SalmeneKapittel 140

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 140

Hovedtema: En bønn fra David om beskyttelse mot voldelige og ondskapsfulle fiender, med tillit til Guds rettferdige dom.

Innhold: David ber Gud om å redde ham fra onde mennesker som planlegger ondskap og legger snarer for ham. Han bekjenner at Herren er hans Gud og hans frelses styrke, som beskytter ham i stridsdagen. Salmen avsluttes med visshet om at Gud vil føre sak for de fattige og trengende, og at de rettferdige skal prise hans navn.

Nøkkelord/bilder:

Slangetunge (v.4): Fiendenes tale sammenlignes med slangegift – et bilde på dødelig, ondsinnet tale.
Feller og snarer (v.6): De stolte har lagt ut garn og feller – bilder på skjulte planer mot den rettferdige.
Skjold i stridsdagen (v.8): Gud dekker Davids hode i kamp – et bilde på guddommelig beskyttelse.
De fattiges sak (v.13): Herren fører rettssak for de hjelpeløse – et uttrykk for Guds rettferdighet og omsorg.

Historisk kontekst

Nøkkelbegreper

Kapittelet inneholder flere hebraiske ord og uttrykk som krever nærmere forklaring. Uttrykket אִישׁ חֲמָסִים (ish chamasim, «voldsmann») i vers 2 og 5 bruker flertallsformen av chamas (vold, urett), noe som intensiverer betydningen og beskriver en person preget av gjentatt og systematisk vold. Ordet chamas betegner ikke bare fysisk vold, men også sosial undertrykkelse og juridisk urett.

I vers 4 finner vi עַכְשׁוּב (akshub), et sjeldent hebraisk ord som også forekommer i Salme 58:5. Det refererer trolig til en giftig slange, muligens en viperætt. Sammenligningen av fiendenes tunge med slangens tunge knytter an til den antikke forestillingen om at slanger hadde gift under leppene – et bilde på dødelig og ødeleggende tale.

Hendelser og skikker

Vers 6 beskriver jakt- og fangstmetoder som var velkjente i det gamle Israel: פַּח (pach, «felle/snare»), חֲבָלִים (chavalim, «snorer/tau»), רֶשֶׁת (reshet, «nett») og מֹקְשִׁים (moqshim, «snarer»). Disse redskapene ble brukt til å fange fugler og dyr, men fungerer her som metaforer for fiendenes listige planer. Slik bildebruk var utbredt i hele det gamle Midtøsten og finnes også i egyptiske og mesopotamiske tekster.

Uttrykket בְּיוֹם נָשֶׁק (beyom nasheq, «på våpendagen/kampens dag») i vers 8 refererer til en dag med væpnet konflikt. Bildet av Gud som «dekker hodet» (sakkota leroshi) henspiller på hjelmen eller skjoldet som beskyttet krigeren i kamp – en konkret metafor fra israelittisk krigsføring.

Kapittel-spesifikke funn

Forestillingen om glødende kull og ild som guddommelig dom (vers 11) har paralleller i ugarittiske tekster fra Ras Shamra (ca. 1400–1200 f.Kr.), hvor ilden er et redskap for guddommelig rettferdighet. Begrepet מַהֲמֹרוֹת (mahamorot, «dype groper/avgrunn») forekommer bare her i Bibelen og kan betegne vannfylte groper eller sumpområder – et bilde på total ødeleggelse uten mulighet for å reise seg igjen.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord7

Fiender — Personer som er motstandere eller har fiendtlige hensikter mot en annen person, ofte referert til i Salmenes bok som de onde eller urettferdige.
Beskyttelse — Handlingen av å verne eller sikre noen fra skade, trusler eller farer. I Salmenes bok 140 ber salmisten om Guds beskyttelse mot fiender.
Herre — En tittel brukt for å henvise til Gud, spesielt i jødisk og kristen tradisjon, som uttrykker respekt og ærbødighet.
Bønn — Kommunikasjon med Gud, der en person ber om hjelp, veiledning, takk eller tilgivelse. Salmisten ber om Guds inngripen mot sine fiender i Salmenes bok 140.
Rettferdighet — Prinsippet om å handle rett og moralsk, i tråd med Guds vilje og bud. Salmisten søker rettferdighet mot sine fiender og urettferdige handlinger.
Onde — Det motsatte av det gode, som representerer alt som er skadelig, umoralsk og i strid med Guds vilje. I Salmenes bok 140 blir de onde sett på som fiender som må bekjempes.
Frelse — Begrepet brukt for å beskrive Guds redning av mennesker fra synd, lidelse og død. Salmisten ber om frelse fra sine fiender i Salmenes bok 140.