LukasKapittel 9
Parallelle tekster5 paralleller i dette kapitlet
Bespisningen av de 5000MMLJ
Det eneste miraklet (foruten oppstandelsen) som er i alle fire evangeliene.
MatteusMatt 14:13-21
13Då Jesus høyrde dette, drog han bort derifrå i ein båt til ein aud stad for å vera åleine. Men folkemengdene fekk høyra det og følgde etter han til fots frå byane.
14Då han gjekk ut, såg han ei stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei og lækte dei sjuke mellom dei.
15Då det vart kveld, kom læresveinane til han og sa: «Staden er aud, og timen er alt sein. Send folkemengdene frå deg så dei kan gå til landsbyane og kjøpa seg mat.»
16Men Jesus sa til dei: «Dei treng ikkje gå bort. Gjev de dei mat!»
17Dei sa til han: «Vi har ikkje anna her enn fem brød og to fiskar.»
18Han sa: «Bring dei hit til meg.»
19Så bad han folkemengdene setja seg ned i graset. Han tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og bad velsigninga. Så braut han brøda og gav dei til læresveinane, og læresveinane gav dei til folkemengdene.
20Alle åt og vart mette. Og dei samla opp det som var att av brøtstykka, tolv fulle korger.
21Dei som åt, var om lag fem tusen menn, i tillegg til kvinner og born.
MarkusMark 6:30-44
30Apostlane samla seg hos Jesus og fortalde han om alt dei hadde gjort og alt dei hadde undervist.
31Han sa til dei: «Kom med meg til ein aud stad der vi kan vera åleine, og kvil dykk litt.» For det var så mange som kom og gjekk at dei ikkje eingong fekk tid til å eta.
32Så drog dei av stad i båten til ein aud stad der dei kunne vera åleine.
33Men mange såg dei fara og kjende dei att, og frå alle byane sprang folk dit til fots og kom fram før dei.
34Då han steig i land, såg han ein stor folkemengd. Han fekk inderleg medkjensle med dei, for dei var som sauer utan gjetar. Og han tok til å undervisa dei om mange ting.
35Då det alt var blitt seint, kom læresveinane til han og sa: «Dette er ein aud stad, og det er alt seint.
36Send dei frå deg, så dei kan gå til gardane og landsbyane her omkring og kjøpa seg noko å eta.»
37Men han svara dei: «Gjev de dei mat!» Dei sa til han: «Skal vi gå og kjøpa brød for to hundre denarar og gje dei å eta?»
38Han sa til dei: «Kor mange brød har de? Gå og sjå etter!» Då dei hadde funne ut det, sa dei: «Fem, og to fiskar.»
39Han baud dei få alle til å setja seg ned i grupper på det grøne graset.
40Og dei sette seg ned i flokkar på hundre og femti.
41Han tok dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Så braut han brøda og gav dei til læresveinane så dei kunne dela dei ut til folket. Dei to fiskane delte han òg mellom alle.
42Alle åt og vart mette.
43Etterpå samla dei opp tolv korger fulle av brødbitar og fiskrestar.
44Dei som hadde ete brøda, var fem tusen menn.
Lukas(du leser)
10Då apostlane kom tilbake, fortalde dei han alt det dei hadde gjort. Han tok dei med seg og drog bort til ein by som heiter Betsaida, for å vera åleine.
11Men folk fekk vita det og følgde etter han. Han tok vel imot dei og tala til dei om Guds rike, og dei som trong å bli lækte, gjorde han friske.
12Då det leid mot kveld, kom dei tolv til han og sa: «Send folket frå deg, så dei kan gå til landsbyane og gardane her omkring og finna husly og mat, for vi er på ein aude stad.»
13Men han sa til dei: «De skal gje dei mat!» Dei svara: «Vi har ikkje meir enn fem brød og to fiskar, om vi då ikkje skal gå og kjøpa mat til heile dette folket.»
14Det var der om lag fem tusen menn. Då sa han til læresveinane sine: «Få dei til å setja seg ned i grupper på om lag femti.»
15Dei gjorde som han sa og fekk alle til å setja seg ned.
16Så tok han dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Han braut dei og gav dei til læresveinane, så dei kunne dela ut til folket.
17Alle åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs, og det vart tolv korger med brødbitar.
JohannesJoh 6:1-15
1Etter dette drog Jesus over til den andre sida av Galileasjøen, som også blir kalla Tiberiassjøen.
2Ein stor folkemengde følgde han, fordi dei hadde sett dei teikna han gjorde med dei sjuke.
3Jesus gjekk opp i fjellet og sette seg der saman med læresveinane sine.
4Det var nær påske, høgtida til jødane.
5Då Jesus løfta blikket og såg at ein stor folkemengde kom mot han, sa han til Filip: «Kvar skal vi kjøpa brød så desse kan få eta?»
6Dette sa han for å setja han på prøve, for han visste sjølv kva han ville gjera.
7Filip svara han: «Brød for to hundre denarar ville ikkje vera nok til at kvar av dei kunne få eit lite stykke.»
8Ein av læresveinane hans, Andreas, bror til Simon Peter, sa til han:
9«Det er ein gutunge her som har fem byggbrød og to små fiskar. Men kva er det til så mange?»
10Jesus sa: «Få folket til å setja seg ned.» Det var mykje gras på staden. Så sette mennene seg ned, dei var om lag fem tusen i talet.
11Då tok Jesus brøda, takka og delte ut til dei som sat der. Det same gjorde han med fiskane, så mykje dei ville ha.
12Då dei var mette, sa han til læresveinane sine: «Samla saman dei stykkja som er til overs, så ingenting går til spille.»
13Dei samla saman og fylte tolv korger med stykke frå dei fem byggbrøda som var til overs etter dei som hadde ete.
14Då folket såg det teiknet han hadde gjort, sa dei: «Dette er sanneleg profeten som skal koma til verda.»
15Då Jesus skjøna at dei ville koma og ta han med makt for å gjera han til konge, drog han seg attende til fjellet, heilt åleine.
Første lidelsesforutsigelseMML
Jesus forutsier sin lidelse, død og oppstandelse.
MatteusMatt 16:21-23
21Frå den tid tok Jesus til å forklara for læresveinane sine at han måtte gå til Jerusalem og lida mykje vondt av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, og bli drepen, og på den tredje dagen stå opp att.
22Då tok Peter han til sides og tok til å tala han til rette: «Gud forby det, Herre! Dette skal aldri henda deg!»
23Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Gå bak meg, Satan! Du er ei snublefelle for meg, for du har ikkje tankar frå Gud, men frå menneske.»
MarkusMark 8:31-33
31Så tok han til å læra dei at Menneskesonen måtte lida mykje og bli forkasta av dei eldste, overprestane og dei skriftlærde, bli drepen og stå opp att etter tre dagar.
32Dette tala han ope om. Då tok Peter han til sides og tok til å refsa han.
33Men Jesus snudde seg, såg på læresveinane sine og refsa Peter: «Vik bak meg, Satan! For du har ikkje tanke for det som Gud vil, berre for det menneska vil.»
Lukas(du leser)
22Og han sa: «Menneskesonen må lida mykje og bli avvist av dei eldste, øvsteprestane og dei skriftlærde. Han skal bli drepen, og tredje dagen skal han stå opp att.»
Andre lidelsesforutsigelseMML
Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
MatteusMatt 17:22-23
22Medan dei drog omkring i Galilea, sa Jesus til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske,
23og dei skal drepa han. Men på den tredje dagen skal han reisast opp.» Då vart dei svært sorgfulle.
MarkusMark 9:30-32
30Dei fór derifrå og drog gjennom Galilea, og han ville ikkje at nokon skulle få vita det.
31For han lærte læresveinane sine og sa til dei: «Menneskesonen skal gjevast over i hendene på menneske, og dei skal slå han i hel. Og når han er slegen i hel, skal han stå opp att tre dagar etter.»
32Men dei skjøna ikkje dette ordet og var redde for å spørja han.
Lukas(du leser)
43Alle vart fulle av undring over Guds stordom. Medan alle undra seg over alt det han gjorde, sa han til læresveinane sine:
44«Lat desse orda søkka inn i øyra dykkar: Menneskesonen skal bli gjeven over i menneskehender.»
45Men dei skjøna ikkje dette ordet. Det var løynt for dei, så dei ikkje kunne fatta det. Og dei var redde for å spørja han om det.
Peters bekjennelseMMLJ
Du er Messias, den levende Guds Sønn.
MatteusMatt 16:13-20
13Då Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at Menneskesonen er?»
14Dei svara: «Somme seier Johannes døyparen, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller ein av profetane.»
15Han sa til dei: «Men de, kven seier de at eg er?»
16Simon Peter svara: «Du er Messias, Son til den levande Gud.»
17Jesus svara han: «Sæl er du, Simon Barjona! For det er ikkje kjøt og blod som har openberra dette for deg, men Far min i himmelen.
18Og eg seier deg: Du er Peter, og på dette fjellet vil eg byggja mi kyrkje, og dødsrikets portar skal ikkje få makt over henne.
19Eg vil gje deg nyklane til himmelriket. Det du bind på jorda, skal vera bunde i himmelen, og det du løyser på jorda, skal vera løyst i himmelen.»
20Så baud han læresveinane strengt at dei ikkje måtte seia til nokon at han var Messias.
MarkusMark 8:27-30
27Jesus og læresveinane drog av stad til landsbyane ved Cæsarea Filippi. På vegen spurde han læresveinane sine: «Kven seier folk at eg er?»
28Dei svara: «Nokre seier Johannes døyparen, andre seier Elia, og andre igjen seier ein av profetane.»
29Då spurde han dei: «Men de, kven seier de at eg er?» Peter svara han: «Du er Messias.»
30Då forbaud han dei strengt å fortelja nokon om han.
Lukas(du leser)
18Ein gong då Jesus var i bøn for seg sjølv, var læresveinane saman med han. Då spurde han dei: «Kven seier folk at eg er?»
19Dei svara: «Johannes døyparen. Andre seier Elia, og andre igjen at ein av dei gamle profetane har stått opp.»
20«Men de,» spurde han, «kven seier de at eg er?» Då svara Peter: «Du er Guds Messias.»
21Han tala strengt til dei og baud dei å ikkje seia dette til nokon.
JohannesJoh 6:66-71
66Etter dette drog mange av læresveinane hans seg tilbake og gjekk ikkje lenger omkring med han.
67Då sa Jesus til dei tolv: «Vil de òg gå bort?»
68Simon Peter svara han: «Herre, kven skal vi gå til? Du har det evige livets ord.
69Og vi har kome til tru og har erkjent at du er Guds Heilage.»
70Jesus svara dei: «Har ikkje eg valt ut dykk tolv? Og likevel er ein av dykk ein djevel.»
71Han tala om Judas, son til Simon Iskariot, for det var han som skulle svika han – ein av dei tolv.
Forklarelsen på fjelletMML
Jesus forklares med Moses og Elia på fjellet.
MatteusMatt 17:1-13
1Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, bror hans, og førte dei opp på eit høgt fjell der dei var åleine.
2Der vart han forvandla framfor dei. Andletet hans lyste som sola, og kleda hans vart kvite som lyset.
3Og sjå, Moses og Elia synte seg for dei og samtala med han.
4Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt for oss å vera her. Om du vil, skal eg setja opp tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»
5Medan han enno tala, sjå, då overskygga ei lysande sky dei. Og sjå, ei røyst frå skya sa: «Dette er Son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede. Høyr han!»
6Då læresveinane høyrde dette, kasta dei seg ned med andletet mot jorda og vart fylte av stor redsle.
7Men Jesus gjekk bort til dei, rørte ved dei og sa: «Reis dykk opp og ver ikkje redde!»
8Og då dei løfta blikket, såg dei ingen andre enn Jesus åleine.
9Medan dei gjekk ned frå fjellet, baud Jesus dei og sa: «Fortel ikkje nokon om dette synet før Menneskesonen har stått opp frå dei døde.»
10Læresveinane spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»
11Han svara og sa: «Elia kjem og skal setja alt i rett stand att.
12Men eg seier dykk at Elia alt er komen, og dei kjende han ikkje att, men gjorde med han som dei ville. Slik skal òg Menneskesonen lida under dei.»
13Då skjøna læresveinane at han tala til dei om Johannes døyparen.
MarkusMark 9:2-13
2Seks dagar seinare tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dei opp på eit høgt fjell, der dei var åleine. Då vart han forvandla framfor dei.
3Kleda hans vart skinnande kvite, så kvite at ingen som bleikjer klede på jorda, kunne gjort dei så kvite.
4Og Elia synte seg for dei saman med Moses, og dei samtala med Jesus.
5Då tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.»
6Han visste ikkje kva han skulle seia, for dei var så redde.
7Då kom det ei sky som la skugge over dei, og frå skya kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar. Høyr på han!»
8Og brått, då dei såg seg omkring, såg dei ingen annan enn Jesus åleine hos seg.
9Då dei gjekk ned frå fjellet, påla han dei at dei ikkje måtte fortelja nokon det dei hadde sett, før Menneskesonen var stått opp frå dei døde.
10Dei heldt fast på dette ordet og diskuterte seg imellom kva det ville seia å stå opp frå dei døde.
11Og dei spurde han: «Kvifor seier dei skriftlærde at Elia må koma først?»
12Han svara dei: «Elia kjem først og set alt i stand att. Men korleis kan det då stå skrive om Menneskesonen at han skal lida mykje og bli forakta?
13Men eg seier dykk: Elia har alt kome, og dei gjorde med han det dei ville, slik det står skrive om han.»
Lukas(du leser)
28Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be.
29Medan han bad, vart andletet hans forandra, og kleda hans vart kvite og blenkjande.
30Og sjå, to menn samtala med han. Det var Moses og Elia.
31Dei synte seg i herlegdom og tala om utgangen hans, som han skulle fullføra i Jerusalem.
32Peter og dei som var med han, var tyngde av søvn. Men då dei vakna heilt, såg dei herlegdomen hans og dei to mennene som stod saman med han.
33Då mennene skulle skiljast frå han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.» Han visste ikkje kva han sa.
34Medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei. Dei vart redde då dei kom inn i skya.
35Og det kom ei røyst frå skya: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr på han!»
36Då røysta lydde, var Jesus åleine att. Læresveinane tagde og fortalde i den tida ikkje til nokon det dei hadde sett.
Han kalla saman dei tolv og gav dei makt og mynde over alle vonde ånder og til å lækja sjukdomar.Skriv manuskript om dette verset
Συγκαλεσάμενος δὲ τοὺς δώδεκα ἔδωκεν αὐτοῖς δύναμιν καὶ ἐξουσίαν ἐπὶ πάντα τὰ δαιμόνια καὶ νόσους θεραπεύειν,
Συγκαλεσάμενος δὲ τοὺς δώδεκα ἔδωκεν αὐτοῖς δύναμιν καὶ ἐξουσίαν ἐπὶ πάντα τὰ δαιμόνια καὶ νόσους θεραπεύειν,
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:1Matteus' parallellberetning der Jesus kalte til seg de tolv disiplene og ga dem makt over urene ånder til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og alle plager.Mark 6:7Markus' parallellberetning der Jesus kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut to og to, og ga dem makt over de urene åndene.Luk 6:13Jesus hadde tidligere valgt ut de tolv apostlene, som nå her i 9:1 kalles sammen for å få myndighet og kraft.Luk 10:1Senere utpekte Herren også sytti andre og sendte dem ut, noe som viser en utvidelse av den utsendelsen som begynte med de tolv i 9:1.Luk 10:9De sytti fikk lignende oppdrag om å helbrede syke, som parallell til den myndigheten de tolv fikk i 9:1.Matt 10:8Jesus ga disiplene konkrete instrukser om å helbrede syke, vekke opp døde, rense spedalske og drive ut onde ånder – en utdyping av den makten som ble gitt i Lukas 9:1.Mark 3:14-15Jesus innsatte de tolv for at de skulle være med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne og ha makt til å drive ut onde ånder.Mark 16:17-18Jesus lovte at tegn skulle følge dem som tror: de skulle drive ut onde ånder og legge hendene på syke som da ville bli friske – en bekreftelse av den myndigheten gitt i Lukas 9:1.Apg 1:8Apostlene fikk løfte om kraft da Den hellige ånd kom over dem, som er en fortsettelse av den kraften Jesus ga dem i Lukas 9:1.Luk 9:6Disiplene gikk ut og utførte det oppdraget de fikk i vers 1: de dro fra landsby til landsby, forkynte evangeliet og helbredet overalt.
Ingen manuskripter for dette verset
Så sende han dei ut for å forkynna Guds rike og gjera sjuke friske.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἀπέστειλεν αὐτοὺς κηρύσσειν τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ καὶ ἰᾶσθαι ⸂τοὺς ἀσθενεῖς⸃,
καὶ ἀπέστειλεν αὐτοὺς κηρύσσειν τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ καὶ ἰᾶσθαι ⸂τοὺς ἀσθενεῖς⸃,
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:7-8Matteus' parallellberetning om utsendelsen av de tolv, der Jesus gir dem i oppdrag å forkynne at himmelriket er nær og å helbrede syke – samme doble oppdrag som i Lukas 9:2.Mark 6:7-13Markus' parallellberetning om utsendelsen av de tolv. Jesus sender dem ut to og to med fullmakt, og de forkynner og helbreder, noe som svarer direkte til Lukas 9:2.Luk 10:1-9Jesus sender ut de sytti(-to) med samme type oppdrag: forkynne at Guds rike er kommet nær og helbrede de syke. Dette utvider oppdraget fra Lukas 9:2 til en større gruppe.Matt 4:23Jesus selv gikk omkring og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom blant folket. De tolv sendes ut med det samme oppdraget som Jesus selv utførte.Luk 4:43Jesus sier at han må forkynne Guds rike også for de andre byene, for det er derfor han er utsendt. Forkynnelsen av Guds rike er kjerneoppdraget som han videreformidler til disiplene i 9:2.Luk 9:1Det foregående verset der Jesus kaller de tolv sammen og gir dem kraft og myndighet over alle onde ånder og til å helbrede sykdommer – forutsetningen for oppdraget i vers 2.Luk 9:6Utførelsen av oppdraget gitt i vers 2: disiplene dro ut og gikk fra landsby til landsby, forkynte evangeliet og helbredet overalt.Apg 28:31Paulus i Roma forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus. Forkynnelsen av Guds rike fortsetter som apostolisk oppdrag, i tråd med det Jesus ga sine disipler i Lukas 9:2.Matt 9:35Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene, lærte i synagogene, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom – et forbilde for det oppdraget han ga de tolv.Jes 61:1-2Profetien om at Herrens Ånd er over den salvede for å forkynne godt budskap og proklamere frihet – det messianske oppdraget som Jesus viderefører til sine disipler i Lukas 9:2.
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa til dei: «Ta ikkje noko med dykk på vegen, korkje stav eller veske eller brød eller pengar, og ha ikkje med dykk to kjortlar.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· Μηδὲν αἴρετε εἰς τὴν ὁδόν, μήτε ⸀ῥάβδον μήτε πήραν μήτε ἄρτον μήτε ἀργύριον, μήτε ⸀ἀνὰ δύο χιτῶνας ἔχειν.
καὶ εἶπεν πρὸς αὐτούς· Μηδὲν αἴρετε εἰς τὴν ὁδόν, μήτε ⸀ῥάβδον μήτε πήραν μήτε ἄρτον μήτε ἀργύριον, μήτε ⸀ἀνὰ δύο χιτῶνας ἔχειν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:9-10Jesu utsendelse av de tolv i Matteus inneholder tilsvarende instruksjoner om å ikke ta med gull, sølv, kobber, veske, to kjortler, sandaler eller stav – parallell til Lukas' beretning om misjonens nøkternhet.Mark 6:8-9Markus' parallellberetning om utsendelsen av de tolv, der Jesus befaler dem å ikke ta med seg noe på veien unntatt en stav – ingen brød, ingen veske, ingen penger i beltet, men de fikk ha sandaler og ikke to kjortler.Luk 10:4Ved utsendelsen av de sytti(-to) gir Jesus lignende instruksjoner: de skal ikke bære pengepung, veske eller sandaler – en forsterkning av prinsippet om å stole på Guds forsørgelse.Luk 22:35-36Jesus viser tilbake til denne utsendelsen og spør disiplene om de manglet noe da han sendte dem ut uten pengepung, veske og sandaler. De svarte nei, noe som bekreftet Guds omsorg under oppdraget.Matt 6:25-34Jesu undervisning i Bergprekenen om å ikke bekymre seg for mat, drikke eller klær, men søke Guds rike først – det teologiske grunnlaget for instruksjonen om å reise uten forsyninger.Fil 4:19Paulus uttrykker tillit til at Gud skal gi alt de trenger etter sin rikdom i herlighet i Kristus Jesus – samme prinsipp om guddommelig forsørgelse som ligger bak Jesu utsendelsesord.
Ingen manuskripter for dette verset
«Og kva hus de kjem inn i, bli der og dra vidare derifrå.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἰς ἣν ἂν οἰκίαν εἰσέλθητε, ἐκεῖ μένετε καὶ ἐκεῖθεν ἐξέρχεσθε.
καὶ εἰς ἣν ἂν οἰκίαν εἰσέλθητε, ἐκεῖ μένετε καὶ ἐκεῖθεν ἐξέρχεσθε.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:11Jesus gir lignende instruksjoner til de tolv disiplene i Matteus: de skal finne ut hvem som er verdig i en by, og bli der til de drar videre. Samme prinsipp om å bli i ett hus.Mark 6:10Markus' parallellberetning om utsendelsen av de tolv, der Jesus sier at når de kommer inn i et hus, skal de bli der til de forlater stedet.Luk 10:5-7Lukas' beretning om utsendelsen av de sytti(-to), der Jesus også instruerer dem om å bli i det huset de kommer inn i, spise og drikke det de tilbyr, og ikke flytte fra hus til hus.Apg 16:15Lydia insisterer på at Paulus og hans følgesvenner skal bo i hennes hus etter at hun ble omvendt – et eksempel på å ta imot gjestfrihet og bli i ett hus, slik Jesus instruerte.Apg 17:7Jason tok imot Paulus og Silas i sitt hus i Tessalonika – et eksempel på at misjonærer ble i et bestemt hus under sitt opphold i en by.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
«Og der dei ikkje tek imot dykk, dra bort frå den byen og rist støvet av føtene som eit vitnemål mot dei.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ὅσοι ⸀ἂν μὴ ⸀δέχωνται ὑμᾶς, ἐξερχόμενοι ἀπὸ τῆς πόλεως ⸀ἐκείνης τὸν κονιορτὸν ἀπὸ τῶν ποδῶν ὑμῶν ⸀ἀποτινάσσετε εἰς μαρτύριον ἐπʼ αὐτούς.
καὶ ὅσοι ⸀ἂν μὴ ⸀δέχωνται ὑμᾶς, ἐξερχόμενοι ἀπὸ τῆς πόλεως ⸀ἐκείνης τὸν κονιορτὸν ἀπὸ τῶν ποδῶν ὑμῶν ⸀ἀποτινάσσετε εἰς μαρτύριον ἐπʼ αὐτούς.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:14-15Jesu utsendelsestale i Matteus inneholder samme instruksjon om å ryste støvet av føttene når man forlater en by eller et hus som ikke tar imot disiplene, med tillegg om at det skal bli mer utholdelig for Sodoma og Gomorra på dommens dag.Mark 6:11Markus' parallellberetning om utsendelsen av de tolv, der Jesus gir samme befaling om å ryste støvet av føttene som et vitnesbyrd mot dem som ikke tar imot disiplene.Luk 10:10-12I utsendelsen av de sytti(to) gir Jesus lignende instruksjoner om å gå ut på gatene i en by som ikke tar imot dem og si at støvet som henger ved føttene, skal tørkes av som vitnesbyrd mot dem.Apg 13:51Paulus og Barnabas rystet støvet av føttene mot innbyggerne i Antiokia i Pisidia da de ble fordrevet, som en praktisk oppfyllelse av Jesu befaling i utsendelsestalen.Apg 18:6Paulus ristet støvet av klærne sine og sa 'Deres blod komme over deres eget hode' da jødene i Korint satte seg imot ham – en lignende symbolsk handling som vitnesbyrd mot dem som avviste budskapet.Neh 5:13Nehemja rystet ut kappefoldene sine som en symbolsk handling og forbannelse, noe som viser bakgrunnen i Det gamle testamente for den symbolske handlingen med å ryste av seg støv som et vitnesbyrd.Esek 3:18-19Esekiel får beskjed om å advare den ugudelige, og hvis den ugudelige ikke vender om, skal han dø for sin synd, men Esekiel har reddet sin sjel – dette prinsippet om å vitne og deretter fri seg fra ansvar ligger bak Jesu ord om å ryste av seg støvet som et vitnesbyrd.
Ingen manuskripter for dette verset
Så drog dei ut og gjekk frå landsby til landsby. Dei forkynte evangeliet og lækte folk overalt.Skriv manuskript om dette verset
ἐξερχόμενοι δὲ διήρχοντο κατὰ τὰς κώμας εὐαγγελιζόμενοι καὶ θεραπεύοντες πανταχοῦ.
ἐξερχόμενοι δὲ διήρχοντο κατὰ τὰς κώμας εὐαγγελιζόμενοι καὶ θεραπεύοντες πανταχοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:1-2Jesus sender ut de tolv med makt til å helbrede og forkynne Guds rike – dette er oppdraget som vers 6 beskriver utførelsen av.Mark 6:12-13Markus' parallellberetning om at de tolv gikk ut og forkynte omvendelse, drev ut onde ånder og helbredet syke.Matt 10:7-8Matteus' parallellberetning der Jesus sender ut de tolv med oppdrag om å forkynne at himmelriket er nær og helbrede syke.Luk 10:1-9Jesus sender senere ut de sytti med lignende oppdrag om å helbrede syke og forkynne at Guds rike er kommet nær – en parallell utsendelse.Apg 5:42Apostlene fortsatte i templet og i hjemmene å lære og forkynne evangeliet om Kristus – en videreføring av det samme oppdraget om å forkynne og helbrede.Luk 4:43-44Jesus selv forkynte evangeliet om Guds rike i synagogene fra landsby til landsby, noe disiplene nå gjør i hans fotspor.Mark 1:38-39Jesus dro gjennom hele Galilea og forkynte i synagogene og drev ut onde ånder – disiplenes tjeneste i vers 6 speiler Jesu egen virksomhet.Apg 8:4-5De som ble spredt etter forfølgelsen i Jerusalem dro omkring og forkynte evangeliet, og Filip forkynte Kristus i Samaria – et lignende mønster med å dra fra sted til sted og forkynne.Luk 8:1Jesus dro fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike – disiplene gjør nå det samme oppdraget.
Ingen manuskripter for dette verset
Herodes, landshovdingen, fekk høyra om alt det som gjekk føre seg. Han var rådvill, for somme sa at Johannes var reist opp frå dei døde,Skriv manuskript om dette verset
Ἤκουσεν δὲ Ἡρῴδης ὁ τετραάρχης τὰ ⸀γινόμενα πάντα, καὶ διηπόρει διὰ τὸ λέγεσθαι ὑπό τινων ὅτι Ἰωάννης ⸀ἠγέρθη ἐκ νεκρῶν,
Ἤκουσεν δὲ Ἡρῴδης ὁ τετραάρχης τὰ ⸀γινόμενα πάντα, καὶ διηπόρει διὰ τὸ λέγεσθαι ὑπό τινων ὅτι Ἰωάννης ⸀ἠγέρθη ἐκ νεκρῶν,
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:9Herodes uttrykker sin forvirring videre og sier «Hvem er da denne som jeg hører slikt om?» – en direkte fortsettelse av hans reaksjon i vers 7.Matt 14:1-2Matteus' parallellberetning om at tetrarken Herodes hørte ryktet om Jesus og sa til tjenerne sine at det måtte være døperen Johannes som var stått opp fra de døde.Mark 6:14-16Markus' parallellberetning der kong Herodes hører om Jesus og folk sier at døperen Johannes er stått opp fra de døde, mens andre sier det er Elia eller en av profetene.Luk 3:19-20Lukas forteller tidligere at Herodes fengslet Johannes Døperen, noe som danner bakgrunnen for Herodes' uro over å høre om Jesus' gjerninger.Matt 14:10-11Matteus beretter at Herodes lot halshugge Johannes i fengselet, noe som forklarer hvorfor Herodes nå tror at Johannes er stått opp fra de døde.Mark 6:27-29Markus' beretning om henrettelsen av Johannes Døperen, som er bakgrunnen for Herodes' frykt for at Johannes har stått opp igjen.Luk 9:18-19Jesus spør selv disiplene hvem folk sier han er, og de gir lignende svar som dem Herodes hørte: Johannes Døperen, Elia, eller en av de gamle profetene.Luk 23:8-9Herodes møter til slutt Jesus personlig under rettssaken og hadde lenge ønsket å se ham og håpet å se et tegn – en oppfyllelse av nysgjerrigheten som begynte i 9:7.
Ingen manuskripter for dette verset
andre at Elia hadde synt seg, og andre igjen at ein av dei gamle profetane hadde stått opp.Skriv manuskript om dette verset
ὑπό τινων δὲ ὅτι Ἠλίας ἐφάνη, ἄλλων δὲ ὅτι προφήτης ⸀τις τῶν ἀρχαίων ἀνέστη.
ὑπό τινων δὲ ὅτι Ἠλίας ἐφάνη, ἄλλων δὲ ὅτι προφήτης ⸀τις τῶν ἀρχαίων ἀνέστη.
Ingen orddata tilgjengelig
1Kong 2:11Elia ble tatt opp til himmelen, og forventningen om at han skulle komme tilbake ligger bak folkesnakket om at Elia hadde vist seg.Mal 4:5Malaki profeterer at Elia skal sendes før Herrens store og forferdelige dag, noe som lå til grunn for folkets spekulasjon om at Elia hadde vist seg.Luk 9:19Når Jesus spør disiplene hvem folk sier han er, gjentas de samme spekulasjonene: Døperen Johannes, Elia, eller en av de gamle profetene som er stått opp.Mark 6:15Markus' parallell der folket sier at Jesus er Elia, eller en profet som en av de gamle profetene.Matt 16:14Matteus' parallell der disiplene rapporterer at noen sier Jesus er Elia eller en av profetene.5Mos 18:15Moses' løfte om at Herren skal la det fremstå en profet som ham selv fra folkets midte, som ligger bak forventningen om at en av de gamle profetene skulle stå opp igjen.Luk 7:16Folket reagerte på Jesu undergjerninger ved å si at en stor profet har stått opp blant dem – samme type reaksjon som omtales i 9:8.Joh 1:21Spørsmålene stilt til døperen Johannes om han var Elia eller Profeten, viser de samme messianske forventningene som lå bak folkesnakket om Jesus.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Herodes sa: «Johannes har eg halshogge. Kven er så denne som eg høyrer slikt om?» Og han ville gjerne få sjå han.Skriv manuskript om dette verset
⸂εἶπεν δὲ⸃ ⸀ὁ Ἡρῴδης· Ἰωάννην ἐγὼ ἀπεκεφάλισα· τίς δέ ἐστιν οὗτος περὶ ⸀οὗ ἀκούω τοιαῦτα; καὶ ἐζήτει ἰδεῖν αὐτόν.
⸂εἶπεν δὲ⸃ ⸀ὁ Ἡρῴδης· Ἰωάννην ἐγὼ ἀπεκεφάλισα· τίς δέ ἐστιν οὗτος περὶ ⸀οὗ ἀκούω τοιαῦτα; καὶ ἐζήτει ἰδεῖν αὐτόν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 14:1-2Herodes hører om Jesus og tror det er Johannes døperen som er oppstått fra de døde – parallellberetningen i Matteus.Mark 6:14-16Markus' parallellberetning der Herodes hører om Jesus og mener at Johannes, som han selv hadde halshugget, var oppstått fra de døde.Mark 6:27-28Markus forteller om den faktiske halshuggingen av Johannes døperen, som Herodes refererer til når han sier 'Johannes halshugget jeg'.Matt 14:10-11Matteus' beretning om halshuggingen av Johannes døperen, som Herodes viser til i sitt utsagn.Luk 9:7-8Den umiddelbare konteksten der det rapporteres hva folk sa om Jesus – at han var Johannes oppstått, Elia, eller en av de gamle profetene – som er bakgrunnen for Herodes' forvirring.Luk 23:8-9Herodes' ønske om å se Jesus blir oppfylt under rettergangen, da Pilatus sender Jesus til Herodes, og Herodes hadde lenge ønsket å se ham og håpet å se et tegn.Luk 13:31-32Fariseerne advarer Jesus om at Herodes vil drepe ham, noe som viser Herodes' fortsatte interesse for og uro over Jesus.Luk 3:19-20Lukas forteller at Herodes fengslet Johannes døperen, som er forhistorien til halshuggingen Herodes nevner her.
Ingen manuskripter for dette verset
Då apostlane kom tilbake, fortalde dei han alt det dei hadde gjort. Han tok dei med seg og drog bort til ein by som heiter Betsaida, for å vera åleine.Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ὑποστρέψαντες οἱ ἀπόστολοι διηγήσαντο αὐτῷ ὅσα ἐποίησαν. καὶ παραλαβὼν αὐτοὺς ὑπεχώρησεν κατʼ ἰδίαν εἰς ⸂πόλιν καλουμένην Βηθσαϊδά⸃.
Καὶ ὑποστρέψαντες οἱ ἀπόστολοι διηγήσαντο αὐτῷ ὅσα ἐποίησαν. καὶ παραλαβὼν αὐτοὺς ὑπεχώρησεν κατʼ ἰδίαν εἰς ⸂πόλιν καλουμένην Βηθσαϊδά⸃.
Ingen orddata tilgjengelig
Mark 6:30Markus' parallellberetning der apostlene vender tilbake til Jesus og forteller ham alt de hadde gjort og lært.Luk 9:1-6Den umiddelbare konteksten: Jesus sender ut de tolv apostlene med makt og myndighet, og her i vers 10 kommer de tilbake og rapporterer om det de har gjort.Luk 10:17De sytti vender tilbake med glede og forteller Jesus hva de har opplevd, en parallell situasjon til apostlenes tilbakekomst i 9:10.Mark 6:31-32Markus forteller at Jesus tok disiplene med seg til et øde sted for å hvile, parallelt med at Jesus trakk seg tilbake med dem privat.Matt 14:13Matteus' parallell der Jesus trekker seg tilbake til et øde sted, avsides, noe som korresponderer med at Jesus tok apostlene med seg og dro bort for seg selv.Joh 1:44Betsaida nevnes som hjembyen til Filip, Andreas og Peter, den samme byen som Jesus drar til i Lukas 9:10.Joh 6:1-3Johannes' parallellberetning der Jesus drar over til den andre siden av Galileasjøen, og folket følger ham – dette leder til den samme bespisningen av de fem tusen som følger i Lukas 9:11–17.Mark 8:22En annen begivenhet der Jesus kommer til Betsaida, som bekrefter stedets betydning i Jesu virke.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Men folk fekk vita det og følgde etter han. Han tok vel imot dei og tala til dei om Guds rike, og dei som trong å bli lækte, gjorde han friske.Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ ὄχλοι γνόντες ἠκολούθησαν αὐτῷ. καὶ ⸀ἀποδεξάμενος αὐτοὺς ἐλάλει αὐτοῖς περὶ τῆς βασιλείας τοῦ θεοῦ, καὶ τοὺς χρείαν ἔχοντας θεραπείας ἰᾶτο.
οἱ δὲ ὄχλοι γνόντες ἠκολούθησαν αὐτῷ. καὶ ⸀ἀποδεξάμενος αὐτοὺς ἐλάλει αὐτοῖς περὶ τῆς βασιλείας τοῦ θεοῦ, καὶ τοὺς χρείαν ἔχοντας θεραπείας ἰᾶτο.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 14:13-14Parallellstedet i Matteus der folkemengden følger etter Jesus til et øde sted, og han helbreder deres syke av medlidenhet.Mark 6:33-34Parallellstedet i Markus der folkemengden følger etter Jesus, og han tar imot dem og begynner å lære dem fordi de var som sauer uten hyrde.Joh 6:2Parallellstedet i Johannes der en stor folkemengde fulgte Jesus fordi de så de tegnene han gjorde med de syke.Luk 4:43Jesus sier at han må forkynne evangeliet om Guds rike også for de andre byene, for det er derfor han er utsendt – den samme forkynnelsen om Guds rike som i Lukas 9:11.Luk 8:1Jesus vandret gjennom byer og landsbyer og forkynte evangeliet om Guds rike, noe som stemmer overens med hans virksomhet i Lukas 9:11.Matt 4:23Jesus drog omkring i hele Galilea, lærte i synagogene, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom blant folket – kombinasjonen av forkynnelse om Guds rike og helbredelse, som i Lukas 9:11.Matt 9:35-36Jesus drog omkring og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom, og han fikk medlidenhet med folkemengden – lignende motiv som i Lukas 9:11.Luk 5:15Store folkemengder samlet seg for å høre Jesus og bli helbredet for sine sykdommer, det samme mønsteret av forkynnelse og helbredelse som i Lukas 9:11.Luk 6:17-18En stor folkemengde kom for å høre Jesus og bli helbredet for sine sykdommer – kombinasjonen av undervisning og helbredelse som også preger Lukas 9:11.Apg 28:30-31Paulus forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus, en videreføring av Jesu egen virksomhet med å tale om Guds rike som i Lukas 9:11.
Ingen manuskripter for dette verset
Då det leid mot kveld, kom dei tolv til han og sa: «Send folket frå deg, så dei kan gå til landsbyane og gardane her omkring og finna husly og mat, for vi er på ein aude stad.»Skriv manuskript om dette verset
Ἡ δὲ ἡμέρα ἤρξατο κλίνειν· προσελθόντες δὲ οἱ δώδεκα εἶπαν αὐτῷ· Ἀπόλυσον τὸν ὄχλον, ἵνα ⸀πορευθέντες εἰς τὰς κύκλῳ κώμας ⸀καὶ ἀγροὺς καταλύσωσιν καὶ εὕρωσιν ἐπισιτισμόν, ὅτι ὧδε ἐν ἐρήμῳ τόπῳ ἐσμέν.
Ἡ δὲ ἡμέρα ἤρξατο κλίνειν· προσελθόντες δὲ οἱ δώδεκα εἶπαν αὐτῷ· Ἀπόλυσον τὸν ὄχλον, ἵνα ⸀πορευθέντες εἰς τὰς κύκλῳ κώμας ⸀καὶ ἀγροὺς καταλύσωσιν καὶ εὕρωσιν ἐπισιτισμόν, ὅτι ὧδε ἐν ἐρήμῳ τόπῳ ἐσμέν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 14:15Parallellberetningen i Matteus, der disiplene kommer til Jesus når det blir kveld og ber ham sende folkemengden bort for å kjøpe mat i landsbyene.Mark 6:35-36Parallellberetningen i Markus, der disiplene påpeker at det er sent og stedet er øde, og ber Jesus sende folket bort for å kjøpe seg mat i de omkringliggende gårdene og landsbyene.Joh 6:5-7Parallellberetningen i Johannes, der Jesus spør Filip hvor de skal kjøpe brød til folkemengden, og Filip svarer at to hundre denarer ikke ville være nok.Matt 15:32-33En lignende situasjon der Jesus metter fire tusen, og disiplene spør hvor de skal finne nok brød i ødemarken til å mette en så stor folkemengde.Mark 8:1-4Parallell til mettelsen av de fire tusen i Markus, der folkemengden har vært uten mat og disiplene lurer på hvordan de kan skaffe nok brød i ødemarken.Luk 9:10Kontekstverset som forteller at Jesus tok dem med til et øde sted nær Betsaida, noe som forklarer hvorfor disiplene sier 'vi er på et øde sted'.Luk 24:29Samme uttrykk om at 'dagen heller' (ἡ ἡμέρα κέκλικεν) brukes av Emmaus-vandrerne som ber Jesus bli hos dem fordi det er mot kvelden.
Ingen manuskripter for dette verset
Men han sa til dei: «De skal gje dei mat!» Dei svara: «Vi har ikkje meir enn fem brød og to fiskar, om vi då ikkje skal gå og kjøpa mat til heile dette folket.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτούς· Δότε αὐτοῖς ⸂ὑμεῖς φαγεῖν⸃. οἱ δὲ εἶπαν· Οὐκ εἰσὶν ἡμῖν πλεῖον ἢ ⸂ἄρτοι πέντε⸃ καὶ ἰχθύες δύο, εἰ μήτι πορευθέντες ἡμεῖς ἀγοράσωμεν εἰς πάντα τὸν λαὸν τοῦτον βρώματα.
εἶπεν δὲ πρὸς αὐτούς· Δότε αὐτοῖς ⸂ὑμεῖς φαγεῖν⸃. οἱ δὲ εἶπαν· Οὐκ εἰσὶν ἡμῖν πλεῖον ἢ ⸂ἄρτοι πέντε⸃ καὶ ἰχθύες δύο, εἰ μήτι πορευθέντες ἡμεῖς ἀγοράσωμεν εἰς πάντα τὸν λαὸν τοῦτον βρώματα.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 14:16-17Parallellberetningen i Matteus om bespisningen av de fem tusen, der Jesus sier til disiplene «Gi dem mat dere!» og de svarer at de bare har fem brød og to fisker.Mark 6:37-38Parallellberetningen i Markus, der Jesus befaler disiplene å gi folkemengden mat, og de spør om de skal gå og kjøpe brød for to hundre denarer. De finner så fem brød og to fisker.Joh 6:5-9Parallellberetningen i Johannes, der Filip påpeker at to hundre denarer ikke er nok til brød for alle, og Andreas nevner gutten med fem byggbrød og to fisker.2Kong 4:42-44Elisja bespisningsunder der tjue byggbrød ble gitt til hundre mann. Tjeneren reagerte med tvil, men Herren sa de ville spise og ha til overs – en forløper for Jesu bespisningsunder.4Mos 11:21-22Moses spør Herren hvordan han kan skaffe kjøtt til seks hundre tusen fotfolk, og tviler på om det er nok fisk og småfe – en lignende situasjon der menneskelig utilstrekkelighet stilles opp mot Guds forsyn.Matt 15:33-34Ved bespisningen av de fire tusen spør disiplene igjen hvor de skal få nok brød i ødemarken, og Jesus spør hvor mange brød de har – samme mønster med menneskelig begrensning og guddommelig forsyn.Mark 8:4-5Ved bespisningen av de fire tusen i Markus spør disiplene hvordan noen kan mette disse med brød her i ødemarken, og Jesus spør hvor mange brød de har.
Ingen manuskripter for dette verset
Det var der om lag fem tusen menn. Då sa han til læresveinane sine: «Få dei til å setja seg ned i grupper på om lag femti.»Skriv manuskript om dette verset
ἦσαν γὰρ ὡσεὶ ἄνδρες πεντακισχίλιοι. εἶπεν δὲ πρὸς τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ· Κατακλίνατε αὐτοὺς κλισίας ⸀ὡσεὶ ἀνὰ πεντήκοντα.
ἦσαν γὰρ ὡσεὶ ἄνδρες πεντακισχίλιοι. εἶπεν δὲ πρὸς τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ· Κατακλίνατε αὐτοὺς κλισίας ⸀ὡσεὶ ἀνὰ πεντήκοντα.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 14:21Matteus' parallellberetning om bespisningen av de fem tusen, der det nevnes at det var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.Mark 6:39-40Markus' parallellberetning der Jesus befaler disiplene å få folket til å sette seg ned i grupper, flokk ved flokk, og de satte seg i grupper på hundre og femti.Mark 6:44Markus nevner at det var fem tusen menn som spiste brødene, tilsvarende tallet i Lukas 9:14.Joh 6:10Johannes' parallellberetning der Jesus sier 'La folket sette seg ned', og det nevnes at det var omkring fem tusen menn.2Mos 18:21Jetro rådet Moses til å organisere folket i grupper på tusen, hundre, femti og ti – et lignende prinsipp om å organisere store folkemengder i håndterbare grupper, slik Jesus organiserte de fem tusen i grupper på femti.4Mos 31:14Organiseringen av Israels hær i grupper og avdelinger, som illustrerer prinsippet om å ordne store folkemengder i mindre enheter.Luk 9:16Det påfølgende verset der Jesus tar de fem brødene og de to fiskene, ser opp mot himmelen, velsigner dem, bryter dem og gir dem til disiplene for å dele ut – selve underet som fulgte etter organiseringen av folket i grupper.2Kong 4:43-44Elisjas mirakel med bespisning av hundre menn med tyve byggbrød, der det også ble mat til overs – en gammeltestamentlig forløper til Jesu bespisningsunder.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei gjorde som han sa og fekk alle til å setja seg ned.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐποίησαν οὕτως καὶ ⸀κατέκλιναν ἅπαντας.
καὶ ἐποίησαν οὕτως καὶ ⸀κατέκλιναν ἅπαντας.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:14Foregående vers der Jesus gir disiplene instruksjonen om å få folkemengden til å sette seg ned i grupper på omtrent femti, noe de nå utfører i vers 15.Mark 6:39-40I Markus' parallellberetning om bespisningen av de fem tusen befaler Jesus folkemengden å sette seg ned i grupper, og de satte seg ned i grupper på hundre og femti.Matt 14:19I Matteus' beretning om bespisningen av de fem tusen beordrer Jesus folkemengden til å sette seg ned på gresset, som tilsvarer handlingen i Lukas 9:15.Joh 6:10I Johannes' beretning om bespisningen av de fem tusen får Jesus folk til å sette seg ned, og det var omtrent fem tusen menn. Dette parallelliserer disiplenes lydighet i å få folkemengden til å sette seg.Mark 8:6Ved bespisningen av de fire tusen i Markus befaler Jesus folkemengden å sette seg ned på bakken, en lignende situasjon der folkemengden adlyder og legger seg til rette for måltidet.
Ingen manuskripter for dette verset
Så tok han dei fem brøda og dei to fiskane, såg opp mot himmelen og velsigna dei. Han braut dei og gav dei til læresveinane, så dei kunne dela ut til folket.Skriv manuskript om dette verset
λαβὼν δὲ τοὺς πέντε ἄρτους καὶ τοὺς δύο ἰχθύας ἀναβλέψας εἰς τὸν οὐρανὸν εὐλόγησεν αὐτοὺς καὶ κατέκλασεν καὶ ἐδίδου τοῖς μαθηταῖς ⸀παραθεῖναι τῷ ὄχλῳ.
λαβὼν δὲ τοὺς πέντε ἄρτους καὶ τοὺς δύο ἰχθύας ἀναβλέψας εἰς τὸν οὐρανὸν εὐλόγησεν αὐτοὺς καὶ κατέκλασεν καὶ ἐδίδου τοῖς μαθηταῖς ⸀παραθεῖναι τῷ ὄχλῳ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 14:19Parallellteksten i Matteus om bespisningen av de fem tusen, der Jesus tar de fem brødene og de to fiskene, ser opp mot himmelen, velsigner og bryter brødene og gir dem til disiplene.Mark 6:41Parallellteksten i Markus om bespisningen av de fem tusen, der Jesus tar brødene og fiskene, ser opp mot himmelen, velsigner, bryter og gir til disiplene for å dele ut til folket.Joh 6:11Parallellteksten i Johannes om bespisningen av de fem tusen, der Jesus tar brødene, takker og deler ut til dem som sitter der.Matt 15:36Ved bespisningen av de fire tusen tar Jesus også brødene og fiskene, takker, bryter og gir dem til disiplene som deler ut til folket – samme mønster som i Lukas 9:16.Mark 8:6-7Markus' beretning om bespisningen av de fire tusen, der Jesus tar brødene, takker, bryter dem og gir dem til disiplene for å dele ut, samt velsigner fiskene.Luk 22:19Ved innstiftelsen av nattverden bruker Jesus samme handlingsmønster: han tar brødet, takker, bryter det og gir det til disiplene – et eukaristisk mønster som speiler bespisningsunderet.Luk 24:30På veien til Emmaus tar Jesus brødet, velsigner, bryter det og gir det til disiplene – gjenkjennelsesøyeblikket som gjenspeiler handlingen i Lukas 9:16.1Kor 11:24Paulus gjengir nattverdens innstiftelsesord der Jesus tar brødet, takker og bryter det – det samme liturgiske mønsteret med å ta, velsigne/takke, bryte og gi.2Kong 4:42-44Elisja metter hundre menn med tjue byggbrød, og det blir til overs – en gammeltestamentlig parallell til Jesu bespisningsunder med brødene som ble delt ut og tilfredsstilte folkemengden.1Sam 9:13Samuel instruerer om å velsigne maten før folket spiser – en parallell til at Jesus velsignet brødene og fiskene før utdelingen.
Ingen manuskripter for dette verset
Alle åt og vart mette. Etterpå samla dei opp det som var til overs, og det vart tolv korger med brødbitar.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἔφαγον καὶ ἐχορτάσθησαν πάντες, καὶ ἤρθη τὸ περισσεῦσαν αὐτοῖς κλασμάτων κόφινοι δώδεκα.
καὶ ἔφαγον καὶ ἐχορτάσθησαν πάντες, καὶ ἤρθη τὸ περισσεῦσαν αὐτοῖς κλασμάτων κόφινοι δώδεκα.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 16:12Israelsfolket ble mettet med manna i ørkenen – Gud metter sitt folk med brød på mirakuløst vis, slik Jesus mettet de fem tusen.2Kong 4:43-44Elisja mettet hundre menn med tjue byggbrød, og det ble til overs, slik det ble tolv kurver til overs etter Jesu mirakel.Sal 132:15Herren lover å mette Sions fattige med brød – en messiansk lovnad som oppfylles når Jesus metter folkemengden.Sal 145:15-16Herren gir alle mat i rette tid og metter alt levende – Jesu brødunder viser at han er Herren som metter sitt folk.Matt 14:20-21Parallellteksten i Matteus om bespisningen av de fem tusen, der alle spiste og ble mette og det ble tolv kurver til overs.Matt 15:37Ved bespisningen av de fire tusen spiste alle og ble mette, og det var syv kurver til overs – et lignende mirakel.Mark 6:42-43Parallellteksten i Markus der alle spiste og ble mette, og de samlet tolv kurver med brødstykker til overs.Mark 8:8Ved Markus' beretning om bespisningen av de fire tusen spiste de og ble mette, og det ble syv kurver til overs.Joh 6:12-13Parallellteksten i Johannes der Jesus ber disiplene samle inn det som er til overs, og de fyller tolv kurver med brødstykker.Joh 6:26-27Jesus peker tilbake på brødunderet og oppfordrer folkemengden til å arbeide for den mat som varer til evig liv, ikke bare den forgjengelige.
Ingen manuskripter for dette verset
Ein gong då Jesus var i bøn for seg sjølv, var læresveinane saman med han. Då spurde han dei: «Kven seier folk at eg er?»Skriv manuskript om dette verset
Καὶ ἐγένετο ἐν τῷ εἶναι αὐτὸν προσευχόμενον κατὰ μόνας συνῆσαν αὐτῷ οἱ μαθηταί, καὶ ἐπηρώτησεν αὐτοὺς λέγων· Τίνα με ⸂οἱ ὄχλοι λέγουσιν⸃ εἶναι;
Καὶ ἐγένετο ἐν τῷ εἶναι αὐτὸν προσευχόμενον κατὰ μόνας συνῆσαν αὐτῷ οἱ μαθηταί, καὶ ἐπηρώτησεν αὐτοὺς λέγων· Τίνα με ⸂οἱ ὄχλοι λέγουσιν⸃ εἶναι;
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 16:13Parallellstedet i Matteus der Jesus spør disiplene det samme spørsmålet: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?»Mark 8:27Parallellstedet i Markus der Jesus spør disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?» Dette er den nærmeste parallellen til Lukas' beretning.Luk 5:16Lukas understreker Jesu bønneliv. Her trekker Jesus seg tilbake for å be, slik han også gjør i Luk 9:18 før han stiller det avgjørende spørsmålet til disiplene.Luk 6:12Jesus ber alene før et viktig øyeblikk – her før han velger de tolv apostlene. Samme mønster ses i Luk 9:18, der bønn innleder det avgjørende spørsmålet om hans identitet.Luk 11:1Nok et eksempel på Jesu bønnepraksis i Lukasevangeliet, som viser at Lukas legger særlig vekt på at Jesus ber ved viktige anledninger.Luk 9:7-9Herodes spør nettopp det samme spørsmålet som Jesus nå stiller til disiplene: «Hvem er denne?» Folkesvarene (Johannes, Elia, en av profetene) er de samme i begge tekster.Luk 9:19-20Disiplenes svar på Jesu spørsmål, der de gjengir folkemeningen og Peter bekjenner Jesus som Guds Messias. Dette er den direkte fortsettelsen av v.18.Mark 6:14-16Herodes og folkets spekulasjoner om Jesu identitet – om han er Johannes døperen, Elia eller en av profetene – gjenspeiles direkte i spørsmålet Jesus stiller i Luk 9:18.Luk 3:21-22Jesu bønn ved dåpen i Jordan, der hans identitet som Guds Sønn åpenbares. Bønn og identitetsåpenbaring er knyttet sammen, slik også i 9:18 der bønn etterfølges av spørsmålet om hvem Jesus er.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei svara: «Johannes døyparen. Andre seier Elia, og andre igjen at ein av dei gamle profetane har stått opp.»Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ ἀποκριθέντες εἶπαν· Ἰωάννην τὸν βαπτιστήν, ἄλλοι δὲ Ἠλίαν, ἄλλοι δὲ ὅτι προφήτης τις τῶν ἀρχαίων ἀνέστη.
οἱ δὲ ἀποκριθέντες εἶπαν· Ἰωάννην τὸν βαπτιστήν, ἄλλοι δὲ Ἠλίαν, ἄλλοι δὲ ὅτι προφήτης τις τῶν ἀρχαίων ἀνέστη.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 16:14Parallellstedet i Matteus der disiplene gir de samme svarene: noen sier Johannes døperen, andre Elia, og andre Jeremia eller en av profetene.Mark 6:15Parallellstedet i Markus der folk mener Jesus er Johannes døperen, Elia, eller en av profetene.Mark 8:28Parallellstedet i Markus der Jesus spør disiplene hvem folk sier han er, og de svarer Johannes døperen, Elia, eller en av profetene.Luk 9:7-8Herodes hører om alt Jesus gjør, og noen sier at Johannes er stått opp fra de døde, andre at Elia har vist seg, og andre at en av de gamle profetene har stått opp – de samme oppfatningene som nevnes i vers 19.Matt 14:1-2Herodes hører om Jesu gjerninger og tror han er Johannes døperen som er stått opp fra de døde, noe som gjenspeiler folkemeningen nevnt i Lukas 9:19.Luk 7:16Folket sier at en stor profet har stått opp blant dem, noe som svarer til oppfatningen om at Jesus var en av de gamle profetene.Joh 1:21Folket spør Johannes om han er Kristus, Elia eller profeten – de samme kategoriene som brukes om Jesus i Lukas 9:19.5Mos 18:15-18Moses' løfte om at Herren skal oppreise en profet lik ham selv. Forventningen om 'en av de gamle profetene' i Lukas 9:19 er knyttet til denne forventningen om den kommende profeten.Mal 4:5Løftet om at Elia skal komme tilbake før Herrens dag. Folkemeningen om at Jesus kunne være Elia, som nevnt i Lukas 9:19, bygger på denne profetien.
Ingen manuskripter for dette verset
«Men de,» spurde han, «kven seier de at eg er?» Då svara Peter: «Du er Guds Messias.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ αὐτοῖς· Ὑμεῖς δὲ τίνα με λέγετε εἶναι; ⸂Πέτρος δὲ ἀποκριθεὶς⸃ εἶπεν· Τὸν χριστὸν τοῦ θεοῦ.
εἶπεν δὲ αὐτοῖς· Ὑμεῖς δὲ τίνα με λέγετε εἶναι; ⸂Πέτρος δὲ ἀποκριθεὶς⸃ εἶπεν· Τὸν χριστὸν τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 16:15-16Parallellstedet i Matteus der Jesus stiller det samme spørsmålet til disiplene, og Peter svarer: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Dette er den mest utfyllende versjonen av Peters bekjennelse.Mark 8:29Parallellstedet i Markus der Peter bekjenner Jesus som Messias (Kristus). Markus' versjon er den mest konsise: «Du er Messias.»Joh 6:68-69Peters bekjennelse i Johannesevangeliet der han sier: «Du er Guds Hellige.» En annen anledning, men med lignende bekjennelse av Jesu identitet.Joh 11:27Martas bekjennelse om at Jesus er Messias, Guds Sønn, som tilsvarer Peters bekjennelse i innhold og teologisk betydning.Joh 1:41Andreas forteller sin bror Simon Peter at de har funnet Messias (Kristus), en tidlig bekjennelse av Jesu messianske identitet.Luk 2:26Simeon hadde fått løfte fra Den hellige ånd om at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Messias (Kristus). Uttrykket «Herrens Salvede» / «Guds Kristus» knytter direkte an til Peters bekjennelse.Sal 2:2Salmen taler om Herrens salvede (Messias), det samme uttrykket som Peter bruker om Jesus: «Guds Kristus» (den salvede).Dan 9:25-26Daniels profeti om den Salvede (Messias) som skal komme, den gammeltestamentlige bakgrunnen for Peters bekjennelse av Jesus som Kristus (Messias).Jes 61:1Profetien om den salvede (Messias) som Herrens Ånd er over – en nøkkeltekst for forståelsen av Messias-begrepet som Peter bekjenner.Apg 2:36Peter forkynner på pinsedagen at Gud har gjort Jesus til både Herre og Messias (Kristus), en utdypning av bekjennelsen han ga i Lukas 9:20.Joh 20:31Johannes skriver at hans evangelium er skrevet for at leserne skal tro at Jesus er Messias (Kristus), Guds Sønn – det sentrale innholdet i Peters bekjennelse.Luk 9:18-19Den umiddelbare konteksten: Jesus spør først hvem folkemengden sier han er, og disiplene rapporterer at folk mener han er Johannes døperen, Elia eller en av de gamle profetene. Deretter retter Jesus spørsmålet direkte til disiplene i vers 20.
Ingen manuskripter for dette verset
Han tala strengt til dei og baud dei å ikkje seia dette til nokon.Skriv manuskript om dette verset
Ὁ δὲ ἐπιτιμήσας αὐτοῖς παρήγγειλεν μηδενὶ ⸀λέγειν τοῦτο,
Ὁ δὲ ἐπιτιμήσας αὐτοῖς παρήγγειλεν μηδενὶ ⸀λέγειν τοῦτο,
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 16:20I Matteus' parallellberetning befaler Jesus disiplene strengt at de ikke skal si til noen at han er Messias, noe som direkte tilsvarer Lukas 9:21.Mark 8:30Markus' parallellberetning der Jesus forbyr disiplene å fortelle noen om ham, etter Peters bekjennelse av ham som Kristus.Mark 1:34Jesus tillot ikke de onde åndene å tale, fordi de visste hvem han var. Dette viser det samme mønsteret der Jesus befaler taushet om sin identitet.Mark 3:12Jesus befalte strengt de urene åndene at de ikke skulle gjøre ham kjent, et annet eksempel på Jesu befaling om taushet angående sin messianske identitet.Luk 5:14Jesus befalte den spedalske mannen å ikke fortelle det til noen, et tidligere eksempel i Lukas på at Jesus befaler taushet etter en åpenbaring av sin makt.Luk 8:56Etter å ha oppvekket Jairus' datter, befalte Jesus foreldrene å ikke fortelle noen hva som hadde skjedd, et lignende påbud om hemmelighold.Matt 17:9Etter forklarelsen på fjellet befaler Jesus disiplene å ikke fortelle noen om synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde, noe som viser at hemmeligholdelsen var midlertidig.Joh 6:15Jesus trakk seg tilbake fordi folkemengden ville gjøre ham til konge med makt. Dette belyser hvorfor Jesus ønsket å holde sin messianske identitet skjult – for å unngå misforståtte messianske forventninger.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Og han sa: «Menneskesonen må lida mykje og bli avvist av dei eldste, øvsteprestane og dei skriftlærde. Han skal bli drepen, og tredje dagen skal han stå opp att.»Skriv manuskript om dette verset
εἰπὼν ὅτι Δεῖ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου πολλὰ παθεῖν καὶ ἀποδοκιμασθῆναι ἀπὸ τῶν πρεσβυτέρων καὶ ἀρχιερέων καὶ γραμματέων καὶ ἀποκτανθῆναι καὶ τῇ τρίτῃ ἡμέρᾳ ⸀ἐγερθῆναι.
εἰπὼν ὅτι Δεῖ τὸν υἱὸν τοῦ ἀνθρώπου πολλὰ παθεῖν καὶ ἀποδοκιμασθῆναι ἀπὸ τῶν πρεσβυτέρων καὶ ἀρχιερέων καὶ γραμματέων καὶ ἀποκτανθῆναι καὶ τῇ τρίτῃ ἡμέρᾳ ⸀ἐγερθῆναι.
Ingen orddata tilgjengelig
Sal 118:22Salme 118:22 taler om steinen som bygningsmennene forkastet, som ble hovedhjørnesteinen. Dette peker profetisk mot Menneskesønnens forkastelse av de eldste, yppersteprestene og skriftlærde, slik Jesus forutsier i Lukas 9:22.Jes 53:3Jesaja 53:3 beskriver Herrens lidende tjener som foraktet og forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Dette er en profetisk parallell til Jesu forutsigelse om at Menneskesønnen må lide mye.Jes 53:10Jesaja 53:10 forteller at det var Herrens vilje å knuse sin tjener med lidelse. Ordet 'Δεῖ' (det er nødvendig) i Lukas 9:22 understreker den guddommelige nødvendigheten av lidelsen, som forutsagt i Jesaja.Hos 6:2Hosea 6:2 sier «på den tredje dagen skal han reise oss opp», noe som peker mot Jesu oppstandelse på den tredje dag, som er en sentral del av forutsigelsen i Lukas 9:22.Matt 16:21Matteus 16:21 er en direkte parallell der Jesus begynner å forklare disiplene at han må dra til Jerusalem og lide mye fra de eldste, yppersteprestene og skriftlærde, bli drept og oppstå på den tredje dag.Matt 17:22-23Matteus 17:22-23 er enda en lidelsesforutsigelse der Jesus forteller at Menneskesønnen skal overgis i menneskehender, bli drept og oppstå på den tredje dag.Mark 8:31Markus 8:31 er den nærmeste parallellen i Markusevangeliet, der Jesus lærer at Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og skriftlærde, bli drept og oppstå etter tre dager.Mark 9:31Markus 9:31 er den andre lidelsesforutsigelsen i Markus, der Jesus igjen forutsier sin død og oppstandelse.Luk 17:25Lukas 17:25 gjentar temaet om at Menneskesønnen først må lide mye og bli forkastet av denne slekten, som forsterker budskapet i Lukas 9:22.Luk 18:31-33Lukas 18:31-33 er den tredje lidelsesforutsigelsen i Lukasevangeliet, der Jesus i detalj beskriver sin lidelse, død og oppstandelse på den tredje dag.Luk 24:7Lukas 24:7 refererer tilbake til Jesu egen forutsigelse om at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og oppstå på den tredje dag – en direkte oppfyllelse av Lukas 9:22.Luk 24:46Lukas 24:46 oppsummerer etter oppstandelsen at Kristus måtte lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, slik det var skrevet – og bekrefter forutsigelsen i 9:22.Apg 4:10-11Apostlenes gjerninger 4:10-11 forkynner at Jesus fra Nasaret ble korsfestet og oppreist av Gud, og at han er steinen som ble forkastet av byggmesterne. Dette knytter sammen forkastelse, død og oppstandelse fra Lukas 9:22.1Kor 15:41. Korinterbrev 15:4 bekrefter at Kristus ble begravet og oppstod på den tredje dag etter Skriftene, som er den apostoliske bekreftelsen av det Jesus forutsa i Lukas 9:22.
Ingen manuskripter for dette verset
Så sa han til alle: «Vil nokon følgja meg, må han fornekta seg sjølv, ta krossen sin opp kvar dag og følgja meg.»Skriv manuskript om dette verset
Ἔλεγεν δὲ πρὸς πάντας· Εἴ τις θέλει ὀπίσω μου ⸂ἔρχεσθαι, ἀρνησάσθω⸃ ἑαυτὸν καὶ ἀράτω τὸν σταυρὸν αὐτοῦ ⸂καθʼ ἡμέραν⸃, καὶ ἀκολουθείτω μοι.
Ἔλεγεν δὲ πρὸς πάντας· Εἴ τις θέλει ὀπίσω μου ⸂ἔρχεσθαι, ἀρνησάσθω⸃ ἑαυτὸν καὶ ἀράτω τὸν σταυρὸν αὐτοῦ ⸂καθʼ ἡμέραν⸃, καὶ ἀκολουθείτω μοι.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 16:24Parallellsted i Matteus der Jesus sier det samme: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»Mark 8:34Parallellsted i Markus der Jesus taler til folkemengden og disiplene med samme budskap om å fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge ham.Luk 14:27Jesus gjentar lignende ord senere i Lukas: «Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.» Dette utdyper kravet om korsbæring som betingelse for etterfølgelse.Matt 10:38Jesus sier: «Den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verdig.» Et tidligere utsagn i Matteus med samme tema om korsbæring og etterfølgelse.Rom 8:13Paulus skriver at dersom vi lever etter kjødet, skal vi dø, men dersom vi ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal vi leve. Dette uttrykker det å fornekte seg selv i praksis.Gal 2:20Paulus sier: «Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.» Dette er en praktisk utfoldelse av å fornekte seg selv og ta opp korset daglig.Gal 5:24«De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster.» Å ta opp korset daglig innebærer å korsfeste det gamle mennesket.Gal 6:14Paulus sier at han ikke vil rose seg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved det er verden korsfestet for ham og han for verden. Korset som livsprinsipp.Rom 6:6«Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham.» Å fornekte seg selv og ta opp korset daglig har sin teologiske forankring i sammenhengen med Kristi korsfestelse.Fil 3:18Paulus taler gråtende om dem som er fiender av Kristi kors – en kontrast til dem som tar opp korset daglig og følger Jesus.Luk 9:24-25Det umiddelbart følgende verset utdyper betydningen: den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Jesu skyld, skal berge det. Dette forklarer hva det innebærer å fornekte seg selv.1Joh 2:15-16Johannes formaner til ikke å elske verden eller det som er i verden. Å fornekte seg selv daglig innebærer å vende seg bort fra verdens lyster.Matt 16:25Jesu begrunnelse for selvfornektelsen: «For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.»
Ingen manuskripter for dette verset
For den som vil berga livet sitt, skal mista det. Men den som mistar livet sitt for mi skuld, skal berga det.Skriv manuskript om dette verset
ὃς γὰρ ⸀ἂν θέλῃ τὴν ψυχὴν αὐτοῦ σῶσαι, ἀπολέσει αὐτήν· ὃς δʼ ἂν ἀπολέσῃ τὴν ψυχὴν αὐτοῦ ἕνεκεν ἐμοῦ, οὗτος σώσει αὐτήν.
ὃς γὰρ ⸀ἂν θέλῃ τὴν ψυχὴν αὐτοῦ σῶσαι, ἀπολέσει αὐτήν· ὃς δʼ ἂν ἀπολέσῃ τὴν ψυχὴν αὐτοῦ ἕνεκεν ἐμοῦ, οὗτος σώσει αὐτήν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:39Jesus sier at den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for hans skyld, skal finne det – samme paradoksale prinsipp om å miste og finne livet.Matt 16:25Parallellsted i Matteus der Jesus sier at den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for hans skyld, skal finne det.Mark 8:35Parallellsted i Markus der Jesus taler om at den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for Jesu og evangeliets skyld, skal berge det.Luk 17:33Jesus gjentar det samme prinsippet i en annen sammenheng i Lukas: Den som søker å berge sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.Joh 12:25Jesus sier at den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv – samme grunnleggende prinsipp uttrykt med litt andre ord.Fil 1:21Paulus uttrykker et lignende prinsipp: for ham er livet Kristus og døden en vinning – å gi avkall på sitt eget liv for Kristi skyld er i virkeligheten å vinne.Åp 2:10Jesus oppfordrer menigheten i Smyrna til å være tro inntil døden, og han vil gi dem livets krone – å miste livet for Kristi skyld fører til evig liv.Åp 12:11De seiret over anklageren ved Lammets blod og ved sitt vitnesbyrds ord, og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden – de var villige til å miste livet og vant dermed seier.Luk 9:23Det foregående verset i samme kontekst der Jesus kaller disiplene til å fornekte seg selv, ta opp sitt kors daglig og følge ham – dette er forutsetningen for det paradokset som uttrykkes i vers 24.
Ingen manuskripter for dette verset
Kva gagnar det eit menneske om det vinn heile verda, men mistar seg sjølv eller går til grunne?Skriv manuskript om dette verset
τί γὰρ ὠφελεῖται ἄνθρωπος κερδήσας τὸν κόσμον ὅλον ἑαυτὸν δὲ ἀπολέσας ἢ ζημιωθείς;
τί γὰρ ὠφελεῖται ἄνθρωπος κερδήσας τὸν κόσμον ὅλον ἑαυτὸν δὲ ἀπολέσας ἢ ζημιωθείς;
Ingen orddata tilgjengelig
Sal 49:7-8Salmisten taler om at ingen kan kjøpe seg fri fra døden med rikdom – parallell til tanken om at det ikke gagner et menneske å vinne hele verden men tape seg selv.Fork 1:2-3Forkynneren erklærer at alt er tomhet og forfengelighet, noe som understreker at verdslig vinning er uten verdi for sjelen.Fork 5:15-16Forkynneren beskriver hvordan mennesket forlater verden like nakent som det kom, og ingenting av det det har arbeidet for kan tas med – parallelt til at det ikke gagner å vinne hele verden.Job 2:4Satan sier at alt et menneske har, gir det for sitt liv – dette belyser verdien av livet sammenlignet med materielle ting.Matt 16:26Matteus' parallellvers der Jesus spør hva det gagner et menneske om det vinner hele verden men taper sin sjel, og hva et menneske kan gi som vederlag for sin sjel.Mark 8:36-37Markus' parallellvers med samme utsagn fra Jesus om at det ikke gagner et menneske å vinne hele verden og tape sin sjel.Fil 3:7-8Paulus regner alt han tidligere anså som vinning for tap for Kristi skyld, og betrakter alt som skrap for å vinne Kristus – en tematisk parallell til å gi avkall på verden for sjelens frelse.1Joh 2:15-17Johannes advarer mot å elske verden eller det som er i verden, for verden og dens lyst forgår – understreker det meningsløse i å vinne verden på bekostning av sjelen.Jak 4:14Jakob minner om livets forgjengelighet – livet er som en damp som viser seg en kort stund og deretter forsvinner – noe som understreker at verdslig gevinst er flyktig.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
For den som skjemmest ved meg og orda mine, han skal Menneskesonen skjemmast ved når han kjem i sin herlegdom og i herlegdomen til Far og dei heilage englane.Skriv manuskript om dette verset
ὃς γὰρ ἂν ἐπαισχυνθῇ με καὶ τοὺς ἐμοὺς λόγους, τοῦτον ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐπαισχυνθήσεται, ὅταν ἔλθῃ ἐν τῇ δόξῃ αὐτοῦ καὶ τοῦ πατρὸς καὶ τῶν ἁγίων ἀγγέλων.
ὃς γὰρ ἂν ἐπαισχυνθῇ με καὶ τοὺς ἐμοὺς λόγους, τοῦτον ὁ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου ἐπαισχυνθήσεται, ὅταν ἔλθῃ ἐν τῇ δόξῃ αὐτοῦ καὶ τοῦ πατρὸς καὶ τῶν ἁγίων ἀγγέλων.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:33Jesus sier at den som fornekter ham for menneskene, skal han fornekte for sin Far i himmelen – parallell til å skamme seg over Jesus og hans ord.Mark 8:38Direkte parallelltekst i Markusevangeliet: den som skammer seg over Jesus og hans ord i denne utro og syndige slekt, skal Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige engler.Matt 16:27Matteus' parallell om Menneskesønnens komme i sin Fars herlighet med sine engler, da han skal lønne hver etter hans gjerninger.2Tim 1:8Paulus formaner Timoteus til ikke å skamme seg over vitnesbyrdet om vår Herre – samme tema om å ikke skamme seg over Jesus og evangeliet.Rom 1:16Paulus erklærer at han ikke skammer seg over evangeliet, for det er Guds kraft til frelse – motsvaret til å ikke skamme seg over Jesus og hans ord.Luk 12:8-9Jesus sier at den som bekjenner ham for menneskene, skal Menneskesønnen bekjenne for Guds engler, og den som fornekter ham, skal bli fornektet – nært beslektet tema.Dan 7:13-14Daniels syn om Menneskesønnen som kommer med himmelens skyer og mottar herlighet og rike – bakgrunn for Jesu ord om Menneskesønnens komme i herlighet.Matt 25:31Menneskesønnen kommer i sin herlighet med alle englene – oppfyllelse av løftet om Menneskesønnens herlige komme.1Tess 3:13Paulus ber om at hjertene må styrkes til å stå ulastelige i hellighet for Gud vår Far når Herren Jesus kommer med alle sine hellige.Jud 1:14Henok profeterte at Herren kommer med sine ti tusener av hellige for å holde dom – Menneskesønnens komme med de hellige.2Pet 2:2Peter formaner om å holde fast ved ordene som er talt av de hellige profeter og Herrens bud – å ikke skamme seg over Herrens ord.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Sanneleg, eg seier dykk: Somme av dei som står her, skal ikkje smaka døden før dei får sjå Guds rike.Skriv manuskript om dette verset
λέγω δὲ ὑμῖν ἀληθῶς, εἰσίν τινες τῶν ⸀αὐτοῦ ⸀ἑστηκότων οἳ οὐ μὴ γεύσωνται θανάτου ἕως ἂν ἴδωσιν τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ.
λέγω δὲ ὑμῖν ἀληθῶς, εἰσίν τινες τῶν ⸀αὐτοῦ ⸀ἑστηκότων οἳ οὐ μὴ γεύσωνται θανάτου ἕως ἂν ἴδωσιν τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 16:28Parallellsted i Matteus: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.»Mark 9:1Parallellsted i Markus: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.»Luk 9:28-36Forklarelsen på fjellet følger umiddelbart etter dette løftet, og mange fortolkere ser forklarelsen som en delvis oppfyllelse av Jesu ord om at noen skulle se Guds rike.Joh 8:51-52Jesus bruker det samme uttrykket «smake døden» (γεύσωνται θανάτου) i Johannes, der han sier at den som holder fast ved hans ord, skal aldri smake døden.Hebr 2:9Hebreerbrevet bruker også uttrykket «smake døden» (γεύσηται θανάτου) om Jesus som smakte døden for alle mennesker.2Pet 1:16-18Peter refererer til forklarelsen på fjellet som et øyenvitne-eksempel på Kristi kraft og gjenkomst, noe som knytter an til løftet om å «se Guds rike».Matt 17:1-8Forklarelsen på fjellet i Matteus, der Peter, Jakob og Johannes fikk se Jesu herlighet – ofte forstått som oppfyllelsen av løftet om å se Guds rike.Matt 24:34Jesu ord om at «denne slekt» ikke skal forgå før alt dette skjer, er tematisk beslektet med løftet i Lukas 9:27 om at noen av de tilstedeværende skulle se Guds rike.
Ingen manuskripter for dette verset
Om lag åtte dagar etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gjekk opp i fjellet for å be.Skriv manuskript om dette verset
Ἐγένετο δὲ μετὰ τοὺς λόγους τούτους ὡσεὶ ἡμέραι ὀκτὼ ⸀καὶ παραλαβὼν Πέτρον καὶ Ἰωάννην καὶ Ἰάκωβον ἀνέβη εἰς τὸ ὄρος προσεύξασθαι.
Ἐγένετο δὲ μετὰ τοὺς λόγους τούτους ὡσεὶ ἡμέραι ὀκτὼ ⸀καὶ παραλαβὼν Πέτρον καὶ Ἰωάννην καὶ Ἰάκωβον ἀνέβη εἰς τὸ ὄρος προσεύξασθαι.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 17:1Matteus' parallellberetning om forklarelsen på fjellet, der Jesus tar med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Matteus angir «seks dager etter» i stedet for Lukas' «omtrent åtte dager».Mark 9:2Markus' parallellberetning om forklarelsen på fjellet, der Jesus tar med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Markus angir også «seks dager etter», som hos Matteus.Luk 9:18-22Den foregående konteksten i Lukas, der Jesus spør disiplene om hvem folk sier han er, Peters bekjennelse, og Jesu forutsigelse av sin lidelse – de ordene ('τοὺς λόγους τούτους') som vers 28 viser tilbake til.Luk 8:51En annen anledning der Jesus valgte ut nettopp Peter, Johannes og Jakob som sine nærmeste disipler – ved oppvekkelsen av Jairus' datter.Mark 14:33Også i Getsemane tar Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, noe som viser at disse tre utgjorde en indre krets blant de tolv.Luk 6:12Jesus gikk opp på fjellet for å be, slik han også gjør her. Lukas legger særlig vekt på Jesu bønneliv, og dette er et annet eksempel på at Jesus trekker seg tilbake til fjellet for å be.Luk 22:39-41Jesus går til Oljeberget for å be, igjen med disiplene med seg. Lukas fremhever igjen sammenhengen mellom fjell, bønn og åpenbaring.2Pet 1:16-18Peter viser tilbake til forklarelsen på fjellet som et øyenvitneskildring av Jesu majestet, og nevner spesifikt det hellige fjellet der de var med ham.2Mos 24:1Moses tok med seg Aron, Nadab og Abihu opp på Sinai-fjellet for å møte Gud – en typologisk parallell til Jesus som tar med seg tre disipler opp på fjellet for guddommelig åpenbaring.2Mos 34:29Moses' ansikt strålte da han kom ned fra Sinai-fjellet etter å ha talt med Gud, en gammeltestamentlig parallell til Jesu forvandling på fjellet.
Ingen manuskripter for dette verset
Medan han bad, vart andletet hans forandra, og kleda hans vart kvite og blenkjande.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ προσεύχεσθαι αὐτὸν τὸ εἶδος τοῦ προσώπου αὐτοῦ ἕτερον καὶ ὁ ἱματισμὸς αὐτοῦ λευκὸς ἐξαστράπτων.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ προσεύχεσθαι αὐτὸν τὸ εἶδος τοῦ προσώπου αὐτοῦ ἕτερον καὶ ὁ ἱματισμὸς αὐτοῦ λευκὸς ἐξαστράπτων.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 34:29-35Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, strålte hans ansikt etter å ha talt med Gud. Dette er en parallell til Jesu forvandling, der hans ansikt også ble forandret under bønn.Matt 17:2Matteus' parallellberetning om forklarelsen på fjellet, der Jesu ansikt skinte som solen og klærne hans ble hvite som lyset.Mark 9:2-3Markus' parallellberetning om forklarelsen, der Jesu klær ble skinnende hvite, hvitere enn noen på jorden kunne bleke dem.2Pet 1:16-18Peter vitner om at han var øyenvitne til Jesu storhet og herlighet på det hellige fjellet, en direkte referanse til forklarelsen på fjellet.Åp 1:14-16Johannes' syn av den herliggjorte Kristus i Åpenbaringen, der hans ansikt var som solen og hans klær var hvite – parallelt med forvandlingen i Lukas 9:29.Dan 10:6I Daniels syn beskrives en skikkelse med et ansikt som lyn og klær av hvitt lin, noe som minner om Jesu forvandlede utseende.2Kor 3:18Paulus skriver om at de troende blir forvandlet fra herlighet til herlighet ved å speile Herrens herlighet, et teologisk ekko av forklarelsen.Fil 3:21Paulus skriver om at Kristus skal forvandle vår fornedrede kropp og gjøre den lik sin herliggjorte kropp, som ble åpenbart ved forklarelsen.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Og sjå, to menn samtala med han. Det var Moses og Elia.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἰδοὺ ἄνδρες δύο συνελάλουν αὐτῷ, οἵτινες ἦσαν Μωϋσῆς καὶ Ἠλίας,
καὶ ἰδοὺ ἄνδρες δύο συνελάλουν αὐτῷ, οἵτινες ἦσαν Μωϋσῆς καὶ Ἠλίας,
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 3:1-6Moses møtte Gud på fjellet i den brennende busken, og han er en av de to mennene som viser seg sammen med Jesus på forklarelsens berg.2Mos 34:29-35Moses' ansikt strålte etter å ha talt med Gud på Sinai-fjellet, noe som danner en parallell til Jesu forvandling på fjellet.5Mos 18:15-18Moses profeterte om en kommende profet lik ham selv, og hans tilstedeværelse på forklarelsens berg bekrefter Jesus som oppfyllelsen av denne profetien.1Kong 17:1Elia er en sentral profetskikkelse i GT, og hans tilstedeværelse sammen med Moses peker på at loven og profetene vitner om Jesus.1Kong 19:8-13Elia møtte Gud på fjellet Horeb (Sinai), noe som parallelliserer scenen på forklarelsens berg der han igjen er i Guds nærvær.Mal 4:4-5Malaki nevner både Moses' lov og profeten Elia som skal komme, og begge disse skikkelsene viser seg med Jesus på forklarelsens berg.Matt 17:3Matteus' parallellberetning om forklarelsen på berget der Moses og Elia viser seg og samtaler med Jesus.Mark 9:4Markus' parallellberetning om forklarelsen på berget der Elia og Moses viser seg og samtaler med Jesus.Luk 9:31Neste vers utdyper hva Moses og Elia samtalte med Jesus om, nemlig hans bortgang (exodus) som han skulle fullføre i Jerusalem.Joh 1:45Filip vitner om at Jesus er den som Moses i loven og profetene har skrevet om, noe som Moses' og Elias tilstedeværelse på forklarelsens berg bekrefter.Åp 11:3-6De to vitnene i Åpenbaringen har trekk som minner om både Moses (plager over vannene) og Elia (ild fra munnen, lukke himmelen), de to som viste seg med Jesus på forklarelsens berg.
Ingen manuskripter for dette verset
Dei synte seg i herlegdom og tala om utgangen hans, som han skulle fullføra i Jerusalem.Skriv manuskript om dette verset
οἳ ὀφθέντες ἐν δόξῃ ἔλεγον τὴν ἔξοδον αὐτοῦ ἣν ἤμελλεν πληροῦν ἐν Ἰερουσαλήμ.
οἳ ὀφθέντες ἐν δόξῃ ἔλεγον τὴν ἔξοδον αὐτοῦ ἣν ἤμελλεν πληροῦν ἐν Ἰερουσαλήμ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:22Jesus hadde allerede forutsagt sin lidelse, død og oppstandelse i Jerusalem – den 'utgang' (eksodus) som Moses og Elia talte med ham om.Luk 9:51Lukas bruker uttrykket at Jesus 'skulle tas opp' og vendte ansiktet mot Jerusalem, noe som knytter an til den 'utgang' (ἔξοδος) han skulle fullføre der.Luk 13:33Jesus sier at en profet ikke kan omkomme utenfor Jerusalem, noe som bekrefter at hans 'utgang' skulle skje nettopp i Jerusalem.Luk 24:25-27Den oppstandne Jesus forklarer at Kristus måtte lide alt dette og gå inn til sin herlighet – Moses og profetene hadde forutsagt dette, slik Moses og Elia talte om på fjellet.2Pet 1:15Peter bruker det samme greske ordet ἔξοδος (utgang/bortgang) om sin egen død, et ord som knytter an til Jesu 'utgang' i Jerusalem.Hebr 2:3Forfatteren understreker at en så stor frelse først ble forkynt av Herren selv – Jesu 'utgang' i Jerusalem var fullbyrdelsen av frelsesverket.2Mos 12:1-2Den opprinnelige eksodus (utgang) fra Egypt under Moses er typologisk bakgrunn for Jesu 'eksodus' i Jerusalem – hans død og oppstandelse som den nye utfrielsen.Jes 53:3-5Jesaja profeterte om Herrens lidende tjener som skulle bære folks sykdommer og sår – dette er den lidelse Moses og Elia samtalte med Jesus om.5Mos 18:15Moses forutsa at Gud ville oppreise en profet lik ham selv. At Moses samtaler med Jesus om hans 'utgang' understreker at Jesus er denne profeten som fullbyrder en ny eksodus.Mal 4:5-6Malaki profeterte at Elia skulle komme før Herrens store dag. Elias tilstedeværelse på forklarelsens berg bekrefter forbindelsen mellom profetien og Jesu forestående 'utgang'.Matt 17:3Matteus' parallellberetning om forklarelsen på fjellet, der Moses og Elia viste seg og samtalte med Jesus.Mark 9:4Markus' parallellberetning om forklarelsen, der Elia og Moses samtaler med Jesus.Joh 12:23-24Jesus taler om at timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort, og at hvetekornet må falle i jorden og dø – dette er kjernen i den 'utgang' han skulle fullføre i Jerusalem.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Peter og dei som var med han, var tyngde av søvn. Men då dei vakna heilt, såg dei herlegdomen hans og dei to mennene som stod saman med han.Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ Πέτρος καὶ οἱ σὺν αὐτῷ ἦσαν βεβαρημένοι ὕπνῳ· διαγρηγορήσαντες δὲ εἶδον τὴν δόξαν αὐτοῦ καὶ τοὺς δύο ἄνδρας τοὺς συνεστῶτας αὐτῷ.
ὁ δὲ Πέτρος καὶ οἱ σὺν αὐτῷ ἦσαν βεβαρημένοι ὕπνῳ· διαγρηγορήσαντες δὲ εἶδον τὴν δόξαν αὐτοῦ καὶ τοὺς δύο ἄνδρας τοὺς συνεστῶτας αὐτῷ.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:28-29Konteksten for forklarelsen på fjellet, der Jesus tok med seg Peter, Johannes og Jakob opp på fjellet for å be, og hans utseende ble forvandlet.2Pet 1:16-18Peter refererer tilbake til forklarelsen på fjellet som et øyenvitne, der de så Jesu storhet (δόξα) – den samme herligheten som nevnes i Lukas 9:32.Matt 17:1-2Matteus' parallellberetning om forklarelsen på fjellet, der disiplene fikk se Jesu herlighet og de to mennene (Moses og Elia) som sto sammen med ham.Mark 14:40I Getsemane fant Jesus disiplene sovende, med øynene tynget av søvn (βεβαρημένοι) – samme ord brukes som i Lukas 9:32 om Peters og de andres søvntyngede tilstand.Matt 26:43Parallell til Matteus' beretning om disiplene i Getsemane, der øynene deres var tunge av søvn – samme tema som Peters søvntyngede tilstand under forklarelsen.Joh 1:14Johannes vitner om at de så Ordets herlighet (δόξαν), herlighet som av den enbårne fra Faderen – tematisk parallell til at disiplene fikk se Jesu guddommelige herlighet.Mark 9:2-4Markus' parallellberetning om forklarelsen, der Peter, Jakob og Johannes ser Jesus forklaret sammen med Elia og Moses.2Mos 34:29-30Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, strålte hans ansikt etter å ha talt med Gud – en gammeltestamentlig parallell til den guddommelige herligheten som ble åpenbart på forklarelsesfjellet.
Ingen manuskripter for dette verset
Då mennene skulle skiljast frå han, sa Peter til Jesus: «Meister, det er godt at vi er her. Lat oss byggja tre hytter, ei til deg, ei til Moses og ei til Elia.» Han visste ikkje kva han sa.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ διαχωρίζεσθαι αὐτοὺς ἀπʼ αὐτοῦ εἶπεν ⸀ὁ Πέτρος πρὸς τὸν Ἰησοῦν· Ἐπιστάτα, καλόν ἐστιν ἡμᾶς ὧδε εἶναι, καὶ ποιήσωμεν σκηνὰς τρεῖς, μίαν σοὶ καὶ μίαν Μωϋσεῖ καὶ μίαν Ἠλίᾳ, μὴ εἰδὼς ὃ λέγει.
καὶ ἐγένετο ἐν τῷ διαχωρίζεσθαι αὐτοὺς ἀπʼ αὐτοῦ εἶπεν ⸀ὁ Πέτρος πρὸς τὸν Ἰησοῦν· Ἐπιστάτα, καλόν ἐστιν ἡμᾶς ὧδε εἶναι, καὶ ποιήσωμεν σκηνὰς τρεῖς, μίαν σοὶ καὶ μίαν Μωϋσεῖ καὶ μίαν Ἠλίᾳ, μὴ εἰδὼς ὃ λέγει.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 33:18-23Moses ønsket å se Guds herlighet, og Gud lot sin herlighet gå forbi ham. Peters ønske om å bli værende på fjellet gjenspeiler dette ønsket om å bli i Guds herlighets nærhet.3Mos 23:34-43Løvhyttefesten (Sukkot) der Israel skulle bo i hytter/telt. Peters forslag om å bygge tre hytter kan knyttes til denne festen og dens betydning som minne om Guds nærvær.Matt 17:4Parallellstedet i Matteus der Peter foreslår å bygge tre hytter for Jesus, Moses og Elia under forklarelsen på fjellet.Mark 9:5-6Parallellstedet i Markus der Peter foreslår å bygge tre hytter. Markus tilføyer eksplisitt at Peter ikke visste hva han skulle si, for de var forferdet.Luk 5:5Peter kaller Jesus 'Mester' (Epistata), samme tiltaleform som her i 9:33, noe som viser Peters gjennomgående ærbødige tilnærming til Jesus.Luk 9:28-32Den umiddelbare konteksten der Jesus tar Peter, Jakob og Johannes med opp på fjellet, og Moses og Elia viser seg i herlighet – bakgrunnen for Peters utsagn.2Pet 1:16-18Peter viser selv tilbake til forklarelsen på fjellet som et vitnesbyrd om Jesu majestet og herlighet, som han selv var øyenvitne til.Joh 1:14Ordet ble kjød og 'tabernaklet' (slo opp sitt telt) blant oss – Peters ønske om å bygge hytter/telt gjenspeiler temaet om Guds nærvær som bor blant mennesker.Åp 21:3Guds bolig (telt/tabernakel) blant menneskene – den endelige oppfyllelsen av Guds nærvær blant sitt folk, som Peter i sin iver ønsket å realisere allerede på fjellet.
Ingen manuskripter for dette verset
Medan han tala, kom det ei sky og la skugge over dei. Dei vart redde då dei kom inn i skya.Skriv manuskript om dette verset
ταῦτα δὲ αὐτοῦ λέγοντος ἐγένετο νεφέλη καὶ ⸀ἐπεσκίαζεν αὐτούς· ἐφοβήθησαν δὲ ἐν τῷ ⸂εἰσελθεῖν αὐτοὺς⸃ εἰς τὴν νεφέλην.
ταῦτα δὲ αὐτοῦ λέγοντος ἐγένετο νεφέλη καὶ ⸀ἐπεσκίαζεν αὐτούς· ἐφοβήθησαν δὲ ἐν τῷ ⸂εἰσελθεῖν αὐτοὺς⸃ εἰς τὴν νεφέλην.
Ingen orddata tilgjengelig
2Mos 24:15-18Da Moses gikk opp på Sinai-fjellet, dekket skyen fjellet, og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet. Skyen dekket det i seks dager. Denne skyen som tegn på Guds nærvær er parallell til skyen som overskygget disiplene på forklarelsens berg.2Mos 40:34-35Skyen dekket møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet. Moses kunne ikke gå inn i møteteltet fordi skyen hvilte over det. Guds herlighetssky som overskygger er et gjennomgående motiv som knyttes til skyen i forklarelsesscenen.1Kong 8:10-11Da prestene gikk ut av Det hellige, fylte skyen Herrens hus. Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte huset. Guds nærvær manifestert gjennom skyen skaper ærefrykt og frykt, slik disiplene ble redde da de gikk inn i skyen.Matt 17:5Matteus' parallellberetning om forklarelsen på berget, der en lysende sky overskygget dem og en røst lød fra skyen. Disiplene falt på ansiktet og ble svært redde.Mark 9:7Markus' parallellberetning om forklarelsen, der en sky kom og overskygget dem, og en røst lød fra skyen.2Mos 19:16Da det ble morgen den tredje dagen, kom det torden og lyn og en tung sky over fjellet. Alt folket i leiren skalv av frykt. Frykten for Guds nærvær manifestert gjennom skyen er parallell til disiplenes frykt da de gikk inn i skyen.5Mos 4:11Folket sto ved foten av fjellet, og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, sky og skodde. Guds nærvær i skyen på fjellet er et motiv som gjentas ved forklarelsen på berget.Luk 1:35Engelen sa til Maria at Den Høyestes kraft skal overskygge henne (ἐπισκιάσει). Samme greske verb brukes om skyen som overskygget (ἐπεσκίαζεν) disiplene, og knytter Guds kraft og nærvær sammen i begge hendelsene.2Pet 1:17-18Peter vitner selv om forklarelsesscenen der de hørte røsten fra den opphøyde herlighet, da de var sammen med Jesus på det hellige fjellet. Dette bekrefter hendelsen med skyen og Guds stemme.
Ingen manuskripter for dette verset
Og det kom ei røyst frå skya: «Dette er Son min, den utvalde. Høyr på han!»Skriv manuskript om dette verset
καὶ φωνὴ ἐγένετο ἐκ τῆς νεφέλης λέγουσα· Οὗτός ἐστιν ὁ υἱός μου ὁ ⸀ἐκλελεγμένος, αὐτοῦ ἀκούετε.
καὶ φωνὴ ἐγένετο ἐκ τῆς νεφέλης λέγουσα· Οὗτός ἐστιν ὁ υἱός μου ὁ ⸀ἐκλελεγμένος, αὐτοῦ ἀκούετε.
Ingen orddata tilgjengelig
5Mos 18:15Moses profeterte at Gud ville oppreise en profet lik ham selv, og folket skulle lytte til ham – «ham skal dere høre på» – noe som direkte gjenspeiles i ordene «αὐτοῦ ἀκούετε» (hør ham).Sal 2:7Salmen erklærer «Du er min sønn, i dag har jeg født deg», som er bakgrunn for den guddommelige erklæringen «Denne er min Sønn» fra skyen.Jes 42:1Herrens tjener omtales som den utvalgte: «min tjener som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i». Ordet «ὁ ἐκλελεγμένος» (den utvalgte) i Lukas 9:35 har sterk tilknytning til denne Jesaja-teksten.Matt 3:17Ved Jesu dåp lød en lignende røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.» Dette er en parallell guddommelig proklamasjon.Matt 17:1-5Matteus' parallellberetning om forklarelsen på fjellet, der røsten fra skyen sier «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag. Hør ham!»Mark 9:2-7Markus' parallellberetning om forklarelsen, der røsten fra skyen sier «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»2Pet 1:17-18Peter vitner om å ha hørt røsten fra himmelen på det hellige fjellet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg velbehag.» Dette bekrefter forklarelsesberetningen.Jes 44:1-2Herren taler om sin utvalgte tjener Israel/Jakob, men peker profetisk mot den utvalgte Messias. Begrepet «utvalgt» kobles til Luk 9:35.Joh 1:34Johannes døperen vitner: «Jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.» Guds Sønns identitet bekreftes her som i forklarelsesscenen.5Mos 18:18-19Gud sier han vil legge sine ord i profetens munn, og den som ikke hører på hans ord, skal stå til regnskap. Dette underbygger befalingen «hør ham» i Lukas 9:35.
Ingen manuskripter for dette verset
Då røysta lydde, var Jesus åleine att. Læresveinane tagde og fortalde i den tida ikkje til nokon det dei hadde sett.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐν τῷ γενέσθαι τὴν φωνὴν ⸀εὑρέθη Ἰησοῦς μόνος. καὶ αὐτοὶ ἐσίγησαν καὶ οὐδενὶ ἀπήγγειλαν ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις οὐδὲν ὧν ἑώρακαν.
καὶ ἐν τῷ γενέσθαι τὴν φωνὴν ⸀εὑρέθη Ἰησοῦς μόνος. καὶ αὐτοὶ ἐσίγησαν καὶ οὐδενὶ ἀπήγγειλαν ἐν ἐκείναις ταῖς ἡμέραις οὐδὲν ὧν ἑώρακαν.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:21-22Jesus hadde tidligere befalt disiplene å ikke fortelle noen at han var Kristus, og forutsagt sin lidelse. Disiplenes taushet etter forklarelsen på fjellet samsvarer med dette påbudet om hemmeligholdelse.Matt 17:1-9Matteus' parallellberetning om forklarelsen på fjellet, der Jesus også befaler disiplene å ikke fortelle noen om synet før Menneskesønnen er oppstått fra de døde.Mark 9:2-10Markus' parallellberetning om forklarelsen på fjellet, der disiplene holdt dette for seg selv og diskuterte hva oppstandelsen fra de døde betydde.Luk 9:34-35Verset like før, der skyen kom over dem og en røst lød fra skyen. Lukas 9:36 forteller hva som skjedde da røsten hadde lydt – Jesus ble funnet alene, og Moses og Elia var borte.Matt 17:8I Matteus' beretning løfter disiplene blikket og ser ingen annen enn Jesus alene, noe som tilsvarer Lukas' beskrivelse av at Jesus ble funnet alene etter at røsten hadde lydt.Mark 9:8-9Markus beskriver det samme øyeblikket: plutselig så de seg rundt og så ingen annen enn Jesus alene hos dem, og han forbød dem å fortelle noen om det de hadde sett.2Pet 1:16-18Peter viser senere tilbake til forklarelsen på fjellet som et øyenvitne, og bekrefter at de så Jesu storhet og hørte røsten fra himmelen – til tross for at de opprinnelig tidde om opplevelsen.
Ingen manuskripter for dette verset
Dagen etter, då dei kom ned frå fjellet, møtte ein stor folkehop han.Skriv manuskript om dette verset
Ἐγένετο ⸀δὲ τῇ ἑξῆς ἡμέρᾳ κατελθόντων αὐτῶν ἀπὸ τοῦ ὄρους συνήντησεν αὐτῷ ὄχλος πολύς.
Ἐγένετο ⸀δὲ τῇ ἑξῆς ἡμέρᾳ κατελθόντων αὐτῶν ἀπὸ τοῦ ὄρους συνήντησεν αὐτῷ ὄχλος πολύς.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 17:14Matteus' parallellberetning om da de kom ned fra fjellet etter forklarelsen og ble møtt av folkemengden.Mark 9:14-15Markus' parallellberetning om da Jesus kom ned fra fjellet etter forklarelsen og en stor folkemengde møtte dem.Luk 9:28-36Den foregående beretningen om Jesu forklarelse på fjellet, som er bakgrunnen for at de nå kommer ned fra fjellet neste dag.Luk 9:38-43Den påfølgende beretningen om mannen i folkemengden som roper til Jesus om hjelp for sin besatte sønn – hendelsen som finner sted etter at Jesus møter den store folkemengden.Luk 8:40En lignende situasjon der en folkemengde tok imot Jesus, som viser et gjentakende mønster i Lukas om at store folkemengder samlet seg rundt Jesus.
Ingen manuskripter for dette verset
Og sjå, ein mann i folkehopen ropa: «Meister, eg bed deg, sjå til son min, for han er det einaste barnet mitt!Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἰδοὺ ἀνὴρ ἀπὸ τοῦ ὄχλου ⸀ἐβόησεν λέγων· Διδάσκαλε, δέομαί σου ἐπιβλέψαι ἐπὶ τὸν υἱόν μου, ὅτι μονογενής ⸂μοί ἐστιν⸃,
καὶ ἰδοὺ ἀνὴρ ἀπὸ τοῦ ὄχλου ⸀ἐβόησεν λέγων· Διδάσκαλε, δέομαί σου ἐπιβλέψαι ἐπὶ τὸν υἱόν μου, ὅτι μονογενής ⸂μοί ἐστιν⸃,
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 17:14-15Matteus' parallellberetning om den samme hendelsen der en mann kommer til Jesus og kneler og ber ham om hjelp for sin sønn som er besatt.Mark 9:17-18Markus' parallellberetning der en far fra folkemengden kommer til Jesus og forteller om sin sønn som er besatt av en ond ånd.Luk 7:12Lukas bruker ordet 'μονογενής' (enbåren) også her om enkens eneste sønn i Nain, som viser en tematisk kobling til den eneste sønnen nevnt i Lukas 9:38.Luk 8:42Jairus' datter beskrives også som 'μονογενής' (eneste datter), noe som knytter denne hendelsen tematisk til Lukas 9:38 der faren ber om hjelp for sin eneste sønn.Joh 3:16Ordet 'μονογενής' (enbåren/eneste) brukes om Guds Sønn, det samme sjeldne ordet som faren bruker om sin eneste sønn i Lukas 9:38.Luk 9:42Fortsettelsen av beretningen der Jesus helbreder gutten, som viser at Jesu respons på farens bønn var å drive ut den onde ånden og gi gutten tilbake til faren.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Ei ånd tek tak i han, og brått skrik han opp. Ho riv i han så han frådar, og ho slepper han naudleg og bryt han ned.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἰδοὺ πνεῦμα λαμβάνει αὐτόν, καὶ ἐξαίφνης κράζει, καὶ σπαράσσει αὐτὸν μετὰ ἀφροῦ καὶ ⸀μόγις ἀποχωρεῖ ἀπʼ αὐτοῦ συντρῖβον αὐτόν·
καὶ ἰδοὺ πνεῦμα λαμβάνει αὐτόν, καὶ ἐξαίφνης κράζει, καὶ σπαράσσει αὐτὸν μετὰ ἀφροῦ καὶ ⸀μόγις ἀποχωρεῖ ἀπʼ αὐτοῦ συντρῖβον αὐτόν·
Ingen orddata tilgjengelig
Mark 9:17-18Parallelberetningen i Markus gir en detaljert beskrivelse av den onde åndens virkning på gutten – den kaster ham ned, han fråder, skjærer tenner og blir stiv. Dette samsvarer med Lukas' beskrivelse av at ånden griper ham, han skriker, og ånden river i ham med fråde.Mark 9:20Markus beskriver hvordan ånden rev og slet i gutten da han ble ført til Jesus – ånden kastet ham i krampe, og han veltet seg på bakken med fråde. Uttrykket «σπαράσσει» (river/sliter) brukes også her.Mark 9:26Markus forteller at ånden skrek, rev og slet i gutten kraftig og for ut, og gutten ble som død. Dette viser åndens destruktive og voldelige karakter som også beskrives i Lukas 9:39.Matt 17:15Parallelberetningen i Matteus der faren beskriver sønnens lidelse – han er månesyk og lider ille, faller ofte i ilden og ofte i vannet. Dette er den samme hendelsen som i Lukas 9:39.Mark 1:26En uren ånd som river og sliter i et menneske og skriker høyt før den farer ut. Ordene «σπαράξαν» og «κράξαν» brukes her på samme måte som i Lukas 9:39, og viser den onde åndens voldelige oppførsel når den griper en person.Luk 9:42Fortsettelsen av samme beretning der Jesus irettesetter den urene ånden, helbreder gutten og gir ham tilbake til faren. Ånden kastet gutten ned og rev i ham også her, noe som bekrefter den voldelige karakteren beskrevet i vers 39.Luk 4:35En demon kaster et menneske ned midt iblant dem før den farer ut. Dette viser et lignende mønster som i Lukas 9:39, der ånden river i personen og bare motvillig forlater ham.Mark 5:4-5Beskrivelsen av den besatte i gerasenernes land som ikke kunne temmes, som slet i stykker lenker og fotjern, og som stadig ropte og slo seg selv med steiner. Dette illustrerer den destruktive og voldelige kraften til onde ånder, som også beskrives i Lukas 9:39.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Eg bad læresveinane dine driva henne ut, men dei greidde det ikkje.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἐδεήθην τῶν μαθητῶν σου ἵνα ἐκβάλωσιν αὐτό, καὶ οὐκ ἠδυνήθησαν.
καὶ ἐδεήθην τῶν μαθητῶν σου ἵνα ἐκβάλωσιν αὐτό, καὶ οὐκ ἠδυνήθησαν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 17:16Parallelstedet i Matteus der disiplene ikke klarte å drive ut demonen: «Jeg førte ham til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.»Mark 9:18Parallelstedet i Markus der faren forteller Jesus at han ba disiplene om å drive ut ånden, men de maktet det ikke.Mark 9:28-29Jesus forklarer disiplene privat at dette slaget bare kan drives ut ved bønn, noe som belyser hvorfor de ikke klarte det.Matt 17:19-20Disiplene spør Jesus hvorfor de ikke kunne drive demonen ut, og Jesus svarer at det var på grunn av deres lille tro.Luk 9:1Jesus hadde tidligere gitt de tolv makt og myndighet over alle onde ånder, noe som gjør det påfallende at de likevel ikke klarte å drive ut denne demonen.Luk 10:17De sytti kom tilbake med glede og sa at selv de onde åndene lød dem i Jesu navn – en kontrast til disiplenes manglende evne i dette tilfellet.Mark 6:7Jesus sendte ut de tolv og ga dem myndighet over urene ånder, noe som understreker at de normalt hadde fått denne fullmakten.Apg 19:13-16Historien om Skevas' sønner som prøvde å drive ut onde ånder uten ekte åndelig autoritet – et annet eksempel på mislykket eksorsisme.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus svara: «Du vantruande og vrange slekt! Kor lenge skal eg vera hos dykk og halda ut med dykk? Før son din hit!»Skriv manuskript om dette verset
ἀποκριθεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Ὦ γενεὰ ἄπιστος καὶ διεστραμμένη, ἕως πότε ἔσομαι πρὸς ὑμᾶς καὶ ἀνέξομαι ὑμῶν; προσάγαγε ⸂ὧδε τὸν υἱόν σου⸃.
ἀποκριθεὶς δὲ ὁ Ἰησοῦς εἶπεν· Ὦ γενεὰ ἄπιστος καὶ διεστραμμένη, ἕως πότε ἔσομαι πρὸς ὑμᾶς καὶ ἀνέξομαι ὑμῶν; προσάγαγε ⸂ὧδε τὸν υἱόν σου⸃.
Ingen orddata tilgjengelig
5Mos 32:5Moses kaller Israel en «vrang og forvridd slekt» (5 Mos 32:5), samme språkbruk som Jesus bruker her med «vantro og vrange slekt» (γενεὰ ... διεστραμμένη).5Mos 32:20Herren kaller Israel «en vrang slekt» og barn uten troskap, noe som gjenspeiler Jesu uttrykk «vantro og vrange slekt».4Mos 14:27Gud omtaler Israels folk som en «ond menighet» som knurrer mot ham, og spør hvor lenge han skal tåle dem – parallelt med Jesu spørsmål «hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere?»Jes 46:4Jesaja taler om at Gud bærer og tåler sitt folk; Jesu ord «hvor lenge skal jeg holde ut med dere» (ἀνέξομαι ὑμῶν) reflekterer en lignende guddommelig tålmodighet overfor et gjenstridig folk.Matt 17:17Parallellstedet i Matteus der Jesus sier «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere?» – samme hendelse og nesten identisk ordlyd.Mark 9:19Parallellstedet i Markus der Jesus sier «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde dere ut?» – samme hendelse ved foten av forklarelsens berg.Fil 2:15Paulus bruker uttrykket «en vrang og forvridd slekt» (γενεᾶς σκολιᾶς καὶ διεστραμμένης), som er nært beslektet med Jesu ordbruk her og alluderer til 5 Mos 32:5.Apg 2:40Peter formaner folket til å la seg frelse fra denne «vrange slekt» (γενεᾶς τῆς σκολιᾶς), samme tema om en forvridd generasjon som Jesus adresserer.4Mos 14:11Herren spør Moses «Hvor lenge skal dette folket forakte meg, og hvor lenge vil de la være å tro på meg?» – parallelt med Jesu frustrasjon over folkets vantro.
Ingen manuskripter for dette verset
Medan guten kom bort til han, kasta den vonde ånda han ned og reiv i han. Men Jesus truga den ureine ånda, lækte guten og gav han tilbake til far hans.Skriv manuskript om dette verset
ἔτι δὲ προσερχομένου αὐτοῦ ἔρρηξεν αὐτὸν τὸ δαιμόνιον καὶ συνεσπάραξεν· ἐπετίμησεν δὲ ὁ Ἰησοῦς τῷ πνεύματι τῷ ἀκαθάρτῳ, καὶ ἰάσατο τὸν παῖδα καὶ ἀπέδωκεν αὐτὸν τῷ πατρὶ αὐτοῦ.
ἔτι δὲ προσερχομένου αὐτοῦ ἔρρηξεν αὐτὸν τὸ δαιμόνιον καὶ συνεσπάραξεν· ἐπετίμησεν δὲ ὁ Ἰησοῦς τῷ πνεύματι τῷ ἀκαθάρτῳ, καὶ ἰάσατο τὸν παῖδα καὶ ἀπέδωκεν αὐτὸν τῷ πατρὶ αὐτοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 17:18Parallellberetning i Matteus der Jesus truer demonen og den farer ut av gutten, og han ble helbredet fra den stunden.Mark 9:25-27Parallellberetning i Markus der Jesus truer den urene ånden, befaler den å fare ut, og gutten blir helbredet.Mark 1:25-26Jesus truer en uren ånd og befaler den å fare ut, et tidlig eksempel på Jesu myndighet over urene ånder.Luk 4:35Jesus truer en uren ånd og befaler den å fare ut av en mann, og demonen kaster ham ned men farer ut uten å skade ham – samme mønster med trusel og helbredelse.Luk 7:15Jesus gir en sønn tilbake til sin mor, parallelt med at Jesus her gir gutten tilbake til sin far – motivet med å gi et barn tilbake til forelderen.1Kong 17:23Elia gir den oppvakte gutten tilbake til hans mor, et motiv som Lukas ser ut til å spille på når Jesus gir gutten tilbake til faren.Luk 8:29Jesus befaler den urene ånden å fare ut av en mann – viser Jesu autoritet over demoner ved å true dem.Luk 9:1Jesus hadde gitt disiplene makt over alle onde ånder og til å helbrede sykdommer, noe som danner bakgrunnen for at de ikke klarte å drive ut demonen i denne beretningen.Apg 10:38Peter oppsummerer Jesu tjeneste: han gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen – en oppsummering som inkluderer hendelser som denne.
Ingen manuskripter for dette verset
Alle vart fulle av undring over Guds stordom. Medan alle undra seg over alt det han gjorde, sa han til læresveinane sine:Skriv manuskript om dette verset
ἐξεπλήσσοντο δὲ πάντες ἐπὶ τῇ μεγαλειότητι τοῦ θεοῦ. Πάντων δὲ θαυμαζόντων ἐπὶ πᾶσιν οἷς ⸀ἐποίει εἶπεν πρὸς τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ·
ἐξεπλήσσοντο δὲ πάντες ἐπὶ τῇ μεγαλειότητι τοῦ θεοῦ. Πάντων δὲ θαυμαζόντων ἐπὶ πᾶσιν οἷς ⸀ἐποίει εἶπεν πρὸς τοὺς μαθητὰς αὐτοῦ·
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:42Konteksten for dette verset: Jesus helbreder en gutt med en uren ånd, noe som fører til at alle blir slått av undring over Guds storhet.Luk 4:32Folket ble slått av undring (ἐξεπλήσσοντο) over Jesu lære, samme greske verb brukes her som i Luk 9:43.Luk 5:26Etter en helbredelse ble alle grepet av undring og priste Gud – en lignende reaksjon som i Luk 9:43 der alle var forundret over Guds storhet.Matt 17:22-23Matteus' parallell der Jesus forutsier sin lidelse og død rett etter helbredelsen av gutten, tilsvarende den andre delen av Luk 9:43 der Jesus taler til sine disipler.Mark 9:15I Markus' parallellberetning ble folkemengden svært forundret da de så Jesus, en lignende reaksjon av undring.Mark 9:31-32Markus' parallell der Jesus lærer disiplene om sin forestående lidelse og død, tilsvarende Jesu ord til disiplene i andre halvdel av Luk 9:43.Matt 17:14-18Matteus' parallellberetning om helbredelsen av gutten der folkemengden er vitne til Jesu kraft, som ligger bak folkets undring i Luk 9:43.Luk 9:44-45Den direkte fortsettelsen der Jesus sier til disiplene at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender – innholdet av det Jesus sa til disiplene ifølge siste del av v.43.Luk 7:16Folket priser Gud etter at Jesus oppvekker enkens sønn i Nain – en tilsvarende reaksjon på Guds storhet som i Luk 9:43.Luk 13:17Folkemengden gledet seg over alle de herlige gjerninger Jesus gjorde – parallelt med at alle var forundret over alt det han gjorde (πᾶσιν οἷς ἐποίει).2Pet 1:16Peter bruker ordet μεγαλειότητι (storhet/majestet) om Kristi storhet som han var øyenvitne til – samme sjeldne ord som i Luk 9:43 om Guds storhet.
Ingen manuskripter for dette verset
«Lat desse orda søkka inn i øyra dykkar: Menneskesonen skal bli gjeven over i menneskehender.»Skriv manuskript om dette verset
Θέσθε ὑμεῖς εἰς τὰ ὦτα ὑμῶν τοὺς λόγους τούτους, ὁ γὰρ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου μέλλει παραδίδοσθαι εἰς χεῖρας ἀνθρώπων.
Θέσθε ὑμεῖς εἰς τὰ ὦτα ὑμῶν τοὺς λόγους τούτους, ὁ γὰρ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου μέλλει παραδίδοσθαι εἰς χεῖρας ἀνθρώπων.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:22Jesu første lidelsesforutsigelse i Lukas, der han sier at Menneskesønnen skal lide mye og bli forkastet – samme tema om Menneskesønnens lidelse som i 9:44.Luk 18:31-33Jesu tredje lidelsesforutsigelse i Lukas, der han igjen forteller disiplene at Menneskesønnen skal overgis (παραδοθήσεται) til hedningene – samme motiv om å bli overgitt i menneskers hender.Luk 24:6-7Englene ved den tomme graven minner kvinnene om at Jesus sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender – en direkte tilbakevisning til ord som i 9:44.Matt 17:22-23Matteus' parallell til Jesu forutsigelse om at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, med tilsvarende ordlyd om παραδίδοσθαι εἰς χεῖρας ἀνθρώπων.Mark 9:31-32Markus' parallelle lidelsesforutsigelse der Jesus sier at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender – nærmeste parallelltekst til Lukas 9:44.2Mos 17:14Gud befaler Moses å skrive dette til et minne – uttrykket «legg disse ordene i ørene» (Θέσθε εἰς τὰ ὦτα) har parallell i GT-formuleringer om å ta Guds ord til seg og huske dem.5Mos 31:19Moses befaler folket å legge ordene i munnen og ørene som et vitnesbyrd – språklig parallell til Jesu formaning «Legg dere disse ordene på øret».1Sam 8:12Samuel oppfordrer folket til å legge merke til ordene han har sagt – lignende formaning om å lytte nøye til viktige ord, slik Jesus gjør i Luk 9:44.Matt 26:45-46Jesus sier at Menneskesønnen overgis (παραδίδοται) i synderes hender, oppfyllelsen av forutsigelsene om å bli overgitt – inkludert den i Luk 9:44.Apg 2:23Peter forkynner at Jesus ble overgitt etter Guds fastsatte plan og forutviten – teologisk utdypning av det Jesus forutsa i Luk 9:44 om å bli overgitt.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Men dei skjøna ikkje dette ordet. Det var løynt for dei, så dei ikkje kunne fatta det. Og dei var redde for å spørja han om det.Skriv manuskript om dette verset
οἱ δὲ ἠγνόουν τὸ ῥῆμα τοῦτο, καὶ ἦν παρακεκαλυμμένον ἀπʼ αὐτῶν ἵνα μὴ αἴσθωνται αὐτό, καὶ ἐφοβοῦντο ἐρωτῆσαι αὐτὸν περὶ τοῦ ῥήματος τούτου.
οἱ δὲ ἠγνόουν τὸ ῥῆμα τοῦτο, καὶ ἦν παρακεκαλυμμένον ἀπʼ αὐτῶν ἵνα μὴ αἴσθωνται αὐτό, καὶ ἐφοβοῦντο ἐρωτῆσαι αὐτὸν περὶ τοῦ ῥήματος τούτου.
Ingen orddata tilgjengelig
Mark 9:32Disiplene forstod ikke dette ordet da Jesus fortalte om sin kommende lidelse, og de var redde for å spørre ham – en direkte parallell til Lukas' beretning.Matt 17:23Matteus' parallellberetning om Jesu andre lidelsesforutsigelse, der disiplene ble svært bedrøvet men ikke fullt ut forstod hva Jesus mente.Luk 2:50Også her forstod ikke tilhørerne (Maria og Josef) det ordet Jesus talte til dem – et lignende motiv om manglende forståelse av Jesu ord.Luk 9:44Det foregående verset hvor Jesus forutsier at Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender – det er dette ῥῆμα (ordet) som disiplene ikke forstod.Luk 18:34Ved den tredje lidelsesforutsigelsen sies det igjen eksplisitt at disiplene ikke forstod noe av dette, og meningen var skjult for dem – nesten identisk språkbruk.Joh 12:16Johannesevangeliet bekrefter at disiplene ikke forstod disse tingene i begynnelsen, men først etter Jesu herliggjørelse forstod de hva som var skrevet om ham.Joh 16:17-18Disiplene spør hverandre hva Jesus mener, og forstår ikke hans ord – igjen et eksempel på at Jesu forutsigelser om sin bortgang var skjult for disiplene.Mark 8:31-33Den første lidelsesforutsigelsen i Markus, der Peter irettesetter Jesus – et tegn på at disiplene ikke forstod nødvendigheten av Jesu lidelse og død.Luk 24:25-27Etter oppstandelsen åpner Jesus disiplenes forstand til å forstå Skriftene om sin lidelse – det som tidligere var skjult for dem (som i 9:45) ble nå åpenbart.Luk 24:45-46Jesus åpnet deres sinn så de kunne forstå Skriftene om at Messias måtte lide – en direkte oppfyllelse og oppklaring av den manglende forståelsen beskrevet i 9:45.
Ingen manuskripter for dette verset
Det kom opp ein tanke blant dei om kven av dei som var størst.Skriv manuskript om dette verset
Εἰσῆλθεν δὲ διαλογισμὸς ἐν αὐτοῖς, τὸ τίς ἂν εἴη μείζων αὐτῶν.
Εἰσῆλθεν δὲ διαλογισμὸς ἐν αὐτοῖς, τὸ τίς ἂν εἴη μείζων αὐτῶν.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 18:1Disiplene kommer til Jesus og spør direkte: «Hvem er den største i himmelriket?» Dette er en parallell til striden om hvem som var størst blant dem.Mark 9:33-34Markus' parallellberetning der Jesus spør disiplene hva de diskuterte på veien, og de hadde diskutert hvem av dem som var størst.Luk 22:24Senere i Lukas oppstår en lignende strid blant disiplene om hvem av dem som skulle gjelde for å være størst, noe som viser at dette var et tilbakevendende tema.Matt 20:20-24Mor til Sebedeus-sønnene ber om at hennes to sønner skal sitte ved Jesu side i hans rike, noe som gjenspeiler det samme ønsket om storhet og fremtredende posisjoner blant disiplene.Mark 10:35-37Jakob og Johannes ber om å få sitte ved Jesu høyre og venstre side i hans herlighet, som er et uttrykk for den samme ærgjerrigheten om å være størst.Fil 2:3Paulus formaner til ydmykhet: «Gjør ikke noe av selvhevdelse eller tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» Dette er det motsatte av disiplenes strid om hvem som var størst.Ord 13:10«Ved hovmod vekker en bare strid» – Ordspråkene peker på at stolthet og ønske om å være størst fører til konflikt, slik som blant disiplene.Luk 9:47-48Jesu svar på disiplenes diskusjon: Han stiller et barn ved sin side og lærer dem at den som tar imot den minste, tar imot ham – en direkte korreksjon av ønsket om å være størst.Luk 14:11Jesu undervisning om at den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, og den som ydmyker seg, skal bli opphøyet – et sentralt prinsipp som korrigerer ønsket om å være størst.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Jesus visste kva dei tenkte i hjarta, og han tok eit lite barn og stilte det ved sida si.Skriv manuskript om dette verset
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸀εἰδὼς τὸν διαλογισμὸν τῆς καρδίας αὐτῶν ἐπιλαβόμενος ⸀παιδίον ἔστησεν αὐτὸ παρʼ ἑαυτῷ,
ὁ δὲ Ἰησοῦς ⸀εἰδὼς τὸν διαλογισμὸν τῆς καρδίας αὐτῶν ἐπιλαβόμενος ⸀παιδίον ἔστησεν αὐτὸ παρʼ ἑαυτῷ,
Ingen orddata tilgjengelig
Sal 139:2Salmisten skriver at Gud kjenner våre tanker langveis fra. Jesus demonstrerer den samme guddommelige evnen til å kjenne hjertets tanker, slik det fremgår av uttrykket 'εἰδὼς τὸν διαλογισμὸν τῆς καρδίας αὐτῶν'.Jer 17:10Herren sier at han ransaker hjertet og prøver nyrene. Jesu kjennskap til disiplenes indre tanker gjenspeiler denne guddommelige egenskapen som tilskrives Jahve i Det gamle testamente.1Sam 16:7Herren ser på hjertet, ikke på det ytre. Jesus viser her den samme evnen til å se inn i menneskers hjerter og kjenne deres indre tanker og motivasjoner.Matt 18:2-3Matteus' parallellberetning der Jesus kaller et lite barn til seg og stiller det midt iblant disiplene som et bilde på ydmykhet og sann storhet i Guds rike.Mark 9:36-37Markus' parallellberetning der Jesus tar et barn, stiller det midt iblant dem og tar det i armene sine for å illustrere tjenersinn og hvem som er størst.Luk 9:46Den umiddelbare konteksten: disiplene diskuterte hvem av dem som var størst, og det er denne tankegangen i hjertene deres som Jesus gjennomskuet.Luk 9:48Fortsettelsen av Jesu undervisning der han forklarer at den som tar imot dette barnet i hans navn, tar imot ham, og den som tar imot ham, tar imot den som har sendt ham.Luk 6:8Et annet eksempel i Lukasevangeliet der Jesus kjenner menneskers tanker – han visste hva de tenkte da han helbredet mannen med den visne hånden på sabbaten.Joh 2:24-25Johannes vitner om at Jesus kjente alle mennesker og ikke trengte at noen skulle vitne om et menneske, for han visste selv hva som bodde i mennesket. Dette bekrefter Jesu evne til å kjenne hjertets tanker.Åp 2:23Jesus omtaler seg selv som den som ransaker nyrer og hjerter, noe som direkte knytter seg til hans evne til å kjenne disiplenes tanker i Lukas 9:47.
Ingen manuskripter for dette verset
Så sa han til dei: «Den som tek imot dette barnet i mitt namn, tek imot meg. Og den som tek imot meg, tek imot han som har sendt meg. For den som er minst blant dykk alle, han er stor.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ὃς ⸀ἂν δέξηται τοῦτο τὸ παιδίον ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου ἐμὲ δέχεται, καὶ ὃς ⸁ἂν ἐμὲ δέξηται δέχεται τὸν ἀποστείλαντά με· ὁ γὰρ μικρότερος ἐν πᾶσιν ὑμῖν ὑπάρχων οὗτός ⸀ἐστιν μέγας.
καὶ εἶπεν αὐτοῖς· Ὃς ⸀ἂν δέξηται τοῦτο τὸ παιδίον ἐπὶ τῷ ὀνόματί μου ἐμὲ δέχεται, καὶ ὃς ⸁ἂν ἐμὲ δέξηται δέχεται τὸν ἀποστείλαντά με· ὁ γὰρ μικρότερος ἐν πᾶσιν ὑμῖν ὑπάρχων οὗτός ⸀ἐστιν μέγας.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 10:40Jesus sier at den som tar imot en av hans disipler, tar imot ham selv. Samme prinsipp om å ta imot i Jesu navn.Matt 18:2-5Matthæus' parallellberetning der Jesus setter et lite barn midt iblant disiplene og taler om å ta imot et slikt barn i hans navn, samt om å ydmyke seg som barnet.Mark 9:36-37Markus' parallellberetning der Jesus tar et lite barn, stiller det midt iblant dem og sier at den som tar imot et slikt barn i hans navn, tar imot ham.Matt 25:40Jesus identifiserer seg med de minste: «Det dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.» Samme prinsipp om at å tjene de små er å tjene Kristus.Joh 13:20Jesus sier at den som tar imot den han sender, tar imot ham, og den som tar imot ham, tar imot den som har sendt ham. Samme kjede av representasjon.Joh 12:44-45Jesus sier at den som tror på ham, tror ikke bare på ham, men på ham som har sendt ham. Samme tanke om at å ta imot Jesus er å ta imot Faderen.Luk 10:16Jesus sier at den som hører disiplene, hører ham, og den som forkaster dem, forkaster ham og den som sendte ham. Samme representasjonskjede.Luk 14:11Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes. Relatert til utsagnet om at den minste blant dere er stor.Luk 22:26Jesus sier at den største blant dem skal være som den yngste, og lederen som en tjener. Direkte parallell til tanken om at den minste er stor.Matt 23:11-12Den største blant dere skal være deres tjener. Den som opphøyer seg, skal fornedres, og den som fornedrer seg, skal opphøyes. Samme lære om storhet gjennom ydmykhet.Mark 9:35Jesus sier at den som vil være den første, må være den siste av alle og alles tjener. Parallell til utsagnet om at den minste blant dere er stor.1Pet 5:5Peter formaner de unge til å underordne seg de eldre, for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmykhet som vei til storhet i Guds rike.
Ingen manuskripter for dette verset
Johannes tok til orde og sa: «Meister, vi såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og vi prøvde å hindra han fordi han ikkje følgjer deg saman med oss.»Skriv manuskript om dette verset
Ἀποκριθεὶς ⸀δὲ Ἰωάννης εἶπεν· Ἐπιστάτα, εἴδομέν τινα ⸀ἐν τῷ ὀνόματί σου ἐκβάλλοντα δαιμόνια, καὶ ⸀ἐκωλύομεν αὐτὸν ὅτι οὐκ ἀκολουθεῖ μεθʼ ἡμῶν.
Ἀποκριθεὶς ⸀δὲ Ἰωάννης εἶπεν· Ἐπιστάτα, εἴδομέν τινα ⸀ἐν τῷ ὀνόματί σου ἐκβάλλοντα δαιμόνια, καὶ ⸀ἐκωλύομεν αὐτὸν ὅτι οὐκ ἀκολουθεῖ μεθʼ ἡμῶν.
Ingen orddata tilgjengelig
4Mos 11:26-29Eldad og Medad profeterte i leiren, og Josva ba Moses hindre dem. Moses svarte at han ønsket at hele Herrens folk var profeter. Parallellen er tydelig: Josva ville stoppe dem som ikke var i den «offisielle» gruppen, akkurat som Johannes ville stoppe den som drev ut demoner uten å følge disippelgruppen.Mark 9:38-40Markus' parallellberetning der Johannes forteller Jesus at de forsøkte å hindre en mann som drev ut demoner i Jesu navn fordi han ikke fulgte dem. Jesus svarer at den som ikke er mot dem, er for dem.Luk 9:50Jesu svar på Johannes' innvending i dette avsnittet: «Den som ikke er mot dere, er for dere» – den direkte fortsettelsen av samtalen i vers 49.Luk 11:23Jesus sier: «Den som ikke er med meg, er mot meg.» Dette utgjør en tilsynelatende motsetning til 9:50 og belyser at konteksten avgjør – her handler det om å være nøytral overfor Jesus selv, mens 9:49-50 handler om andre troende som virker i hans navn.Apg 19:13-16Sønner av Skeva forsøkte å drive ut onde ånder i Jesu navn uten å ha et ekte forhold til ham. Dette kontrasterer med mannen i Lukas 9:49 som faktisk lyktes i å drive ut demoner i Jesu navn, noe som tyder på at han hadde genuin tro.1Kor 12:3Paulus skriver at ingen kan si «Jesus er Herre» uten ved Den hellige ånd. Dette underbygger at mannen som drev ut demoner i Jesu navn, handlet ved Åndens kraft, selv om han ikke tilhørte disippelgruppen.Fil 1:15-18Paulus gleder seg over at Kristus blir forkynt, uansett motiv eller omstendigheter. Dette gjenspeiler prinsippet i Lukas 9:49-50: det som teller er at Guds verk blir gjort i Jesu navn, selv om det skjer utenfor den etablerte kretsen.Luk 10:17De sytti vender tilbake med glede og sier at selv demonene er dem lydige i Jesu navn. Dette viser at Jesu navn har kraft til å drive ut demoner, samme tema som i 9:49.
Ingen manuskripter for dette verset
Men Jesus sa til han: «Hindra han ikkje! For den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»Skriv manuskript om dette verset
⸂εἶπεν δὲ⸃ πρὸς αὐτὸν ⸀ὁ Ἰησοῦς· Μὴ κωλύετε, ὃς γὰρ οὐκ ἔστιν καθʼ ⸂ὑμῶν ὑπὲρ ὑμῶν⸃ ἐστιν.
⸂εἶπεν δὲ⸃ πρὸς αὐτὸν ⸀ὁ Ἰησοῦς· Μὴ κωλύετε, ὃς γὰρ οὐκ ἔστιν καθʼ ⸂ὑμῶν ὑπὲρ ὑμῶν⸃ ἐστιν.
Ingen orddata tilgjengelig
Mark 9:38-41Parallellberetningen i Markus om mannen som drev ut onde ånder i Jesu navn uten å følge disiplene, der Jesus gir det samme svaret: «Hindre ham ikke».Matt 12:30Jesus uttaler det motsatte prinsippet: «Den som ikke er med meg, er mot meg.» Sammen med Luk 9:50 viser dette to sider av samme sannhet – i forhold til Jesus selv er nøytralitet umulig, men i forhold til disiplenes vurdering av andre troende skal de vise raushet.Luk 11:23Lukas' egen gjengivelse av Jesu ord «Den som ikke er med meg, er mot meg», som utfyller utsagnet i 9:50 ved å vise den andre siden av prinsippet.4Mos 11:26-29Moses' svar da Josva ville hindre Eldad og Medad fra å profetere i leiren: «Er du sjalu på mine vegne? Gid hele Herrens folk var profeter!» En gammeltestamentlig parallell til Jesu holdning om ikke å hindre dem som virker i Guds kraft utenfor den nærmeste kretsen.1Kor 12:3Paulus understreker at ingen kan si «Jesus er Herre» uten ved Den hellige ånd, noe som støtter prinsippet om at den som handler i Jesu navn, ikke bør hindres.Fil 1:15-18Paulus gleder seg over at Kristus blir forkynt, selv av dem som gjør det med urene motiver. Dette gjenspeiler det samme prinsippet: det som gjøres i Kristi navn skal ikke hindres.
Ingen manuskripter for dette verset
Då tida nærma seg då han skulle takast opp til himmelen, sette han andletet sitt fast mot Jerusalem og tok av stad.Skriv manuskript om dette verset
Ἐγένετο δὲ ἐν τῷ συμπληροῦσθαι τὰς ἡμέρας τῆς ἀναλήμψεως αὐτοῦ καὶ αὐτὸς τὸ ⸀πρόσωπον ⸀ἐστήρισεν τοῦ πορεύεσθαι εἰς Ἰερουσαλήμ,
Ἐγένετο δὲ ἐν τῷ συμπληροῦσθαι τὰς ἡμέρας τῆς ἀναλήμψεως αὐτοῦ καὶ αὐτὸς τὸ ⸀πρόσωπον ⸀ἐστήρισεν τοῦ πορεύεσθαι εἰς Ἰερουσαλήμ,
Ingen orddata tilgjengelig
Jes 50:7Jesaja bruker samme uttrykk om å gjøre ansiktet hardt som flint, noe som gjenspeiler Jesu besluttsomme holdning da han vendte ansiktet mot Jerusalem. Det greske ἐστήρισεν τὸ πρόσωπον (å feste ansiktet) er et ekko av Jesajas profeti om Herrens tjener.1Mos 31:21Jakob vendte ansiktet mot fjellet (satte ansiktet mot), en parallell til det hebraiske uttrykket for å bestemme seg fast for en retning, slik Jesus vendte ansiktet mot Jerusalem.Esek 21:2Esekiel får beskjed om å vende ansiktet mot Jerusalem, et profetisk uttrykk som tilsvarer Jesu beslutning om å dra til Jerusalem.Luk 9:53Konteksten forklarer at folket i en samaritansk landsby ikke tok imot Jesus fordi ansiktet hans var vendt mot Jerusalem (τὸ πρόσωπον αὐτοῦ ἦν πορευόμενον εἰς Ἰερουσαλήμ).Luk 13:22Jesus fortsatte sin reise mot Jerusalem, og underviste gjennom byer og landsbyer på veien – en del av den store reisefortellingen som begynner i 9:51.Luk 17:11Lukas minner igjen om at Jesus var på vei til Jerusalem, som del av den strukturelle reisemotiven som starter i 9:51.Luk 18:31-33Jesus forklarer for disiplene hva som venter ham i Jerusalem – lidelse, død og oppstandelse – noe som er selve innholdet i 'opptakelsen' (ἀνάλημψις) nevnt i 9:51.Luk 19:28Jesus drar opp til Jerusalem, som er kulminasjonen av reisen som begynte i 9:51.Luk 24:51Jesu himmelfart (opptagelse) er oppfyllelsen av ἀνάλημψις fra 9:51. Dagen for hans opptagelse ble fullbyrdet da han ble tatt opp til himmelen.Apg 1:2Apostlenes gjerninger refererer til Jesu himmelfart (ἀνελήμφθη), som er den endelige oppfyllelsen av det Lukas omtaler som τῆς ἀναλήμψεως i Luk 9:51.Apg 1:9-11Selve hendelsen med Jesu opptagelse til himmelen beskrives her, og er det endepunktet som ἀνάλημψις i Luk 9:51 peker frem mot.Mark 10:32-33Markus beskriver Jesus som gikk foran disiplene på veien opp til Jerusalem, og de var forferdet – en parallell til Jesu besluttsomme reise mot Jerusalem i Luk 9:51.2Kong 2:9-11Elias' opptagelse til himmelen (brukt med beslektet hebraisk terminologi) er en bakgrunn for Lukas' bruk av ἀνάλημψις om Jesu forestående opptagelse.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Han sende bodbærarar føre seg, og dei drog av stad og kom til ein samaritansk landsby for å gjera i stand til han.Skriv manuskript om dette verset
καὶ ἀπέστειλεν ἀγγέλους πρὸ προσώπου αὐτοῦ. καὶ πορευθέντες εἰσῆλθον εἰς κώμην Σαμαριτῶν, ⸀ὡς ἑτοιμάσαι αὐτῷ·
καὶ ἀπέστειλεν ἀγγέλους πρὸ προσώπου αὐτοῦ. καὶ πορευθέντες εἰσῆλθον εἰς κώμην Σαμαριτῶν, ⸀ὡς ἑτοιμάσαι αὐτῷ·
Ingen orddata tilgjengelig
Mal 3:1Maleaki profeterer om å sende en budbærer foran Herrens ansikt for å rydde veien, noe som gjenspeiles i Jesu utsendelse av budbærere foran seg.Luk 7:27Jesus siterer profetien om budbæreren som sendes i forveien, med uttrykket 'foran ditt ansikt' (πρὸ προσώπου), samme uttrykk som brukes i Lukas 9:52.Luk 10:1Jesus sender ut budbærere (de sytti) to og to foran seg til hvert sted han selv skulle komme, en parallell til utsendelsen av budbærere i Lukas 9:52.Luk 9:53Verset som følger forteller at samaritanene ikke tok imot Jesus fordi hans ansikt var vendt mot Jerusalem, og gir konteksten for hvorfor budbærerne ble sendt i forveien.Joh 4:4-9Jesus reiser gjennom Samaria og møter motstand og spenninger mellom jøder og samaritanere, noe som gir bakgrunn for samaritanernes holdning i Lukas 9:52.2Kong 17:24-29Bakgrunnen for samaritanernes blandede religion og motsetningen mellom dem og jødene, som forklarer hvorfor de ikke ville ta imot Jesus som var på vei til Jerusalem.Esr 4:1-3Fiendskapet mellom samaritanene og jødene vises ved at samaritanene motarbeider gjenoppbyggingen av tempelet, noe som gir historisk bakgrunn for spenningene i Lukas 9:52.
Ingen manuskripter for dette verset
Men dei tok ikkje imot han, fordi han var på veg til Jerusalem.Skriv manuskript om dette verset
καὶ οὐκ ἐδέξαντο αὐτόν, ὅτι τὸ πρόσωπον αὐτοῦ ἦν πορευόμενον εἰς Ἰερουσαλήμ.
καὶ οὐκ ἐδέξαντο αὐτόν, ὅτι τὸ πρόσωπον αὐτοῦ ἦν πορευόμενον εἰς Ἰερουσαλήμ.
Ingen orddata tilgjengelig
Joh 4:9Fiendskapet mellom jøder og samaritanere er bakgrunnen for at samaritanerne ikke tok imot Jesus. Johannesevangeliet bekrefter at jøder ikke har omgang med samaritanere.Joh 4:20-22Den samaritanske kvinnen peker på konflikten mellom samaritanere og jøder om det rette tilbedelsesstedet – Gerisim-fjellet versus Jerusalem. At Jesu ansikt var vendt mot Jerusalem, forsterket denne konflikten.Luk 9:51Jesus hadde bestemt seg for å dra til Jerusalem, noe som er den direkte årsaken til avvisningen i vers 53. Samaritanerne ville ikke ta imot en som var på vei til den rivaliserende helligdommen.Luk 10:30-37Lignelsen om den barmhjertige samaritan viser at Jesus likevel hadde et positivt syn på samaritanere, til tross for at han ble avvist av dem i dette tilfellet.Luk 17:16En samaritan var den eneste av ti spedalske som vendte tilbake for å takke Jesus, noe som viser at ikke alle samaritanere avviste ham.Luk 9:54-56Disiplenes reaksjon på avvisningen – de ville kalle ned ild fra himmelen – viser hvor alvorlig de tok avvisningen, men Jesus irettesatte dem.2Kong 1:3-4Samaritanernes fiendtlige holdning mot jøder har røtter tilbake til splittelsen mellom nordriket og sydriket, og deres blanding med hedenske folk etter Assyrias erobring.Esr 4:1-3Samaritanernes motstand mot gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem viser den dype konflikten om Jerusalem som tilbedelsessted – den samme konflikten som ligger bak avvisningen i Lukas 9:53.Apg 1:8Til tross for avvisningen i Samaria skulle evangeliet likevel forkynnes der, som Jesus sa før sin himmelfart.Apg 8:5-8Filip forkynte evangeliet i Samaria med stor suksess, noe som viser at samaritanernes avvisning av Jesus i Lukas 9:53 ikke var endelig.
Ingen manuskripter for dette verset
Då læresveinane Jakob og Johannes såg det, sa dei: «Herre, vil du at vi skal be om at eld frå himmelen skal koma ned og øyda dei?»Skriv manuskript om dette verset
ἰδόντες δὲ οἱ ⸀μαθηταὶ Ἰάκωβος καὶ Ἰωάννης εἶπαν· Κύριε, θέλεις εἴπωμεν πῦρ καταβῆναι ἀπὸ τοῦ οὐρανοῦ καὶ ἀναλῶσαι ⸀αὐτούς;
ἰδόντες δὲ οἱ ⸀μαθηταὶ Ἰάκωβος καὶ Ἰωάννης εἶπαν· Κύριε, θέλεις εἴπωμεν πῦρ καταβῆναι ἀπὸ τοῦ οὐρανοῦ καὶ ἀναλῶσαι ⸀αὐτούς;
Ingen orddata tilgjengelig
2Kong 1:10-12Elia kalte ned ild fra himmelen over sendebud fra kong Akasja. Jakob og Johannes ser ut til å ha denne hendelsen i tankene når de spør Jesus om de skal kalle ned ild fra himmelen over samaritanerne.2Kong 1:14Elia kalte ned ild fra himmelen for tredje gang. Disiplene ønsket å gjøre det samme som Elia gjorde, men Jesus avviste denne holdningen.4Mos 16:35Ild gikk ut fra Herren og fortærte de 250 mennene som ofret røkelse. Et eksempel på Guds dom ved ild fra himmelen i GT.1Mos 19:24-25Herren lot det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra fra himmelen og ødela byene. Et annet forbilde for guddommelig ild som faller fra himmelen for å ødelegge.Luk 9:49-50Jesus hadde nettopp irettesatt disiplene for å hindre noen som drev ut onde ånder i hans navn – en kontekst der disiplene viser en ekskluderende og dømmende holdning, som her videreføres i ønsket om å straffe samaritanerne.Luk 9:55-56Jesus irettesatte Jakob og Johannes og avviste deres ønske om å kalle ned ild. Dette viser at Jesu oppdrag ikke var å ødelegge menneskeliv, men å frelse dem.Mark 3:17Jesus kalte Jakob og Johannes for «Boanerges», som betyr «tordensønner». Deres temperament viser seg tydelig i ønsket om å kalle ned ild fra himmelen.Luk 19:41-44I stedet for å ønske dom over dem som avviste ham, gråt Jesus over Jerusalem. En kontrast til disiplenes ønske om å ødelegge landsbyen.Jak 4:9Samaritanene og jødene hadde ikke omgang med hverandre, noe som gir bakgrunn for avvisningen fra den samaritanske landsbyen og disiplenes heftige reaksjon.Jes 26:11Herren sendte ild og fortærte Elias offer. I GT er ild fra himmelen et kjent tegn på Guds dom, og det er dette disiplene ønsker å gjenta.
Ingen manuskripter for dette verset
Men han snudde seg og tala strengt til dei.Skriv manuskript om dette verset
στραφεὶς δὲ ἐπετίμησεν ⸀αὐτοῖς.
στραφεὶς δὲ ἐπετίμησεν ⸀αὐτοῖς.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:54Den umiddelbare konteksten: Jakob og Johannes ønsket å kalle ned ild fra himmelen over samaritanerne, og Jesus vendte seg mot dem og irettesatte dem.Luk 19:41-42Jesus gråter over Jerusalem i stedet for å ønske ødeleggelse over byen, noe som viser hans holdning til dem som avviser ham – barmhjertighet fremfor dom.Matt 16:22-23Jesus irettesetter (ἐπετίμησεν) Peter da han handlet i strid med Guds vilje, på samme måte som han irettesetter disiplene her for deres hevngjerrige holdning.Matt 5:44Jesus lærer at man skal elske sine fiender og be for dem som forfølger en – det motsatte av å kalle ned ild over dem som avviser en.Luk 6:35-36Jesus formaner til å elske fiender og være barmhjertig, slik Faderen er barmhjertig – en grunnholdning som står i kontrast til disiplenes ønske om å straffe samaritanerne.Joh 3:17Gud sendte ikke Sønnen til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham – Jesu irettesettelse av disiplene gjenspeiler dette formålet.Esek 33:11Gud har ingen glede i den ugudeliges død, men vil at han skal vende om og leve – dette er den holdningen Jesus viser når han irettesetter disiplenes ønske om å ødelegge.Luk 9:56Det påfølgende verset utdyper irettesettelsen: Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse dem.2Tim 2:24-25Herrens tjener skal ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, og i saktmodighet vise til rette dem som sier imot – en holdning som gjenspeiler Jesu irettesettelse av disiplene.
Ingen manuskripter for dette verset
Så gjekk dei til ein annan landsby.Skriv manuskript om dette verset
⸀καὶ ἐπορεύθησαν εἰς ἑτέραν κώμην.
⸀καὶ ἐπορεύθησαν εἰς ἑτέραν κώμην.
Ingen orddata tilgjengelig
Luk 9:51Jesus hadde bestemt seg for å dra til Jerusalem, og da landsbyen avviste ham, gikk han videre til en annen landsby i tråd med denne beslutningen.Luk 10:10-11Jesus ga lignende instruksjoner til de sytti: Når en by ikke tar imot dere, gå ut på gatene og ryst støvet av føttene. Prinsippet om å gå videre når man blir avvist, gjentas her.Matt 10:14Jesus instruerer disiplene om å forlate hus eller byer som ikke tar imot dem, og riste støvet av føttene – samme prinsipp om å gå videre fra avvisning.Matt 10:23Jesus sier at når de forfølger dere i én by, flykt til den neste. Dette samsvarer med å dra videre til en annen landsby etter avvisning.Luk 4:29-30Jesus ble avvist i Nasaret, men gikk sin vei midt gjennom folkemengden – han reagerte ikke med gjengjeldelse, men gikk videre, på samme måte som her.Joh 7:1Jesus vandret rundt i Galilea og unngikk Judea fordi jødene søkte å drepe ham. Dette viser det samme mønsteret med å dra videre til andre steder fremfor å konfrontere avvisning med makt.
Ingen manuskripter for dette verset
Medan dei gjekk på vegen, sa ein til han: «Eg vil følgja deg kvar du så går.»Skriv manuskript om dette verset
⸀Καὶ πορευομένων αὐτῶν ἐν τῇ ὁδῷ εἶπέν τις πρὸς αὐτόν· Ἀκολουθήσω σοι ὅπου ⸀ἐὰν ⸀ἀπέρχῃ.
⸀Καὶ πορευομένων αὐτῶν ἐν τῇ ὁδῷ εἶπέν τις πρὸς αὐτόν· Ἀκολουθήσω σοι ὅπου ⸀ἐὰν ⸀ἀπέρχῃ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 8:19-22Parallelberetningen i Matteus der en skriftlærd sier til Jesus at han vil følge ham hvor han enn går, og Jesus svarer med ordene om at Menneskesønnen ikke har noe sted å hvile sitt hode. Dette er den nærmeste parallellen til Lukas 9:57.1Kong 19:20-21Elisa forlot alt og fulgte Elia etter at Elia kastet kappen sin over ham. Dette er et gammeltestamentlig forbilde på det å følge en profet/mester, som er temaet i Jesu kall til etterfølgelse.Luk 9:23-24Jesus taler om hva det koster å følge ham: å fornekte seg selv og ta opp sitt kors daglig. Denne mannen som sier han vil følge Jesus 'hvor du enn går' blir her konfrontert med nettopp denne kostnaden.Luk 14:25-33Jesus underviser om å beregne kostnadene ved å være hans disippel. Mannens spontane løfte om å følge Jesus overalt hører tematisk sammen med denne undervisningen om disippelskapets pris.Rut 1:16-17Rut sier til Noomi: 'Dit du går, vil jeg gå.' Ruts ord minner om mannens løfte til Jesus om å følge ham hvor han enn går, og uttrykker en lignende total hengivenhet.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus sa til han: «Revane har hi, og fuglane under himmelen har reir, men Menneskesonen har ikkje ein stad der han kan leggja hovudet sitt.»Skriv manuskript om dette verset
καὶ εἶπεν αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Αἱ ἀλώπεκες φωλεοὺς ἔχουσιν καὶ τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ κατασκηνώσεις, ὁ δὲ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου οὐκ ἔχει ποῦ τὴν κεφαλὴν κλίνῃ.
καὶ εἶπεν αὐτῷ ὁ Ἰησοῦς· Αἱ ἀλώπεκες φωλεοὺς ἔχουσιν καὶ τὰ πετεινὰ τοῦ οὐρανοῦ κατασκηνώσεις, ὁ δὲ υἱὸς τοῦ ἀνθρώπου οὐκ ἔχει ποῦ τὴν κεφαλὴν κλίνῃ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 8:20Parallelstedet i Matteus der Jesus sier nøyaktig det samme til en skriftlærd som vil følge ham: revene har huler og himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode.Dan 7:13-14Daniels syn om 'en som lignet en menneskesønn' som kom med himmelens skyer og fikk herredømme og rike. Jesus bruker tittelen 'Menneskesønnen' om seg selv, som har sin bakgrunn i denne profetien.2Kor 8:9Paulus skriver at Jesus Kristus, som var rik, for deres skyld ble fattig, for at de ved hans fattigdom skulle bli rike. Dette gjenspeiler Jesu jordiske tilværelse uten fast tilholdssted.Jes 53:2-3Profetien om Herrens lidende tjener som var foraktet og forlatt av mennesker, en smertenes mann. Jesu hjemløse tilværelse reflekterer den ydmyke og lidende tjenerskikkelsen beskrevet av Jesaja.Fil 2:6-8Kristushymnen i Filipperbrevet beskriver hvordan Jesus, som var i Guds skikkelse, ga avkall på sitt eget og tok en tjeners skikkelse. Hans mangel på et sted å hvile hodet illustrerer denne selvfornedrelsen.Luk 9:57Verset rett forut, der en mann sier til Jesus at han vil følge ham hvor han enn går – dette er konteksten for Jesu svar om Menneskesønnens hjemløshet og hva det koster å følge ham.Luk 2:7Allerede ved Jesu fødsel var det ikke plass til dem i herberget, noe som peker frem mot hans senere liv uten fast tilholdssted.Mark 6:4Jesus sier at en profet ikke er uten ære unntatt i sin hjemby. Dette belyser temaet om Jesu avvisning og mangel på et sted å høre til.Joh 1:10-11Johannes skriver at Jesus var i verden, og verden var blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Dette understreker Jesu fremmedhet i verden.Hebr 11:37-38Troens vitner i Det gamle testamentet som flakket omkring uten fast bosted, kledd i skinn, forfulgt og lidende – verden var dem ikke verdig. Jesu hjemløshet setter ham i rekken av Guds trofaste som led i verden.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset:
Til ein annan sa han: «Følg meg!» Men mannen svara: «Herre, lat meg først gå heim og gravleggja far min.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ πρὸς ἕτερον· Ἀκολούθει μοι. ὁ δὲ εἶπεν· ⸀Κύριε, ἐπίτρεψόν μοι ⸂ἀπελθόντι πρῶτον⸃ θάψαι τὸν πατέρα μου.
εἶπεν δὲ πρὸς ἕτερον· Ἀκολούθει μοι. ὁ δὲ εἶπεν· ⸀Κύριε, ἐπίτρεψόν μοι ⸂ἀπελθόντι πρῶτον⸃ θάψαι τὸν πατέρα μου.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 8:21-22Parallellsted i Matteus der en disippel ber Jesus om å først få begrave sin far før han følger ham. Jesus svarer: «Følg meg, og la de døde begrave sine døde.» Dette er den nærmeste parallellen til Lukas 9:59.Luk 9:57-58Den umiddelbare konteksten der en annen person sier han vil følge Jesus hvor som helst, og Jesus svarer om Menneskesønnens hjemløshet. Dette viser mønsteret av kall og betingelser for å følge Jesus.Luk 9:60-62Jesu svar til mannen i vers 59 og en tredje person som også vil følge Jesus, men med forbehold. Sammen illustrerer disse versene radikaliteten i Jesu kall til etterfølgelse.1Kong 19:19-21Elia kaller Elisja til å følge ham. Elisja ber om å få ta farvel med foreldrene først, noe Elia tillater. Lukas 9:59-62 kan sees som en bevisst parallell til dette, der Jesus stiller enda strengere krav enn profeten Elia.Luk 14:26-27Jesus lærer at den som ikke hater sin far og mor og eget liv, kan ikke være hans disippel. Dette understreker det radikale kravet om å sette Jesus foran familieforpliktelser, samme tema som i 9:59.Luk 14:33Jesus sier at ingen kan være hans disippel uten å gi avkall på alt. Dette utdyper temaet om at etterfølgelse krever total hengivelse, uten forbehold – slik som i kallet i 9:59.Matt 10:37Jesus sier at den som elsker far eller mor mer enn ham, er ham ikke verdig. Dette belyser den samme spenningen mellom familieforpliktelser og etterfølgelse av Jesus som i Lukas 9:59.Luk 5:27-28Kallet av Levi, som forlot alt og fulgte Jesus. Levis umiddelbare respons står i kontrast til mannens nøling i 9:59, og viser hva umiddelbar lydighet mot Jesu kall innebærer.
Ingen manuskripter for dette verset
Han sa til han: «Lat dei døde gravleggja sine døde, men gå du og forkynn Guds rike.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ ⸀αὐτῷ· Ἄφες τοὺς νεκροὺς θάψαι τοὺς ἑαυτῶν νεκρούς, σὺ δὲ ἀπελθὼν διάγγελλε τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ.
εἶπεν δὲ ⸀αὐτῷ· Ἄφες τοὺς νεκροὺς θάψαι τοὺς ἑαυτῶν νεκρούς, σὺ δὲ ἀπελθὼν διάγγελλε τὴν βασιλείαν τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
Matt 8:22Parallelstedet i Matteus der Jesus sier det samme: «La de døde begrave sine døde» – til disippelen som ville begrave sin far først.Matt 10:37Jesus sier at den som elsker far eller mor mer enn ham, ikke er ham verdig – samme prinsipp om at etterfølgelse av Jesus har forrang over familiebånd.Luk 9:57-62Den bredere konteksten for Jesu kall til etterfølgelse, der tre ulike personer møter Jesu radikale krav om å prioritere Guds rike.Luk 14:26-27Jesus lærer at den som ikke hater sin far og mor, ja, sitt eget liv, ikke kan være hans disippel – det samme radikale kravet om å sette Guds rike først.Ef 2:1-2Paulus skriver om å være «døde i overtredelser og synder» – en mulig bakgrunn for uttrykket «la de døde begrave sine døde», der de åndelig døde tar seg av det jordiske.1Tim 5:6Paulus skriver at den som lever i sus og dus, er død mens hun lever – et lignende konsept om åndelig død hos levende mennesker.1Kong 19:19-21Elia kaller Elisja til å følge seg. Elisja ber om å få ta farvel med foreldrene, og Elia tillater det – en kontrast til Jesu strengere krav om umiddelbar etterfølgelse.Luk 9:2Jesus sender disiplene ut for å forkynne Guds rike – samme oppdrag som gis her: «Gå og forkynn Guds rike.»Luk 10:9De sytti sendes ut med budskapet «Guds rike er kommet nær dere» – samme forkynnelsesoppdrag om Guds rike.Matt 6:33«Søk først Guds rike og hans rettferdighet» – prinsippet om at Guds rike skal ha førsteprioriteten i en disippels liv.
Ingen manuskripter for dette verset
Ein annan sa: «Eg vil følgja deg, Herre, men lat meg først få seia farvel til dei heime.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ καὶ ἕτερος· Ἀκολουθήσω σοι, κύριε· πρῶτον δὲ ἐπίτρεψόν μοι ἀποτάξασθαι τοῖς εἰς τὸν οἶκόν μου.
εἶπεν δὲ καὶ ἕτερος· Ἀκολουθήσω σοι, κύριε· πρῶτον δὲ ἐπίτρεψόν μοι ἀποτάξασθαι τοῖς εἰς τὸν οἶκόν μου.
Ingen orddata tilgjengelig
1Kong 19:20-21Elisja fulgte Elia etter kallet, men ba først om å få ta farvel med sin far og mor. Dette er den gammeltestamentlige bakgrunnen for scenen i Lukas 9:61, der en person vil følge Jesus, men først vil ta farvel med dem hjemme.Luk 9:57-60De foregående versene i samme perikope handler om andre som vil følge Jesus, men stiller betingelser eller får radikale krav. Vers 61 er den tredje i denne rekken av etterfølgelsessamtaler.Luk 9:62Jesu svar på forespørselen i vers 61: «Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» Dette viser at Jesu kall til etterfølgelse er mer radikalt enn Elias kall til Elisja.Luk 14:26-33Jesus taler om å bære sitt kors og om betingelsene for å være hans disippel. Å følge Jesus krever at man setter ham foran alt annet, inkludert familiebånd – samme tema som i 9:61.Matt 8:21-22En parallell i Matteus der en disippel ber om å få begrave sin far først, og Jesus svarer med et radikalt kall til etterfølgelse uten forsinkelse.Matt 10:37«Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig.» Jesus understreker at etterfølgelse krever at han settes over familierelasjoner, slik som i Lukas 9:61.Fil 3:13-14Paulus taler om å glemme det som ligger bak og strekke seg mot det som er foran – å ikke se tilbake, men jage mot målet. Dette prinsippet om helhjertetthet i etterfølgelse gjenspeiler Jesu poeng i Lukas 9:61-62.Hebr 11:15-16Troens mennesker så ikke tilbake til det landet de hadde forlatt, men lengtet etter et bedre fedreland. Deres helhjertede tro uten tilbakeblikk illustrerer det Jesus krever av sine etterfølgere i Lukas 9:61.
Ingen manuskripter for dette verset
Jesus sa til han: «Ingen som har lagt handa på plogen og ser seg tilbake, høver for Guds rike.»Skriv manuskript om dette verset
εἶπεν δὲ ⸂ὁ Ἰησοῦς⸃· Οὐδεὶς ἐπιβαλὼν τὴν ⸀χεῖρα ἐπʼ ἄροτρον καὶ βλέπων εἰς τὰ ὀπίσω εὔθετός ἐστιν ⸂τῇ βασιλείᾳ⸃ τοῦ θεοῦ.
εἶπεν δὲ ⸂ὁ Ἰησοῦς⸃· Οὐδεὶς ἐπιβαλὼν τὴν ⸀χεῖρα ἐπʼ ἄροτρον καὶ βλέπων εἰς τὰ ὀπίσω εὔθετός ἐστιν ⸂τῇ βασιλείᾳ⸃ τοῦ θεοῦ.
Ingen orddata tilgjengelig
1Mos 19:17-26Lots hustru så seg tilbake og ble til en saltstøtte – et advarende eksempel på å se tilbake etter å ha blitt kalt ut, parallelt med Jesu advarsel om å se seg tilbake etter å ha lagt hånden på plogen.1Kong 19:19-21Elia kalte Elisja mens han pløyde med tolv par okser. Elisja ba om å få ta farvel med foreldrene, men fulgte så Elia uten å se tilbake – en direkte bakgrunn for Jesu ord om å legge hånden på plogen.Ord 26:18Ordspråkene advarer om den som er ustadig i sine veier. Å se tilbake etter å ha begynt å pløye viser en slik ustadighet som gjør en uskikket for Guds rike.Fil 3:13-14Paulus beskriver at han glemmer det som ligger bak og strekker seg mot det som er foran, mot målet – den samme holdningen Jesus krever av den som vil følge ham uten å se tilbake.Hebr 6:4-6Hebreerbrevet advarer om dem som har smakt den himmelske gaven og likevel faller fra – en alvorlig parallell til å begynne å følge Jesus men så se seg tilbake.Hebr 10:38-39«Den rettferdige skal leve ved tro, men trekker han seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.» Å se tilbake fra plogen er nettopp å trekke seg tilbake, noe som står i motsetning til tro.2Pet 2:20-22Peter advarer om at det siste blir verre enn det første for dem som har kjent rettferdighetens vei men vender seg bort – bildet av å se tilbake etter å ha begynt å følge Kristus.Luk 9:57-61Den umiddelbare konteksten der Jesus møter flere som vil følge ham men med forbehold – å begrave sin far eller ta farvel med sine hjemme – viser at betingelsesløs etterfølgelse kreves.Luk 14:25-33Jesus taler om kostnaden ved å være disippel: den som ikke bærer sitt kors og følger ham, kan ikke være hans disippel. Halvhjertet etterfølgelse gjør en uskikket for Guds rike.Luk 17:31-32Jesus advarer om ikke å vende tilbake for å hente sine eiendeler, og minner om Lots hustru – samme prinsipp om ikke å se tilbake når man har begynt å følge Guds kall.
Ingen manuskripter for dette verset
Velg hvilken oversettelse du vil bruke for dette verset: