SalmeneKapittel 103

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 103

Hovedtema: En lovprisningssalme der David oppfordrer sin sjel og hele skaperverket til å prise Herren for hans grenseløse nåde og barmhjertighet.

Innhold: Salmen åpner og avsluttes med oppfordringen «Lov Herren, min sjel» og lister opp Guds velgjerninger: tilgivelse, helbredelse, forløsning og kroningen med nåde. Den kontrasterer menneskets forgjengelighet med Guds evige trofasthet mot dem som frykter ham. Avslutningsvis utvides lovprisningen til å omfatte engler, himmelske hærskarer og hele skaperverket.

Nøkkelord/bilder:

חֶסֶד (nåde/trofasthet): Guds paktstroskap som er høyere enn himmelen over jorden (v.11) og varer fra evighet til evighet (v.17).
Ørnen (v.5): Bilde på fornyelse og livskraft – ungdommen fornyes som ørnens.
Øst og vest (v.12): Den uendelige avstanden illustrerer hvor fullstendig Gud fjerner våre synder.
Far og barn (v.13): Guds ømme barmhjertighet sammenlignet med en fars kjærlighet til sine barn.
Gress og blomst (v.15-16): Menneskets forgjengelighet kontrastert med Guds evige kjærlighet.

Historisk kontekst

Historisk og kulturell kontekst for Salmene 103

Personer

Salmen er tilskrevet David (vers 1) og inneholder en direkte referanse til Moses (vers 7). Henvisningen til at Herren «kunngjorde sine veier for Moses» (יוֹדִיעַ דְּרָכָיו לְמֹשֶׁה) peker tilbake på den intime åpenbaringen Moses mottok på Sinai-fjellet, særlig episoden beskrevet i 2. Mosebok 33–34 der Moses ba om å få se Guds herlighet. Formuleringen i vers 8 – «Herren er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn» – er et nesten direkte sitat fra 2. Mosebok 34:6, der Gud proklamerte sitt navn og vesen for Moses. Dette viser at salmisten bevisst knytter sin lovsang til Israels grunnleggende åpenbaring.

Hendelser og skikker

Salmens oppfordring «min sjel, lov Herren» (hebraisk: barakhi nafshi) representerer en særegen form for selvoppfordring i hebraisk poesi. Denne formen for indre dialog, der salmisten tiltaler sin egen sjel, finnes også i Salme 42 og 104. Uttrykket «alt mitt indre» (vers 1) reflekterer det hebraiske synet på at hele mennesket – ikke bare intellektet – skal delta i tilbedelsen. I gammel israelsk tenkning var innvollene sete for følelser og det dypeste i mennesket.

Nøkkelbegreper

Det hebraiske ordet chesed (חֶסֶד) forekommer fire ganger i denne salmen (vers 4, 8, 11, 17) og er et sentralt begrep som er vanskelig å oversette fullt ut. Det betegner Guds trofaste, paktstroskap – en kombinasjon av kjærlighet, lojalitet og nåde som springer ut av hans paktsforhold til Israel. Ordet rachamim (רַחֲמִים), «barmhjertighet» (vers 4), og verbformen richam (רִחַם) i vers 13, er beslektet med det hebraiske ordet for morsliv (rechem) og bærer i seg konnotasjoner av den instinktive, dype kjærligheten en mor har for sitt barn.

Uttrykket i vers 5, ofte oversatt «din pryd» eller «din levetid», er på hebraisk edyek (עֶדְיֵךְ), et sjeldent ord som tolkere har forstått ulikt. Bildet av ørnen som fornyer sin ungdom (תִּתְחַדֵּשׁ כַּנֶּשֶׁר נְעוּרָיְכִי) var utbredt i oldtiden og spilte på forestillingen om ørnens langlevdhet og dens evne til å skifte fjær.

Vers 14 bruker ordet yetser (יִצֶר), «vår skapning» eller «hvordan vi er formet», som peker på menneskets skapelse av støv (1. Mos 2:7). Samme rot brukes senere i jødisk tradisjon om menneskets tilbøyeligheter (yetser hara og yetser hatov).

Personer2

Jakob1 Moses1

Alle personer →

Viktige ord11

Herre — Navnet som ofte brukes for å henvise til Gud i Det gamle testamente, representerer hans autoritet og makt.
Velsigne — Å uttrykke takknemlighet eller be om Guds gunst og beskyttelse for noen eller noe.
Sjel — Den immaterielle og evige delen av et menneske, som anses å være sentrum for personlighet og følelser.
Synd — En handling, tanke eller holdning som bryter med Guds vilje og moral.
Nåde — Guds ubetingede kjærlighet og barmhjertighet som gis til mennesker uten at de fortjener det.
Barmhjertig — Egenskapen ved å vise medfølelse og nåde, spesielt overfor dem som lider eller har gjort feil.
Langmodig — Tålmodig og villig til å vente på endringer eller forbedringer, selv når det tar lang tid.
Rettferd — Prinsippet om å handle rett og i samsvar med moralske lover og prinsipper.
+ 3 til