SalmeneKapittel 90

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 90

Hovedtema: En bønn av Moses som kontrasterer Guds evighet med menneskets forgjengelighet, og ber om visdom og nåde.

Innhold: Salmen åpner med bekjennelsen av Gud som folkets tilflukt gjennom alle slekter, den evige Gud fra før skapelsen. Menneskelivet sammenlignes med gress som visner på én dag, og vår tid er kort – 70-80 år fylt med strev. Moses ber Gud lære oss å telle våre dager for å vinne visdom, og avslutter med bønn om at Guds nåde og velsignelse må hvile over folket og deres arbeid.

Nøkkelord/bilder:

Bolig/tilflukt (מָעוֹן): Gud har vært Israels trygge bosted gjennom alle generasjoner.
Gresset som visner: Menneskelivet er kort som gress som spirer om morgenen og visner om kvelden.
Tusen år som én dag: Guds tidsperspektiv er radikalt annerledes enn menneskets.
Telle våre dager: Bønn om visdom til å leve rett i lys av livets korthet.

Historisk kontekst

Salme 90 – Kapittelkontekst

Personer

Salmen er tilskrevet Moses (מֹשֶׁה), som i overskriften kalles «Guds mann» (אִישׁ־הָאֱלֹהִים). Denne tittelen brukes om Moses også i 5. Mosebok 33:1 og Josva 14:6, og markerer ham som en unik formidler mellom Gud og folket. Om Moses faktisk forfattet salmen, eller om den ble tilskrevet ham på grunn av tematisk tilknytning til ørkenvandringstiden, er omdiskutert. Salmens refleksjoner over menneskets forgjengelighet og Guds evighet passer godt til Moses' erfaring med å se en hel generasjon dø i ørkenen over 40 år (4 Mos 14:29–35).

Nøkkelbegreper

מָעוֹן (maon) – «bolig» eller «tilflukt» (v. 1). Dette bildet av Gud som et tilfluktssted er særlig kraftfullt i ørkensammenheng, der folket var uten fast bopel.

דַּכָּא (dakka) – «knuselse» eller «det som er knust» (v. 3). Ordet peker tilbake til skapelsesberetningen der mennesket ble formet av jordens støv (1 Mos 2:7; 3:19) og uttrykker menneskets skrøpelighet og tilbakevending til jorden.

אַשְׁמוּרָה (ashmura) – «nattevakt» (v. 4). Israelittene delte natten inn i tre vakter på omtrent fire timer hver, noe som understreker hvor kort selv tusen år fremstår for Gud.

הֶגֶה (hege) – «sukk» eller «mumling» (v. 9). Ordet kan også bety en svak lyd eller et pust, og illustrerer livets flyktighet.

Hendelser og skikker

Salmens omtale av «dager med lidelse» og «år med ulykke» (v. 15) reflekterer trolig ørkenvandringstidens prøvelser. Den gjentatte vektleggingen av Guds vrede (v. 7, 9, 11) samsvarer med dommen over ørkengenerasjonen som nektet å gå inn i landet. Bønnen «vend tilbake, Herre» (v. 13) bruker samme hebraiske verb (שׁוּב) som Gud bruker når han befaler mennesket å «vende tilbake» til støv (v. 3), og skaper en poetisk spenning mellom dom og nåde.

Livslengden på 70–80 år (v. 10) er interessant sett i lys av at Mosebøkene tilskriver patriarkene langt høyere alder. Dette gjenspeiler trolig en realistisk vurdering av normal levealder i det gamle Israel.

Personer1

Moses1

Alle personer →

Viktige ord8

Evighet — En uendelig tidsperiode som Gud eksisterer i, uten begynnelse eller slutt.
Tilflukt — Et sted eller en person man søker trygghet og beskyttelse hos, her referert til Gud som menneskenes beskytter og støtte.
Generasjon — En gruppe mennesker født og levende omtrent samtidig, ofte brukt for å beskrive en tidsperiode preget av en bestemt gruppe mennesker.
År — En tidsenhet som representerer én omgang rundt solen for jorden, brukt for å måle tid og livets gang.
Vrede — Guds sterke misnøye eller sinne, ofte rettet mot menneskenes synd og ulydighet.
Visdom — Evnen til å tenke og handle med kunnskap, erfaring, forståelse og god dømmekraft, noe Salme 90 ber Gud om å lære menneskene.
Arbeid — Innsats og aktiviteter utført av mennesker, enten fysisk eller mentalt, for å nå et mål eller oppnå noe.
Herlighet — Guds strålende og overveldende nærvær, som menneskene ønsker å se og oppleve i sitt liv og arbeid.