen og sett seg ned saman, og Peter sette seg ned mellom dei.
56Ei tenestejente fekk auge på han der han sat mot lyset, og ho stirte på han og sa: «Denne mannen var òg saman med han.»
57Men han nekta og sa: «Kvinne, eg kjenner han ikkje.»
58Litt etter fekk ein annan auge på han og sa: «Du er òg ein av dei.» Men Peter sa: «Menneske, det er eg ikkje!»
59Omlag ein time seinare var det ein annan som insisterte: «Sanneleg, denne mannen var òg med han, for han er galilear.»
60Men Peter sa: «Menneske, eg veit ikkje kva du snakkar om!» Med det same, medan han endå tala, gol hanen.
61Då snudde Herren seg og såg på Peter. Og Peter hugsa kva Herren hadde sagt til han: «Før hanen gjel i dag, skal du nekta for meg tre gonger.»
62Og han gjekk ut og gret sårt.
JohannesJoh 18:15-27
15Simon Peter og ein annan læresvein følgde etter Jesus. Denne læresveinen var kjend med øvstepresten, og han gjekk inn i garden til øvstepresten saman med Jesus.
16Men Peter vart ståande utanfor ved porten. Den andre læresveinen, som var kjend med øvstepresten, gjekk då ut og snakka med portvakta og fekk Peter inn.
17Tenestejenta som vakta porten, sa til Peter: «Er ikkje du òg ein av læresveinane til denne mannen?» Han svara: «Nei, det er eg ikkje.»
18Tenarane og vaktene hadde gjort opp eit kolbål fordi det var kaldt, og dei stod og varma seg. Peter stod der saman med dei og varma seg.
19Øvstepresten spurde Jesus om læresveinane hans og om læra hans.
20Jesus svara han: «Eg har tala ope til verda. Eg har alltid undervist i synagogane og i tempelet, der alle jødane kjem saman. Eg har ikkje sagt noko i løynd.
21Kvifor spør du meg? Spør dei som har høyrt kva eg sa til dei. Dei veit kva eg har sagt.»
22Då han sa dette, gav ein av vaktene som stod der, Jesus eit slag og sa: «Svarar du øvstepresten slik?»
23Jesus svara han: «Har eg sagt noko gale, så prov at det er gale. Men har eg sagt det som er rett, kvifor slår du meg då?»
24Så sende Annas han bunden til øvstepresten Kaifas.
25Simon Peter stod og varma seg. Dei sa til han: «Er ikkje du òg ein av læresveinane hans?» Han nekta og sa: «Nei, det er eg ikkje.»
26Ein av tenarane til øvstepresten, ein slektning av han som Peter hadde hogge øyret av, sa: «Såg ikkje eg deg saman med han i hagen?»
27Peter nekta på nytt, og straks gol hanen.
Det nærma seg høgtida med usyra brød, som vert kalla påske.Skriv manuskript om dette verset
Ἤγγιζεν δὲ ἡ ἑορτὴ τῶν ἀζύμων ἡ λεγομένη Πάσχα.
Ἤγγιζεν δὲ ἡ ἑορτὴ τῶν ἀζύμων ἡ λεγομένη Πάσχα.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 12:1-14Innstiftelsen av påskehøytiden i 2. Mosebok 12:1-14, der Gud gir israelittene befalingen om å feire påske (Pesach) og de usyrede brøds høytid, som er bakgrunnen for høytiden Lukas refererer til.2Mos 12:15-20Forskriftene om de usyrede brøds høytid (ἑορτὴ τῶν ἀζύμων) i 2. Mosebok 12:15-20, som varte i syv dager og var knyttet direkte til påskefeiringen.2Mos 23:15I 2. Mosebok 23:15 nevnes de usyrede brøds høytid som en av de tre store pilegrimshøytidene i Israel.3Mos 23:5-8I 3. Mosebok 23:5-8 gis de nærmere forskriftene for påskehøytiden og de usyrede brøds høytid som en del av Herrens fastsatte høytider.5Mos 16:1-8Påskeforskriftene i 5. Mosebok 16:1-8 beskriver hvordan påsken skal feires i det landet Herren har valgt som bosted for sitt navn, noe som knytter høytiden til Jerusalem.Matt 26:2Parallellstedet i Matteus 26:2 der Jesus selv sier at påsken nærmer seg og at Menneskesønnen skal overgis til å korsfestes.Mark 14:1Parallellstedet i Markus 14:1 som forteller at det var to dager til påske og de usyrede brøds høytid, og at overprestene og de skriftlærde søkte å gripe Jesus med list.Joh 11:55I Johannes 11:55 nevnes det at jødenes påske nærmet seg, og mange dro opp til Jerusalem for å rense seg før høytiden – en parallell til Lukas' tidsangivelse.Joh 13:1I Johannes 13:1 fortelles det at Jesus visste at hans time var kommet, rett før påskehøytiden – som understreker at Jesu lidelse og død er nært knyttet til påskefeiringen.
Ingen manuskripter for dette verset
Overprestane og dei skriftlærde leita etter ein måte å få tatt livet av han, for dei var redde for folket.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐζήτουν οἱ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ γραμματεῖς τὸ πῶς ἀνέλωσιν αὐτόν, ἐφοβοῦντο γὰρ τὸν λαόν.
καὶ ἐζήτουν οἱ ἀρχιερεῖς καὶ οἱ γραμματεῖς τὸ πῶς ἀνέλωσιν αὐτόν, ἐφοβοῦντο γὰρ τὸν λαόν.
Ingen orddata tilgjengelig
Sal 2:2Salmisten beskriver hvordan jordens konger og fyrster rådslår mot Herren og hans Salvede – en profetisk parallell til overprestenes og de skriftlærdes sammensvergelse mot Jesus (Salmene 2:2).Matt 26:3-5Matteus' parallellberetning om at overprestene og de eldste samlet seg og la planer om å gripe Jesus med list og drepe ham (Matteus 26:3-5).Mark 14:1-2Markus' parallellberetning om at overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å gripe Jesus med list og slå ham i hjel, men fryktet folket (Markus 14:1-2).Joh 11:47-53I Johannes' evangelium samler overprestene og fariseerne rådet og bestemmer seg for at Jesus må dø, for at ikke hele folket skal tro på ham – en parallell til rådslaget i Lukas 22:2 (Johannes 11:47-53).Luk 19:47-48Allerede tidligere søkte overprestene, de skriftlærde og folkets ledere å ta Jesus av dage, men de fant ikke ut hvordan, for hele folket hang ved ham og hørte på ham – den samme frykten for folket som nevnes her (Lukas 19:47-48).Luk 20:19De skriftlærde og overprestene ville gripe Jesus med det samme, men fryktet folket – et gjennomgående motiv som også preger Lukas 22:2 (Lukas 20:19).Apg 2:23Peter forklarer i sin pinsetale at Jesus ble utlevert etter Guds fastsatte rådslutning og forutviten, og at de lovløse korsfestet og drepte ham – oppfyllelsen av det som overprestene planla (Apostlenes gjerninger 2:23).Jes 53:3Profetien om den lidende Herrens tjener som ble foraktet og forlatt av mennesker – bakgrunnen for ledernes ønske om å fjerne Jesus (Jesaja 53:3).
Ingen manuskripter for dette verset
Då fór Satan inn i Judas, han som vart kalla Iskariot, ein av dei tolv.Skriv manuskript om dette verset
Εἰσῆλθεν δὲ Σατανᾶς εἰς Ἰούδαν τὸν ⸀καλούμενον Ἰσκαριώτην, ὄντα ἐκ τοῦ ἀριθμοῦ τῶν δώδεκα·
Εἰσῆλθεν δὲ Σατανᾶς εἰς Ἰούδαν τὸν ⸀καλούμενον Ἰσκαριώτην, ὄντα ἐκ τοῦ ἀριθμοῦ τῶν δώδεκα·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:3Satan gikk inn i Judas. I Johannes 13:2 leser vi at djevelen allerede hadde inngitt i Judas Iskariots hjerte at han skulle forråde Jesus, og i Johannes 13:27 står det at Satan gikk inn i ham ved nattverden.Luk 4:13Etter fristelsen i ørkenen vek djevelen fra Jesus «til en passende tid» (Lukas 4:13). Judas' forræderi markerer at Satan nå vender tilbake for å angripe Jesus på nytt gjennom en av hans egne disipler.Joh 6:70-71Jesus sa allerede tidlig at én av de tolv var en djevel (Johannes 6:70-71), og han siktet til Judas Iskariot, som skulle forråde ham.Matt 26:14-16I Matteus 26:14-16 beskrives det hvordan Judas Iskariot gikk til yppersteprestene og avtalte å forråde Jesus for tretti sølvpenger, noe som er parallellberetningen til det som skjer etter at Satan gikk inn i Judas.Mark 14:10-11Markus' parallellberetning om hvordan Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde Jesus (Markus 14:10-11).Luk 6:16Judas Iskariot nevnes allerede ved utvelgelsen av de tolv apostlene som den som ble forræder (Lukas 6:16). Lukas understreker at han var «en av de tolv», noe som gjør forræderiet desto mer tragisk.1Krøn 21:1I 1. Krønikebok 21:1 egget Satan David til å telle Israel. Dette viser et mønster i Skriften der Satan påvirker mennesker til å handle mot Guds vilje, slik han her går inn i Judas for å forråde Jesus.Apg 1:16-17Peter forklarer etter Jesu himmelfart at Judas «var regnet med blant oss og hadde fått del i denne tjenesten» (Apostlenes gjerninger 1:16-17), noe som bekrefter at Judas tilhørte de tolvs krets, slik Lukas her understreker.Joh 13:2I Johannes 13:2 heter det at djevelen allerede hadde lagt det i hjertet til Judas, Simons sønn Iskariot, at han skulle forråde Jesus. Dette viser Satans aktive rolle bak forræderiet.Joh 13:27Etter brødstykket «gikk Satan inn i ham» (Johannes 13:27). Johannes beskriver det samme fenomenet som Lukas – at Satan tok kontroll over Judas for å gjennomføre forræderiet mot Jesus.
Ingen manuskripter for dette verset
Han gjekk bort og tala med overprestane og tempelkommandantane om korleis han kunne overgje Jesus til dei.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἀπελθὼν συνελάλησεν τοῖς ἀρχιερεῦσιν καὶ στρατηγοῖς τὸ πῶς ⸂αὐτοῖς παραδῷ αὐτόν⸃.
καὶ ἀπελθὼν συνελάλησεν τοῖς ἀρχιερεῦσιν καὶ στρατηγοῖς τὸ πῶς ⸂αὐτοῖς παραδῷ αὐτόν⸃.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:14-16Parallellteksten i Matteus der Judas går til yppersteprestene og spør hva de vil gi ham for å forråde Jesus. Både Matteus og Lukas beskriver Judas' initiativ til å oppsøke de religiøse lederne for å avtale overleveringen av Jesus (Matteus 26:14-16).Mark 14:10-11Parallellteksten i Markus der Judas Iskariot går til yppersteprestene for å forråde Jesus til dem. Markus bruker samme mønster: Judas oppsøker aktivt lederne for å overlevere Jesus (Markus 14:10-11).Luk 22:52Senere i samme kapittel nevner Jesus at yppersteprestene og «strategoi» (tempelvaktens øverste) er blant dem som kommer for å arrestere ham. Dette viser at de samme gruppene Judas forhandlet med i vers 4, var de som gjennomførte arrestasjonen (Lukas 22:52).Joh 18:3-5Johannes beskriver hvordan Judas kommer med en avdeling soldater og vakter fra yppersteprestene og fariseerne for å arrestere Jesus – den praktiske gjennomføringen av det Judas avtalte med lederne i Lukas 22:4 (Johannes 18:3-5).Joh 13:2Johannes forklarer at djevelen allerede hadde lagt det i hjertet til Judas Iskariot å forråde Jesus, noe som gir den åndelige bakgrunnen for Judas' handling i å oppsøke yppersteprestene (Johannes 13:2).Luk 22:3Det foregående verset forklarer at Satan fór inn i Judas, noe som motiverte ham til å gå til yppersteprestene og tempelvaktens ledere slik det beskrives i vers 4 (Lukas 22:3).Apg 4:1Tempelvaktens øverste (στρατηγός) nevnes også i Apostlenes gjerninger som en som konfronterer apostlene. Denne tittelen «strategoi» i Lukas 22:4 peker på den militære ledelsen av tempelvakten som spilte en nøkkelrolle i arrestasjonen av Jesus (Apostlenes gjerninger 4:1).Apg 1:16-17Peters tale om Judas som ble «veiviser for dem som grep Jesus», bekrefter at Judas aktivt planla og samarbeidet med de religiøse myndighetene, slik det fremgår av Lukas 22:4 (Apostlenes gjerninger 1:16-17).Sal 41:10Den messianske salmen taler profetisk om en nær venn som svikter: «Selv min venn som jeg stolte på, han som åt mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.» Dette er en gammeltestamentlig bakgrunn for Judas' forræderi (Salmene 41:10).
Ingen manuskripter for dette verset
Dei vart glade og avtalte å gje han pengar.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐχάρησαν καὶ συνέθεντο αὐτῷ ἀργύριον δοῦναι.
καὶ ἐχάρησαν καὶ συνέθεντο αὐτῷ ἀργύριον δοῦναι.
Ingen orddata tilgjengelig
Sak 11:12Sakarja profeterte om de tretti sølvpengene som prisen de satte på Herren – en bemerkelsesverdig parallell til at overprestene avtalte å gi Judas penger (ἀργύριον) for å forråde Jesus. Se Sakarja 11:12.Matt 26:14-16Matteus' parallellberetning gir flere detaljer om avtalen mellom Judas og overprestene, inkludert at summen var tretti sølvpenger. Judas spurte hva de ville gi ham, og de veide opp tretti sølvstykker. Se Matteus 26:14-16.Matt 27:3-5Etter Jesu dom angret Judas og brakte de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste – de samme pengene (ἀργύριον) som ble avtalt i Lukas 22:5. Se Matteus 27:3-5.Mark 14:10-11Markus' parallellberetning forteller at overprestene ble glade (ἐχάρησαν) da Judas kom til dem, og de lovte å gi ham penger – nøyaktig samme hendelse som i Lukas 22:5. Se Markus 14:10-11.Joh 13:2Johannes forteller at djevelen allerede hadde lagt det i hjertet til Judas Iskariot å forråde Jesus, noe som gir bakgrunnen for hvorfor Judas gikk til overprestene og inngikk avtalen om penger. Se Johannes 13:2.Apg 1:18Peter omtaler i sin tale at Judas kjøpte en åker for den lønnen han fikk for sin ugjerning – en direkte konsekvens av pengeavtalen som ble inngått i Lukas 22:5. Se Apostlenes gjerninger 1:18.1Tim 6:10Paulus' formaning om at kjærlighet til penger er roten til alt ondt, illustreres konkret i Judas' tilfelle: hans begjær etter sølvpenger (ἀργύριον) førte til historiens største forræderi. Se 1. Timoteus 6:10.
Ingen manuskripter for dette verset
Han gjekk med på det og leita etter eit høve til å overgje han til dei utan at folkemengda var til stades.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐξωμολόγησεν, καὶ ἐζήτει εὐκαιρίαν τοῦ παραδοῦναι αὐτὸν ⸂ἄτερ ὄχλου αὐτοῖς⸃.
καὶ ἐξωμολόγησεν, καὶ ἐζήτει εὐκαιρίαν τοῦ παραδοῦναι αὐτὸν ⸂ἄτερ ὄχλου αὐτοῖς⸃.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:2Oversteprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å få ryddet Jesus av veien (Lukas 22:2). Judas' søken etter en passende anledning til å forråde ham var en direkte oppfølging av deres plan.Luk 22:3-5Satan fór inn i Judas, og han gikk til oversteprestene og høvedsmennene og avtalte å utlevere Jesus (Lukas 22:3-5). Vers 6 er den umiddelbare fortsettelsen der Judas samtykker og begynner å lete etter en anledning.Matt 26:14-16Matteus' parallellberetning om Judas som gikk til oversteprestene og spurte hva de ville gi ham for å utlevere Jesus, og deretter søkte en anledning til å forråde ham (Matteus 26:14-16).Mark 14:10-11Markus' parallellberetning der Judas Iskariot gikk til oversteprestene for å forråde Jesus, og de lovet ham penger. Deretter søkte han en passende anledning (Markus 14:10-11).Joh 13:2Johannes bekrefter at djevelen allerede hadde lagt det i Judas Iskariot hjertet å forråde Jesus (Johannes 13:2), noe som samsvarer med Judas' aktive søken etter en anledning.Sal 41:10Salmistens klage om at en fortrolig venn løftet hælen mot ham (Salmene 41:10). Judas' forræderi — å søke en anledning til å overgi Jesus i hemmelighet, borte fra folkemengden — er en oppfyllelse av dette profetiske bildet.Luk 6:16Judas Iskariot identifiseres allerede tidlig som den som ble forræder (Lukas 6:16). Hans søken etter en passende anledning i 22:6 er kulminasjonen av den rollen.Apg 1:16-17Peter taler om at Skriften måtte oppfylles om Judas, som ble veiviser for dem som grep Jesus, selv om han var regnet blant de tolv (Apostlenes gjerninger 1:16-17). Dette viser tilbake til Judas' handling med å søke en anledning til å utlevere Jesus.Luk 22:47-48Judas fant til slutt den anledningen han hadde søkt: han førte en folkeskare til Jesus og forrådte ham med et kyss (Lukas 22:47-48), og dette skjedde borte fra folkemengden, slik han hadde planlagt.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Så kom dagen for usyra brød, då påskelammet skulle slaktast.Skriv manuskript om dette verset
Ἦλθεν δὲ ἡ ἡμέρα τῶν ἀζύμων, ⸀ᾗ ἔδει θύεσθαι τὸ πάσχα·
Ἦλθεν δὲ ἡ ἡμέρα τῶν ἀζύμων, ⸀ᾗ ἔδει θύεσθαι τὸ πάσχα·
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 12:6-20Innstiftelsen av påsken og de usyrede brøds høytid i Egypt. Påskelammet skulle slaktes den fjortende dagen i måneden (2. Mosebok 12:6-20). Lukas peker tilbake på dette når han sier at dagen for de usyrede brød kom, da påskelammet skulle slaktes.2Mos 12:15-18Budet om å spise usyret brød i syv dager, fra den fjortende dagen i den første måneden (2. Mosebok 12:15-18). Uttrykket «de usyrede brøds dag» i Lukas viser direkte til denne høytiden.2Mos 23:5Herrens påske feires den fjortende dagen i den første måneden, ved kveldstid (3. Mosebok 23:5). Dette er den faste tidspunktsbestemmelsen for påskefeiringen som Lukas refererer til.3Mos 23:5-6Påskehøytiden og de usyrede brøds høytid nevnes sammen i 3. Mosebok 23:5-6. Påsken er den 14. dagen i første måned, og de usyrede brøds høytid begynner den 15. Lukas bruker betegnelsene om hverandre, slik det var vanlig på Jesu tid.4Mos 28:16-17I 4. Mosebok 28:16-17 knyttes påsken og de usyrede brøds høytid tett sammen, noe som forklarer Lukas' sammenkobling av de to i dette verset.5Mos 16:1-6Moses befaler at påskelammet skal slaktes på det stedet Herren velger ut (5. Mosebok 16:1-6). Jerusalem var dette stedet, og det er der Jesus sender disiplene for å forberede påsken.Matt 26:17Parallellstedet i Matteus 26:17 forteller det samme: På den første dagen i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte hvor han ville de skulle gjøre i stand påskemåltidet.Mark 14:12Parallellstedet i Markus 14:12 nevner uttrykkelig at det var den første dagen i de usyrede brøds høytid, «da de slaktet påskelammet». Dette svarer nøyaktig til Lukas' formulering.Joh 13:1I Johannes 13:1 plasserer Johannes det siste måltidet før påskehøytiden. Johannes' tidslinje supplerer de synoptiske evangelienes fremstilling av forberedelsene til påsken.1Kor 5:7Paulus skriver: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus» (1. Korinterbrev 5:7). Slaktingen av påskelammet som Lukas nevner, peker fremover mot Kristi offerdød som det sanne påskelammet.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus sende ut Peter og Johannes og sa: «Gå og gjer i stand påskemåltidet for oss, så vi kan eta.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἀπέστειλεν Πέτρον καὶ Ἰωάννην εἰπών· Πορευθέντες ἑτοιμάσατε ἡμῖν τὸ πάσχα ἵνα φάγωμεν.
καὶ ἀπέστειλεν Πέτρον καὶ Ἰωάννην εἰπών· Πορευθέντες ἑτοιμάσατε ἡμῖν τὸ πάσχα ἵνα φάγωμεν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:13Disiplene gikk og fant alt slik Jesus hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet. Lukas 22:13 viser oppfyllelsen av oppdraget Jesus ga Peter og Johannes i vers 8.Mark 14:13-16Parallellberetningen i Markus 14:13-16 forteller om hvordan Jesus sendte to av disiplene sine for å gjøre i stand påskemåltidet, med detaljerte instruksjoner om å følge en mann med en vannkrukke.Matt 26:17-19I Matteus 26:17-19 fortelles den parallelle beretningen der disiplene spør Jesus hvor han vil at de skal gjøre i stand påskemåltidet, og han sender dem til en bestemt mann i byen.2Mos 12:3-6Påskelammet skulle forberedes ifølge Guds forskrift i 2. Mosebok 12:3-6, der det gis detaljerte instruksjoner om utvelgelse og tilberedning av påskelammet – den opprinnelige bakgrunnen for det måltidet Peter og Johannes ble sendt for å gjøre i stand.2Mos 12:8-11I 2. Mosebok 12:8-11 gis instruksjoner om hvordan påskemåltidet skal spises, noe som danner grunnlaget for den tradisjonen Jesus og disiplene fulgte.5Mos 16:1-85. Mosebok 16:1-8 inneholder forskriftene om å feire påske, inkludert påbudet om å spise usyret brød og slakte påskelammet – den lovforankrede bakgrunnen for forberedelsene Jesus ba om.Luk 8:51Peter og Johannes nevnes ofte sammen som en indre krets blant disiplene. I Lukas 8:51 tar Jesus med seg Peter, Johannes og Jakob inn til Jairus' datter, noe som viser den spesielle tilliten Jesus hadde til disse disiplene.Apg 3:1Peter og Johannes opptrer også sammen etter Jesu oppstandelse, blant annet i Apostlenes gjerninger 3:1, der de sammen går opp til tempelet – et vitnesbyrd om det nære samarbeidet mellom disse to disiplene.Apg 8:14I Apostlenes gjerninger 8:14 blir Peter og Johannes sendt til Samaria av apostlene, noe som viser at de fortsatt virket sammen som et par etter pinsedagen, slik Jesus sendte dem sammen her.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei spurde han: «Kvar vil du vi skal gjera det i stand?»Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Ποῦ θέλεις ⸀ἑτοιμάσωμεν;
οἱ δὲ εἶπαν αὐτῷ· Ποῦ θέλεις ⸀ἑτοιμάσωμεν;
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:17I Matteus 26:17 stiller disiplene det samme spørsmålet til Jesus: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand påskemåltidet for deg?» Dette er parallelberetningen i Matteus' evangelium.Mark 14:12Markus 14:12 er parallelberetningen i Markus' evangelium, der disiplene spør Jesus: «Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand så du kan ete påskemåltidet?»Luk 22:8I Lukas 22:8 sender Jesus Peter og Johannes av sted med oppdraget om å gjøre i stand påskemåltidet, noe som er den direkte foranledningen til at de spør hvor han vil de skal gjøre det i stand.Luk 22:10-13I Lukas 22:10-13 gir Jesus det detaljerte svaret på disiplenes spørsmål, med instruksjoner om å følge en mann som bærer en vannkrukke, og de finner alt slik Jesus hadde sagt.
Ingen manuskripter for dette verset
Han svara dei: «Når de kjem inn i byen, vil de møta ein mann som ber ei vasskrukke. Følg etter han til det huset han går inn i.Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Ἰδοὺ εἰσελθόντων ὑμῶν εἰς τὴν πόλιν συναντήσει ὑμῖν ἄνθρωπος κεράμιον ὕδατος βαστάζων· ἀκολουθήσατε αὐτῷ εἰς τὴν οἰκίαν ⸂εἰς ἣν⸃ εἰσπορεύεται.
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Ἰδοὺ εἰσελθόντων ὑμῶν εἰς τὴν πόλιν συναντήσει ὑμῖν ἄνθρωπος κεράμιον ὕδατος βαστάζων· ἀκολουθήσατε αὐτῷ εἰς τὴν οἰκίαν ⸂εἰς ἣν⸃ εἰσπορεύεται.
Ingen orddata tilgjengelig
Mark 14:13Parallellteksten i Markus 14:13 beskriver den samme hendelsen der Jesus sender to disipler inn i byen og forteller dem at de vil møte en mann som bærer en vannkrukke, og at de skal følge ham.Matt 26:18I Matteus 26:18 gir Jesus lignende instruksjoner om å gå inn i byen for å forberede påskemåltidet, selv om detaljene om mannen med vannkrukken ikke nevnes eksplisitt hos Matteus.Luk 19:30-32I Lukas 19:30-32 viser Jesus en lignende profetisk forutviten når han sender disipler for å hente eselfolen, og alt skjer nøyaktig som han sa – dette mønsteret med Jesu overnaturlige kjennskap til kommende hendelser er parallelt med Lukas 22:10.1Sam 10:2-3I 1. Samuelsbok 10:2-3 gir Samuel profetiske tegn til Saul om hvem han vil møte på veien, på lignende måte som Jesus her gir disiplene et spesifikt tegn (mannen med vannkrukken) de skal se etter.Luk 22:8-9Den umiddelbare konteksten i Lukas 22:8-9 viser at Jesus sendte Peter og Johannes for å forberede påskemåltidet, og de spurte ham hvor de skulle gjøre det – vers 10 er Jesu svar med det konkrete tegnet de skal se etter.Luk 22:11-13Lukas 22:11-13 er den direkte fortsettelsen der Jesus gir videre instruksjoner om hva de skal si til husets eier, og disiplene finner alt akkurat slik Jesus hadde sagt – en bekreftelse på hans forutviten.
Ingen manuskripter for dette verset
Sei til husbonden der: Meisteren spør deg: Kvar er rommet der eg kan eta påskemåltidet saman med læresveinane mine?Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐρεῖτε τῷ οἰκοδεσπότῃ τῆς οἰκίας· Λέγει σοι ὁ διδάσκαλος· Ποῦ ἐστιν τὸ κατάλυμα ὅπου τὸ πάσχα μετὰ τῶν μαθητῶν μου φάγω;
καὶ ἐρεῖτε τῷ οἰκοδεσπότῃ τῆς οἰκίας· Λέγει σοι ὁ διδάσκαλος· Ποῦ ἐστιν τὸ κατάλυμα ὅπου τὸ πάσχα μετὰ τῶν μαθητῶν μου φάγω;
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:8-13Konteksten for dette verset: Jesus sender Peter og Johannes for å forberede påskemåltidet, og gir dem detaljerte instruksjoner om hvordan de skal finne rommet. Lukas 22:8-13 beskriver hele hendelsesforløpet der disiplene får beskjed om å følge en mann med en vannkrukke og spørre huseieren om gjesterommet.Mark 14:14-15Parallellstedet i Markusevangeliet. Markus 14:14-15 gjengir nesten identiske ord der Jesus instruerer disiplene til å si til huseieren: «Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan ete påskemåltidet med disiplene mine?»Matt 26:17-19Parallellstedet i Matteusevangeliet. Matteus 26:17-19 forteller om forberedelsen av påskemåltidet, selv om Matteus gjengir Jesu instruksjoner i en noe kortere form enn Lukas og Markus.Luk 2:7Det greske ordet «κατάλυμα» (gjesterom/herberge) brukes også i Lukas 2:7, der det fortelles at det ikke var plass for dem i herberget da Jesus ble født. Lukas bruker samme ord for å beskrive et tilholdssted ved både begynnelsen og slutten av Jesu jordiske tjeneste.2Mos 12:3-6Påskemåltidet har sin opprinnelse i 2. Mosebok 12:3-6, der Gud gir israelittene instruksjoner om å forberede påskelammet. Jesus følger her den jødiske tradisjonen ved å forberede feiringen av påsken (τὸ πάσχα) med disiplene sine.5Mos 16:5-65. Mosebok 16:5-6 gir forskrifter om hvor påskemåltidet skal holdes – det skal spises på det stedet Herren velger. Jesus viser sin suverene myndighet ved å utpeke det bestemte stedet der måltidet skal finne sted.Joh 13:13Jesus omtales som «Mesteren» (ὁ διδάσκαλος). I Johannes 13:13 bekrefter Jesus selv denne tittelen: «Dere kaller meg Mester og Herre, og dere gjør rett, for det er jeg.» Bruken av denne tittelen i forbindelse med påskemåltidet understreker Jesu autoritet.
Ingen manuskripter for dette verset
Då vil han visa dykk eit stort rom ovenpå som er gjort i stand. Der skal de laga til måltidet.»Skriv manuskript om dette verset
κἀκεῖνος ὑμῖν δείξει ἀνάγαιον μέγα ἐστρωμένον· ἐκεῖ ἑτοιμάσατε.
κἀκεῖνος ὑμῖν δείξει ἀνάγαιον μέγα ἐστρωμένον· ἐκεῖ ἑτοιμάσατε.
Ingen orddata tilgjengelig
Mark 14:15Parallellstedet i Markus 14:15 gir den samme beskrivelsen av den store, møblerte salen ovenpå som disiplene skulle finne og gjøre i stand til påskemåltidet.Matt 26:18-19I Matteus 26:18-19 gir Jesus lignende instruksjoner om å gå til en bestemt mann i byen for å gjøre i stand påskemåltidet, selv om detaljene om salen ovenpå ikke nevnes eksplisitt her.Luk 22:8-11Den nærmeste konteksten i Lukas 22:8-11 viser at Jesus sender Peter og Johannes i forveien og forteller dem nøyaktig hva de vil se – en mann med en vannkrukke – som leder dem til huset der salen befinner seg.Luk 22:13I Lukas 22:13 bekreftes oppfyllelsen av Jesu ord: disiplene fant alt slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet. Dette viser Jesu profetiske forutviten.Apg 1:13I Apostlenes gjerninger 1:13 nevnes en sal ovenpå (ἀνάγαιον/ὑπερῷον) der disiplene samlet seg etter Jesu himmelfart. Tradisjonen har knyttet denne salen til den samme salen som ble brukt ved det siste måltid.Apg 20:8I Apostlenes gjerninger 20:8 samles de troende i en sal ovenpå (ὑπερῷον) for brødsbrytelse, noe som viser at tidlige kristne fortsatte å samles i slike rom, i tråd med mønsteret fra Jesu siste måltid.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei gjekk av stad og fann det slik som han hadde sagt til dei, og dei gjorde i stand påskemåltidet.Skriv manuskript om dette verset
ἀπελθόντες δὲ εὗρον καθὼς ⸀εἰρήκει αὐτοῖς, καὶ ἡτοίμασαν τὸ πάσχα.
ἀπελθόντες δὲ εὗρον καθὼς ⸀εἰρήκει αὐτοῖς, καὶ ἡτοίμασαν τὸ πάσχα.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:8-12Jesus sender Peter og Johannes for å forberede påskemåltidet og gir dem detaljerte instruksjoner om hvordan de skal finne stedet. Vers 13 bekrefter at de fant alt nøyaktig slik Jesus hadde sagt dem (Lukas 22:8-12).Mark 14:16Parallellberetningen i Markusevangeliet forteller det samme: disiplene gikk ut, kom til byen og fant alt slik Jesus hadde sagt dem, og de forberedte påskemåltidet (Markus 14:16).Matt 26:19Matteus' parallellberetning forteller at disiplene gjorde som Jesus hadde pålagt dem, og forberedte påskemåltidet (Matteus 26:19).Luk 19:32-34Et lignende mønster der Jesus sender disiplene med spesifikke instruksjoner (om å finne eselfolen), og de finner alt nøyaktig slik han hadde sagt. Dette viser Jesu profetiske forutviten (Lukas 19:32-34).Mark 11:4-6Også her, ved inntoget i Jerusalem, sendes disiplene av Jesus med detaljerte instruksjoner og finner alt slik han har sagt. Det bekrefter det samme mønsteret av Jesu overnaturlige kunnskap (Markus 11:4-6).Joh 2:22Et eksempel på at Jesu ord går i oppfyllelse og at disiplene etterpå husker og tror. Jesus' forutsigelser viser seg troverdige og pålitelige (Johannes 2:22).2Mos 12:3-6Forberedelsen av påskelammet i den opprinnelige påskefeiringen i Egypt, som danner grunnlaget for den jødiske påskefeiringen disiplene nå forbereder (2. Mosebok 12:3-6).5Mos 16:1-3Påbudet om å feire påske til minne om utgangen av Egypt. Disiplenes forberedelse av påskemåltidet i Lukas 22:13 er utført i tråd med disse gammeltestamentlige forskriftene (5. Mosebok 16:1-3).
Ingen manuskripter for dette verset
Då timen kom, sette han seg til bords saman med apostlane.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ὅτε ἐγένετο ἡ ὥρα, ἀνέπεσεν καὶ ⸀οἱ ἀπόστολοι σὺν αὐτῷ.
Καὶ ὅτε ἐγένετο ἡ ὥρα, ἀνέπεσεν καὶ ⸀οἱ ἀπόστολοι σὺν αὐτῷ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:20I Matteus 26:20 fortelles det at Jesus satte seg til bords med de tolv da det var blitt kveld, en parallellberetning til Lukas' beskrivelse av måltidet.Mark 14:17Markus 14:17 er Markus' parallellberetning der Jesus kommer med de tolv da det var blitt kveld, og de la seg til bords og spiste.Luk 22:15-16I Lukas 22:15-16 fortsetter Jesus med å si at han har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dem før han lider – dette gir kontekst til hvorfor det var viktig at han satte seg til bords med apostlene.Joh 13:1-2Johannes 13:1-2 beskriver også begynnelsen av det siste måltidet, der Jesus er klar over at hans time er kommet – parallelt med Lukas' uttrykk «da timen kom» (ὅτε ἐγένετο ἡ ὥρα).Luk 6:13I Lukas 6:13 kalte Jesus de tolv og ga dem navnet «apostler» (ἀποστόλους), det samme ordet som brukes i Lukas 22:14 for å betegne dem som satt til bords med ham.Joh 13:23-25Johannes 13:23-25 beskriver bordfellesskapet under det siste måltidet, der en av disiplene lå ved Jesu bryst – en utdypning av hvordan de lå til bords (ἀνέπεσεν) slik Lukas beskriver.Luk 22:11-12Lukas 22:11-12 forteller om forberedelsene til påskemåltidet, der Jesus ber disiplene ordne det store salen ovenpå – dette gir den direkte konteksten for at de nå setter seg til bords i vers 14.Matt 26:17-19Matteus 26:17-19 beskriver forberedelsene til påskemåltidet hos Matteus, som er bakgrunnen for samlingen ved bordet som Lukas 22:14 skildrer.Joh 17:1I Johannes 17:1 løfter Jesus blikket mot himmelen og sier «Timen er kommet», som gir en teologisk dybde til Lukas' uttrykk «da timen kom» – det peker på hans lidelse og forherligelse.
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa til dei: «Eg har lengta inderleg etter å eta dette påskemåltidet med dykk før eg skal lida.Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· Ἐπιθυμίᾳ ἐπεθύμησα τοῦτο τὸ πάσχα φαγεῖν μεθʼ ὑμῶν πρὸ τοῦ με παθεῖν·
καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· Ἐπιθυμίᾳ ἐπεθύμησα τοῦτο τὸ πάσχα φαγεῖν μεθʼ ὑμῶν πρὸ τοῦ με παθεῖν·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:7-8Konteksten for Jesu ord: påskelammet måtte slaktes, og Peter og Johannes ble sendt for å gjøre i stand påskemåltidet (Lukas 22:7-8). Jesu sterke lengsel etter å spise dette måltidet henger sammen med forberedelsene som var gjort.2Mos 12:3-11Påskemåltidet hadde sin opprinnelse i Guds befaling til Israel i Egypt. Jesus lengtet etter å feire nettopp dette måltidet – påskemåltidet (τὸ πάσχα) – som pekte frem mot hans eget offer som Guds lam (2. Mosebok 12:3-11).2Mos 12:14Påskefeiringen var gitt som en evig ordning for Israel. Jesus oppfyller den dypere betydningen av denne feiringen gjennom sin lidelse og død (2. Mosebok 12:14).Luk 22:16Jesus fortsetter med å si at han ikke skal spise påskemåltidet igjen før det er blitt fullendt i Guds rike (Lukas 22:16). Dette viser at hans lengsel i vers 15 henger sammen med måltidets eskatologiske betydning.Luk 22:19-20Jesu lengsel etter å spise dette påskemåltidet med disiplene hadde som mål å innstiftet den nye pakt gjennom hans kropp og blod – nattverden som erstatning for det gamle påskemåltidet (Lukas 22:19-20).Luk 9:51Jesus hadde allerede vendt ansiktet mot Jerusalem med fast besluttsomhet, vel vitende om at han gikk mot sin lidelse (πρὸ τοῦ με παθεῖν). Hans lengsel etter dette siste måltidet er del av den samme målrettetheten (Lukas 9:51).Matt 26:17-19Matteus' parallellberetning om forberedelsen og feiringen av det siste påskemåltidet med disiplene (Matteus 26:17-19).Mark 14:12-16Markus' parallellberetning om det siste påskemåltidet, der Jesus gjør i stand for å spise påske med sine disipler (Markus 14:12-16).Joh 13:1Johannes understreker at Jesus visste at hans time var kommet, og at han elsket sine egne til det siste. Dette gjenspeiler den samme kjærligheten og lengselen som Jesus uttrykker i Lukas 22:15 (Johannes 13:1).Jes 53:7Profetien om den lidende tjener som ble ført bort som et lam til slakting, knytter Jesu forestående lidelse (παθεῖν) til påskelammets symbolikk (Jesaja 53:7).1Kor 5:7Paulus identifiserer Kristus som vårt påskelam som er slaktet. Jesu lengsel etter å spise påskemåltidet peker mot at han selv er det sanne påskelammet (1. Korinterbrev 5:7).Hebr 12:2Jesus så frem til den glede som ventet ham på den andre siden av lidelsen. Hans lengsel etter dette siste måltidet var del av den målrettede bevegelsen mot korset og oppstandelsen (Hebreerbrevet 12:2).
Ingen manuskripter for dette verset
For eg seier dykk: Eg skal ikkje eta det meir før det vert fullenda i Guds rike.»Skriv manuskript om dette verset
λέγω γὰρ ὑμῖν ⸀ὅτι οὐ μὴ φάγω ⸀αὐτὸ ἕως ὅτου πληρωθῇ ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ θεοῦ.
λέγω γὰρ ὑμῖν ⸀ὅτι οὐ μὴ φάγω ⸀αὐτὸ ἕως ὅτου πληρωθῇ ἐν τῇ βασιλείᾳ τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:18I Lukas 22:18 gjentar Jesus et lignende utsagn om vinen: han skal ikke drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer. Sammen med vers 16 understreker dette at påskemåltidet peker fremover mot fullendelsen i Guds rike.Luk 22:29-30I Lukas 22:29-30 lover Jesus at disiplene skal spise og drikke ved hans bord i hans rike, noe som knytter an til løftet om oppfyllelsen av påskemåltidet i Guds rike.Matt 26:29Matteus 26:29 er en parallell der Jesus sier at han ikke skal drikke av vintreets frukt før han drikker det nytt i sin Fars rike. Dette er det samme eskatologiske perspektivet som i Lukas 22:16.Mark 14:25Markus 14:25 er Markus' parallell der Jesus sier han ikke mer skal drikke av vintreets frukt før den dagen han drikker det nytt i Guds rike, med samme fremtidsrettet løfte som i Lukas 22:16.Luk 13:29I Lukas 13:29 taler Jesus om folk som skal komme fra øst og vest og sitte til bords i Guds rike. Denne messianske festvisjonen er bakgrunnen for løftet om at påskemåltidet skal få sin oppfyllelse i Guds rike.Luk 14:15I Lukas 14:15 utbryter en av gjestene: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike!» Dette gjenspeiler den jødiske forventningen om det eskatologiske måltidet som Jesus viser til i 22:16.Jes 25:6-9I Jesaja 25:6-9 beskrives det store festmåltidet Herren skal holde for alle folk på Sion-fjellet. Dette gammeltestamentlige løftet om det eskatologiske gjestebud er bakgrunnen for Jesu ord om påskemåltidets oppfyllelse i Guds rike.Åp 19:9Åpenbaringen 19:9 taler om Lammets bryllupsmåltid og erklærer salige de som er innbudt. Dette er den endelige oppfyllelsen som Jesus peker mot når han sier at påskemåltidet skal fullbyrdes i Guds rike.1Kor 11:26I 1. Korinterbrev 11:26 skriver Paulus at nattverden forkynner Herrens død «inntil han kommer». Dette understreker den samme eskatologiske spenningen mellom nåtidens måltid og den fremtidige oppfyllelsen som Jesus taler om i Lukas 22:16.2Mos 12:14I 2. Mosebok 12:14 innstiftes påskefeiringen som en evig ordning. Jesus knytter an til denne tradisjonen, men peker på at påsken nå skal få sin endelige oppfyllelse (πληρωθῇ) i Guds rike.
Ingen manuskripter for dette verset
Så tok han eit beger, takka og sa: «Ta dette og del det mellom dykk.Skriv manuskript om dette verset
καὶ δεξάμενος ποτήριον εὐχαριστήσας εἶπεν· Λάβετε τοῦτο καὶ διαμερίσατε ⸂εἰς ἑαυτούς⸃·
καὶ δεξάμενος ποτήριον εὐχαριστήσας εἶπεν· Λάβετε τοῦτο καὶ διαμερίσατε ⸂εἰς ἑαυτούς⸃·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:19-20Bare to vers senere innstifter Jesus nattverden med begeret som representerer den nye pakt i hans blod (Lukas 22:19-20). Begeret i vers 17 er sannsynligvis påskemåltidets beger som går forut for selve nattverdsinnstiftelsen.Matt 26:27-29Matteus' parallellberetning om nattverden, der Jesus tar begeret, takker og gir det til disiplene med ordene om paktsblodet (Matteus 26:27-29).Mark 14:23-25Markus' parallellberetning der Jesus tar begeret, takker og gir det til disiplene, og de drikker alle av det (Markus 14:23-25).1Kor 11:25-26Paulus' gjengivelse av nattverdsinnstiftelsen, der begeret knyttes til den nye pakt i Jesu blod (1. Korinterbrev 11:25-26).Luk 22:18Det påfølgende verset der Jesus sier han ikke mer skal drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer (Lukas 22:18), noe som gir en eskatologisk dimensjon til begeret i vers 17.1Kor 10:16Paulus omtaler velsignelsens beger som vi velsigner, som et fellesskap med Kristi blod (1. Korinterbrev 10:16). Begrepet «beger» og takksigelse knytter tilbake til Jesu handling i Lukas 22:17.2Mos 12:1-14Påskemåltidets opprinnelige innstiftelse i Egypt (2. Mosebok 12:1-14). Jesus feirer påskemåltidet med sine disipler, og begeret i Lukas 22:17 hører til dette tradisjonelle jødiske ritualet.Sal 116:13«Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn» (Salmene 116:13). Denne salmen ble sunget under påskemåltidet, og frelsens beger er knyttet til påskens takksigelse, slik Jesus tar begeret og takker i Lukas 22:17.
Ingen manuskripter for dette verset
For eg seier dykk: Frå no av skal eg ikkje drikka av frukta frå vintreet før Guds rike kjem.»Skriv manuskript om dette verset
λέγω γὰρ ὑμῖν, ⸀οὐ μὴ πίω ἀπὸ τοῦ ⸂νῦν ἀπὸ τοῦ⸃ γενήματος τῆς ἀμπέλου ἕως ⸀οὗ ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ ἔλθῃ.
λέγω γὰρ ὑμῖν, ⸀οὐ μὴ πίω ἀπὸ τοῦ ⸂νῦν ἀπὸ τοῦ⸃ γενήματος τῆς ἀμπέλου ἕως ⸀οὗ ἡ βασιλεία τοῦ θεοῦ ἔλθῃ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:16Like før (i Lukas 22:16) sier Jesus noe tilsvarende om påskemåltidet – at han ikke skal ete det før det er blitt fullendt i Guds rike. Begge utsagnene peker mot den eskatologiske fullendelsen.Matt 26:29I Matteus 26:29 sier Jesus ved nattverden: «Jeg skal ikke drikke av denne vintreets frukt fra nå av, før den dag jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.» Dette er en parallell til Lukas' versjon av det samme utsagnet.Mark 14:25I Markus 14:25 sier Jesus: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg skal aldri mer drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike.» Dette er Markus' parallellberetning til det samme løftet.Apg 1:3I Apostlenes gjerninger 1:3 fortelles det at Jesus etter oppstandelsen åpenbarte seg for disiplene gjennom førti dager og talte om det som hører Guds rike til, noe som knytter an til Jesu løfte om Guds rikes komme.Åp 19:6-9I Åpenbaringen 19:6–9 skildres Lammets bryllupsmåltid, der de troende innbys til den eskatologiske festen. Jesu ord om å drikke vin igjen når Guds rike kommer, peker mot denne endelige festglede.Jes 25:6-9I Jesaja 25:6–9 profeterer Jesaja om det store festmåltidet Herren skal holde for alle folk på Sions berg – med vin og fete retter. Jesu løfte om å drikke vin i Guds rike reflekterer denne gammeltestamentlige forventningen om det messianske festmåltidet.Luk 13:29I Lukas 13:29 taler Jesus om at folk skal komme fra øst og vest og sitte til bords i Guds rike. Det eskatologiske måltidet som Jesus her ser frem til, er det samme som han sikter til i 22:18.Luk 14:15I Lukas 14:15 sier en av gjestene: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike!» Dette utsagnet bekrefter forventningen om et fremtidig måltid i Guds rike, som Jesus henviser til i sitt løfte om å drikke vin igjen.
Ingen manuskripter for dette verset
Så tok han eit brød, takka, braut det og gav dei og sa: «Dette er lekamen min, som vert gjeven for dykk. Gjer dette til minne om meg.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ λαβὼν ἄρτον εὐχαριστήσας ἔκλασεν καὶ ἔδωκεν αὐτοῖς λέγων· Τοῦτό ἐστιν τὸ σῶμά μου ⸂[τὸ ὑπὲρ ὑμῶν διδόμενον· τοῦτο ποιεῖτε εἰς τὴν ἐμὴν ἀνάμνησιν.
καὶ λαβὼν ἄρτον εὐχαριστήσας ἔκλασεν καὶ ἔδωκεν αὐτοῖς λέγων· Τοῦτό ἐστιν τὸ σῶμά μου ⸂[τὸ ὑπὲρ ὑμῶν διδόμενον· τοῦτο ποιεῖτε εἰς τὴν ἐμὴν ἀνάμνησιν.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 12:14Påsken som minnehøytid. Herren befalte Israel å feire påsken som en minnedag: «Denne dagen skal være en minnedag for dere» (2. Mosebok 12:14). Jesu ord «gjør dette til minne om meg» knytter nattverden direkte til påskemåltidet og tanken om en gjentatt minnehandling.2Mos 24:8Moses tok blodet og stenket det på folket og sa: «Se, dette er paktens blod» (2. Mosebok 24:8). Jesu ord «dette er mitt legeme» og innstiftelsen av den nye pakt minner om Sinai-paktens inngåelse med blod.Matt 26:26-28Matteus' parallellberetning om nattverdens innstiftelse: Jesus tok brødet, velsignet, brøt det og ga disiplene og sa «dette er mitt legeme» (Matteus 26:26-28).Mark 14:22-24Markus' parallellberetning om nattverdens innstiftelse. Jesus tok brødet, velsignet og brøt det og ga dem det med ordene «dette er mitt legeme» (Markus 14:22-24).Luk 22:14-18Den nærmeste konteksten: Jesus setter seg til bords med apostlene for påskemåltidet og uttrykker sin dype lengsel etter å feire dette måltidet med dem før sin lidelse (Lukas 22:14-18).Joh 6:51-56Jesus kaller seg selv livets brød og sier: «Det brødet jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg gir til liv for verden» (Johannes 6:51-56). Uttrykket «mitt legeme som gis for dere» i Lukas 22:19 har nær tematisk parallell til Jesu tale om å gi sitt kjøtt for verdens liv.1Kor 10:16-17Paulus knytter brødsbrytelsen til fellesskap med Kristi legeme: «Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp?» (1. Korinterbrev 10:16-17). Nattverden som deltakelse i Kristi legeme.1Kor 11:23-25Paulus' gjengivelse av nattverdens innstiftelsesord, som er svært nær Lukas' versjon: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» (1. Korinterbrev 11:23-25). Den tydeligste parallellen til Lukas 22:19, med det samme uttrykket «til minne om meg» (εἰς τὴν ἐμὴν ἀνάμνησιν).Hebr 10:10«Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble ofret én gang for alle» (Hebreerbrevet 10:10). Jesu legeme gitt for oss som et endegyldig offer, noe nattverdens ord «som gis for dere» peker frem mot.Jes 53:12Herrens lidende tjener «utøste sin sjel til døden» og «bar de manges synd» (Jesaja 53:12). Jesu ord om legemet som «gis for dere» gjenspeiler den stedfortredende lidelsen profetert av Jesaja.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Like eins tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakta i blodet mitt, som vert aust ut for dykk.»Skriv manuskript om dette verset
⸄καὶ τὸ ποτήριον ὡσαύτως⸅ μετὰ τὸ δειπνῆσαι, λέγων· Τοῦτο τὸ ποτήριον ἡ καινὴ διαθήκη ἐν τῷ αἵματί μου, τὸ ὑπὲρ ὑμῶν ἐκχυννόμενον]⸃.
⸄καὶ τὸ ποτήριον ὡσαύτως⸅ μετὰ τὸ δειπνῆσαι, λέγων· Τοῦτο τὸ ποτήριον ἡ καινὴ διαθήκη ἐν τῷ αἵματί μου, τὸ ὑπὲρ ὑμῶν ἐκχυννόμενον]⸃.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 24:8Moses stenger paktens blod og sier «Se, dette er paktens blod» (2. Mosebok 24:8). Jesu ord om begeret som «den nye pakt i mitt blod» er en direkte parallell til paktsslutningen ved Sinai, der blodet beseglet pakten mellom Gud og folket.Jer 31:31-34Jeremia profeterer om en ny pakt som Herren skal opprette med Israels hus (Jeremia 31:31-34). Jesus erklærer at begeret er «den nye pakt i mitt blod», og oppfyller dermed denne profetien om den nye pakten.Esek 53:12Herrens lidende tjener «utøste sin sjel til døden» og bar manges synd (Jesaja 53:12). Jesu blod som «utøses for dere» gjenspeiler den stedfortredende lidelsen beskrevet hos Jesaja.Sak 9:11Sakarja taler om paktsblod som frigjør fanger (Sakarja 9:11). Forbindelsen mellom paktsblod og frigjøring peker frem mot Jesu paktsoffer.Matt 26:27-28Matteus' parallellberetning om nattverden der Jesus tar begeret og sier «dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse» (Matteus 26:27-28).Mark 14:23-24Markus' parallellberetning om nattverden der Jesus gir disiplene begeret og sier «dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange» (Markus 14:23-24).1Kor 11:25Paulus siterer Jesu ord om begeret: «Dette beger er den nye pakt i mitt blod» (1. Korinterbrev 11:25). Dette er den tidligste skriftlige gjengivelsen av nattverdinnstiftelsen og samsvarer nært med Lukas' versjon.1Kor 10:16Paulus taler om velsignelsens beger som er «samfunn med Kristi blod» (1. Korinterbrev 10:16). Begeret i nattverden gir del i den nye pakten gjennom Kristi blod.Hebr 8:8-13Hebreerbrevet siterer Jeremia 31 om den nye pakten og forklarer at den første pakten er blitt foreldet (Hebreerbrevet 8:8-13). Jesus innstifter denne nye pakten med sitt eget blod.Hebr 9:15-20Jesus er mellommann for en ny pakt, og i den gamle pakten ble blodet brukt til å innvie pakten (Hebreerbrevet 9:15-20). Jesu blod beseglet den nye pakten på tilsvarende måte.Hebr 12:24Jesu blod, som er «den nye pakts mellommann», taler sterkere enn Abels blod (Hebreerbrevet 12:24). Paktsblodets kraft understrekes som sentralt i den nye pakten.Hebr 13:20Gud førte Jesus, «den store hyrde for fårene», opp fra de døde «ved en evig pakts blod» (Hebreerbrevet 13:20). Jesu blod som paktens grunnlag bekreftes her.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Men sjå, handa til den som svik meg, er her med meg ved bordet.Skriv manuskript om dette verset
πλὴν ἰδοὺ ἡ χεὶρ τοῦ παραδιδόντος με μετʼ ἐμοῦ ἐπὶ τῆς τραπέζης·
πλὴν ἰδοὺ ἡ χεὶρ τοῦ παραδιδόντος με μετʼ ἐμοῦ ἐπὶ τῆς τραπέζης·
Ingen orddata tilgjengelig
Sal 41:10I Salme 41:10 profeterer David: «Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.» Jesus oppfyller denne profetien ved å peke på at forræderen er en som deler måltidet med ham – hans hånd er på bordet.Matt 26:21-23Matteus 26:21-23 er parallellteksten i Matteus, der Jesus under påskemåltidet sier at en av disiplene skal forråde ham, og peker på at den som dypper hånden i fatet sammen med ham, skal forråde ham.Mark 14:18-20Markus 14:18-20 er parallellteksten i Markus, der Jesus sier at en som spiser med ham, skal forråde ham – «en som dypper i fatet sammen med meg».Joh 13:21-26Johannes 13:21-26 er Johannes' parallellberetning, der Jesus under måltidet avslører at en av dem skal forråde ham, og identifiserer forræderen ved å gi ham et brødstykke.Joh 13:18I Johannes 13:18 siterer Jesus direkte fra Salme 41:10 og anvender profetien på forræderen som spiser brød sammen med ham.Luk 22:3-6Lukas 22:3-6 forteller bakgrunnen for forræderiet: Satan fór inn i Judas Iskariot, og han avtalte med overprestene og tempelvaktens ledere om å utlevere Jesus.Apg 1:16-17I Apostlenes gjerninger 1:16-17 sier Peter at Judas «var regnet blant oss og hadde fått del i denne tjenesten», men likevel ble veiviser for dem som grep Jesus – han var en av Jesu nærmeste som forrådte ham.Matt 26:47-50Matteus 26:47-50 beskriver selve forræderiet, da Judas – som hadde sittet ved bordet med Jesus – kom med en flokk bevæpnede menn og forrådte ham med et kyss.
Ingen manuskripter for dette verset
For Menneskesonen går bort slik det er fastsett, men ve det mennesket som svik han!»Skriv manuskript om dette verset
⸂ὅτι ὁ υἱὸς μὲν⸃ τοῦ ἀνθρώπου ⸂κατὰ τὸ ὡρισμένον πορεύεται⸃, πλὴν οὐαὶ τῷ ἀνθρώπῳ ἐκείνῳ διʼ οὗ παραδίδοται.
⸂ὅτι ὁ υἱὸς μὲν⸃ τοῦ ἀνθρώπου ⸂κατὰ τὸ ὡρισμένον πορεύεται⸃, πλὴν οὐαὶ τῷ ἀνθρώπῳ ἐκείνῳ διʼ οὗ παραδίδοται.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:22Lukas 22:22 inneholder to hovedtemaer som har rike kryssreferanser: (1) at Menneskesønnen går bort «etter det som er bestemt» (Guds forutbestemte plan), og (2) ve-ropet over den som forråder ham.Jes 53:10Jesaja 53:10 – Herrens vilje var å knuse sin lidende tjener, noe som peker mot den guddommelige planen bak Jesu lidelse og død, slik det «er bestemt» (ὡρισμένον) i Lukas 22:22.Sal 41:10Salmene 41:10 – «Min fortrolige venn som jeg stolte på, han som spiste mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.» En profetisk tekst om forræderiet fra en nær venn, som Jesus anvender på Judas.Apg 2:23Apostlenes gjerninger 2:23 – Peter forklarer at Jesus ble utlevert «etter Guds fastsatte plan og forutviten», en direkte parallell til at Menneskesønnen går bort «etter det som er bestemt».Apg 4:27-28Apostlenes gjerninger 4:27-28 – De troende bekjenner at alt som skjedde med Jesus – Herodes', Pilatus', hedningenes og Israels handlinger – var forutbestemt av Guds hånd og plan.Matt 26:24Matteus 26:24 – Parallellsted: «Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han ikke var født.»Mark 14:21Markus 14:21 – Parallellsted hos Markus: «Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen!»Joh 13:18Johannes 13:18 – Jesus sier at Skriften måtte oppfylles: «Han som spiser mitt brød, har løftet sin hæl mot meg», og knytter forræderiet til Guds forutbestemte plan.Joh 17:12Johannes 17:12 – Jesus sier i sin yppersteprestlige bønn at ingen av disiplene gikk tapt unntatt «fortapelsens sønn, for at Skriften skulle bli oppfylt», noe som bekrefter den guddommelige bestemmelsen.Luk 24:26-27Lukas 24:26-27 – Den oppstandne Jesus forklarer at Messias «måtte lide dette» og gå inn til sin herlighet, og utlegger alle skriftstedene som handler om ham – en bekreftelse på at hans lidelse var bestemt.Apg 1:16Apostlenes gjerninger 1:16 – Peter sier at «Skriften måtte oppfylles, det som Den hellige ånd forutsa gjennom David om Judas, han som ble veiviser for dem som grep Jesus», og bekrefter den profetiske bestemmelsen.Jes 53:3Jesaja 53:3 – Profetien om den lidende tjener som er foraktet og forlatt av mennesker, en bakgrunn for at Menneskesønnen «går bort» gjennom lidelse i tråd med Guds plan.
Ingen manuskripter for dette verset
Då tok dei til å spørja kvarandre om kven av dei det kunne vera som skulle gjera dette.Skriv manuskript om dette verset
καὶ αὐτοὶ ἤρξαντο συζητεῖν πρὸς ἑαυτοὺς τὸ τίς ἄρα εἴη ἐξ αὐτῶν ὁ τοῦτο μέλλων πράσσειν.
καὶ αὐτοὶ ἤρξαντο συζητεῖν πρὸς ἑαυτοὺς τὸ τίς ἄρα εἴη ἐξ αὐτῶν ὁ τοῦτο μέλλων πράσσειν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:22I Matteus' beretning om det siste måltid spør disiplene «Det er vel ikke jeg, Herre?» – de begynte å spørre seg imellom hvem av dem som skulle forråde Jesus (Matteus 26:22).Mark 14:19Markus forteller det samme: disiplene ble bedrøvet og begynte én etter én å si til ham «Det er vel ikke jeg?» (Markus 14:19).Joh 13:22I Johannes' evangelium ser vi den samme reaksjonen: disiplene så på hverandre, usikre på hvem Jesus talte om (Johannes 13:22).Joh 13:25Simon Peter nikker til den disippelen Jesus elsket, for å få ham til å spørre hvem forræderen er – nok et uttrykk for at disiplene diskuterte seg imellom hvem det kunne være (Johannes 13:25).Luk 22:21Den umiddelbare konteksten: Jesus har nettopp sagt at forræderens hånd er med ham ved bordet, noe som utløser diskusjonen blant disiplene (Lukas 22:21).Luk 9:46Diskusjonen blant disiplene i Lukas 22:23 om hvem som skulle gjøre dette, minner om en tidligere strid dem imellom – hvem av dem som var den største – noe som også dukker opp kort etter i Lukas 22:24. Allerede i Lukas 9:46 oppstod en lignende disputt blant disiplene.Luk 22:24Rett etter diskusjonen om hvem forræderen er, oppstår en ny strid blant disiplene om hvem av dem som skulle gjelde som den største – dette viser en vedvarende tendens til innbyrdes sammenligning (Lukas 22:24).
Ingen manuskripter for dette verset
Det vart òg ein strid mellom dei om kven av dei som skulle reknast som den største.Skriv manuskript om dette verset
Ἐγένετο δὲ καὶ φιλονεικία ἐν αὐτοῖς, τὸ τίς αὐτῶν δοκεῖ εἶναι μείζων.
Ἐγένετο δὲ καὶ φιλονεικία ἐν αὐτοῖς, τὸ τίς αὐτῶν δοκεῖ εἶναι μείζων.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:46Også tidligere oppstod det en strid blant disiplene om hvem av dem som var den største. Lukas 9:46 viser at dette var et tilbakevendende tema blant disiplene.Luk 22:25-27Jesu umiddelbare svar på striden: Han kontrasterer verdslig herredømme med tjenende lederskap. Lukas 22:25-27 er den direkte formaningen som følger etter striden i vers 24.Mark 9:33-34I Markus 9:33-34 diskuterte disiplene seg imellom om hvem av dem som var den største, et parallelt tema til striden under det siste måltidet.Mark 10:42-45Jesus lærer disiplene at den som vil være stor blant dem, skal være de andres tjener. Markus 10:42-45 gir Jesu belæring om tjenende lederskap som direkte svar på strid om rang.Matt 18:1-4Disiplene spør Jesus om hvem som er den største i himmelriket, og Jesus svarer ved å peke på et barn som forbilde på ydmykhet. Matteus 18:1-4 viser samme problematikk.Matt 20:20-28Jakob og Johannes' mor ber om hedersplasser for sine sønner, noe som fører til harme blant de andre disiplene. Matteus 20:20-28 illustrerer disiplenes kamp om forrang og Jesu lære om tjeneste.Matt 23:11-12Jesus lærer at den største blant dere skal være deres tjener, og den som opphøyer seg selv, skal ydmykes. Matteus 23:11-12 uttrykker prinsippet om at storhet innebærer tjeneste.Fil 2:3-8Paulus formaner til ydmykhet etter Kristi forbilde, som ikke holdt fast på sin likhet med Gud, men fornedret seg selv og tok en tjeners skikkelse. Filipperne 2:3-8 står i sterk kontrast til disiplenes strid om hvem som var størst.Rom 12:10Romerne 12:10 formaner de troende til å sette andre høyere enn seg selv i broderkjærlighet, en holdning som motvirker striden om rang som disiplene hadde.1Pet 5:51. Peter 5:5 oppfordrer til å ikle seg ydmykhet overfor hverandre, for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Dette er den motsatte holdningen av disiplenes strid om storhet.Ord 13:10Ordspråkene 13:10 sier at hovmod bare fører til strid. Disiplenes krangel om hvem som var størst er et eksempel på at stolthet skaper konflikt.
Ingen manuskripter for dette verset
Då sa han til dei: «Kongane over folkeslaga herskar over dei, og dei som har makt over dei, kallar seg velgjerarar.Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Οἱ βασιλεῖς τῶν ἐθνῶν κυριεύουσιν αὐτῶν καὶ οἱ ἐξουσιάζοντες αὐτῶν εὐεργέται καλοῦνται.
ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Οἱ βασιλεῖς τῶν ἐθνῶν κυριεύουσιν αὐτῶν καὶ οἱ ἐξουσιάζοντες αὐτῶν εὐεργέται καλοῦνται.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 20:25-28I parallellstedet i Matteus 20:25-28 bruker Jesus nesten identiske ord om at folkenes herskere undertrykker dem, og kontrasterer dette med tjenersinn blant disiplene. Jesus sier at Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for å tjene.Mark 10:42-45I Markus 10:42-45 finner vi Markus' parallell der Jesus sier at de som regnes som folkenes fyrster, hersker over dem, og at de store bruker sin makt over dem. Også her kontrasteres dette med kallet til å tjene.Luk 22:26-27Den umiddelbare fortsettelsen i Lukas 22:26-27 gir kontrasten: blant disiplene skal den største være som den yngste, og lederen som en tjener – det motsatte av hedningefolkenes herskerkultur.Ord 8:15-16I Ordspråkene 8:15-16 tales det om at konger regjerer og fyrster styrer ved visdommen. Dette gir bakgrunn for forestillingen om kongers og herskeres makt som Jesus refererer til.Dan 2:37-38I Daniel 2:37-38 får Nebukadnesar høre at Gud har gitt ham kongemakt og herredømme over folkeslagene. Jesus' ord om at folkenes konger hersker over dem speiler denne gammeltestamentlige forståelsen av at jordens konger utøver makt over nasjonene.1Pet 5:2-3I 1. Peters brev 5:2-3 formaner Peter de eldste til ikke å herske over dem som er betrodd dem, men å være forbilder for flokken – en direkte anvendelse av Jesu undervisning om at lederskap blant hans folk ikke skal ligne verdslig hersking.Rom 13:1-2I Romerne 13:1-2 omtaler Paulus de verdslige myndighetene og deres maktutøvelse. Jesus anerkjenner i Lukas 22:25 at hedningekonger har slik makt, men viser at hans rike fungerer annerledes.1Sam 8:11-18I 1. Samuelsbok 8:11-18 advarer Samuel om hvordan en konge vil herske over folket – han vil ta og bruke sin makt til egen fordel. Dette er et klassisk gammeltestamentlig eksempel på den typen herredømme Jesus refererer til.Est 1:4I Esters bok 1:4 viser kong Ahasverus sin rikdom og herlighet i en lang periode, et eksempel på hedningekongers maktdemonstrasjon og selvforherligelse – å la seg kalle «velgjørere» (εὐεργέται), slik Jesus nevner.Joh 13:13-16I Johannes 13:13-16 viser Jesus gjennom fotvaskingen at han som er Herre og Mester tjener disiplene, og oppfordrer dem til å gjøre det samme. Dette illustrerer det motsatte av herskerkulturen Jesus omtaler i Lukas 22:25.
Ingen manuskripter for dette verset
Men slik skal det ikkje vera med dykk. Den største mellom dykk skal vera som den yngste, og leiaren skal vera som ein tenar.Skriv manuskript om dette verset
ὑμεῖς δὲ οὐχ οὕτως, ἀλλʼ ὁ μείζων ἐν ὑμῖν ⸀γινέσθω ὡς ὁ νεώτερος, καὶ ὁ ἡγούμενος ὡς ὁ διακονῶν·
ὑμεῖς δὲ οὐχ οὕτως, ἀλλʼ ὁ μείζων ἐν ὑμῖν ⸀γινέσθω ὡς ὁ νεώτερος, καὶ ὁ ἡγούμενος ὡς ὁ διακονῶν·
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 20:25-28Jesus gir den samme undervisningen til disiplene om at den som vil være stor blant dem, skal være de andres tjener. Matteus 20:25-28 inneholder parallellen der Jesus kontrasterer hedningefolkenes herskerstil med den tjenende ledelsen han kaller disiplene til.Matt 23:11-12Jesus sier at den største blant dere skal være deres tjener, og at den som opphøyer seg selv, skal ydmykes (Matteus 23:11-12). Dette understreker det samme prinsippet om ydmyk tjeneste som kjennetegn på sann storhet.Mark 10:42-45Markus' parallell til denne undervisningen der Jesus sier at den som vil bli stor blant dere, skal være alles tjener, og Menneskesønnen kom ikke for å la seg tjene, men for selv å tjene (Markus 10:42-45).Joh 13:4-5Jesus demonstrerer tjenende lederskap i praksis ved å vaske disiplenes føtter (Johannes 13:4-5), som er en konkret handling som illustrerer prinsippet om at lederen skal tjene.Joh 13:13-15Etter fotvaskingen forklarer Jesus at han som Herre og Mester har gitt dem et eksempel, og at de skal gjøre det samme mot hverandre (Johannes 13:13-15).Fil 2:3-8Paulus oppfordrer til ydmykhet og å sette andre høyere enn seg selv, med Kristus som forbilde – han som hadde Guds skikkelse men tok på seg en tjeners skikkelse (Filipperne 2:3-8). Dette utdyper teologien bak Jesu ord om tjenende lederskap.1Pet 5:3-5Peter formaner de eldste til ikke å herske over dem som er betrodd dem, men å være forbilder for flokken, og de unge til å underordne seg de eldre, og alle til å ikle seg ydmykhet (1. Peter 5:3-5). Dette gjenspeiler Jesu lære om ydmyk tjeneste i lederskap.Luk 9:48En tidligere uttalelse av Jesus i Lukasevangeliet om at den som er den minste blant dere alle, han er stor (Lukas 9:48). Samme prinsipp om at sann storhet finnes i ydmykhet.
Ingen manuskripter for dette verset
For kven er størst, den som sit til bords eller den som tener? Er det ikkje den som sit til bords? Men eg er midt iblant dykk som ein tenar.Skriv manuskript om dette verset
τίς γὰρ μείζων, ὁ ἀνακείμενος ἢ ὁ διακονῶν; οὐχὶ ὁ ἀνακείμενος; ἐγὼ δὲ ⸂ἐν μέσῳ ὑμῶν εἰμι⸃ ὡς ὁ διακονῶν.
τίς γὰρ μείζων, ὁ ἀνακείμενος ἢ ὁ διακονῶν; οὐχὶ ὁ ἀνακείμενος; ἐγὼ δὲ ⸂ἐν μέσῳ ὑμῶν εἰμι⸃ ὡς ὁ διακονῶν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 20:25-28Jesus lærer disiplene at den som vil være stor blant dem, skal være de andres tjener, og at Menneskesønnen kom for å tjene, ikke for å la seg tjene. Direkte parallell til temaet om tjeneste og storhet i Matteus 20:25-28.Mark 10:42-45Markus' parallell der Jesus sier at Menneskesønnen ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange (Markus 10:42-45).Joh 13:4-5Jesus demonstrerer konkret sin rolle som tjener ved å vaske disiplenes føtter – en praktisk utlevelse av ordene «jeg er blant dere som en tjener» (Johannes 13:4-5).Joh 13:12-17Etter fotvaskingen forklarer Jesus at han som deres Herre og Mester har gitt dem et forbilde: de skal tjene hverandre slik han har tjent dem (Johannes 13:12-17).Matt 23:11-12Jesus sier at den største blant dere skal være deres tjener, og den som opphøyer seg selv skal fornedres – samme tema om storhet gjennom tjeneste (Matteus 23:11-12).Luk 9:48Tidligere i Lukas underviser Jesus om at den som er minst blant dere alle, han er stor – en parallell til spørsmålet om hvem som er størst (Lukas 9:48).Fil 2:5-8Paulus beskriver Kristus som tok en tjeners skikkelse og fornedret seg selv – en teologisk utdypning av Jesu ord om at han er blant dem som den som tjener (Filipperne 2:5-8).Luk 12:37Jesus lover velsignelse til de tjenerne som er våkne, og sier at herren selv skal binde opp kjortelen og tjene dem – et bilde på Herren som tjener (Lukas 12:37).Matt 18:1-4Disiplene spør hvem som er størst i himmelriket, og Jesus svarer at den som gjør seg selv liten som et barn, er den største – samme grunnleggende spørsmål om storhet (Matteus 18:1-4).Rom 15:3Paulus viser til Kristi forbilde: Kristus levde ikke for å gjøre seg selv til lags, men tjente andre – en refleksjon av Jesu selvforståelse som tjener (Romerne 15:3).
Ingen manuskripter for dette verset
De er dei som har halde ut med meg i prøvingane mine.Skriv manuskript om dette verset
Ὑμεῖς δέ ἐστε οἱ διαμεμενηκότες μετʼ ἐμοῦ ἐν τοῖς πειρασμοῖς μου·
Ὑμεῖς δέ ἐστε οἱ διαμεμενηκότες μετʼ ἐμοῦ ἐν τοῖς πειρασμοῖς μου·
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 6:67-69Da mange av Jesu disipler trakk seg tilbake, bekreftet Peter og de tolv sin troskap og ble hos ham. Dette viser at de hadde «holdt ut» med Jesus, slik han anerkjenner i Johannes 6:67-69.Luk 8:13-15I lignelsen om såmannen beskriver Jesus dem som holder ut i prøvelser – i motsetning til dem som faller fra i fristelsens tid (Lukas 8:13-15). Disiplenes utholdenhet med Jesus gjennom hans prøvelser er en oppfyllelse av dette idealet.Hebr 2:18Jesus ble selv prøvd og fristet, og Hebreerbrevet 2:18 bekrefter at han led gjennom fristelser. Disiplene var med ham gjennom disse prøvelsene (πειρασμοῖς).Joh 15:27Jesus sier at disiplene skal vitne om ham fordi de har vært med ham fra begynnelsen (Johannes 15:27). Dette understreker det samme poenget: disiplene hadde trofast fulgt ham gjennom hele hans tjeneste.Apg 1:21-22Peter beskriver kvalifikasjonen for å være apostel som å ha fulgt med Jesus gjennom hele hans offentlige tjeneste – fra Johannes' dåp til himmelfarten (Apostlenes gjerninger 1:21-22). Dette bekrefter at de hadde holdt ut med Jesus.Luk 22:40Kort tid etter dette utsagnet formaner Jesus disiplene til å be om ikke å komme i fristelse (Lukas 22:40), noe som viser den pågående kampen med πειρασμός (prøvelser/fristelser) som kontekst for Jesu ord.Luk 4:13Etter fristelsen i ørkenen forlot djevelen Jesus «til en beleilig tid» (Lukas 4:13). Jesu «prøvelser» (πειρασμοῖς) omfattet hele hans tjeneste, og disiplene var med ham gjennom disse.2Tim 2:12Paulus skriver at dersom vi holder ut, skal vi også herske med Kristus (2. Timoteus 2:12). Dette gjenspeiler sammenhengen i Lukas 22:28-30, der Jesus knytter disiplenes utholdenhet til løftet om å herske med ham i hans rike.Åp 3:10Jesus lover menigheten i Filadelfia beskyttelse fordi de har holdt fast ved hans ord om utholdenhet (Åpenbaringen 3:10). Temaet om å holde ut i prøvelser og bli belønnet er det samme som i Jesu ord til disiplene.
Ingen manuskripter for dette verset
Og eg gjev dykk eit rike, slik som Far min har gjeve meg eit rike,Skriv manuskript om dette verset
κἀγὼ διατίθεμαι ὑμῖν, καθὼς διέθετό μοι ὁ πατήρ μου βασιλείαν,
κἀγὼ διατίθεμαι ὑμῖν, καθὼς διέθετό μοι ὁ πατήρ μου βασιλείαν,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 12:32Jesus forsikrer disiplene om at det er Faderens gode vilje å gi dem riket – en direkte parallell til Jesu løfte om å overdra riket til dem (Lukas 12:32).Luk 22:30Fortsettelsen av løftet i vers 29, der Jesus utdyper hva det innebærer å få del i hans rike: de skal spise og drikke ved hans bord og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer (Lukas 22:30).Hebr 8:8-10Hebreerbrevet taler om den nye pakt (διαθήκη) som Gud oppretter, i tråd med Jeremias' profeti. Ordet «διατίθεμαι» i Lukas 22:29 har samme rot og henspiller på paktsinngåelse (Hebreerbrevet 8:8-10).Dan 7:14Daniels syn om Menneskesønnen som mottar herredømme, ære og rike fra Den gamle av dager – en profetisk bakgrunn for Jesu ord om at Faderen har gitt ham kongemakt (Daniel 7:14).Dan 7:18Den Høyestes hellige skal motta riket og eie det for alltid – et løfte om at Guds folk får del i det evige riket, slik Jesus lover å gi disiplene del i det (Daniel 7:18).Dan 7:27Riket og herredømmet skal gis til Den Høyestes helliges folk – en parallell til at Jesus overdrar riket til sine disipler slik Faderen har overdratt det til ham (Daniel 7:27).2Tim 2:12Paulus skriver at dersom vi holder ut, skal vi også herske sammen med Kristus – en tematisk parallell til Jesu løfte om å gi disiplene del i hans rike (2. Timoteus 2:12).Åp 3:21Jesus lover den som seirer en plass på hans trone, slik han selv har seiret og satt seg med sin Far på hans trone – samme mønster av overført kongemakt som i Lukas 22:29 (Åpenbaringen 3:21).Joh 18:36Jesus taler om at hans rike ikke er av denne verden – en bekreftelse på at han innehar et rike, gitt av Faderen, slik han sier i Lukas 22:29 (Johannes 18:36).Matt 28:18Jesus erklærer at all makt i himmel og på jord er gitt ham, noe som samsvarer med at Faderen har overdratt kongemakten til ham (Matteus 28:18).Jer 31:31-33Profetien om den nye pakt som Herren skal opprette med Israels hus – bakgrunn for paktsterminologien Jesus bruker når han «overdrar» (διατίθεμαι) riket til disiplene (Jeremia 31:31-33).Matt 19:28Jesus lover de tolv at de i gjenfødelsen skal sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer – en Matteus-parallell til løftet om å gi dem del i riket (Matteus 19:28).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
så de skal eta og drikka ved bordet mitt i riket mitt, og de skal sitja på troner og døma dei tolv stammane i Israel.»Skriv manuskript om dette verset
ἵνα ⸀ἔσθητε καὶ πίνητε ἐπὶ τῆς τραπέζης μου ⸂ἐν τῇ βασιλείᾳ μου⸃, καὶ ⸀καθήσεσθε ἐπὶ θρόνων ⸂τὰς δώδεκα φυλὰς κρίνοντες⸃ τοῦ Ἰσραήλ.
ἵνα ⸀ἔσθητε καὶ πίνητε ἐπὶ τῆς τραπέζης μου ⸂ἐν τῇ βασιλείᾳ μου⸃, καὶ ⸀καθήσεσθε ἐπὶ θρόνων ⸂τὰς δώδεκα φυλὰς κρίνοντες⸃ τοῦ Ἰσραήλ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:29I det foregående verset overgir Jesus et rike til disiplene, slik Faderen har overgitt det til ham. Lukas 22:30 utdyper hva dette riket innebærer: å spise og drikke ved hans bord og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer. Se Lukas 22:29.Matt 19:28Jesu løfte om at disiplene skal sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer finnes også i Matteus. Matteus 19:28 inneholder et nesten identisk utsagn i forbindelse med Peters spørsmål om hva disiplene vil få til gjengjeld for å ha forlatt alt.Åp 3:21Løftet om å dele Jesu trone og herredømme med ham gjenspeiles i Åpenbaringen 3:21, der den som seirer får sitte med Kristus på hans trone, slik han selv seiret og satte seg med sin Far på hans trone.Åp 20:4I Åpenbaringen 20:4 ser Johannes troner, og de som satte seg på dem fikk myndighet til å dømme – en oppfyllelse av løftet om at de troende skal dømme sammen med Kristus.1Kor 6:2-3Paulus minner korinterne om at de hellige skal dømme verden og engler. 1. Korinterbrev 6:2-3 bekrefter prinsippet om at Guds folk skal ha del i dommen, i tråd med Jesu løfte i Lukas 22:30.Dan 7:22Daniel 7:22 taler om at dommen ble overgitt til Den Høyestes hellige, noe som danner gammeltestamentlig bakgrunn for løftet om at disiplene skal dømme Israels stammer.Dan 7:27Daniel 7:27 profeterer at riket og herredømmet skal gis til Den Høyestes helliges folk – en profeti som Jesus oppfyller ved å overdra riket og domsmyndighet til sine apostler.Jes 25:6Jesaja 25:6 beskriver det eskatologiske måltidet Herren skal holde for alle folk på Sions fjell – et bilde på det messianske festmåltidet som Jesus refererer til når han taler om å spise og drikke ved hans bord i riket.Luk 13:29Lukas 13:29 beskriver hvordan folk skal komme fra øst og vest, nord og sør, og sitte til bords i Guds rike – et parallelt bilde av det eskatologiske festmåltidet ved Guds bord.Luk 14:15Lukas 14:15 omtaler saligprisningen «Salig er den som skal spise brød i Guds rike», som knytter an til det samme motivet om det messianske måltidet i Guds rike.2Mos 24:9-11I 2. Mosebok 24:9-11 spiste og drakk Israels eldste i Guds nærvær på fjellet – et forbilde på det å spise og drikke ved Guds bord i hans rike, slik Jesus lover disiplene.
Ingen manuskripter for dette verset
«Simon, Simon! Satan har kravd å få sikta dykk som kveite.Skriv manuskript om dette verset
⸀Σίμων Σίμων, ἰδοὺ ὁ Σατανᾶς ἐξῃτήσατο ὑμᾶς τοῦ σινιάσαι ὡς τὸν σῖτον·
⸀Σίμων Σίμων, ἰδοὺ ὁ Σατανᾶς ἐξῃτήσατο ὑμᾶς τοῦ σινιάσαι ὡς τὸν σῖτον·
Ingen orddata tilgjengelig
Job 1:6-12Satan fremstiller seg for Herren og ber om tillatelse til å prøve Job, slik han her ber om å få sikte disiplene som hvete. I begge tilfeller må Satan be om tillatelse fra Gud før han kan angripe de troende (Job 1:6-12).Job 2:1-6Igjen ber Satan om tillatelse til å prøve Job ytterligere, noe som viser det samme mønsteret som i Jesu ord til Simon – Satan ønsker å prøve de troende, men kan bare gjøre det innenfor Guds tillatelse (Job 2:1-6).Amos 4:11Profeten Amos bruker bildet av å sikte korn som et bilde på Guds prøvelse og dom. Jesu bruk av bildet «sikte som hvete» har en lignende bakgrunn i det gammeltestamentlige billedspråket (Amos 4:11).Amos 9:9Herren sier han vil «sikte Israels hus blant alle folkeslagene, slik korn siktes i et såld». Dette er den nærmeste gammeltestamentlige parallellen til Jesu ord om å sikte som hvete (Amos 9:9).1Krøn 21:1Satan reiser seg mot Israel og egger David til å telle folket. Dette viser Satans rolle som anklager og frister av Guds folk, noe som speiler hans ønske om å sikte disiplene (1. Krønikebok 21:1).Sak 3:1-2Satan står som anklager mot øverstepresten Josva, men Herren irettesetter Satan. Denne scenen illustrerer Satans rolle som anklager av de troende, slik Jesus her advarer Peter om Satans angrep (Sakarja 3:1-2).1Pet 5:8Peter, som selv opplevde Satans sikting, advarer senere om at djevelen går omkring som en brølende løve og søker noen å oppsluke. Hans personlige erfaring fra dette øyeblikket preger hans formaning (1. Peters brev 5:8).Luk 22:32Jesu ord fortsetter med at han har bedt for Simon at hans tro ikke skal svikte, og at han, når han har vendt om, skal styrke sine brødre. Forbønnen er motsvaret til Satans krav (Lukas 22:32).Joh 17:15I sin yppersteprestelige bønn ber Jesus Faderen bevare disiplene fra den onde, ikke at de skal tas ut av verden. Dette viser Jesu forbønn for disiplene mot Satans angrep (Johannes 17:15).Ef 6:11-12Paulus formaner de troende til å ta på Guds fulle rustning for å kunne stå mot djevelens listige angrep. Satans ønske om å sikte disiplene illustrerer nettopp den åndelige kampen Paulus beskriver (Efeserne 6:11-12).Luk 22:54-62Peters fornektelse av Jesus oppfyller advarselen gitt i dette verset. Satan fikk sikte Peter, og Peter falt – men ble gjenopprettet i tråd med Jesu forbønn (Lukas 22:54-62).
Ingen manuskripter for dette verset
Men eg har bede for deg at trua di ikkje skal svikta. Og når du ein gong vender om, så styrk brørne dine.»Skriv manuskript om dette verset
ἐγὼ δὲ ἐδεήθην περὶ σοῦ ἵνα μὴ ἐκλίπῃ ἡ πίστις σου· καὶ σύ ποτε ἐπιστρέψας ⸀στήρισον τοὺς ἀδελφούς σου.
ἐγὼ δὲ ἐδεήθην περὶ σοῦ ἵνα μὴ ἐκλίπῃ ἡ πίστις σου· καὶ σύ ποτε ἐπιστρέψας ⸀στήρισον τοὺς ἀδελφούς σου.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:31I forrige vers forteller Jesus at Satan har krevd å sikte disiplene som hvete. Jesu forbønn i vers 32 er svaret på denne trusselen. Lukas 22:31 gir den umiddelbare konteksten for Jesu forbønn for Peter.Joh 17:9-11I Jesu yppersteprestlige bønn ber han Faderen bevare disiplene, slik han i Johannes 17:9-11 ber spesielt for dem Faderen har gitt ham. Begge steder handler om Jesu forbønn for sine disipler.Joh 17:15I Johannes 17:15 ber Jesus at Faderen skal bevare disiplene fra det onde, noe som gjenspeiler Jesu forbønn for Peter om at hans tro ikke skal svikte.Hebr 7:25Hebreerbrevet 7:25 taler om at Jesus alltid lever for å gå i forbønn for dem som kommer til Gud gjennom ham, noe som er en videreføring av det vi ser i Lukas 22:32 der Jesus ber for Peters tro.Rom 8:34Romerne 8:34 beskriver Kristus ved Guds høyre hånd som går i forbønn for oss, et tema som direkte knytter seg til Jesu forbønn for Peter.1Joh 2:11. Johannes 2:1 omtaler Jesus som vår talsmann (parakletos) hos Faderen, noe som reflekterer den samme forbønnsrollen Jesus utøver for Peter i Lukas 22:32.Joh 21:15-17Etter oppstandelsen gjenoppretter Jesus Peter og gir ham i oppdrag å fø lammene og sauene hans (Johannes 21:15-17). Dette svarer til oppdraget «styrk dine brødre» i Lukas 22:32, etter at Peter har vendt om.Apg 3:19Peter oppfordrer til omvendelse i Apostlenes gjerninger 3:19, og bruker samme ord (ἐπιστρέφω) som Jesus brukte da han sa «når du har vendt om». Peter, som selv vendte om, kaller nå andre til omvendelse.Apg 15:32I Apostlenes gjerninger 15:32 styrker (ἐστήρισαν) profetene brødrene, med samme verb (στηρίζω) som Jesus bruker når han sier «styrk dine brødre» i Lukas 22:32.1Pet 5:8-101. Peters brev 5:8-10 advarer mot djevelen og oppfordrer til å stå fast i troen. Peter, som selv ble styrket etter sin fornektelse, oppmuntrer nå andre troende – en direkte oppfyllelse av Jesu ord om å styrke brødrene.1Pet 5:10I 1. Peters brev 5:10 bruker Peter verbet στηρίζω (styrke) om Gud som skal «styrke, stadfeste og grunnfeste» de troende, det samme ordet Jesus brukte i sitt oppdrag til Peter.Apg 14:22I Apostlenes gjerninger 14:22 styrker Paulus og Barnabas disiplenes sjeler og oppmuntrer dem til å holde fast ved troen, en parallell til Jesu oppdrag om å styrke brødrene.Apg 18:23I Apostlenes gjerninger 18:23 reiser Paulus gjennom Galatia og Frygia og styrker (στηρίζω) alle disiplene, som en parallell til oppdraget Jesus ga Peter.
Ingen manuskripter for dette verset
Peter sa til han: «Herre, eg er klar til å gå med deg både i fengsel og i døden.»Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ· Κύριε, μετὰ σοῦ ἕτοιμός εἰμι καὶ εἰς φυλακὴν καὶ εἰς θάνατον πορεύεσθαι.
ὁ δὲ εἶπεν αὐτῷ· Κύριε, μετὰ σοῦ ἕτοιμός εἰμι καὶ εἰς φυλακὴν καὶ εἰς θάνατον πορεύεσθαι.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:34Jesus svarer umiddelbart på Peters løfte ved å forutsi at Peter vil fornekte ham tre ganger før hanen galer (Lukas 22:34). Peters selvsikre erklæring om beredskap til fengsel og død blir direkte imøtegått av Jesu profetiske ord.Matt 26:33-35Parallellteksten i Matteus der Peter erklærer at han aldri vil falle fra Jesus, selv om alle andre gjør det, og at han er villig til å dø med ham (Matteus 26:33-35). Peters overmodige selvtillit er et gjennomgående trekk i alle evangelienes beretning.Mark 14:29-31Markus' parallellberetning der Peter insisterer på at selv om alle andre faller fra, vil han ikke gjøre det, og at han er villig til å dø med Jesus (Markus 14:29-31).Joh 13:37-38I Johannes' evangelium erklærer Peter at han vil gi sitt liv for Jesus, men Jesus svarer med å forutsi hans fornektelse (Johannes 13:37-38). Samme mønster med Peters løfte og Jesu korrigering.Luk 22:54-62Oppfyllelsen av Jesu profeti: Peter følger Jesus til yppersteprestens gård, men i stedet for å gå i fengsel og i døden med ham, fornekter han Jesus tre ganger (Lukas 22:54-62).Joh 21:15-19Etter oppstandelsen gjenoppretter Jesus Peter og forutsier at Peter en dag faktisk vil følge Jesus i døden (Johannes 21:15-19). Det Peter lovet i sin overmodighet, ble til slutt oppfylt gjennom Guds nåde.Apg 5:17-18Etter pinsedagen ble Peters løfte om å gå i fengsel for Jesus oppfylt da apostlene ble satt i offentlig forvaring (Apostlenes gjerninger 5:17-18).Apg 12:3-4Peter ble faktisk kastet i fengsel av Herodes (Apostlenes gjerninger 12:3-4), noe som viser at Peters beredvillighet til å lide for Kristus til slutt ble virkelighet – men først etter at han var blitt styrket av Den hellige ånd.Ord 16:18«Hovmod går forut for undergang, og stolthet kommer før fall» (Ordspråkene 16:18). Peters selvsikre erklæring illustrerer faren ved å stole for mye på sin egen styrke.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus svara: «Eg seier deg, Peter: Hanen skal ikkje gala i dag før du tre gonger har nekta for at du kjenner meg.»Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ εἶπεν· Λέγω σοι, Πέτρε, οὐ ⸀φωνήσει σήμερον ἀλέκτωρ ⸀ἕως τρίς ⸂με ἀπαρνήσῃ εἰδέναι⸃.
ὁ δὲ εἶπεν· Λέγω σοι, Πέτρε, οὐ ⸀φωνήσει σήμερον ἀλέκτωρ ⸀ἕως τρίς ⸂με ἀπαρνήσῃ εἰδέναι⸃.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:54-62Oppfyllelsen av Jesu profeti: Peter fornektet Jesus tre ganger før hanen gol, akkurat slik Jesus forutsa i dette verset. Se Lukas 22:54-62.Matt 26:34-35Matteus' parallellberetning der Jesus forteller Peter at han vil fornekte ham tre ganger før hanen galer. Se Matteus 26:34-35.Mark 14:30-31Markus' parallellberetning der Jesus spesifikt sier at Peter vil fornekte ham tre ganger før hanen galer to ganger. Se Markus 14:30-31.Joh 13:38Johannes' parallellberetning der Jesus forutsier Peters fornektelse: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.» Se Johannes 13:38.Matt 26:69-75Matteus' beretning om den faktiske oppfyllelsen av Jesu ord, der Peter tre ganger fornekter at han kjenner Jesus, og deretter galer hanen. Se Matteus 26:69-75.Mark 14:66-72Markus' beretning om Peters tre fornektelser og hanens galing, som oppfyller Jesu profeti. Se Markus 14:66-72.Joh 18:15-18Johannes' beretning om Peters første og andre fornektelse i yppersteprestens gård. Se Johannes 18:15-18.Joh 18:25-27Johannes' beretning om Peters tredje fornektelse, etterfulgt av at hanen galer – den endelige oppfyllelsen av Jesu ord. Se Johannes 18:25-27.Joh 21:15-17Etter oppstandelsen stiller Jesus tre ganger spørsmålet «Elsker du meg?» til Peter – én gang for hver fornektelse – og gjenoppretter ham til tjeneste. Se Johannes 21:15-17.Luk 22:31-33Den umiddelbare konteksten der Jesus advarer Peter om at Satan har krevd å sikte disiplene som hvete, og Peter forsikrer at han er villig til å gå i fengsel og i døden med Jesus. Se Lukas 22:31-33.
Ingen manuskripter for dette verset
Så sa han til dei: «Då eg sende dykk ut utan pengepung, veske og sandalar, mangla de då noko?» «Ikkje noko», svara dei.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ὅτε ἀπέστειλα ὑμᾶς ἄτερ βαλλαντίου καὶ πήρας καὶ ὑποδημάτων, μή τινος ὑστερήσατε; οἱ δὲ εἶπαν· Οὐθενός.
Καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ὅτε ἀπέστειλα ὑμᾶς ἄτερ βαλλαντίου καὶ πήρας καὶ ὑποδημάτων, μή τινος ὑστερήσατε; οἱ δὲ εἶπαν· Οὐθενός.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:3Jesus sendte ut de tolv og ga dem beskjed om ikke å ta med seg noe på veien – verken stav, veske, brød, penger eller ekstra klær. I Lukas 9:3 finner vi den opprinnelige utsendelsen som Jesus refererer tilbake til i 22:35.Luk 10:4Da Jesus sendte ut de sytti, sa han: «Bær ikke med dere pengepung, veske eller sandaler» (Lukas 10:4). Dette er den andre utsendelsen Jesus minner disiplene om, med nesten identisk ordlyd som i 22:35.Matt 10:9-10I Matteus 10:9-10 gir Jesus lignende instruksjoner ved utsendelsen av de tolv: de skal ikke ta med seg gull, sølv, kobber, veske, ekstra klær, sandaler eller stav. Dette er Matteus' parallell til utsendelsesbefalingen Jesus viser tilbake til.Mark 6:8-9I Markus 6:8-9 finner vi Markus' versjon av instruksjonene ved utsendelsen av de tolv, der de ikke skulle ta med seg annet enn en stav – ikke brød, veske eller penger. Jesus henviser til denne erfaringen i Lukas 22:35.Fil 4:19Paulus skriver i Filipperne 4:19 at Gud skal gi dem alt de trenger i sin rikdom i Kristus Jesus. Dette understreker det samme prinsippet som Jesus bekrefter i Lukas 22:35: at Gud sørger for sine utsendte tjenere slik at de ikke mangler noe.Luk 22:36I Lukas 22:36 følger Jesus opp med en kontrast: «Men nå» skal de ta med seg pengepung, veske og sverd. Den nye situasjonen etter Jesu arrest og død vil kreve en annen tilnærming enn den de opplevde under sin første utsendelse (v. 35).2Kor 11:9Paulus vitner i 2. Korinterbrev 11:9 om at han ikke manglet noe da han var i nød, fordi brødrene fra Makedonia sørget for ham. Dette gjenspeiler prinsippet fra Lukas 22:35 om at Guds tjenere blir forsørget når de sendes ut.
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa til dei: «Men no skal den som har pengepung, ta han med, og like eins veska. Og den som ikkje har sverd, må selja kappa si og kjøpa seg eit.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν ⸀δὲ αὐτοῖς· Ἀλλὰ νῦν ὁ ἔχων βαλλάντιον ἀράτω, ὁμοίως καὶ πήραν, καὶ ὁ μὴ ἔχων ⸀πωλησάτω τὸ ἱμάτιον αὐτοῦ καὶ ⸀ἀγορασάτω μάχαιραν.
εἶπεν ⸀δὲ αὐτοῖς· Ἀλλὰ νῦν ὁ ἔχων βαλλάντιον ἀράτω, ὁμοίως καὶ πήραν, καὶ ὁ μὴ ἔχων ⸀πωλησάτω τὸ ἱμάτιον αὐτοῦ καὶ ⸀ἀγορασάτω μάχαιραν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:35I det foregående verset (Lukas 22:35) minner Jesus disiplene om da han sendte dem ut uten pung, veske og sandaler, og de manglet ingenting. Vers 36 markerer en kontrast – nå endres situasjonen dramatisk.Luk 10:4Da Jesus sendte ut de sytti, sa han at de ikke skulle ta med seg pung, veske eller sandaler (Lukas 10:4). I Lukas 22:36 opphever Jesus denne instruksen og sier at de nå skal ta med seg både pung og veske.Luk 9:3Også da de tolv ble sendt ut, fikk de beskjed om ikke å ta med seg noe (Lukas 9:3). Kontrasten i 22:36 viser at en ny tid med motstand og forfølgelse er i ferd med å bryte inn.Matt 10:9-10Jesu utsendingsinstrukser i Matteus 10:9-10 forbyr disiplene å ta med seg gull, sølv, veske eller ekstra klær. Lukas 22:36 reverserer dette for den nye situasjonen disiplene skal møte.Luk 22:37I det påfølgende verset (Lukas 22:37) forklarer Jesus hvorfor situasjonen nå er annerledes: Skriften om ham må oppfylles – han skal regnes blant lovbrytere. Dette gir konteksten for den drastiske oppfordringen i vers 36.Luk 22:38Disiplenes respons i Lukas 22:38 viser at de tolket Jesu ord bokstavelig og viste frem to sverd, hvorpå Jesus sa «Det er nok». Dette viser spenningen i hvordan disiplene forsto Jesu ord om å kjøpe sverd.Luk 22:49-51Da en av disiplene faktisk brukte sverdet i Getsemane (Lukas 22:49-51), stanset Jesus ham og helbredet den skadede. Dette antyder at oppfordringen om sverdet i vers 36 ikke var ment som en oppfordring til væpnet motstand.Matt 26:52Jesu ord «stikk sverdet tilbake på plass» i Matteus 26:52 balanserer oppfordringen i Lukas 22:36 og viser at Jesus ikke ønsket voldelig motstand.Jes 53:12Profetien i Jesaja 53:12 om at Herrens tjener skal bli regnet blant overtredere, siteres direkte av Jesus i Lukas 22:37 som begrunnelse for de nye instruksene i vers 36. Sverdet understreker at Jesus nå vil bli behandlet som en lovbryter.Rom 13:12-14Paulus' formaning om å ikle seg Herrens våpenrustning og leve i lyset (Romerne 13:12-14) gir en åndelig dimensjon til tanken om å være forberedt på motstand – en tematikk som også ligger bak Jesu ord i Lukas 22:36.Ef 6:13-17Oppfordringen om å ta på Guds fulle rustning, inkludert «Åndens sverd, som er Guds ord» (Efeserne 6:13-17), bruker sverd-metaforen åndelig og kan belyse den dypere meningen bak Jesu ord om å kjøpe sverd.
Ingen manuskripter for dette verset
For eg seier dykk at det som står skrive, må oppfyllast på meg: 'Han vart rekna blant lovbrytarar.' Det som handlar om meg, går no mot fullending.»Skriv manuskript om dette verset
λέγω γὰρ ὑμῖν ⸀ὅτι τοῦτο τὸ γεγραμμένον δεῖ τελεσθῆναι ἐν ἐμοί, τό· Καὶ μετὰ ἀνόμων ἐλογίσθη· καὶ γὰρ ⸀τὸ περὶ ἐμοῦ τέλος ἔχει.
λέγω γὰρ ὑμῖν ⸀ὅτι τοῦτο τὸ γεγραμμένον δεῖ τελεσθῆναι ἐν ἐμοί, τό· Καὶ μετὰ ἀνόμων ἐλογίσθη· καὶ γὰρ ⸀τὸ περὶ ἐμοῦ τέλος ἔχει.
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 53:12Jesus siterer direkte fra Jesaja 53:12: «Han ble regnet blant overtredere» (Καὶ μετὰ ἀνόμων ἐλογίσθη). Denne profetien fra den lidende tjener-sangen handler om Messias som bærer manges synd og blir stilt blant lovbrytere – noe som ble bokstavelig oppfylt da Jesus ble korsfestet mellom to forbrytere.Luk 22:52-53Jesus ble arrestert som en forbryter da de kom med sverd og stokker, noe som konkret oppfylte profetien om at han skulle «regnes blant lovbrytere» (Lukas 22:52-53).Mark 15:27-28Markus siterer den samme profetien fra Jesaja 53:12 i forbindelse med at Jesus ble korsfestet mellom to røvere: «Han ble regnet blant overtredere» (Markus 15:27-28).Luk 23:32-33Den bokstavelige oppfyllelsen av profetien skjedde da Jesus ble korsfestet sammen med to forbrytere på Golgata (Lukas 23:32-33).Jes 53:3-5Hele Jesaja 53 handler om den lidende tjener som ble foraktet, forkastet og såret for våre overtredelser. Jesaja 53:3-5 gir den bredere konteksten til profetien Jesus siterer om å bli regnet blant lovløse.Luk 24:44Etter oppstandelsen forklarte Jesus at alt som var skrevet om ham i Moseloven, profetene og Salmene, måtte oppfylles (Lukas 24:44). Dette svarer til ordene i 22:37 om at «det som er skrevet, må bli oppfylt» (δεῖ τελεσθῆναι).Apg 8:32-33Filip forklarer den etiopiske hoffmannen teksten fra Jesaja 53:7-8 og viser at dette handler om Jesus (Apostlenes gjerninger 8:32-33). Dette bekrefter at den tidlige kirke forsto Jesaja 53 som en messiansk profeti som ble oppfylt i Jesus.1Pet 2:22-24Peter anvender Jesaja 53 direkte på Jesus, inkludert at «han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet» (1. Peter 2:22-24). Dette viser den bredere apostoliske forståelsen av at den lidende tjener-profetien ble oppfylt i Kristus.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei sa: «Herre, sjå, her er to sverd.» Han svara: «Det er nok.»Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ εἶπαν· Κύριε, ἰδοὺ μάχαιραι ὧδε δύο. ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Ἱκανόν ἐστιν.
οἱ δὲ εἶπαν· Κύριε, ἰδοὺ μάχαιραι ὧδε δύο. ὁ δὲ εἶπεν αὐτοῖς· Ἱκανόν ἐστιν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:36-37Den umiddelbare konteksten der Jesus ber disiplene om å skaffe seg sverd, som leder til deres respons i vers 38. Jesus siterer Jesaja 53:12 og forklarer at en ny tid er kommet der de vil møte motstand.Luk 22:49-51Da Jesus ble arrestert, brukte en av disiplene et av de to sverdene til å hogge øret av øversteprestens tjener. Jesus stanset voldsbruken og helbredet tjeneren, noe som viser at sverdene ikke var ment å brukes til voldelig motstand. Se Lukas 22:49-51.Matt 26:51-52Matteus' parallellberetning om sverdhugget ved arrestasjonen, der Jesus sier: «Stikk sverdet ditt tilbake på plass! For alle som griper til sverd, skal falle for sverd» (Matteus 26:51-52). Dette understreker at Jesus ikke ønsket væpnet motstand.Joh 18:10-11Johannes' beretning identifiserer Peter som den som brukte sverdet og Malkus som den som ble rammet. Jesus beordrer Peter til å legge sverdet i sliren (Johannes 18:10-11).Jes 53:12Profetien om den lidende tjener som ble «regnet blant overtredere», som Jesus siterer i Lukas 22:37 og som danner bakgrunnen for samtalen om sverdene. Disiplenes besittelse av sverd kan ha bidratt til at Jesus ble betraktet som en opprørsleder.Luk 9:3Tidligere hadde Jesus sendt disiplene ut uten noe ekstra utstyr – verken stav, veske, brød eller penger (Lukas 9:3). Kontrasten med instruksjonene i Lukas 22:36 viser at omstendighetene nå har endret seg dramatisk.2Kor 10:4Paulus understreker at «de våpen vi kjemper med, ikke er fra denne verden» (2. Korinterbrev 10:4). Dette belyser hvordan den tidlige kirken forsto Jesu utsagn «det er nok» – den kristne kampen er åndelig, ikke fysisk.Rom 13:4Paulus omtaler myndighetene som bærer «sverdet» (Romerbrevet 13:4) i sin tjeneste. Sverd-motivet i NT har ulike betydningsnyanser, og Jesu avvisende «det er nok» i Lukas 22:38 antyder at disiplene misforsto hans intensjon.
Ingen manuskripter for dette verset
Så gjekk han ut og drog som vanleg til Oljeberget. Læresveinane følgde med han.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ἐξελθὼν ἐπορεύθη κατὰ τὸ ἔθος εἰς τὸ Ὄρος τῶν Ἐλαιῶν· ἠκολούθησαν δὲ αὐτῷ καὶ οἱ ⸀μαθηταί.
Καὶ ἐξελθὼν ἐπορεύθη κατὰ τὸ ἔθος εἰς τὸ Ὄρος τῶν Ἐλαιῶν· ἠκολούθησαν δὲ αὐτῷ καὶ οἱ ⸀μαθηταί.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 21:37Lukas forteller tidligere at Jesus hadde for vane å tilbringe nettene på Oljeberget: «Om dagen var han i templet og lærte, men om natten gikk han ut og overnattet på det fjellet som kalles Oljeberget» (Lukas 21:37). Dette bekrefter uttrykket «κατὰ τὸ ἔθος» (etter sin vane) i 22:39.Matt 26:36Matteus' parallellberetning om at Jesus gikk med disiplene til Getsemane etter nattverden: «Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane» (Matteus 26:36). Dette er den samme hendelsen sett fra en annen evangelists perspektiv.Mark 14:32Markus' parallellberetning: «Så kom de til et sted som heter Getsemane» (Markus 14:32). Getsemane lå ved foten av Oljeberget, og dette bekrefter stedsangivelsen i Lukas' beretning.Joh 18:1-2Johannes forteller at Jesus gikk over Kedron-bekken til en hage, og at «Judas, han som forrådte ham, kjente også stedet, for Jesus hadde ofte vært der sammen med disiplene sine» (Johannes 18:1-2). Dette bekrefter at Oljeberget/hagen var et sted Jesus regelmessig oppsøkte.Luk 22:28Like før dette hadde Jesus sagt til disiplene: «Dere er de som har blitt hos meg i mine prøvelser» (Lukas 22:28). At disiplene fulgte ham (ἠκολούθησαν) til Oljeberget viser deres troskap, selv om de snart skulle svikte.Luk 4:16Uttrykket «κατὰ τὸ ἔθος» (etter sin vane/skikk) brukes også om Jesus i Lukas 4:16, der han «etter sin vane» gikk inn i synagogen på sabbatsdagen. Lukas bruker dette uttrykket for å vise Jesu regelmessige fromhetspraksis.Sak 14:4Sakarja profeterer om Oljeberget i endetiden: «Den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem» (Sakarja 14:4). Oljeberget har messiansk og eskatologisk betydning i GT, og Jesu gjentatte tilstedeværelse der gir en dypere teologisk resonans.2Sam 15:30David flyktet over Oljeberget da Absalom gjorde opprør: «David gikk gråtende opp Oljeberg-bakken» (2. Samuelsbok 15:30). Parallellen mellom David som den lidende kongen på Oljeberget og Jesus som den lidende Messias på samme sted er en viktig typologisk forbindelse.
Ingen manuskripter for dette verset
Då han kom til staden, sa han til dei: «Be om at de ikkje må koma i freisting.»Skriv manuskript om dette verset
γενόμενος δὲ ἐπὶ τοῦ τόπου εἶπεν αὐτοῖς· Προσεύχεσθε μὴ εἰσελθεῖν εἰς πειρασμόν.
γενόμενος δὲ ἐπὶ τοῦ τόπου εἶπεν αὐτοῖς· Προσεύχεσθε μὴ εἰσελθεῖν εἰς πειρασμόν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:46Jesus gjentar den samme formaningen etter bønnen i Getsemane: «Be om at dere ikke må komme i fristelse» (Lukas 22:46). Dette danner en ramme (inklusio) rundt Jesu bønnekamp i hagen.Matt 26:41Parallellstedet i Matteus der Jesus sier til disiplene: «Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse» (Matteus 26:41). Samme formaning i Getsemane-fortellingen.Mark 14:38Parallellstedet i Markus der Jesus oppfordrer disiplene til å våke og be for ikke å komme i fristelse (Markus 14:38).Matt 6:13I Herrens bønn ber Jesus disiplene be: «Led oss ikke inn i fristelse» (Matteus 6:13). Samme tema om å be om beskyttelse mot fristelse (πειρασμός).Luk 11:4Lukas' versjon av Herrens bønn inneholder samme bønn: «Led oss ikke inn i fristelse» (Lukas 11:4). Ordet πειρασμός knytter de to tekstene sammen.1Kor 10:13Paulus skriver at Gud er trofast og ikke vil la dere bli fristet over evne, men sammen med fristelsen også sørge for en utvei (1. Korinterbrev 10:13). Bønn og årvåkenhet er veien til å unngå å falle i fristelse.Luk 22:31-32Like før dette forteller Jesus Peter at Satan har krevd å få sikte disiplene som hvete, men at Jesus har bedt for ham (Lukas 22:31-32). Formaningen om å be i vers 40 er direkte knyttet til denne advarsel om Satans angrep.Hebr 2:18Jesus kan hjelpe dem som blir fristet, fordi han selv ble fristet (Hebreerbrevet 2:18). Jesu egen bønnekamp i Getsemane viser hans solidaritet med fristede mennesker.1Pet 5:8Peter formaner: «Vær edrue og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve» (1. Peters brev 5:8). Årvåkenhet og bønn er nødvendig for å motstå fristelse – den samme leksen Peter selv lærte i Getsemane.Ef 6:18Paulus oppfordrer til å «be til enhver tid i Ånden» som del av den åndelige rustningen (Efeserbrevet 6:18). Bønn er det sentrale forsvaret mot åndelig fristelse, slik Jesus formaner disiplene i Getsemane.
Ingen manuskripter for dette verset
Så drog han seg unna dei, omlag eit steinkast, fall på kne og bad:Skriv manuskript om dette verset
καὶ αὐτὸς ἀπεσπάσθη ἀπʼ αὐτῶν ὡσεὶ λίθου βολήν, καὶ θεὶς τὰ γόνατα προσηύχετο
καὶ αὐτὸς ἀπεσπάσθη ἀπʼ αὐτῶν ὡσεὶ λίθου βολήν, καὶ θεὶς τὰ γόνατα προσηύχετο
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:39I Matteus' parallellberetning om Getsemane gikk Jesus et stykke bort fra disiplene og falt på ansiktet i bønn (Matteus 26:39). Begge tekster beskriver at Jesus trakk seg tilbake fra disiplene for å be alene.Mark 14:35Markus' parallellberetning forteller at Jesus gikk et lite stykke frem og falt til jorden i bønn (Markus 14:35). Dette er den synoptiske parallellen til Lukas' beskrivelse av Jesu bønn i Getsemane.Apg 7:60Stefanus falt på kne og bad, på lignende måte som Jesus knelte ned for å be (Apostlenes gjerninger 7:60). Uttrykket «falt på kne» (θεὶς τὰ γόνατα) er det samme i begge tekstene.Apg 9:40Peter falt på kne og bad da han oppvekket Tabita (Apostlenes gjerninger 9:40). Det samme greske uttrykket θεὶς τὰ γόνατα brukes om å knele i bønn.Apg 20:36Paulus knelte ned og bad sammen med de eldste fra Efesos (Apostlenes gjerninger 20:36). Igjen brukes uttrykket θεὶς τὰ γόνατα for å beskrive bønnestillingen.Apg 21:5Paulus og de troende i Tyrus knelte ned på stranden og bad (Apostlenes gjerninger 21:5). Lukas bruker gjentatte ganger dette uttrykket for å beskrive inderlig bønn på kne.Ef 3:14Paulus bøyer sine knær for Faderen i bønn (Efeserne 3:14). Å knele i bønn uttrykker dyp hengivenhet og ydmykhet overfor Gud, slik Jesus viste i Getsemane.Jes 53:3Jesajas profeti om Herrens lidende tjener som var «foraktet og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom» (Jesaja 53:3). Jesu ensomme bønnekamp i Getsemane, der han trakk seg bort fra disiplene, peker mot den lidelsen Messias skulle gjennomgå.Hebr 5:7Hebreerbrevet beskriver hvordan Jesus i sitt jordeliv bar frem bønner og nødrop med høye skrik og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden (Hebreerne 5:7). Dette sikter sannsynligvis til Jesu intense bønn i Getsemane.
Ingen manuskripter for dette verset
«Far, om du vil, tak dette begeret frå meg! Men lat ikkje min vilje skje, berre din.»Skriv manuskript om dette verset
λέγων· Πάτερ, εἰ βούλει ⸀παρένεγκε ⸂τοῦτο τὸ ποτήριον⸃ ἀπʼ ἐμοῦ· πλὴν μὴ τὸ θέλημά μου ἀλλὰ τὸ σὸν ⸀γινέσθω.
λέγων· Πάτερ, εἰ βούλει ⸀παρένεγκε ⸂τοῦτο τὸ ποτήριον⸃ ἀπʼ ἐμοῦ· πλὴν μὴ τὸ θέλημά μου ἀλλὰ τὸ σὸν ⸀γινέσθω.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:39I Matteus 26:39 finner vi Matteus' parallellberetning om Jesu bønn i Getsemane, der han ber: «Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Dette er den nærmeste parallellen til Lukas' beretning.Mark 14:36Markus 14:36 er Markus' parallellberetning der Jesus sier «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.» Markus bruker det arameiske ordet «Abba» og understreker det samme motivet om underkastelse under Faderens vilje.Joh 6:38I Johannes 6:38 sier Jesus: «For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg.» Jesu bønn i Getsemane er uttrykk for det samme prinsippet om fullstendig lydighet mot Faderens vilje.Joh 18:11I Johannes 18:11 sier Jesus til Peter: «Stikk sverdet i sliren! Skal jeg ikke drikke det begeret Far har gitt meg?» Begerets motiv fra Getsemane-bønnen videreføres her, der Jesus viser sin vilje til å ta imot lidelsen fra Faderen.Fil 2:8Filipperne 2:8 beskriver at Kristus «fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» Jesu bønn i Getsemane, der han underkaster seg Faderens vilje, er et konkret uttrykk for denne lydigheten som Paulus omtaler.Hebr 5:7-8I Hebreerne 5:7-8 står det at Jesus «i sitt jordelivs dager bar fram bønner og nødrop, med høye skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved det han led.» Dette er en direkte refleksjon over Jesu bønnekamp i Getsemane.Matt 26:42I Matteus 26:42 ber Jesus for andre gang: «Far, om ikke dette begeret kan gå forbi meg uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.» Dette er parallellen til Jesu gjentatte underordning under Faderens vilje.Sal 40:9I Salmenes bok 40:9 sier salmisten: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, din lov er i mitt indre.» Denne messianske salmen uttrykker den samme holdningen av lydighet mot Guds vilje som Jesus viser i Getsemane.Jes 51:22I Jesaja 51:22 taler Herren om «det begeret som gjør deg svimmel» – et bilde på Guds vrede. Beger-motivet i Jesu bønn peker tilbake til det gammeltestamentlige bildet av Guds vredes beger som Jesus var villig til å drikke.Matt 6:10I Matteus 6:10 lærte Jesus sine disipler å be: «La din vilje skje, på jorden slik som i himmelen.» I Getsemane praktiserer Jesus selv denne bønnen ved å underordne sin egen vilje under Faderens vilje.
Ingen manuskripter for dette verset
Då synte ein engel frå himmelen seg for han og styrkte han.Skriv manuskript om dette verset
⸂ὤφθη δὲ αὐτῷ ἄγγελος ⸀ἀπʼ οὐρανοῦ ἐνισχύων αὐτόν.
⸂ὤφθη δὲ αὐτῷ ἄγγελος ⸀ἀπʼ οὐρανοῦ ἐνισχύων αὐτόν.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 16:7Herrens engel viser seg for mennesker i nød. Her viser Herrens engel seg for Hagar i ørkenen og styrker henne, slik engelen viste seg for Jesus i Getsemane for å styrke ham (1. Mosebok 16:7).1Mos 32:24-30Jakob kjempet med Gud om natten i en intens åndelig kamp, noe som minner om Jesu kamp i Getsemane der en engel ble sendt for å styrke ham (1. Mosebok 32:24-30).1Kong 19:5-8En engel kom til profeten Elia da han var utmattet og motløs i ørkenen, og styrket ham med mat og drikke. På lignende vis ble en engel sendt fra himmelen for å styrke Jesus i hans lidelse (1. Kongebok 19:5-8).Sal 91:11-12Salmen lover at Gud skal sende sine engler for å bevare den rettferdige. I Getsemane oppfylles dette løftet da en engel fra himmelen viser seg for Jesus og styrker ham (Salmene 91:11-12).Sal 103:20-21Englene er Herrens tjenere som utfører hans vilje. Engelen i Getsemane utfører Guds vilje ved å styrke Jesus i hans lidelse (Salmene 103:20-21).Jes 41:10Gud lover å styrke sin tjener og hjelpe ham. Sendingen av en engel for å styrke Jesus er en konkret oppfyllelse av dette løftet om guddommelig styrke i nødens stund (Jesaja 41:10).Dan 10:18-19En skikkelse med menneskelignende utseende rørte ved Daniel og styrket ham da han var uten kraft. Dette er en tydelig parallell til engelen som styrket Jesus i Getsemane (Daniel 10:18-19).Matt 4:11Etter Jesu fristelse i ørkenen kom engler og tjente ham. På lignende måte ble Jesus betjent av en engel under hans kamp i Getsemane (Matteus 4:11).Matt 26:36-39Matteus' beretning om Jesu bønnekamp i Getsemane gir konteksten for engelens komme – Jesus ba intenst til sin Far om å ta lidelsens beger fra ham (Matteus 26:36-39).Hebr 1:14Englene er tjenende ånder som sendes ut for å tjene dem som skal arve frelsen. Engelen som styrket Jesus i Getsemane er et eksempel på denne tjenende funksjonen (Hebreerne 1:14).Hebr 5:7Hebreerbrevet beskriver Jesu intense bønn «med sterke skrik og tårer» til ham som kunne frelse ham fra døden, noe som korresponderer med Getsemane-scenen der engelen styrket ham (Hebreerne 5:7).
Ingen manuskripter for dette verset
I si angst bad han endå meir inderleg, og sveiten hans vart som bloddropar som fall ned på jorda.Skriv manuskript om dette verset
καὶ γενόμενος ἐν ἀγωνίᾳ ἐκτενέστερον προσηύχετο· ⸄καὶ ἐγένετο⸅ ὁ ἱδρὼς αὐτοῦ ὡσεὶ θρόμβοι αἵματος καταβαίνοντες ἐπὶ τὴν γῆν.⸃
καὶ γενόμενος ἐν ἀγωνίᾳ ἐκτενέστερον προσηύχετο· ⸄καὶ ἐγένετο⸅ ὁ ἱδρὼς αὐτοῦ ὡσεὶ θρόμβοι αἵματος καταβαίνοντες ἐπὶ τὴν γῆν.⸃
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:42I Lukas 22:42 ber Jesus intenst om at denne «begeret» må bli tatt fra ham, noe som viser den dype angsten som fører til den intense bønnen og svettedroppene beskrevet i vers 44.Hebr 5:7Hebreerbrevet 5:7 taler om at Jesus «i sitt jordiske livs dager bar fram bønner og påkallelser, med sterke skrik og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden» – en klar parallell til Jesu intense bønnekamp i Getsemane.Joh 12:27I Johannes 12:27 sier Jesus: «Nå er min sjel forferdet», noe som viser den samme dype indre nøden som han opplevde i forberedelsen til sin lidelse og død.Matt 26:36-39Matteus 26:36-39 beskriver Jesu bønnekamp i Getsemane der han falt på sitt ansikt og ba intenst, parallelt med den inderlige bønnen beskrevet i Lukas.Mark 14:33-36Markus 14:33-36 forteller at Jesus begynte å bli forferdet og fylt av angst, og at han ba om at timen måtte gå ham forbi – Markus' parallellberetning om Getsemane-kampen.Matt 26:44I Matteus 26:44 leser vi at Jesus ba for tredje gang med de samme ordene, noe som understreker intensiteten og utholdenheten i hans bønn, parallelt med uttrykket «han ba enda mer inntrengende» i Lukas 22:44.Jes 53:3Jesaja 53:3 beskriver Herrens lidende tjener som «en smertenes mann, vel kjent med sykdom», en profetisk skildring av den lidelsen Jesus gjennomgikk i Getsemane.Sal 22:15Salmene 22:15 sier «Jeg er uttømt som vann … mitt hjerte er blitt som voks, det smelter inne i meg» – en messiansk salme som profetisk beskriver den ekstreme fysiske og emosjonelle lidelsen.Sal 69:4Salmene 69:4 taler om den lidende som er utmattet av å rope, en parallell til Jesu intense bønnekamp der han kjempet seg gjennom angsten med en bønn som kostet ham blodig svette.Luk 22:43Lukas 22:43 forteller at en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham – den umiddelbare konteksten som viser at Guds omsorg og styrke ble gitt midt i den angsten som beskrives i vers 44.
Ingen manuskripter for dette verset
Då han reiste seg frå bøna og kom tilbake til læresveinane, fann han dei sovande av sorg.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἀναστὰς ἀπὸ τῆς προσευχῆς ἐλθὼν πρὸς τοὺς μαθητὰς εὗρεν ⸂κοιμωμένους αὐτοὺς⸃ ἀπὸ τῆς λύπης,
καὶ ἀναστὰς ἀπὸ τῆς προσευχῆς ἐλθὼν πρὸς τοὺς μαθητὰς εὗρεν ⸂κοιμωμένους αὐτοὺς⸃ ἀπὸ τῆς λύπης,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:39-40Konteksten for Jesu bønnekamp i Getsemane. Jesus hadde gått til Oljeberget og bedt disiplene om å be for ikke å falle i fristelse (Lukas 22:39-40).Matt 26:40-43Parallellberetningen i Matteus der Jesus finner disiplene sovende, vekker dem, og finner dem sovende igjen (Matteus 26:40-43). Matteus nevner at «ånden er villig, men kjødet er svakt».Mark 14:37-40Parallellberetningen i Markus der Jesus finner disiplene sovende tre ganger under bønnen i Getsemane (Markus 14:37-40). Markus nevner at «deres øyne var tunge».Matt 26:43Matteus forteller spesifikt at disiplene sov «for deres øyne var tunge» (Matteus 26:43), en parallell til Lukas' forklaring om at de sov av sorg.Joh 16:6Jesus hadde forutsagt at disiplenes hjerter ville fylles av sorg (λύπη) (Johannes 16:6), det samme greske ordet som brukes i Lukas 22:45 om årsaken til at de sov.Joh 16:20-22Jesus taler om disiplenes sorg (λύπη) som vil komme, men som skal vendes til glede (Johannes 16:20-22). Sorgen disiplene opplevde i Getsemane var knyttet til bevisstheten om Jesu forestående lidelse.Luk 9:32Ved forklarelsen på berget fant Jesus også disiplene tynget av søvn (Lukas 9:32). Et lignende mønster der disiplene sovner i avgjørende øyeblikk.Luk 22:46Det umiddelbart påfølgende verset der Jesus vekker dem og igjen formaner dem til å be for ikke å falle i fristelse (Lukas 22:46).Jona 4:8Jona ble funnet i dyp søvn midt i en krise (Jona 1:5-6). Et eksempel fra GT på søvn i en tid med alvorlig fare, slik disiplene sov i Getsemane.Ord 17:22«Et glad hjerte er god medisin, men en nedslått ånd tørker ut kroppen» (Ordspråkene 17:22). Sorgen kan ha utmattet disiplene fysisk slik at de sovnet.
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa til dei: «Kvifor søv de? Stå opp og be om at de ikkje må koma i freisting.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Τί καθεύδετε; ἀναστάντες προσεύχεσθε, ἵνα μὴ εἰσέλθητε εἰς πειρασμόν.
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Τί καθεύδετε; ἀναστάντες προσεύχεσθε, ἵνα μὴ εἰσέλθητε εἰς πειρασμόν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:40Kort før dette sier Jesus det samme til disiplene: «Be om at dere ikke må komme i fristelse» (Lukas 22:40). Vers 46 gjentar denne formaningen etter at Jesus har funnet dem sovende.Matt 26:40-41I Matteus' parallellberetning om Getsemane finner Jesus disiplene sovende og sier: «Våk og be for at dere ikke skal komme i fristelse» (Matteus 26:40-41).Mark 14:37-38Markus' parallellberetning der Jesus finner disiplene sovende og formaner dem til å våke og be for ikke å falle i fristelse (Markus 14:37-38).Matt 6:13I Herrens bønn ber Jesus oss be: «Led oss ikke inn i fristelse.» Formaningen i Getsemane om å be for ikke å komme i fristelse (πειρασμός) har en direkte parallell til denne bønnen (Matteus 6:13).Ef 6:18Paulus formaner de troende til å «be til enhver tid i Ånden» og «alltid være på vakt», noe som gjenspeiler Jesu formaning til disiplene om å stå opp og be for å unngå fristelse (Efeserne 6:18).1Pet 5:8Peter, som selv var blant de sovende disiplene i Getsemane, skriver senere: «Vær edrue, våk!» – en formaning som minner om Jesu ord om å stå opp og be (1. Peter 5:8).1Kor 10:13Paulus skriver at Gud er trofast og ikke vil la oss bli fristet over evne, men gi en utvei. Jesu formaning om å be for ikke å komme i fristelse (πειρασμός) viser at bønn er en slik utvei (1. Korinterbrev 10:13).1Tess 5:6«La oss ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue.» Paulus bruker søvn-metaforen på lignende måte som Jesus, som en motsetning til åndelig årvåkenhet (1. Tessalonikerbrev 5:6).Kol 4:2Paulus formaner: «Vær utholdende i bønnen, våk i den med takk.» Dette knytter an til Jesu formaning om å be iherdig for å unngå fristelse (Kolosserbrevet 4:2).Hebr 2:18Fordi Kristus selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet. Getsemane-opplevelsen der Jesus ber intenst mens disiplene sover, illustrerer nettopp dette (Hebreerbrevet 2:18).
Ingen manuskripter for dette verset
Medan han endå tala, kom det ein flokk. Han som vart kalla Judas, ein av dei tolv, gjekk føre dei og nærma seg Jesus for å kyssa han.Skriv manuskript om dette verset
⸀Ἔτι αὐτοῦ λαλοῦντος ἰδοὺ ὄχλος, καὶ ὁ λεγόμενος Ἰούδας εἷς τῶν δώδεκα προήρχετο αὐτούς, καὶ ἤγγισεν τῷ Ἰησοῦ φιλῆσαι αὐτόν.
⸀Ἔτι αὐτοῦ λαλοῦντος ἰδοὺ ὄχλος, καὶ ὁ λεγόμενος Ἰούδας εἷς τῶν δώδεκα προήρχετο αὐτούς, καὶ ἤγγισεν τῷ Ἰησοῦ φιλῆσαι αὐτόν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:47-50Parallelberetningen i Matteus 26:47-50 gir den mest detaljerte skildringen av Judas' ankomst med folkemengden og kysset som tegn på forræderi. Matteus inkluderer Jesu ord til Judas: «Venn, gjør det du er kommet for.»Mark 14:43-46Parallelberetningen i Markus 14:43-46 beskriver den samme hendelsen der Judas kommer med en stor folkemengde utsendt fra yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste, og bruker kysset som avtalt tegn for å identifisere Jesus.Joh 18:2-5Johannes' parallelberetning i Johannes 18:2-5 forteller om den samme arrestasjonen, men uten kysset. Johannes fremhever at Judas kom med en gruppe soldater og tempelvakter, og at Jesus selv trådte frem og identifiserte seg.Luk 22:3-6Lukas 22:3-6 forteller om Satans inntog i Judas og hans avtale med yppersteprestene og tempelvaktens ledere om å forråde Jesus. Vers 47 er oppfyllelsen av dette forræderiet.Matt 26:14-16Matteus 26:14-16 beskriver Judas' avtale med yppersteprestene om å utlevere Jesus for tretti sølvpenger. Hendelsen i Lukas 22:47 er gjennomføringen av denne planen.Sal 41:10Salme 41:10 profeterer: «Selv min fortrolige venn, som jeg stolte på, han som spiste mitt brød, har løftet sin hæl mot meg.» Judas, en av de tolv som spiste med Jesus, oppfyller denne profetien gjennom sitt forræderi med et kyss.Ord 27:6Ordspråkene 27:6 sier: «Trofast ment er de sår en venn gir, men rikelig er en fiendes kyss.» Judas' kyss er det ultimate eksempelet på et bedragersk kyss som skjuler fiendeskap bak tilsynelatende hengivenhet.2Sam 20:9-102. Samuelsbok 20:9-10 forteller om Joab som nærmet seg Amasa med tilsynelatende vennlighet og kysset ham, men deretter stakk ham med sverdet. Dette er en gammeltestamentlig parallell til Judas' bedragerske kyss.Luk 6:16Lukas 6:16 nevner Judas Iskariot blant de tolv apostlene og identifiserer ham som den som ble forræder. I Lukas 22:47 beskrives han som «en av de tolv», noe som understreker tragedien i forræderiet.Apg 1:16-18Apostlenes gjerninger 1:16-18 er Peters tilbakeblikk på Judas' forræderi, der han bekrefter at Judas ble veiviser for dem som grep Jesus, noe som direkte viser tilbake til hendelsen i Lukas 22:47.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus sa til han: «Judas, svik du Menneskesonen med eit kyss?»Skriv manuskript om dette verset
⸂Ἰησοῦς δὲ⸃ εἶπεν αὐτῷ· Ἰούδα, φιλήματι τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου παραδίδως;
⸂Ἰησοῦς δὲ⸃ εἶπεν αὐτῷ· Ἰούδα, φιλήματι τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου παραδίδως;
Ingen orddata tilgjengelig
Ord 27:6Salomos ordspråk om at "trofaste er en venns sår, men rikelige er en fiendes kyss" (Ordspråkene 27:6). Judas' kyss var nettopp en fiendes kyss forkledd som vennskap – et forræderi utført gjennom et tegn på kjærlighet.2Sam 20:9Joab grep Amasa i skjegget med høyre hånd som for å kysse ham, men stakk ham i magen med sverdet (2. Samuelsbok 20:9). Et parallelt eksempel fra GT der et kyss brukes som et forrædersk tegn mens man i virkeligheten har til hensikt å forråde.2Sam 15:5-6Absalom brukte falske kyss og hilsener for å stjele folkets hjerter fra kong David (2. Samuelsbok 15:5-6). Et eksempel på at kyss brukes som et redskap for svik og forræderi.Matt 26:48-50Matteus' parallellberetning om Judas' forræderkyss (Matteus 26:48-50). Her gis mer detalj om avtalen med yppersteprestene om at den Judas kysset, var den de skulle gripe, og Jesus kaller ham "venn".Mark 14:44-45Markus' parallellberetning om Judas' forræderkyss (Markus 14:44-45). Judas hadde gitt dem et avtalt tegn: "Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort."Luk 22:3-6Tidligere i Lukas' beretning fortelles det at Satan fór inn i Judas, og at han gikk til yppersteprestene for å avtale hvordan han kunne forråde Jesus (Lukas 22:3-6). Denne avtalen blir nå fullbyrdet med kysset.Sal 41:10Davids klage: "Selv den mann som jeg levde i fred med, som jeg stolte på, han som åt mitt brød, har løftet sin hæl mot meg" (Salmene 41:10). En messiansk profeti om å bli forrådt av en nær venn – oppfylt gjennom Judas' kyss.Joh 13:18Jesus siterer selv Salmene 41:10 og anvender det på den som skal forråde ham: "Han som eter mitt brød, har løftet sin hæl mot meg" (Johannes 13:18). Jesus visste på forhånd om Judas' forræderi.Luk 22:21-22Jesu ord under nattverden: "Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet. For Menneskesønnen går bort, som det er bestemt" (Lukas 22:21-22). Jesus forutsa forræderiet med henvisning til «Menneskesønnen» – samme uttrykk han bruker i vers 48.Dan 7:13-14Daniels syn om Menneskesønnen som kommer med himmelens skyer og gis makt og ære (Daniel 7:13-14). Jesus bruker tittelen «Menneskesønnen» om seg selv i Lukas 22:48, en tittel med dype røtter i denne profetien – og det understreker kontrasten mellom hans himmelske verdighet og den ydmykende behandlingen han utsettes for gjennom forræderiet.
Ingen manuskripter for dette verset
Då dei som var ikring han, såg kva som skulle skje, sa dei: «Herre, skal vi slå med sverd?»Skriv manuskript om dette verset
ἰδόντες δὲ οἱ περὶ αὐτὸν τὸ ἐσόμενον ⸀εἶπαν· Κύριε, εἰ πατάξομεν ἐν μαχαίρῃ;
ἰδόντες δὲ οἱ περὶ αὐτὸν τὸ ἐσόμενον ⸀εἶπαν· Κύριε, εἰ πατάξομεν ἐν μαχαίρῃ;
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:38Kort før dette hadde disiplene vist Jesus to sverd (Lukas 22:38), noe som forklarer hvorfor de nå spør om de skal bruke sverd til å forsvare ham.Matt 26:51I Matteus' parallellberetning hugger en av dem som var med Jesus øret av øversteprestens tjener med sverd (Matteus 26:51), som er den umiddelbare handlingen etter spørsmålet i Lukas.Mark 14:47Markus' parallellberetning forteller også om den som stod der og dro sverdet og hogg etter øversteprestens tjener (Markus 14:47).Joh 18:10-11Johannes identifiserer den som brukte sverdet som Simon Peter, og navngir tjeneren som Malkus (Johannes 18:10-11). Jesus befaler Peter å stikke sverdet i sliren.Luk 22:50-51Den påfølgende handlingen i Lukas 22:50-51 viser at en av disiplene faktisk slo til med sverdet, og Jesus helbredet øret – et svar på spørsmålet de stilte i vers 49.Matt 26:52-54Jesus irettesetter bruken av sverd og sier at alle som griper til sverd, skal falle for sverd (Matteus 26:52-54). Dette viser at svaret på disiplenes spørsmål i Lukas 22:49 er nei – Guds vilje må oppfylles.2Mos 21:13Uttrykket «slå med sverd» har bakgrunn i Det gamle testamente, der Gud handler med dem han vil (2. Mosebok 21:13), og her bruker disiplene verbet πατάσσω (slå) som også brukes i Septuaginta om Guds inngripen.Sak 13:7Profetien i Sakarja 13:7 om å slå hyrden slik at fårene spres, danner bakgrunn for arrestasjonsscenen. Disiplene forsøker å forhindre det som er profetert.Jes 50:11Jesaja advarer mot dem som tenner sin egen ild og omgir seg med brannpiler (Jesaja 50:11) – et bilde på menneskelig forsvar i stedet for å stole på Herrens frelse, parallelt til disiplenes ønske om å gripe til sverd.
Ingen manuskripter for dette verset
Og ein av dei hogg til tenaren til øvstepresten og skar av det høgre øyret hans.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐπάταξεν εἷς τις ἐξ αὐτῶν ⸂τοῦ ἀρχιερέως τὸν δοῦλον⸃ καὶ ἀφεῖλεν ⸂τὸ οὖς αὐτοῦ⸃ τὸ δεξιόν.
καὶ ἐπάταξεν εἷς τις ἐξ αὐτῶν ⸂τοῦ ἀρχιερέως τὸν δοῦλον⸃ καὶ ἀφεῖλεν ⸂τὸ οὖς αὐτοῦ⸃ τὸ δεξιόν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:51Parallellsted i Matteus: En av dem som var med Jesus, dro sverdet og hogg øret av øversteprestens tjener (Matteus 26:51).Mark 14:47Parallellsted i Markus: En av dem som sto der, dro sverdet og hogg øret av øversteprestens tjener (Markus 14:47).Joh 18:10Johannes identifiserer den som hogg med sverdet som Simon Peter, og tjeneren som Malkus. Peter hogg av hans høyre øre (Johannes 18:10).Luk 22:36-38Kort tid før denne hendelsen hadde Jesus bedt disiplene om å skaffe seg sverd, og de viste ham to sverd (Lukas 22:36-38). Her brukes et av dem.Luk 22:51Umiddelbart etter dette stanset Jesus disiplene og helbredet tjenerens øre – en hendelse som kun nevnes hos Lukas (Lukas 22:51).Matt 26:52-54Jesus irettesetter den som brukte sverdet og sier at alle som griper til sverd, skal falle for sverd, og at han kunne ha bedt Faderen om tolv legioner engler (Matteus 26:52-54).Joh 18:11Jesus befaler Peter å stikke sverdet i sliren og spør om han ikke skal drikke det begeret Faderen har gitt ham (Johannes 18:11).
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Men Jesus svara: «La det vera nok!» Så rørte han ved øyret hans og lækte han.Skriv manuskript om dette verset
ἀποκριθεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Ἐᾶτε ἕως τούτου· καὶ ἁψάμενος τοῦ ⸀ὠτίου ἰάσατο αὐτόν.
ἀποκριθεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Ἐᾶτε ἕως τούτου· καὶ ἁψάμενος τοῦ ⸀ὠτίου ἰάσατο αὐτόν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:49-50Den umiddelbare konteksten: en av Jesu disipler hogg øret av yppersteprestens tjener med sverd (Lukas 22:49-50). Jesus griper inn og helbreder skaden, og viser sin barmhjertighet selv midt i sin egen arrestasjon.Matt 26:51-52I Matteus' parallellberetning befaler Jesus disippelen å stikke sverdet tilbake i sliren og sier at de som griper til sverd, skal falle for sverd (Matteus 26:51-52). Jesus avviser bruk av vold til sitt forsvar.Joh 18:10-11Johannes identifiserer disippelen som Peter og tjeneren som Malkus, og gjengir Jesu ord om å stikke sverdet i sliren (Johannes 18:10-11). Lukas er den eneste som nevner at Jesus helbredet øret.Mark 14:47Markus' korte parallellberetning om at en av de som sto der, dro sverdet og hogg øret av yppersteprestens tjener (Markus 14:47).Luk 6:27-28Jesu lære om å elske sine fiender og gjøre godt mot dem som hater dere (Lukas 6:27-28). Ved å helbrede øret til fiendens tjener lever Jesus ut sitt eget bud om fiendesk kjærlighet.Matt 5:44Jesu befaling om å elske sine fiender og be for dem som forfølger dere (Matteus 5:44). Helbredelsen av yppersteprestens tjener er et konkret eksempel på denne læren i praksis.Luk 7:14-15Jesus berører den døde unge mannens båre og reiser ham opp (Lukas 7:14-15). Et annet eksempel der Jesus helbreder ved berøring, slik han her rører ved øret og helbreder tjeneren.Luk 5:12-13Jesus berører den spedalske og helbreder ham (Lukas 5:12-13). Helbredelse gjennom fysisk berøring er et gjennomgående trekk ved Jesu undergjerninger.Jes 53:5Profetien om Herrens lidende tjener: «Ved hans sår har vi fått legedom» (Jesaja 53:5). Jesus helbreder andre selv idet han selv er i ferd med å bli overgitt til lidelse og død.Rom 12:17-21Paulus formaner til ikke å gjengjelde ondt med ondt, men overvinne det onde med det gode (Romerne 12:17-21). Jesu handling ved arrestasjonen er det fremste forbilde for denne holdningen.1Pet 2:23Peter skriver at Kristus ikke gjengjeldte med skjellsord når han ble skjelt ut, og ikke truet når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig (1. Peters brev 2:23). Jesu reaksjon ved arrestasjonen illustrerer nettopp dette.
Ingen manuskripter for dette verset
Så sa Jesus til overprestane, tempelkommandantane og dei eldste som var komne ut mot han: «De har kome ut med sverd og stokkar som om eg var ein røvar.Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν ⸀δὲ Ἰησοῦς πρὸς τοὺς παραγενομένους ἐπʼ αὐτὸν ἀρχιερεῖς καὶ στρατηγοὺς τοῦ ἱεροῦ καὶ πρεσβυτέρους· Ὡς ἐπὶ λῃστὴν ⸀ἐξήλθατε μετὰ μαχαιρῶν καὶ ξύλων;
εἶπεν ⸀δὲ Ἰησοῦς πρὸς τοὺς παραγενομένους ἐπʼ αὐτὸν ἀρχιερεῖς καὶ στρατηγοὺς τοῦ ἱεροῦ καὶ πρεσβυτέρους· Ὡς ἐπὶ λῃστὴν ⸀ἐξήλθατε μετὰ μαχαιρῶν καὶ ξύλων;
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:4Judas gikk til overprestene og tempelvaktenes ledere for å avtale hvordan han skulle forråde Jesus. Her i vers 52 ser vi at nettopp disse overprestene og tempelvaktenes ledere har kommet for å gripe Jesus, som en oppfyllelse av planen fra vers 4. Se Lukas 22:4.Luk 22:47-48Den umiddelbare konteksten: Judas kom med en flokk for å gripe Jesus. I vers 52 henvender Jesus seg direkte til lederne som fulgte med. Se Lukas 22:47-48.Matt 26:55Parallellstedet i Matteus der Jesus sier de samme ordene: «Som mot en røver er dere rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg.» Jesus påpeker at han daglig satt og lærte i tempelet. Se Matteus 26:55.Mark 14:48Parallellstedet i Markus der Jesus taler til dem som er kommet for å gripe ham: «Som mot en røver er dere rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg.» Se Markus 14:48.Joh 18:3Johannes' beretning om arrestasjonen. Judas kom med en avdeling soldater og vakter fra overprestene og fariseerne med fakler, lykter og våpen – nettopp den bevæpnede styrken Jesus henvender seg til i Lukas 22:52. Se Johannes 18:3.Joh 18:12Johannes forteller at avdelingen med sin leder og jødenes vakter grep Jesus og bandt ham. Tempelets vakter (στρατηγοί) er nevnt av Lukas som del av arrestasjonsstyrken. Se Johannes 18:12.Luk 19:47-48Jesus underviste daglig i tempelet, og overprestene og de skriftlærde søkte å få ham drept – men folket hang ved ham. Dette er bakgrunnen for Jesu argument i vers 52–53: de kunne ha grepet ham når som helst i tempelet. Se Lukas 19:47-48.Luk 21:37-38Jesus var daglig i tempelet og lærte folket – dette underbygger hans poeng i vers 53 om at han var blant dem i tempelet hver dag uten at de grep ham. Se Lukas 21:37-38.Jes 53:7-9Jesaja profeterer om den lidende tjener som ble undertrykt, men ikke åpnet sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes. Selv om Jesus konfronterer dem verbalt, underkaster han seg arrestasjonen frivillig uten å gjøre motstand. Se Jesaja 53:7-9.Klag 3:52«De jaget meg som en fugl, de som var mine fiender uten grunn.» Klagesangen beskriver uskyldig forfølgelse, som gjenspeiler Jesu ord om å bli behandlet som en røver uten grunn. Se Klagesangene 3:52.Apg 4:1-3Tempelvaktenes ledere (στρατηγός τοῦ ἱεροῦ) er også nevnt i Apostlenes gjerninger da de grep Peter og Johannes i tempelet – den samme autoriteten som var med på å arrestere Jesus. Se Apostlenes gjerninger 4:1-3.
Ingen manuskripter for dette verset
Dag etter dag var eg saman med dykk i tempelet, og de la ikkje hand på meg. Men dette er dykkar time, og mørkret har makta.»Skriv manuskript om dette verset
καθʼ ἡμέραν ὄντος μου μεθʼ ὑμῶν ἐν τῷ ἱερῷ οὐκ ἐξετείνατε τὰς χεῖρας ἐπʼ ἐμέ· ἀλλʼ αὕτη ⸂ἐστὶν ὑμῶν⸃ ἡ ὥρα καὶ ἡ ἐξουσία τοῦ σκότους.
καθʼ ἡμέραν ὄντος μου μεθʼ ὑμῶν ἐν τῷ ἱερῷ οὐκ ἐξετείνατε τὰς χεῖρας ἐπʼ ἐμέ· ἀλλʼ αὕτη ⸂ἐστὶν ὑμῶν⸃ ἡ ὥρα καὶ ἡ ἐξουσία τοῦ σκότους.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 19:47Jesus underviste daglig i tempelet: Lukas 19:47 forteller at Jesus lærte i tempelet hver dag, noe som tilsvarer hans ord her om at han var med dem i tempelet dag etter dag uten at de grep ham.Luk 21:37Lukas 21:37 beskriver Jesu daglige praksis med å undervise i tempelet, som er bakgrunnen for hans bemerkning om at de ikke rørte ham da.Matt 26:55Parallellstedet Matteus 26:55 gjengir Jesu lignende ord ved arrestasjonen: «Dag etter dag satt jeg i tempelet og lærte, og dere grep meg ikke.»Mark 14:49I Markus 14:49 sier Jesus tilsvarende at han daglig var hos dem i tempelet og underviste, og de grep ham ikke – en nær parallell til dette verset.Joh 7:30Johannes 7:30 viser at ingen la hånd på Jesus fordi hans time ennå ikke var kommet, noe som belyser hvorfor de ikke grep ham tidligere i tempelet.Joh 8:20Også Johannes 8:20 understreker at ingen grep Jesus fordi hans time ennå ikke var kommet – Guds suverene timing over hendelsene.Joh 12:27Johannes 12:27 omtaler «timen» som er kommet, i tråd med Jesu ord her om at «dette er deres time» – den avgjørende timen for lidelsen.Ef 6:12Efeserne 6:12 taler om kampen mot mørkets makter, noe som belyser Jesu omtale av «mørkets makt» (ἡ ἐξουσία τοῦ σκότους) i dette verset.Kol 1:13Kolosserne 1:13 omtaler «mørkets makt» (ἐξουσία τοῦ σκότους), samme uttrykk som Jesus bruker her, og viser at Gud frelser oss fra denne makten.Joh 3:19-20Johannes 3:19-20 kontrasterer lys og mørke og sier at de som gjør det onde foretrekker mørket – noe som belyser Jesu ord om at arrestasjonen skjer om natten under mørkets makt.Jes 60:2Jesaja 60:2 taler om mørket som dekker jorden og folkene, et profetisk bilde som kaster lys over Jesu ord om mørkets makt som får herske i denne avgjørende timen.Luk 22:3Lukas 22:3 forteller at Satan fór inn i Judas, noe som viser at mørkets makt allerede var i virksomhet og ledet frem til arrestasjonen som Jesus omtaler her.
Ingen manuskripter for dette verset
Så greip dei han og førte han bort og inn i huset til øvstepresten. Peter følgde etter på avstand.Skriv manuskript om dette verset
Συλλαβόντες δὲ αὐτὸν ἤγαγον καὶ ⸀εἰσήγαγον εἰς ⸂τὴν οἰκίαν⸃ τοῦ ἀρχιερέως· ὁ δὲ Πέτρος ἠκολούθει μακρόθεν.
Συλλαβόντες δὲ αὐτὸν ἤγαγον καὶ ⸀εἰσήγαγον εἰς ⸂τὴν οἰκίαν⸃ τοῦ ἀρχιερέως· ὁ δὲ Πέτρος ἠκολούθει μακρόθεν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:54Parallellberetningen i Matteus 26:57 forteller hvordan Jesus ble ført til øverstepresten Kaifas etter arrestasjonen. Matteus nevner øverstepresten ved navn, mens Lukas lar det stå åpent.Mark 14:53Markus 14:53 er den nærmeste parallellen i Markusevangeliet, der Jesus føres til øverstepresten og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde samles.Joh 18:13-14I Johannes 18:13–14 føres Jesus først til Annas, svigerfar til øverstepresten Kaifas. Johannes gir et mer detaljert bilde av hendelsesforløpet enn Lukas.Joh 18:24Johannes 18:24 forteller at Annas sendte Jesus bundet til øverstepresten Kaifas, noe som supplerer Lukas' beretning om at Jesus ble ført inn i øversteprestens hus.Luk 22:33I Lukas 22:33 hadde Peter erklært at han var villig til å gå i fengsel og i døden med Jesus. Nå følger han etter på avstand, noe som viser begynnelsen på hans svikt.Matt 26:58Matteus 26:58 er parallellen som beskriver at Peter fulgte Jesus på avstand helt inn i øversteprestens gård, der han satte seg blant vaktene for å se hvordan det ville gå.Mark 14:54Markus 14:54 beretter at Peter fulgte etter Jesus på avstand, helt inn i øversteprestens gård, der han satte seg sammen med vaktene og varmet seg ved ilden.Joh 18:15-16Johannes 18:15–16 gir flere detaljer om hvordan Peter kom inn i øversteprestens gård: en annen disippel som kjente øverstepresten, hjalp Peter med å komme inn.Luk 22:3-4Arrestasjonen som beskrives her i vers 54 er resultatet av planene som ble lagt i Lukas 22:3–4, der Satan fór inn i Judas som gikk til overprestene og tempelets vaktledere for å avtale hvordan han kunne utlevere Jesus.Sal 31:12Salme 31:12 uttrykker den lidende rettferdiges klage over å bli forlatt av venner og kjente: «Jeg er blitt til spott for alle mine fiender.» Peters avstandsfølging gjenspeiler denne ensomheten.Jes 53:7Jesaja 53:7 profeterer om den lidende tjener som ble mishandlet, men som ikke åpnet sin munn – en profeti som oppfylles idet Jesus villig lar seg føre til øversteprestens hus uten motstand.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei hadde tent eld midt på gardsplassen og sett seg ned saman, og Peter sette seg ned mellom dei.Skriv manuskript om dette verset
⸀περιαψάντων δὲ πῦρ ἐν μέσῳ τῆς αὐλῆς καὶ ⸀συγκαθισάντων ἐκάθητο ὁ Πέτρος ⸀μέσος αὐτῶν.
⸀περιαψάντων δὲ πῦρ ἐν μέσῳ τῆς αὐλῆς καὶ ⸀συγκαθισάντων ἐκάθητο ὁ Πέτρος ⸀μέσος αὐτῶν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:58I Matteus' beretning følger Peter etter Jesus «på avstand» til yppersteprestens gård, der han setter seg blant vaktene for å se utfallet (Matteus 26:58). Dette er parallellteksten som beskriver samme situasjon der Peter befinner seg i yppersteprestens gård.Mark 14:54Markus forteller at Peter fulgte Jesus helt inn i yppersteprestens gård og satte seg sammen med vaktene og varmet seg ved ilden (Markus 14:54). Dette er Markus' parallell til den samme scenen i gården.Joh 18:18Johannes beskriver at tjenerne og vaktene hadde gjort opp et kullbål fordi det var kaldt, og Peter stod der sammen med dem og varmet seg (Johannes 18:18). Dette er Johannes' parallellberetning om Peter ved ilden i gården.Joh 18:25Også i Johannes 18:25 står Peter og varmer seg ved ilden da han blir utspurt om han er en av Jesu disipler. Dette viser den samme situasjonen der Peter sitter/står midt blant folkene ved bålet.Mark 14:66-67I Markus 14:66-67 beskrives det at Peter var nede i gården og varmet seg, da en av yppersteprestens tjenestejenter får øye på ham. Scenen ved ilden er konteksten for Peters fornektelse som følger.Luk 22:54Det foregående verset (Lukas 22:54) setter scenen ved å fortelle at de førte Jesus til yppersteprestens hus, og at Peter fulgte etter på avstand – noe som forklarer hvordan Peter kom til gårdsplassen der bålet ble tent.Luk 22:56-57Verset som følger (Lukas 22:56-57) beskriver hva som skjer mens Peter sitter ved ilden: en tjenestejente ser ham i lyset fra bålet og gjenkjenner ham, og Peter fornekter Jesus for første gang. Ilden i gården er altså scenen for fornektelsen.
Ingen manuskripter for dette verset
Ei tenestejente fekk auge på han der han sat mot lyset, og ho stirte på han og sa: «Denne mannen var òg saman med han.»Skriv manuskript om dette verset
ἰδοῦσα δὲ αὐτὸν παιδίσκη τις καθήμενον πρὸς τὸ φῶς καὶ ἀτενίσασα αὐτῷ εἶπεν· Καὶ οὗτος σὺν αὐτῷ ἦν·
ἰδοῦσα δὲ αὐτὸν παιδίσκη τις καθήμενον πρὸς τὸ φῶς καὶ ἀτενίσασα αὐτῷ εἶπεν· Καὶ οὗτος σὺν αὐτῷ ἦν·
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:69Parallellstedet i Matteus: En tjenestepike gjenkjenner Peter og konfronterer ham ved ilden. «En tjenestejente kom bort til ham og sa: 'Du var også sammen med Jesus fra Galilea'» (Matteus 26:69).Mark 14:66-67Parallellstedet i Markus: En av øversteprestens tjenestejenter ser Peter varme seg og sier at han var sammen med Jesus fra Nasaret (Markus 14:66-67).Joh 18:17Parallellstedet i Johannes: Tjenestepiken som voktet porten spør Peter: «Er ikke du også en av denne mannens disipler?» (Johannes 18:17).Luk 22:54-55Den umiddelbare konteksten: Peter fulgte Jesus på avstand og satte seg blant dem som hadde tent et bål midt på gårdsplassen – dette er situasjonen tjenestepiken observerer ham i (Lukas 22:54-55).Luk 22:57Peters første fornektelse følger umiddelbart etter tjenestepikens anklage: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke» (Lukas 22:57).Luk 22:34Jesu forutsigelse om Peters fornektelse: «Peter, hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg» – tjenestepikens gjenkjennelse er begynnelsen på oppfyllelsen av denne profetien (Lukas 22:34).Apg 4:13Apostlenes gjerninger beskriver hvordan motstanderne gjenkjente Peter og Johannes som folk som «hadde vært sammen med Jesus» – det samme uttrykket som brukes av tjenestepiken i Lukas 22:56 (σὺν αὐτῷ ἦν) (Apostlenes gjerninger 4:13).
Ingen manuskripter for dette verset
Men han nekta og sa: «Kvinne, eg kjenner han ikkje.»Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ ⸀ἠρνήσατο λέγων· ⸂Οὐκ οἶδα αὐτόν, γύναι⸃.
ὁ δὲ ⸀ἠρνήσατο λέγων· ⸂Οὐκ οἶδα αὐτόν, γύναι⸃.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:34Jesus hadde forutsagt at Peter ville fornekte ham tre ganger før hanen gol (Lukas 22:34). Her begynner oppfyllelsen av denne profetien ved at Peter nekter for å kjenne Jesus.Matt 26:70Matteus' parallellberetning om Peters første fornektelse, der han også nekter overfor en tjenestekvinne og sier at han ikke vet hva hun snakker om (Matteus 26:70).Mark 14:68Markus' parallellberetning om Peters første fornektelse, der han benekter og sier at han verken vet eller forstår hva kvinnen snakker om (Markus 14:68).Joh 18:17Johannes' parallellberetning om Peters første fornektelse, der han sier «Nei, det er jeg ikke» når tjenestepiken spør om han er en av Jesu disipler (Johannes 18:17).Luk 22:58Den andre fornektelsen følger kort etter, og viser at Peter fortsetter å nekte for å kjenne Jesus, slik Jesus hadde forutsagt (Lukas 22:58).Luk 22:61-62Etter den tredje fornektelsen vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket Jesu ord og gikk ut og gråt bittert (Lukas 22:61-62). Dette viser konsekvensen av fornektelsen som begynte i vers 57.2Tim 2:12Paulus skriver at om vi fornekter ham, skal han fornekte oss (2. Timoteus 2:12). Peters fornektelse er et alvorlig eksempel på hva det vil si å fornekte Kristus.Matt 10:33Jesus advarte om at den som fornekter ham for mennesker, skal han selv fornekte for sin Far i himmelen (Matteus 10:33). Peters fornektelse i Lukas 22:57 er en direkte illustrasjon av dette.Jes 53:3Profetien om Herrens lidende tjener som ble foraktet og forlatt av mennesker (Jesaja 53:3). Peters fornektelse er en del av oppfyllelsen av at Jesus ble sviktet og forlatt, selv av sine nærmeste.
Ingen manuskripter for dette verset
Litt etter fekk ein annan auge på han og sa: «Du er òg ein av dei.» Men Peter sa: «Menneske, det er eg ikkje!»Skriv manuskript om dette verset
καὶ μετὰ βραχὺ ἕτερος ἰδὼν αὐτὸν ἔφη· Καὶ σὺ ἐξ αὐτῶν εἶ· ὁ δὲ Πέτρος ⸀ἔφη· Ἄνθρωπε, οὐκ εἰμί.
καὶ μετὰ βραχὺ ἕτερος ἰδὼν αὐτὸν ἔφη· Καὶ σὺ ἐξ αὐτῶν εἶ· ὁ δὲ Πέτρος ⸀ἔφη· Ἄνθρωπε, οὐκ εἰμί.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:57Den første fornektelsen skjer like før dette verset. Peter hadde nettopp benektet å kjenne Jesus, og nå konfronteres han av en annen person (Lukas 22:57).Luk 22:59-60Kort tid etter den andre fornektelsen kommer den tredje, der Peter igjen benekter sitt forhold til Jesus, og hanen galer som Jesus hadde forutsagt (Lukas 22:59-60).Luk 22:34Jesus forutsa at Peter ville fornekte ham tre ganger før hanen gol. Denne andre fornektelsen er en oppfyllelse av denne profetien (Lukas 22:34).Matt 26:71-72Matteus' parallellberetning om Peters andre fornektelse, der en annen tjenestepike gjenkjenner ham og Peter benekter med en ed (Matteus 26:71-72).Mark 14:69-70Markus' parallellberetning der tjenestepiken igjen identifiserer Peter som en av Jesu følgesvenner, og han fornekter det på nytt (Markus 14:69-70).Joh 18:25Johannes' parallellberetning om Peters andre fornektelse, der han blir spurt om han er en av Jesu disipler og svarer benektende (Johannes 18:25).Ord 29:25«Menneskefrykt fører i snare.» Peters fornektelse illustrerer hvordan frykt for mennesker kan føre til fall, selv for den mest overbevist troende (Ordspråkene 29:25).Jes 51:12«Hvem er du som frykter et menneske som skal dø?» Peters frykt for mennesker i ypperstepresten gård står i kontrast til kallet om ikke å frykte dødelige mennesker (Jesaja 51:12).
Ingen manuskripter for dette verset
Omlag ein time seinare var det ein annan som insisterte: «Sanneleg, denne mannen var òg med han, for han er galilear.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ διαστάσης ὡσεὶ ὥρας μιᾶς ἄλλος τις διϊσχυρίζετο λέγων· Ἐπʼ ἀληθείας καὶ οὗτος μετʼ αὐτοῦ ἦν, καὶ γὰρ Γαλιλαῖός ἐστιν·
καὶ διαστάσης ὡσεὶ ὥρας μιᾶς ἄλλος τις διϊσχυρίζετο λέγων· Ἐπʼ ἀληθείας καὶ οὗτος μετʼ αὐτοῦ ἦν, καὶ γὰρ Γαλιλαῖός ἐστιν·
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:73I Matteus' parallellberetning sier de omkringstående til Peter at hans dialekt avslører ham som galileer: «Sannelig, du er også en av dem, for måten du snakker på, avslører deg» (Matteus 26:73). Dette tilsvarer anklagens innhold i Lukas 22:59, der en annen person insisterer på at Peter var med Jesus fordi han er galileer.Mark 14:70Markus' parallellberetning om Peters tredje fornektelse, der de omkringstående sier: «Du er sannelig en av dem, for du er også galileer» (Markus 14:70). Samme anklagepunkt som i Lukas: Peters galileiske bakgrunn knytter ham til Jesus.Joh 18:26-27I Johannes' beretning er det en slektning av Malkus som gjenkjenner Peter og sier: «Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?» (Johannes 18:26-27). Dette er den tredje anklagesituasjonen som resulterer i Peters fornektelse, parallelt med Lukas 22:59.Luk 22:54Konteksten for Peters fornektelse begynner med at Peter fulgte Jesus på avstand til øversteprestens gård (Lukas 22:54). Dette forklarer hvorfor Peter befant seg i situasjonen der han ble gjenkjent og anklaget.Luk 22:34Jesu forutsigelse om at Peter skulle fornekte ham tre ganger før hanen gol (Lukas 22:34). Denne tredje anklagesituasjonen i vers 59 er det siste leddet i oppfyllelsen av Jesu profeti.Apg 2:7Ved pinsedagen legger tilhørerne merke til at disiplene er galileere: «Er ikke alle disse som taler, galileere?» (Apostlenes gjerninger 2:7). Disiplenes galileiske opprinnelse var tydelig gjenkjennelig for folk i Jerusalem, noe som underbygger at Peters bakgrunn lett kunne avsløre hans tilknytning til Jesus.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Peter sa: «Menneske, eg veit ikkje kva du snakkar om!» Med det same, medan han endå tala, gol hanen.Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ ὁ Πέτρος· Ἄνθρωπε, οὐκ οἶδα ὃ λέγεις. καὶ παραχρῆμα ἔτι λαλοῦντος αὐτοῦ ἐφώνησεν ἀλέκτωρ.
εἶπεν δὲ ὁ Πέτρος· Ἄνθρωπε, οὐκ οἶδα ὃ λέγεις. καὶ παραχρῆμα ἔτι λαλοῦντος αὐτοῦ ἐφώνησεν ἀλέκτωρ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:34Jesus forutsa at Peter ville fornekte ham tre ganger før hanen gol. Her i vers 60 oppfylles denne profetien – Peter fornekter Jesus for tredje gang, og straks galer hanen (Lukas 22:34).Matt 26:74-75Matteus' parallellberetning om Peters tredje fornektelse og hanens galing. Peter benekter med ed at han kjenner Jesus, og straks galer hanen (Matteus 26:74-75).Mark 14:71-72Markus' parallellberetning der Peter forbanner seg og sverger at han ikke kjenner Jesus, og hanen galer for andre gang (Markus 14:71-72).Joh 18:27Johannes' parallellberetning om Peters tredje fornektelse, der han igjen benekter at han er Jesu disippel, og straks galer hanen (Johannes 18:27).Luk 22:61-62Den umiddelbare fortsettelsen: Herren vendte seg og så på Peter, og Peter husket Jesu ord og gikk ut og gråt bittert. Hanegallingen utløser Peters erkjennelse av sin fornektelse (Lukas 22:61-62).Luk 22:56-57Peters første fornektelse, der han benekter at han kjenner Jesus. Vers 60 er den tredje og siste fornektelsen i rekken (Lukas 22:56-57).Luk 22:58Peters andre fornektelse, der en annen person gjenkjenner ham som en av Jesu følgesvenner, og Peter igjen benekter det (Lukas 22:58).Ord 29:25«Frykt for mennesker fører i snare.» Peters fornektelse illustrerer hvordan frykten for mennesker kan få selv en trofast disippel til å fornekte sin Herre (Ordspråkene 29:25).Jes 57:11«Hvem fryktet og reddes du for, så du ble troløs?» Jesajas ord om frykt som fører til troløshet, gjenspeiler Peters situasjon der han av frykt fornekter Jesus (Jesaja 57:11).
Ingen manuskripter for dette verset
Då snudde Herren seg og såg på Peter. Og Peter hugsa kva Herren hadde sagt til han: «Før hanen gjel i dag, skal du nekta for meg tre gonger.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ στραφεὶς ὁ κύριος ἐνέβλεψεν τῷ Πέτρῳ, καὶ ὑπεμνήσθη ὁ Πέτρος τοῦ ⸀λόγου τοῦ κυρίου ὡς εἶπεν αὐτῷ ὅτι Πρὶν ἀλέκτορα φωνῆσαι ⸀σήμερον ἀπαρνήσῃ με τρίς.
καὶ στραφεὶς ὁ κύριος ἐνέβλεψεν τῷ Πέτρῳ, καὶ ὑπεμνήσθη ὁ Πέτρος τοῦ ⸀λόγου τοῦ κυρίου ὡς εἶπεν αὐτῷ ὅτι Πρὶν ἀλέκτορα φωνῆσαι ⸀σήμερον ἀπαρνήσῃ με τρίς.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:34Jesu forutsigelse om Peters fornektelse, som Peter nå husker: «Hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg» (Lukas 22:34).Matt 26:75Matteus' parallelle beretning om at Peter husket Jesu ord og gikk ut og gråt bittert (Matteus 26:75).Mark 14:72Markus' parallelle beretning om Peters fornektelse og hans minner om Jesu forutsigelse (Markus 14:72).Joh 18:27Johannes' beretning om Peters tredje fornektelse og hanens gal (Johannes 18:27).Joh 13:38Jesu forutsigelse i Johannes' evangelium om at hanen ikke skal gale før Peter har fornektet ham tre ganger (Johannes 13:38).Matt 26:34Jesu forutsigelse i Matteus om Peters fornektelse: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger» (Matteus 26:34).Mark 14:30Jesu forutsigelse i Markus om Peters fornektelse, der hanen galer to ganger (Markus 14:30).Luk 22:54-62Den fullstendige beretningen om Peters tre fornektelser i forgården til øversteprestens hus, som utgjør den umiddelbare konteksten for Jesu blikk mot Peter (Lukas 22:54–62).Joh 21:15-17Etter oppstandelsen gjenoppretter Jesus Peter ved tre ganger å spørre om Peter elsker ham – en gjenopprettelse som speiler de tre fornektelsene (Johannes 21:15–17).Luk 22:31-32Jesus hadde forutsagt at Satan ville sikte Peter som hvete, men at han hadde bedt for ham at troen ikke skulle svikte – Herrens forbønn som ligger bak det medfølende blikket (Lukas 22:31–32).
Ingen manuskripter for dette verset
Og han gjekk ut og gret sårt.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐξελθὼν ⸀ἔξω ἔκλαυσεν πικρῶς.
καὶ ἐξελθὼν ⸀ἔξω ἔκλαυσεν πικρῶς.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 26:75Parallelstedet i Matteus 26:75 beskriver det samme øyeblikket da Peter gikk ut og gråt bittert etter å ha fornektet Jesus tre ganger, akkurat som Jesus hadde forutsagt.Mark 14:72Markus 14:72 er parallelfortellingen der Peter bryter sammen i gråt etter å ha husket Jesu ord om at han ville fornekte ham tre ganger før hanen gol to ganger.Luk 22:34I Lukas 22:34 forutsier Jesus at Peter vil fornekte ham tre ganger før hanen galer. Peters bitre gråt i vers 62 er den direkte oppfyllelsen av denne forutsigelsen og uttrykk for hans dype anger.Luk 22:54-61Lukas 22:54–61 gir den fulle sammenhengen for Peters fornektelse. Tre ganger benekter Peter at han kjenner Jesus, og da hanen galer, snur Herren seg og ser på Peter – noe som fører til den bitre gråten i vers 62.Sal 6:7I Salme 6:7 beskriver David hvordan han væter sitt leie med tårer av sorg og anger. Peters bitre gråt gjenspeiler denne dype angerens tårer som også finnes i Salmene.Sal 51:3-6Salme 51:3–6 er Davids store botssalme der han bekjenner sin synd og ber om nåde. Peters bitre gråt uttrykker den samme dype angeren over å ha sviktet, og peker mot omvendelsens vei.2Kor 7:102. Korinterbrev 7:10 skiller mellom den bedrøvelse som er etter Guds vilje og som fører til omvendelse og frelse, og verdens bedrøvelse som fører til død. Peters bitre gråt er et eksempel på en gudfryktig sorg som leder til sann omvendelse.Joh 21:15-17Johannes 21:15–17 forteller om Peters gjenopprettelse etter oppstandelsen, der Jesus tre ganger spør om Peter elsker ham – tilsvarende de tre fornektelsene. Peters bitre gråt i Lukas 22:62 var begynnelsen på en omvendelsesprosess som fullendes her.
Ingen manuskripter for dette verset
Mennene som heldt vakt over Jesus, spotta han og slo han.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ οἱ ἄνδρες οἱ συνέχοντες ⸀αὐτὸν ἐνέπαιζον αὐτῷ δέροντες,
Καὶ οἱ ἄνδρες οἱ συνέχοντες ⸀αὐτὸν ἐνέπαιζον αὐτῷ δέροντες,
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 50:6Jesaja profeterte om Herrens tjener som ga sin rygg til dem som slo ham: «Jeg holdt min rygg fram for dem som slo» (Jesaja 50:6). Dette er en messiansk profeti som peker mot mishandlingen Jesus ble utsatt for.Jes 53:3-5Jesajas profeti om den lidende tjener som ble foraktet, plaget og slått for våre overtredelser (Jesaja 53:3-5) finner sin oppfyllelse i mishandlingen av Jesus etter arrestasjonen.Matt 26:67-68Matteus' parallellberetning forteller at de spyttet Jesus i ansiktet, slo ham med knyttneven og spottet ham (Matteus 26:67-68).Mark 14:65Markus' parallellberetning beskriver hvordan noen begynte å spytte på Jesus, dekke ansiktet hans og slå ham, og sa: «Profetér!» (Markus 14:65).Luk 22:64-65Den umiddelbare fortsettelsen i Lukas forteller at de dekket ansiktet hans, slo ham og krevde at han skulle profetere, og at de spottet ham med mange andre ord (Lukas 22:64-65).Joh 18:22-23Johannes forteller at en vakt slo Jesus med flat hånd under forhøret hos øverstepresten (Johannes 18:22-23), noe som bekrefter den fysiske mishandlingen.Luk 18:32-33Jesus forutsa selv at han skulle bli overgitt til hedningene, bli hånet, mishandlet og spyttet på (Lukas 18:32-33). Spottingen og slagene i dette verset er en direkte oppfyllelse av hans egne ord.Mika 5:1Mika profeterte: «Med staven slår de Israels dommer på kinnet» (Mika 5:1), en profeti som peker mot mishandlingen av Messias.Sal 22:7-8Salmisten klager over å bli hånet og spottet av alle som ser ham (Salmene 22:7-8), en profetisk klage som finner gjenklang i spotten Jesus ble utsatt for.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei dekte til andletet hans og spurde: «Profetér! Kven var det som slo deg?»Skriv manuskript om dette verset
καὶ περικαλύψαντες ⸂αὐτὸν ἐπηρώτων⸃ λέγοντες· Προφήτευσον, τίς ἐστιν ὁ παίσας σε;
καὶ περικαλύψαντες ⸂αὐτὸν ἐπηρώτων⸃ λέγοντες· Προφήτευσον, τίς ἐστιν ὁ παίσας σε;
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 11:2-3Jesaja profeterte om Messias at Herrens Ånd skulle hvile over ham, og at han ikke skulle dømme etter det øynene ser. Spotternes krav om at Jesus skulle «profetere» hvem som slo ham, er en ironisk vri på hans profetiske gave. Jesaja 11:2-3Jes 53:3-5Jesajas lidende tjener ble foraktet og forlatt, slått og mishandlet. Scenen der Jesus blir dekket til, slått og spottet, er en direkte oppfyllelse av profetien om den lidende tjeneren. Jesaja 53:3-5Matt 26:67-68Matteus' parallellberetning beskriver den samme hendelsen der de spyttet Jesus i ansiktet, slo ham og ba ham profetere om hvem som hadde slått ham. Matteus 26:67-68Mark 14:65Markus' parallellberetning forteller at de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og ba ham profetere. Markus 14:65Jes 50:6Herrens tjener i Jesaja ga sin rygg til dem som slo, og sitt kinn til dem som rev ham i skjegget, og skjulte ikke sitt ansikt for spott og spytt. Jesu lidelse i denne scenen gjenspeiler denne profetien. Jesaja 50:6Mika 4:14Mika profeterte at Israels dommer skulle bli slått på kinnet med en stav, noe som peker frem mot den mishandlingen Jesus ble utsatt for. Mika 4:14Luk 22:63Det foregående verset gir den umiddelbare konteksten: mennene som holdt Jesus fanget, begynte å håne ham og slå ham, før de dekket til ansiktet hans og krevde at han skulle profetere. Lukas 22:63Joh 18:22-23Også i Johannes' beretning blir Jesus slått under forhøret, og Jesus svarer med å utfordre rettferdigheten i handlingen. Johannes 18:22-23
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Og mange andre skjellsord sa dei mot han.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἕτερα πολλὰ βλασφημοῦντες ἔλεγον εἰς αὐτόν.
καὶ ἕτερα πολλὰ βλασφημοῦντες ἔλεγον εἰς αὐτόν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:63-64Den umiddelbare konteksten: vaktene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham (Lukas 22:63-64). Vers 65 oppsummerer at de også sa mange andre spottende og blasfemiske ting mot ham.Matt 26:67-68Matteus' parallellberetning om hvordan Jesus ble spottet, spyttet på og slått under forhøret hos ypperstepresten (Matteus 26:67-68).Mark 14:65Markus' parallellberetning der noen begynte å spytte på Jesus, dekke ansiktet hans og slå ham (Markus 14:65).Matt 12:31-32Jesus taler om blasfemi – her i Lukas 22:65 er det han selv som utsettes for blasfemisk tale, noe som står i skarp kontrast til anklagene om blasfemi rettet mot ham (Matteus 12:31-32).Jes 53:3Jesajas profeti om den lidende tjener som var foraktet og forlatt av mennesker (Jesaja 53:3). Spotten og de blasfemiske ordene mot Jesus oppfyller denne profetien om at Messias skulle bli foraktet.Sal 22:7-8Salmistens klage: «Alle som ser meg, spotter meg, de vrenger munnen og rister på hodet» (Salme 22:7-8). Denne messianske salmen forutser den hånen og spotten Messias skulle gjennomgå.Sal 69:10Salmisten beskriver å bli gjenstand for baktalelse og spott (Salme 69:10). Denne salmen ble forstått messiansk og peker mot den smerten Jesus ble utsatt for.1Pet 2:23Peter skriver at Kristus, da han ble utskjelt, ikke skjelte igjen, og da han led, truet han ikke (1. Peters brev 2:23). Dette viser Jesu respons på den blasfemiske talen han ble utsatt for.Luk 23:35-36Spotten mot Jesus fortsatte også ved korset, der både rådsherrene og soldatene hånet ham (Lukas 23:35-36), noe som viser et mønster av vedvarende blasfemisk tale mot Jesus.
Ingen manuskripter for dette verset
Då det vart dag, kom eldsterådet i folket saman, både overprestane og dei skriftlærde. Dei førte han fram for Rådet sitt.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ὡς ἐγένετο ἡμέρα, συνήχθη τὸ πρεσβυτέριον τοῦ λαοῦ, ἀρχιερεῖς ⸀τε καὶ γραμματεῖς, καὶ ⸀ἀπήγαγον αὐτὸν εἰς τὸ συνέδριον αὐτῶν,
Καὶ ὡς ἐγένετο ἡμέρα, συνήχθη τὸ πρεσβυτέριον τοῦ λαοῦ, ἀρχιερεῖς ⸀τε καὶ γραμματεῖς, καὶ ⸀ἀπήγαγον αὐτὸν εἰς τὸ συνέδριον αὐτῶν,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:66Lukas spesifiserer at forhøret fant sted da det ble dag, til forskjell fra Matteus og Markus som beskriver et nattlig forhør. Se parallellene i Matteus 27:1 der det står at de fattet sin beslutning «da det ble morgen».Matt 26:57Matteus 26:57 beskriver hvordan Jesus ble ført til øverstepresten der de skriftlærde og de eldste var samlet – en parallelltekst til Jesu forhør for Rådet.Mark 14:53Markus 14:53 er Markus' parallellberetning om at Jesus ble ført til øverstepresten, og at alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen.Mark 15:1Markus 15:1 forteller at overprestene, de eldste, de skriftlærde og hele Rådet holdt rådslagning tidlig om morgenen – dette samsvarer med Lukas' tidsangivelse «da det ble dag».Joh 18:24Johannes 18:24 nevner at Jesus ble sendt bundet til øverstepresten Kaifas, som er Johannes' versjon av forhøret for de jødiske lederne.Apg 22:5Uttrykket «de eldstes råd» (τὸ πρεσβυτέριον) brukes også i Apostlenes gjerninger 22:5, der Paulus refererer til det samme styrende organet – «eldsterådet» – som vitne for sin fortid som forfølger.Luk 22:54Lukas 22:54 beskriver det foregående, at Jesus ble ført til øversteprestens hus, og danner den umiddelbare konteksten for forhøret som finner sted i vers 66.Sal 2:2Salmenes bok 2:2 profeterer om at «jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede» – en profetisk bakgrunn for Rådets samling mot Jesus, Messias.Apg 4:26-27Apostlenes gjerninger 4:26-27 siterer Salme 2 og anvender det direkte på Herodes og Pontius Pilatus som samlet seg med hedningefolk og Israels stammer mot Jesus – den tidlige kirkens tolkning av Rådets handlinger.Jes 50:6Jesaja 50:6 beskriver Herrens tjener som gir sin rygg til dem som slår, noe som danner en profetisk bakgrunn for mishandlingen Jesus gjennomgikk i forbindelse med forhøret for Rådet.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Dei sa: «Er du Messias, så sei oss det!» Han svara dei: «Om eg seier det til dykk, vil de ikkje tru.Skriv manuskript om dette verset
λέγοντες· Εἰ σὺ εἶ ὁ χριστός, εἰπὸν ἡμῖν. εἶπεν δὲ αὐτοῖς· Ἐὰν ὑμῖν εἴπω οὐ μὴ πιστεύσητε·
λέγοντες· Εἰ σὺ εἶ ὁ χριστός, εἰπὸν ἡμῖν. εἶπεν δὲ αὐτοῖς· Ἐὰν ὑμῖν εἴπω οὐ μὴ πιστεύσητε·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:67Jesus blir spurt om han er Messias. Parallellstedet i Matteus 26:63-64 gjengir den samme scenen der øverstepresten spør Jesus direkte om han er Kristus, Guds Sønn.Luk 22:67Parallellstedet i Markus 14:61-62 beskriver det samme forhøret der Jesus blir spurt om han er Messias, den Velsignedes Sønn.Joh 3:12Jesus påpeker at de ikke vil tro selv om han forteller dem sannheten. I Johannes 3:12 sier Jesus lignende ord: «Når jeg har talt til dere om det jordiske og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro om jeg taler til dere om det himmelske?»Joh 10:24-25I Johannes 10:24-25 krever jødene at Jesus skal si klart om han er Messias. Jesus svarer at han allerede har fortalt dem det, men de tror ikke – et nært parallelt tema til Lukas 22:67.Joh 8:45-46I Johannes 8:45-46 sier Jesus at fordi han taler sannheten, tror de ham ikke. Dette gjenspeiler Jesu ord i Lukas 22:67 om at de ikke vil tro selv om han forteller dem.Jer 38:15I Jeremia 38:15 sier Jeremia til kong Sidkia: «Om jeg sier deg det, vil du da ikke drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.» Samme mønster der sannheten blir avvist av makthaverne.Jes 53:1I Jesaja 53:1 spørres det: «Hvem trodde det budskap vi hørte?» Dette profetiske spørsmålet om vantro knytter seg til Jesu påpekning av at de ikke ville tro ham uansett hva han sa.Joh 18:19-24I Johannes 18:19-24 gjengis Johannesevangeliets versjon av forhøret foran øverstepresten, der Jesus også blir utspurt om sin lære og identitet.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Og om eg spør, vil de ikkje svara.Skriv manuskript om dette verset
ἐὰν ⸀δὲ ἐρωτήσω, οὐ μὴ ⸀ἀποκριθῆτε.
ἐὰν ⸀δὲ ἐρωτήσω, οὐ μὴ ⸀ἀποκριθῆτε.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:67I det foregående verset (Lukas 22:67) ber de Jesus om å si om han er Kristus, og han svarer at selv om han forteller dem det, vil de ikke tro. Vers 68 fortsetter denne tankerekken: selv om han stiller dem spørsmål, vil de ikke svare.Jer 38:15I Jeremia 38:15 sier Jeremia til kong Sidkia: «Om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.» Samme mønster der den som taler Guds ord vet at motparten verken vil tro eller svare oppriktig.Joh 3:12I Johannes 3:12 sier Jesus: «Når jeg har talt til dere om jordiske ting og dere ikke tror, hvordan skal dere da tro om jeg taler til dere om himmelske ting?» Jesus påpeker at hans tilhørere ikke vil respondere på det han sier, uansett hva han forteller dem.Joh 8:45-47I Johannes 8:45-47 sier Jesus at fordi han taler sannheten, tror de ham ikke, og at den som er av Gud, hører Guds ord. De religiøse lederne nektet å tro og svare, noe som gjenspeiler Jesu ord i Lukas 22:68.Luk 20:3-7I Lukas 20:3-7 stiller Jesus et motspørsmål om Johannes' dåp, og de religiøse lederne nekter å svare fordi de er redd for konsekvensene. Dette er et konkret eksempel på det Jesus beskriver i 22:68 – at de ikke vil svare når han spør dem.Matt 21:23-27I Matteus 21:23-27 nekter overprestene og de eldste å svare Jesu spørsmål om Johannes' dåp. Dette er parallellen til Lukas 20-hendelsen og viser det mønsteret Jesus refererer til i Lukas 22:68.Jes 6:9-10I Jesaja 6:9-10 profeteres det om et folk som hører, men ikke forstår, og ser, men ikke innser. Denne åndelige forherdelsen ligger bak den holdningen Jesus møter i Lukas 22:68 – de religiøse lederne ville verken tro hans svar eller svare på hans spørsmål.
Ingen manuskripter for dette verset
Men frå no av skal Menneskesonen sitja ved Guds høgre hand, der makta er.»Skriv manuskript om dette verset
ἀπὸ τοῦ νῦν ⸀δὲ ἔσται ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου καθήμενος ἐκ δεξιῶν τῆς δυνάμεως τοῦ θεοῦ.
ἀπὸ τοῦ νῦν ⸀δὲ ἔσται ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου καθήμενος ἐκ δεξιῶν τῆς δυνάμεως τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Sal 110:1Davids salme som profeterer om Messias som sitter ved Guds høyre hånd: «Sett deg ved min høyre hånd» (Salmene 110:1). Jesus anvender denne profetien på seg selv som Menneskesønnen som skal sitte ved Guds høyre hånd – «ἐκ δεξιῶν τῆς δυνάμεως τοῦ θεοῦ».Dan 7:13-14Daniels syn om «en som var lik en menneskesønn» som kom frem for Den gamle av dager og fikk herredømme, ære og rike (Daniel 7:13-14). Jesus bruker tittelen «Menneskesønnen» (ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου) fra denne profetien og knytter den til sin opphøyelse ved Guds høyre hånd.Matt 26:64Matteus' parallellberetning av Jesu ord for Det høye råd, der han sier at de «heretter skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer» (Matteus 26:64). Parallellen er nesten ordrett, men Lukas utelater omtalen av å komme på skyene.Mark 14:62Markus' parallellberetning der Jesus svarer øverstepresten: «Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer» (Markus 14:62). Sammen med Matteus-parallellen viser dette at Lukas gjengir samme utsagn, men med vekten på «fra nå av» (ἀπὸ τοῦ νῦν).Apg 7:55-56Stefanus' syn da han ble steinet: «Jeg ser himmelen åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd» (Apostlenes gjerninger 7:55-56). Dette er en oppfyllelse av Jesu ord i Lukas 22:69, der Menneskesønnen faktisk ses opphøyet ved Guds krafts høyre hånd.Ef 1:20-21Paulus skriver at Gud «reiste Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet» (Efeserne 1:20-21). Temaet om Kristi opphøyelse ved Guds høyre hånd er det samme som i Jesu utsagn om at Menneskesønnen skal sitte ved Guds krafts høyre hånd.Kol 3:1Paulus formaner de troende: «Søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd» (Kolosserne 3:1). Kristi posisjon ved Guds høyre hånd er en gjennomgående bekjennelse i urkirken, og er en direkte oppfyllelse av Jesu ord i Lukas 22:69.Hebr 1:3Hebreerbrevet bekjenner at Sønnen «satte seg ved Majestetens høyre hånd i det høye» (Hebreerne 1:3). Uttrykket «Majestetens høyre hånd» korresponderer med «Guds krafts høyre hånd» (ἐκ δεξιῶν τῆς δυνάμεως τοῦ θεοῦ) i Lukas 22:69.Hebr 8:1«Vi har en slik øversteprest som har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen» (Hebreerne 8:1). Igjen bekreftes Kristi opphøyde posisjon ved Guds høyre hånd, i tråd med Jesu profetiske ord under forhøret.
Ingen manuskripter for dette verset
Då sa dei alle: «Så du er Guds Son?» Han svara dei: «De seier sjølve at eg er det.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπαν δὲ πάντες· Σὺ οὖν εἶ ὁ υἱὸς τοῦ θεοῦ; ὁ δὲ πρὸς αὐτοὺς ἔφη· Ὑμεῖς λέγετε ὅτι ἐγώ εἰμι.
εἶπαν δὲ πάντες· Σὺ οὖν εἶ ὁ υἱὸς τοῦ θεοῦ; ὁ δὲ πρὸς αὐτοὺς ἔφη· Ὑμεῖς λέγετε ὅτι ἐγώ εἰμι.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:67-69Den umiddelbare konteksten: Rådet spør først om Jesus er Messias (Lukas 22:67-69), og når han svarer med å henvise til Menneskesønnen ved Guds høyre hånd, følger de opp med spørsmålet om han er Guds Sønn (v. 70).Matt 26:63-64I Matteus' parallellberetning stiller ypperstepresten Jesus under ed og spør om han er «Messias, Guds Sønn», og Jesus svarer «Du har sagt det» (Matteus 26:63-64) – samme type bekreftende svar som i Lukas.Mark 14:61-62Markus' parallell der ypperstepresten spør: «Er du Messias, Den velsignedes Sønn?» og Jesus svarer «Jeg er det» (Markus 14:61-62).Joh 10:36Jesus sier at Faderen har helliget ham og sendt ham til verden, og spør om det er gudsbespottelse å si «Jeg er Guds Sønn» (Johannes 10:36). Her bekrefter Jesus selv tittelen «Guds Sønn».Joh 19:7Jødene sier til Pilatus at Jesus må dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn (Johannes 19:7) – dette viser at påstanden om å være Guds Sønn var selve anklagepunktet.Sal 2:7Salme 2:7 er den messianske proklamasjonen der Gud sier: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag» (Salmene 2:7). Rådets spørsmål «Er du da Guds Sønn?» knytter an til denne gammeltestamentlige messianske forventningen.Luk 4:41Demonene roper at Jesus er Guds Sønn, og Jesus forbyr dem å tale fordi de visste at han var Messias (Lukas 4:41). Sammenhengen mellom «Guds Sønn» og «Messias» er den samme som i forhøret.Luk 1:35Engelen Gabriel sier til Maria at barnet som skal fødes skal kalles hellig, Guds Sønn (Lukas 1:35). Dette er Lukas' første introduksjon av tittelen «Guds Sønn» om Jesus.Joh 8:24Jesus sier «om dere ikke tror at JEG ER, skal dere dø i deres synder» (Johannes 8:24). Uttrykket «ἐγώ εἰμι» i Jesu svar i Lukas 22:70 har parallell til dette absolutte «Jeg er»-utsagnet.Rom 1:4Paulus bekjenner at Jesus «ble stadfestet som Guds Sønn i kraft ved oppstandelsen fra de døde» (Romerne 1:4). Tittelen «Guds Sønn» som rådet konfronterte Jesus med, ble bekreftet gjennom oppstandelsen.Matt 27:43De som håner Jesus på korset sier: «Han har satt sin lit til Gud … for han sa: Jeg er Guds Sønn» (Matteus 27:43). Anklagen fra forhøret følger Jesus helt til korset.
Ingen manuskripter for dette verset
Då sa dei: «Kva skal vi med fleire vitne? Vi har sjølve høyrt det frå hans eigen munn.»Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ εἶπαν· Τί ἔτι ⸂ἔχομεν μαρτυρίας χρείαν⸃; αὐτοὶ γὰρ ἠκούσαμεν ἀπὸ τοῦ στόματος αὐτοῦ.
οἱ δὲ εἶπαν· Τί ἔτι ⸂ἔχομεν μαρτυρίας χρείαν⸃; αὐτοὶ γὰρ ἠκούσαμεν ἀπὸ τοῦ στόματος αὐτοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 22:67-70Den foregående dialogen der Jesus selv bekjenner sin identitet som Messias og Guds Sønn, noe som får Rådet til å konkludere med at de ikke trenger flere vitner (Lukas 22:67-70).Matt 26:65Matteus' parallellberetning der ypperstepresten river i klærne sine og sier at de nå har hørt gudsbespottelsen og ikke trenger flere vitner (Matteus 26:65).Mark 14:63-64Markus' parallellberetning der ypperstepresten river i klærne og spør hva de trenger vitner til, etter å ha hørt gudsbespottelsen fra Jesu egen munn (Markus 14:63-64).Joh 10:33Jødene anklager Jesus for gudsbespottelse fordi han, et menneske, gjør seg selv til Gud – den samme anklagen som ligger til grunn for Rådets dom i Johannes 10:33.Joh 19:7Jødene forklarer for Pilatus at Jesus etter deres lov må dø fordi han har gjort seg selv til Guds Sønn – en direkte konsekvens av det Rådet hørte fra Jesu egen munn (Johannes 19:7).5Mos 17:6Moseloven krever to eller tre vitner for å felle en dødsdom, men her mener Rådet at Jesu egne ord gjør ytterligere vitnesbyrd overflødig (5. Mosebok 17:6).5Mos 19:15Lovens krav om at en sak skal stå fast ved to eller tre vitners utsagn – Rådet anser Jesu eget utsagn som tilstrekkelig bevis (5. Mosebok 19:15).Apg 6:11-14Stefanus ble også anklaget for gudsbespottelse basert på vitnesbyrd om hva han hadde sagt, med parallell til anklagen mot Jesus (Apostlenes gjerninger 6:11-14).
Ingen manuskripter for dette verset