SalmeneKapittel 138

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 138

Hovedtema: En takkesalme hvor David lovpriser Gud for hans nåde, trofasthet og bønnesvar.

Innhold: Salmisten lover å prise Gud av hele sitt hjerte og tilbe mot hans hellige tempel. Han takker for at Gud svarte da han ropte og styrket ham med kraft. Salmen proklamerer at alle jordens konger skal prise Herren når de hører hans ord, for Herrens herlighet er stor. Selv om Herren er opphøyet, ser han til den ydmyke, og han bevarer salmisten midt i nød. Salmen avsluttes med tillit til at Herrens nåde varer evig, og en bønn om at Gud ikke skal slippe sine henders verk.

Nøkkelord/bilder:

Guds tempel (הֵיכַל קָדְשְׁךָ): Stedet for tilbedelse og Guds hellige nærvær.
Nåde og trofasthet (חֶסֶד og אֱמֶת): Guds paktskjærlighet og pålitelighet som grunnlag for lovprisningen.
Guds høyre hånd (יְמִינֶךָ): Symbol på Guds frelsende kraft og beskyttelse.
Hendenes verk (מַעֲשֵׂי יָדֶיךָ): Uttrykk for mennesket som Guds skaperverk han har omsorg for.

Historisk kontekst

Steder

Salmen nevner «ditt hellige tempel» (הֵיכַל קָדְשְׁךָ, hejkhal qodshekha) i vers 2, hvor salmisten bøyer seg i tilbedelse. Dette kan referere til tempelet i Jerusalem, men det hebraiske ordet hejkhal kan også betegne Guds himmelske bolig. Uttrykket «foran guder» (נֶגֶד אֱלֹהִים, neged elohim) i vers 1 er omdiskutert – det kan bety «foran engler», «foran herskere/dommere», eller være en polemisk erklæring om å lovsynge Israels Gud i kontrast til andre folks guder. Septuaginta oversatte dette med «engler», noe som reflekterer én tidlig tolkningstradisjon.

Nøkkelbegreper

Uttrykket «din trofasthet og din sannhet» (חַסְדְּךָ וְעַל־אֲמִתֶּךָ, chasdekha ve'al-amittekha) i vers 2 kombinerer to sentrale paktsbegreper: chesed (trofast kjærlighet, paktslojalitet) og emet (sannhet, pålitelighet). Dette ordparet opptrer ofte i Salmene og understreker Guds karakter som både kjærlig og pålitelig i sine løfter.

Vers 2 inneholder også den teologisk ladede frasen om at Gud har «opphøyet ditt ord over hele ditt navn» (הִגְדַּלְתָּ עַל־כָּל־שִׁמְךָ אִמְרָתֶךָ). Denne vanskelige setningen har blitt tolket på flere måter, men peker sannsynligvis på at Guds åpenbarte ord (hans løfter og tale) bekrefter og manifesterer hans karakter og rykte.

Temaer

Visjonen om at «alle jordens konger» skal prise Herren (vers 4–5) reflekterer en israelittisk forventning om universell anerkjennelse av Jahve. Dette temaet finnes i flere kongelige salmer og profetiske tekster, og kan reflektere et kjent motiv fra det gamle Midtøsten hvor underordnede konger anerkjente overkonger. I israelittisk kontekst overføres dette bildet til Guds kosmiske herredømme.

Personer1

David1

Alle personer →

Viktige ord7

Herre — En tittel som viser respekt og ærbødighet for Gud, anerkjenner hans suverenitet og makt.
Lovsang — En form for musikalsk eller poetisk uttrykk som gir ære, takk og lov til Gud.
Barmhjertighet — Guds nåde, kjærlighet og medfølelse, spesielt overfor mennesker i nød eller lidelse.
Sannhet — Det som er virkelig, korrekt og pålitelig; her refererer det ofte til Guds ord og løfter.
Ydmyk — En person som er beskjeden og ikke arrogant, anerkjenner sin avhengighet av Gud og andre.
Stolthet — En negativ egenskap som innebærer selvopphøyelse, arroganse og manglende evne til å akseptere hjelp eller veiledning fra Gud.
Frelse — Guds handling å redde mennesker fra synd, død og evig adskillelse fra ham, ofte assosiert med tro på Jesus Kristus.