SalmeneKapittel 115

+ Undertekst Grunntekst ← Forrige Neste →

Ikkje oss, Herre, ikkje oss, men ditt namn skal du gje ære, for din nåde og din truskap.

Kvifor skal folkeslaga seia: «Kvar er no Gud deira?»

Vår Gud er i himmelen, han gjer alt det han vil.

Avgudane deira er sølv og gull, laga av menneskehand.

Dei har munn, men kan ikkje tala. Dei har auge, men kan ikkje sjå.

Dei har øyre, men kan ikkje høyra. Dei har nase, men kan ikkje lukta.

Dei har hender, men kan ikkje kjenna. Dei har føter, men kan ikkje gå. Dei lagar ikkje ein lyd i strupen.

Dei som lagar dei, skal verta like dei, alle som set si lit til dei.

Israel, set di lit til Herren! Han er dykkar hjelp og dykkar skjold.

Arons hus, set dykkar lit til Herren! Han er dykkar hjelp og dykkar skjold.

De som fryktar Herren, set dykkar lit til Herren! Han er dykkar hjelp og dykkar skjold.

Herren hugsar oss og vil velsigna. Han vil velsigna Israels hus, han vil velsigna Arons hus.

Han vil velsigna dei som fryktar Herren, både små og store.

Måtte Herren gje dykk endå meir, både dykk og borna dykkar.

Velsigna er de av Herren, han som har skapt himmel og jord.

Himmelen er Herrens himmel, men jorda gav han til menneska.

Dei døde lovar ikkje Herren, ingen av dei som går ned i det stille.

Men vi vil lova Herren, frå no og til evig tid. Halleluja!

Oppslag

Sammendrag2

Kapittel 115

Hovedtema: En lovsang som ærer Gud alene for hans nåde og trofasthet, i kontrast til maktesløse avguder.

Innhold: Salmen begynner med bønn om at Gud skal få æren, ikke mennesker, og forsvarer Guds ære mot hedningenes spott. Den kontrasterer den levende Gud i himmelen med livløse avguder av sølv og gull som verken kan tale, se, høre eller handle. Israel, Arons hus og alle gudfryktige oppfordres til å stole på Herren som er deres hjelp og skjold. Salmen avsluttes med velsignelser og en forpliktelse til evig lovprisning, siden de døde ikke kan prise Gud.

Nøkkelord/bilder:

Avguder (עֲצַבִּים): Livløse statuer av sølv og gull som kontrasteres med den levende Gud som handler fritt.
Hjelp og skjold (עֶזְרָם וּמָגִנָּם): Uttrykk for Guds beskyttelse og støtte for dem som stoler på ham.
Halleluja (הַלְלוּ־יָהּ): Oppfordring til lovprisning som avslutter salmen og markerer de levendes forpliktelse til evig tilbedelse.

Historisk kontekst

Hendelser og skikker

Salme 115 har tydelige liturgiske trekk som tyder på bruk i tempelgudstjenesten. Strukturen med vekslende stemmer – mellom menighet, prester og muligens en forsanger – peker mot antifonal (vekselsang) praksis. Den tredelte oppfordringen til «Israel», «Arons hus» og «de som frykter Herren» (v. 9–11) reflekterer en inndelingsstruktur der hele folket, presteskapet og gudfryktige tilhengere av JHVH-kulten adresseres hver for seg. Velsignelsesformelen i vers 14–15 har paralleller til den aronittiske velsignelsen og kan ha vært uttalt av prestene over forsamlingen.

Nøkkelbegreper

Ordet עֲצַבִּים (atsabbim, «avguder») i vers 4 betyr bokstavelig «smertefulle ting» eller «formet arbeid», og har en negativ klang som understreker avgudenes tomhet. Polemikken mot avgudsbilder (v. 4–8) har paralleller i andre gammeltestamentlige tekster som Jesaja 44:9–20, der gudene kritiseres gjennom deres fysiske representasjoner – de har sanseorganer som ikke fungerer. Uttrykket דּוּמָה (dumah, «stillhet/taushet») i vers 17 refererer til dødsriket som et sted uten lovprisning, noe som understreker viktigheten av å tilbe Gud mens man lever.

Kapittel-spesifikke funn

Avgudskritikken i vers 4–8 kan forstås som en polemisk respons på kjente mesopotamiske og egyptiske ritualer som «munnåpningsritualet» (mīs pî / wpt-r), der gudestatuer ble rituelt «vekket til live». Israelittisk polemikk snur dette på hodet: uansett ritualer forblir bildene døde. Arkeologiske funn av gudestatuer i edelmetall fra hele Midtøsten bekrefter salmens beskrivelse av «sølv og gull, menneskehenders verk». Denne typen kritikk var særlig relevant i eksilsk og tidlig ettereksilsk tid, da israelitter levde omgitt av fremmed kultpraksis.

Personer

Ingen kjente personer i dette kapittelet.

Viktige ord8

Gud — Den allmektige skaperen som i henhold til 1. Mosebok skapte himmelen, jorden og alt liv.
Skapte — Begrepet brukt til å beskrive Guds handling av å bringe universet og alt i det til eksistens.
Idoler — Falske guder eller avguder som mennesker tilber i stedet for den sanne Gud.
Himmel — Det høyeste stedet der Gud bor og hersker, ofte forbundet med åndelig rike og guddommelig nærvær.
Jorden — Den fysiske verden og planeten vi lever på, skapt av Gud som et sted for menneskene å bo og utøve sin forvalterrolle.
Tillit — En følelse av trygghet og tro på Gud, at Han vil oppfylle sine løfter og ta vare på sitt folk.
Velsigne — Å be om guddommelig beskyttelse, velstand og lykke for noen eller noe; også en anerkjennelse av Guds nåde og gunst.
Herren — En tittel som ofte brukes om Gud i Bibelen, som betegner Hans autoritet og suverenitet over hele skaperverket.